Natt nummer 25 ute : Et himmelsk døgn i Vassfaret!

Nå var det lenge siden jeg har vært i Vassfaret så da var det stas å få med seg Heidi til Skrukkefyllhaugen! Hun har ikke vært der før, men boken om Berthe har hun lest!

Vi ankom ved 12 tiden og bestemte oss for å dra rett ut på tur etter å ha båret inn bagasjen vår. Som kjent har jeg så vondt i ryggen at det å gå inn til Vassfarplassen er så og si uaktuelt. Derfor hadde jeg med sykkelen, mens Heidi skulle gå. Planen var at hun skulle gå med Sindy, og gutta skulle være tilkoblet meg. Heidi tok med seg bilen og Sindy ned til bommen i Skjærbergveien – der skulle vi ta dem igjen.

Som sagt så gjort, og alt gikk bra. Vi kom oss forbi bommen og opp den første kneika før jeg syklet over båndet til Linus. Før vi hadde knotet oss ferdig med den saken var Linus løs og løp til Heidi og Sindy, mens jeg lå i grusen med sår på leggen, båndet to ganger rundt dekket, og en veldig utålmodig Sorry. Etter den opplevelsen forble Linus hos Heidi, og vi kom oss sikrere avgårde etterhvet!

En varm gjeng på Skjærberget! En stor fordel for tre av fire at vi skulle til vann. Det var flere bekkefar langs veien så de fikk stadig drukket og kjølt seg ned.

I bakken ned mot Vassfarplassen traff vi på en fuglekikker med svær kikkert på stativ vi unngikk å velte, ha ha. Jeg hadde akkurat prøvd å se hva slags fugl en liten spirevipp var, men med forklaringen at den var liten og jeg ikke var sikker på fargene ga han ikke mange ledetråder, ha ha! Han sa det var folk flere steder på Vassfarplassen, så da bestemte vi oss for å fortsette mot Øvre Grundtjern.

På veien  bort dit fikk vi øye på en avstikker jeg aldri har lagt merke til tidligere.

Derfra kom vi ned til en perle helt i nordenden av Nevlingen! Bikkjene løp rett ut i vannet, mens vi bare nøt å være der.

Det er nok båtplassen til Vassfarplassen vi hadde funnet.

Gutta poserte villig vekk, som vanlig! De ble underholdt av noen kanopadlere som gikk i land for å bære bagasje over til Øvre Grundtjern. Idyllisk med kano så lenge forholdene ligger til rette. I fjor møtte vi en kar langs veien drassende på en kano. Da var det hvite skumtopper på Nevlingen og helt umulig å ferdes der ute. Jeg har ikke tall på hvor mange kanopadlere jeg har sett strandet langs land ved Femund også…det er alt annet enn idyll, ha ha!

Vel, vi startet på returen til Skrukkefyllhaugen, og den foregikk problemfritt. Vi traff ikke folk før vi var nede på veien mot Nevlingen igjen. Vi prøvde å stagge en råkjører, men han hadde det for travelt til å ta hensyn til det. Godt jeg og Sorry møtte han i en sving med god oversikt. Dust!!

Jeg rundet forresten 100 mil på sykkelen på denne turen! Ikke så verst det – jeg kjøpte sykkelen i september. Jeg ga meg selv et klapp på skulderen, og konstaterer herved at det var en god investering å kjøpe denne el-sykkelen!

Vi satt oss i sola, og bikkjene la seg i skyggen da vi var tilbake på Skrukkeyllhaugen. Vi satt og pratet om løst og fast – og store og små temaer. Det var helt sprøtt, men da vi snakket om mulighetene for at det finnes overnaturlige hendelser gikk døra på hovedhuset opp… i motvind! Jeg har ved to tidligere anledninger stusset på ting på Skrukkefyllhaugen. En gang beskyldte Kristin meg for å ha åpnet et vindu i stua i løpet av natten, og en annen gang beskyldte jeg henne for å ha tent to lys …. kanskje vi heller skal ta oss en prat med Berte? For uinnvidde; Berte Skrukkefyllhaugen som bodde på denne plassen som den siste fastboende i Vassfaret.

Heidi måtte ned og hente vann. Her kommer Linus lykkelig tilbake etter å ha vært med ned og badet. Det var ingen beitedyr å se enda, så de fikk løpe løse ned til vannet. Sindy sto over, hun hadde fått mer enn nok tur for en dag. Men, som vanlig lå hun på vollen og passet på som en dronning!

Etter at hundene hadde fått mat og griseøre var det tid for menneskemat! Bikkjene skjønte ikke helt forskjellen, ha ha! Selvfølgelig fikk de også smake pølse!

