Jeg lager stadig planer! Og veldig ofte blir det ikke som jeg hadde tenkt! Det gjelder forsåvidt mye i livet det, men nå skal jo dette i all hovedsak handle om turene mine!

En grunn til at jeg ikke har vært ute på en stund er det hersens vindværet! Ja, jeg vet det uansett ikke kan måle seg med noe slags vær nord i landet vårt, haha! Men, jeg vil ha det mer komfortabelt da – ikke ligge å riste under soveposens duk!

En annen, og denne gangen en god grunn, er at det har vært påske! Med alle reiserestriksjonene tyter jo nordmenn ut i skogen! Jeg tenker at de kan få gjøre det i fred, så stikker jeg ut når alle andre ikke kan

Den beste og eller verste grunnen til at jeg ikke har vært ute, alene – det er den vonde ryggen min. Er jo så og si hjelpeløs i mange henseender. Får håpe det blir litt lettere for meg når snøen forsvinner i marka. Da har jeg flere muligheter til å komme meg til steder der jeg kan ligge veldig nær bilen.

Vel, i går var Kristin med oss igjen!

Det satt utvilsomt gutta pris på også! Sorry entrer køya fra stille høyde! Linus må et push i baken! Men begge synes nok det er stas med litt tid i hengekøya, selv om den gynger litt fra side til side etter vellykket ombordstigning, haha!

Jeg har ikke kunnet ligge i helgekøye det siste året, eller så – jepp, på grunn av ryggen. Men, jeg kan legge meg oppi og holde ut noen minutter!

Linus og jeg lå og koste oss en liten stund! Han grynta av velbehag, og jeg kunne fint ha sovnet der sammen med han!

Meeeeeen…

…..det var bare å komme seg ut av køya før ryggen stivnet i køyeformasjon, haha! Eller, det er heller ikke morsomt!

Ď

Vi hadde viktigere ting fore en å tulle rundt denne hengekøya! Det haglet da vi kjørte fra Vik, og det så ut som de skyene forfulgte oss til Røsholmstranda! Vi hadde med tarper og var kjapp med å få opp Kristin sin, den er så svær at den fint dekket soveplasser under trærne til oss alle fire.

Men, det var jo ikke sengetid riktig enda! Vi fikk fyr på bålet! Ja, på ufarlig grunn – vi har heller ikke i år.tenkt å starte noen form for skogbrann. Det skulle MYE til at vårt bål skulle klare å spre seg til buskaset bak oss.

Her er kokka i gang med dagens særs lite avanserte måltid…grillpølser; igjen! Denne gangen med smakstilsetning i form av stekt løk! Haha!

Jeg har jo glemt å fortelle om en severdighet! Vi så linerla! Det var jeg som så den først, og jeg så den bakfra. Det er viktig å holde styr på fra hvilken vinkel man ser den!

Ornitologene forklarer det bedre enn meg! Etterhvert så vi seks linerler som flakset rundt og koste seg! I og med jeg akkurat rundet 50 år kan det vel nå forsvares at jeg husker at jeg så linerla for første gang ved Skogstjern 21.april i fjor. Året før der igjen så jeg den 5.april i Nydalen i Oslo. Men så er jeg kjent for å huske mye rart, haha!

En Snap førte til at Per kom på besøk i campen. Han ville gå en tur med hundene, og jeg hadde ikke hjerte til å nekte han det, må vite!

Her er gutta etter endt tur!

Vi begynte å tære på vedlageret vårt. Det gjorde ingenting, for vi legger oss alltid tidlig, Kristin og jeg. Det er godt å strekke ut skroget og ligge å lese.

Jeg er besatt av Wilbur Smith! Er på den tredje boka han har skrevet nå. Rakk en bok av Unni Lindell mens jeg ventet på at denne skulle komme i posten. Den var til tider utrolig skummel, spør du meg! Det er den første boka som har fått meg opp for å forsikre meg om at døra er låst, haha! Da var vel boken bra, da!

Per dro hjem, og vi satt i gang med å blåse opp liggeunderlagene og rigge bosoer! Vi hadde så flaks at beltet bikkjene var bundet i gikk rundt et tre! Da slapp jeg å ha det rundt livet, det er deilig! Jeg etablerte meg ved siden av det treet så bikkjene kunne ligge inntil meg på reinsdyrskinn. De virket fornøyd med den løsningen. Hadde ikke ligget mange minuttene før Sorry hadde plantet overkroppen nederst på mitt liggeunderlag. Han måtte ha pute, må vite! Linus la seg inntil meg og der hadde vi det fint – helt til bikkjene for opp for å.bjeffe på et eller annet! Ved en anledning hørte jeg noe eller noen i gresset bortenfor oss. Umulig å gjenkjenne noe i mørket.

Vi hadde bevitnet en fin solnedgang! Etterpå fikk vi en klar og fin stjernehimmel, kun begrenset av denne tarpen!

Bikkjene både tullet OG tøyset til vi nærmet oss midnatt. Så ble det stille! Helt til jeg måtte gi klokka 0400! Da hadde jeg ikke sjans til å ligge der lenger.

Takk for NOK en fin tur, Kristin! Takk for besøket og turen med hundene, Per!