I går ville jeg til en gapahuk oppe i Haug. Kristin og jeg prøvde å finne den for en stund siden, men jeg innså at jeg trengte hjelp! Derfor sendte jeg en melding til Åse som hadde tilbudt seg å følge meg til gapahuken! Hun stilte gladelig opp, og snill som hun er lot hun meg ha bilen parkert på gården over natten også! Takk!!
Da vi gikk over jordene mot gapahuken fikk gutta løpe løse sammen med bordercollien Wallace! Artig for dem å rase rundt litt! Sindy har en tendens til å overhøre hva jeg sier og eller roper, så hun måtte gå i bånd, stakkar! 🙂
Etter et kvarters gange var vi fremme! Fin gjeng det der, altså! Åse skulle på jobb, så hun måtte gå hjem, og jeg forta meg og ta et par bilder før det ble for mørkt.
Man må jo bare være fornøyd når man kan campe ute med de tre her! 🙂
I går leita jeg etter ei bok jeg kunne ta med meg, ikke fordi JEG er lei Mikkjel Fønhus, men fordi DERE kanskje er lei at jeg siterer han i hver eneste blogg! Ha ha!
Valget falt på denne! Jeg liker Cecilia Samartin. Jeg leste bak på boka, og det ringte ingen bjeller! Men, da jeg begynte å lese skjønte jeg allerede på side 3 at jeg har lest boka tidligere, og da går jeg RETT i vranglås! Skal liksom ikke lese samme boka to ganger! Og da slo det meg, 29 år etter jeg var russ… var det DET som rammet meg på videregående? At jeg nektet å lese samme boka to ganger?? Ha ha!! Ikke rart det ikke blei akademiker av meg! 🙂
Linus tok på seg vaktmesterjobb i går kveld. Han valgte å passe på ALLE i Haugsbygd OG omegn! Han ga seg ikke før rundt 23… da hadde Sindy og Sorry vært stille i timesvis! Denne vinden lagde jo lyder som jeg også hørte, så det var ikke så rart at Linus varslet så mye.
Vi må jo tilbake til Fønhus da, for jeg hadde selvfølgelig med meg ei bok han har skrevet også! Den første romanen jeg leste heter “Kapprenn med kvelden over finsk Lappland” – det synes jeg var på sin plass med en vaskeekte, og nyvasket, lapphund i leieren! Og det slo meg da jeg begynte å lese, at det var som å høre Lars Monsen snakke i serien sin fra nordkarlotten :
“Som en blå, tynn, kroket stripe på kartet vises den lange og store elva som danner grensa mellom Finnmark og finsk Lapplands øyde skoger og nakne, forblåste fjell. Først heter elva Anarjokka. Noe slikt som halvannen mil aust for Karasjok kirkested får den tilløp til Karasjokka, blir enda større, blir hetende Tana, og holder på under dette navnet helt til den mer enn halvannet hundre kilometer lenger nord renner ut i Tanafjorden”
Og så, midt i fortellingen fra øde vidder skriver han følgende : “Jeg tok isvegen over en halv mil lang sjø, ikke langt fra Kaamas; der så jeg to herskapelig oppbygde garder, store hovedbygninger; disse garda ga meg en heimlig kjensle, de minte slik om en gard i en av de store skogbygdene i Norge, ved Randsfjorden kanskje, eller ved Sperillen, et sted der de hadde god råd på tømmer og trematerialer”. Artig at det dukker opp lokale eksempler!
I går var jeg så opptatt av at det var 10 varmegrader på dagen at jeg ikke engang sjekket værmeldinga før jeg dro hjemmefra. Jeg fikk omsider med meg at det var meldt regn i natt…. og da begynte kverna å gå! Hva var det Adrian hadde fortalt meg om denne gapahuken? Hvem var det som satt den opp, og når var det…..? Grunnen til grublingen var å eventuelt kunne trøste meg med at taket var tett….. for gjennom veggene så jeg ut, ha ha! Jeg lå våken til 0130, og fikk ikke meg meg et eneste regndrypp!
Jeg droppet ull under under, hadde bare ull under over! Ha ha! Nektet å ta på meg lue også, som om den løsningen med hetta og lykta er noe heldigere? Ha ha! Jeg frøs ikke i natt, men ble litt kald på….. hva er den peneste måten å side det på når man ligger på venstre side? Styrbord? Ha ha! På babord side hadde jeg Sindy på armen og halve puta, jeg tror faktisk hun syntes det var litt kaldt!
På turen hjem fikk vi med oss fin utsikt i morgensol over Hønefoss, og jeg var enig med meg selv om at jeg har hatt nok ei fin natt ute!