Heidi skulle demonstrere hvordan hun pumpet opp liggeunderlaget sitt…..

Linus hadde ikke helt trua…

…. mens Sorry var med å feiret at hun fikk luft i det, ha ha!

Jeg hadde bestemt meg for å ligge ute. Dette prosjektet med netter i naturen er veldig strengt, ha ha. Er det noe som burde telle som ei natt i naturen er det jo inne i hytta på Skrukkefyllhaugen. Men, det har nå blitt sånn at det eneste som teller er å være ute under åpen himmel. Det er klart det ville ha blitt godkjent med ei natt i telt, men av de mer enn 150 nettene ute er ikke en eneste i telt. Jeg har to netter i en gapahuk jeg kjøpte, resten er i hengekøye, i ferdig oppsatte gapahuker, eller som de aller fleste; rett på bakken.

Jeg konsumerte noen bokser av mitt nye favorittøl! Det er mye rundere i smaken og ikke så beskt…. oppsummert kan jeg vel si at det smaker minst øl, ha ha! Da er det lettere å få i seg!

Uansett var det på tide å legge seg! Heidi var sporty og ville være med å ligge ute!

Sorry er en raus fyr, så han ville prøveligge og kvalitetssikre senga hennes!

Og her er hun klar for sin første natt ute. Jeg må jo si at hun var heldig med de to gutta som selskap. Hele eiendommen er gjerdet inn så jeg har de aldri i bånd på tunet. Jeg tenkte å ha dem i bånd i natt så de, og vi, skulle slippe at de tok på seg vaktmesterjobb for hele området i løpet av natten. Men, det hadde jeg glemt når jeg la meg, så klart. Det gikk imidlertid fint uten. De for opp en gang – og det er jo slik det pleier å være!

Jeg lå og leste om Berte…

Jeg har lenge forsøkt å få kjøpt denne boken, men har ikke funnet den tilgjengelig. Jeg fikk nylig tak i en bok om Vassfaret skrevet av Per Hohle for en billig penge på Finn. Vassfaret har blitt et kjært område for meg. Mitt absolutte favorittsted er Femund – ingen over, ingen ved siden. Men, Vassfaret er nærmere og mer tilgjengelig, og et fint alternativ. Derfor liker jeg å lese om folk og steder som har skapt historien bak stedene jeg besøker.

Klokken gikk, og jeg sovnet ikke. Det betalte seg, faktisk! Klokken 0147 hørte jeg gjøken! Ko ko, ko ko! Gjøken ble tillagt flere egenskaper i gammel folketro. Blant annet ble det sagt at den kunne spå om fremtiden. Første gang du hører den om våren er det viktig å finne ut av hvilken himmelretning koko-et kommer fra. Nord-gjøk er sorg. Sør-gjøk er dødens gjøk. Øst-gjøk er trøste gjøk, og vest-gjøk er best gjøk. For meg var årets første en øst-gjøk, og det må vel sies være et godt alternativ blant disse alternativene,  ha ha!

Dette bildet tok jeg 0230. Så søtt da! Deler pute å greier! Jeg hadde en nybadet og dertil fuktig Sorry inntil meg på reinsdyrskinn. Det, sammen med en god porsjon kondens…. så digg, ha ha! Sindy lå bak oss. For henne var det varmt nok. Hun hadde ikke badet siden vi var ved Nevlingen så det gikk fint.

Da klokken var 0445 og jeg fremdeles ikke hadde sovet et sekund gikk jeg inn og la meg. Jeg sovnet ikke der heller før klokken hadde passert 0600. Men så blåste jeg av et par timer!

Vi hadde tenkte at Heidi skulle tyvstarte til fots hjemover med gutta i dag. Ja, som i å starte en halvtime før meg, eller noe sånn, altså! Ikke gå om Flå eller Vidalen, ha ha! Men Linus haltet litt i dag. Sindy fikk mer enn nok tur dagen før. Hvis Sorry skulle vært med å gå måtte jeg først ha festet sykkelen bakpå og så tatt den av igjen når han skulle inn i bilen igjen… litt for mye kål. Det endte med at jeg tok med meg Sorry og sykkelen for å ta bilde av fossen som går under brua på tur ned til Vassfarkoia…

…. mye krefter i sving der!

Til slutt en oppgave til botanikeren….

…… hva er det som vokser på bakken på Skrukkefyllhaugen??

Tusen takk for en fin tur, Heidi! Takk for alt du fikset og ordnet – og løftet da ryggen min ikke klarte. Håper du blir med på ny tur snart!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg