Dette prosjektet mitt med netter i naturen fortjener et tilbakeblikk til sin spede start, 10 april!
Vi vasset i snø ned ti l Tangen, og rakk akkurat solnedgangen! Det var stjerneklart og kuldegrader… og jeg var utstyrt med et liggeunderlag fra forrige århundre, og en sovepose som på ingen måte matchet forholdene!
Jeg har store ambisjoner for den kommende friluftsesongen.
Målet er å tilbringe netter ute, fordi både kropp, og ikke minst sjel, kunne trengt en god dose balsam!
Vi tilbringer den første natten ute på Tangen. Et sted mange Holeværinger setter pris på!
Blir spennende å se om prosjektet ender i symbiose med naturen, eller hjemme på Svanemadrassen med fjernkontrollen i hånda og halen mellom beina!!
Wish me luck!
Oppsummeringen min etter den natten lød som følger :
Nå er jeg hjemme igjen, og har nye erfaringer!
1. Når du hører noen si “nå kommer våren”…. vent til den faktisk HAR kommet før du begir deg ut på slike utflukter!
2. Sjekk at glidelåsen på soveposen funker FØR du skal legge deg ute!
3. Det er trolig ikke nødvendig å breie over hverken Lapphunder eller Aussier med den nevnte soveposen. Da oppstår nemlig kondens, og posen blir våt!
4. Gjeterhunder bjeffer på den minste lille ting under åpen himmel!
5. Det er forskjell på å sove ute, og å være ute!
6. Være glad for at du hadde omdreininger nok til å putte et par tørre ullsokker i sekken.
7. Vær mindre glad for at du ikke tok med et helt tørt sett! Jeg har mye å lære av Halldis Gruer!
8. De nye, våte og helt frosne Alfa-støvlene dine er faktisk varme etter noen minutters gange! Et STORT pluss!
9. Er glad jeg akkurat har startet en antibiotikakur, da får jeg kanskje ikke lungebetennelse!
10. Om jeg er klar for nye prosjekter? JA!
Nå, etter 56 netter ute må jeg kunne kalle prosjektet vellykket! Jeg er mange erfaringer rikere, og for ikke å snakke om alt jeg har opplevd som naturen har hatt å by på! Helt fantastisk!
Påfølgende dag gikk vi forøvrig til Kongens utsikt. Alltid flott å komme dit!
For det første dro vi til nytt sted. Jeg har fått gode tips fra en lommekjent mann fra Jevnaker, og kjørte retning Halvorsbøle på Vestsidevegen, Der tok jeg av, og fortsatte oppover i områdene til Gran allmenning. Jeg har vært der oppe for ikke så lenge siden. Da var jeg ved Borstuvannet, og måtte reise hjem fordi det begynte å regne. Denne gangen var jeg bedre forberedt med tarp i bagasjen!
Fra veien oppover får man veldig god utsikt over Randsfjorden!
Vi, som i Kristin og jeg, bestemte oss for å kjøre inn til Buvatn for å se først. Der fikk Sindy og Sorry tatt seg et bad!
Det var veldig fint der, men hele strandsonen så langt jeg kunne se på vår side av vannet var tilknyttet hytter. Det er sikkert lov å campe der allikevel, men jeg er ikke spesielt begeistret for å gjøre det. Derfor bestemte vi oss for å kjøre tilbake til Flåtjern for å se hvordan det så ut der.
Vi møtte på gjengrodde stier…eller, veier! Men, fant oss en fin plass vi valgte å legge oss ved!
Jeg var tilbake i sommerantrekket mitt…
… det er jo fremdeles en sommermåned! Det mener såvisst Kristin også, hun var ikke snauere enn at hun tok seg et bad!
Hun er mye tøffere enn meg! Hun måtte innrømme at det var litt kaldere enn sist gang hun badet, men mente det var 16.- 17 grader i vannet! Veldig sporty!
Etterpå gikk vi en tur bort til Flåtjernshytta, og der poserte denne kvartetten gladelig!
Det blei på ingen måte seint før vi klargjorde sengen for natten! Vi har begge gått til innkjøp av nye soveposer. Nå skal vi holde varmen!
Skulle ønske jeg hadde bestilt den noen dager tidligere så jeg hadde hatt den med meg på Hardangervidda, Men, akk! Det gikk jo fint uten! Mens vi rigget soveplassene nøt Sindy utsikten over Flåtjern..
Senga så jo fælt så innbydende ut!
Det ble så kjølig at vi valgte å innta horisontalen for å lese tidlig. Kristin leser Jojo Moyes, og jeg begynte på en ny roman av Mikkjel Fønhus…
Kristin hadde som vanlig ull under, over og overalt ellers…
… og var som alltid i godt humør og er veldig sporty som blir med oss så ofte på tur! Takk for nok en fin en!
Avslutningsvis kan jeg rapportere at vi på turen oppover så to røy – eller to røyer? Tja! På kvelden og utover natten ble vi underholdt av en bjeffende rev. Fascinerende lyder som jeg ikke har hørt noen av de foregående nettene jeg har tilbragt ute!
Det var det om natt 56 ute på nytt sted, med ny sovepose, ny bok og nye lyder!
For ikke å snakke om de fine folka jeg var sammen med…
Fin tur å se tilbake på!
Her i huset har alle ligget til lading i dag!
Disse endringen jeg nevnte handler om å bryte en av mine onde sirkler. Kanskje det er lettere å holde seg til prosjektet hvis man kringkaster det? Tja, det vil tiden vise! Jeg skal ihverfall gjøre et tappert forsøk på å endre matinntaket og gå ned i vekt. Jeg har gjort det før, jeg – det er ikke sånn at jeg ikke vet hvordan! Så, vi får se nå da….!
Jeg er så heldig at jeg ble invitert med på fjelltur! Jeg har ikke vært på Hardangervidda siden jeg gikk på ungdomsskolen, og det er dessverre en god stund siden nå! Jeg gledet meg derimot som ungen jeg var ved forrige korsvei, og hadde pakket klart i god tid før avreise!
Jeg plukket opp Jane på Noresund, og så satte vi kursen! Mitt første møte med Hardangervidda på denne turen var Tuva turisthytte.
En fin hytte med veldig hyggelig betjening! Jeg kjøpte meg heldigvis en buff, og så tenkte jeg det var lurt å ha et lite søtt kompass! Selvom jeg ikke er skrsåsikker på hvordan jeg bruker det! Ha ha! Men, det hadde vært fint å si at jeg hadde et hvis det skulle oppstå en krise av noe slag! 🙂
Så godt forberedt var det bare å beine avgårde! Enda godt jeg var i følge med folk som var kjent, jeg kunne havnet hvor som helst… og det var et rikt utvalg!
Sorry og Linus ble utstyrt med kløv. De måtte bære maten sin, godbiter og noe småtteri for meg.
Sindy fikk slippe å bære, men hun måtte være los over noen elver små! Merkelig nok datt ingen uti!
Foran i følget gikk Tom og Jørn. Sistnevnte kom i ens ærend for å bære inn en sekk med ved til oss! Tusen hjertelig takk for det! Utrolig sporty og snilt!
Vi i baktroppen gikk i langt mere moderat tempo! Jeg måtte jo ta bilde av enhver himmelretning absolutt hele tiden! Det var jo perfekt fotovær! Den sure, kalde vinden synes ikke, men jeg skal hilse å si jeg var glad for at shortsen blei igjen hjemme! Jeg hadde sett ut som en kronidiot hvis jeg hadde dukket opp i den. Ille nok at jeg sto der med joggesko på beina, helt til Tom kommenterte at det kunne være litt vått underveis….. Skulle tro jeg aldri har vært utenfor døra! Ha ha! Vel….vi gikk videre på livets landevei, som denne stien nesten er like bred som….
Vel fremme i campen ble gapahuken satt opp på en blunk, og Tom var raskt i gang med å kokkelere!
Det var ikke småtteri som kom ut av sekken til den mannen! Kokekar, primus, steikepanne, bestikk – og, veldig mye mat! Og da snakker jeg ikke om lettvin Real turmat på pose, altså!
Det første han serverte var egg og bacon med alskens godbiter oppi. Jeg er ekstremt sær, og spiser egentlig ikke noe av det…. men, jeg smakte på bacon!Og mens vi nå snakker om ting jeg ikke pleier å gjøre, så er dette laaaaaangt utenfor normalen…
Det er ikke bare kaffe! Det er whisky oppi! Og ja takk, to kopper til meg! Skal si jeg utfordret en hel haug med smaksløker!
Etter alle disse utskeielsene var det godt å krabbe inn i den svære lavoen som Tom hadde bært med seg til oss.
Jeg hadde vært svær i kjeften og sagt at jeg kunne ligge utenfor lavoen hvis det ikke skulle komme nedbør. Jeg sa også på et tidspunkt at jeg kunne ligge i gapahuken….. merkelig rart at jeg ikke har lært noe de første 53 nettene jeg har ligget ute dette året… I så kald vind i så lav temperatur i en så dårlig sovepose er jo helt talentløst! Igjen var det andre som var klokere enn meg i dette følget, så jeg havnet innendørs! Og TAKK for det! Det var jo mer enn kaldt nok det!
Lørdag morgen var det godt å våkne og se det fine været gjennom åpningen…
Bikkjene hadde sovet godt på reinsdyrskinn og godt inntil oss, så de var fulladet og klar for nye eventyr!
Etter frokost gikk Jane og jeg retning Rundnuten, som ligger på ca1250 moh.
Igjen da var det noen som var bedre forberedt enn meg og hadde med kart over området.
Selvom det fremdeles blåste friskt hadde vinden løyet betraktelig, så vi koste oss en god stund oppe på toppen!
Artig å ta bilder av en så fotogen gjeng! Jeg gikk til slutt også med på å sette godsiden til….
Hadde det fint der med utsikt over Skjerja! Men, ned måtte vi jo igjen…..
Nede i campen hadde Tom kastet ut en dupp med mark uti. Sånn ellers tok han livet med ro….
En god fjellmann hviler når han kan! Og det må jeg si, at jeg setter STOR pris på å få være med han på tur! Han har frekventert Hardangervidda siden 1986 og er utrolig kunnskapsrik! Heldigvis delte han mange historier, ikke bare om Hardangervidda, men også Femund, Troms og Finnmark! Jeg var lutter øre og koste meg med fortellingene! I tillegg til å være en erfaren fjellmann er han en grådig fin fyr! En gentleman! Han bar, ikke bare sitt, men også litt av mitt! Han hjalp oss over elvene, han utstyrte meg med staver, han fyra bål, han lage mat, og han svarte villig vekk på alle mine spørsmål! Ikke nok med det, han er jo så godt kjent i våre trakter her hjemme at jeg allerede vet om et par steder jeg kan besøke! Takk, Tom!
Til lunsj serverte han betasuppe! Det var veldig godt!
Alle tok livet med knusende ro, og bare nøt å være akkurat der, akkurat da, tror jeg! Linus kan kunsten å hvile på tur….
På ettermiddagen ville Tom og Jane gå til Ivar på Skjerja med avisen! Undertegnede måtte dessverre melde pass og ta et hvileskjær med noe smertestillende. Linus, Sindy og jeg ble utnevnt til midlertidige leirsjefer, mens Sorry ble med på tur!
Wikipedia opplyser at Skjerja er et vann på Hardangervidda, sør i Hol kommune i Buskerud. Utløpet er mot vest gjennom Skamåne til Grønevatne. Andre nettsteder beskriver det som Hardangerviddas perle, og det skrives mye om store fiskefangster. Senest dagen før vi kom skal det ha blitt tatt en ørret på 4.2 kilo i garn. Tom fortalte meg at en tredjedel av vannet er satt av til stangfiske, mens resten av fisket foregår fra båt. som forøvrig kan leies for to timer av gangen.
Vel fremme på Skjerja hos Ivar målte de ut K faktoren på fisken for tiden….
Lengde og vekt brukes til å regne ut fiskens kondisjon, K faktor. Målet fra snutespissen til halefinnens bakkant, og vekten målt til nærmeste gram brukes i regnestykket – som jeg ikke er i stand til å gjengi! Men, denne Ivar som heter Sygnaberg til etternavn kan jeg fortelle om! Han har vært oppsynsmann på Skjerja i bortimot 30 år, og befinner seg der hver sommer fra veien åpner rundt St.Hans til rypejegerne tar over hytta fra 10. september. Der selger han fiskekort, og har generelt oppsyn med vannet. Han skjøtter båtutleie, og utleie av sengeplasser på hytta, i tillegg til å betjene vakttelefonen som er betjent fra 17 til 18. Alt dette har han gjort på rein dugnad i alle år, og er æresmedlem i Geilo jeger og fiskeforening. Selv om helsa skranter går han inn – hvert år!
Det er ingen tvil om at Sorry koste seg på tur!
Hvorfor noen har gitt hytta si navnet Hallo vet jeg dessverre ingenting om!
Da hele turfølget var samlet i campen igjen var det duket for middag, Undertegnede hadde krabbet ned i posen og kost seg litt med å lese Mikkjel Fønhus, og måtte mobilisere en god dose folkeskikk for å gå ut igjen i kulda! Ha ha! På reinsdyrskinn i gapahuken ved bålet var det ikke noe problem!
Igjen briljerte Tom og serverte intet mindre enn entrecote med tilbehør til middag!
Tusen takk for maten!
Det var jo fullmåne, og det hersket ingen tvil om at det kom til å bli frostnatt….
Å ta bildet av den flotte månen med et mobilkamera er jo nesten dårlig gjort, men jeg får tro at stemningen kan formidles allikevel!
Det ble tidlig kveld for alle! Det var nok lurest å krabbe ned i soveposen med alt tilgjengelig ulltøy på! Ryktene vil ha det til at jeg sovnet veldig fort, det kan vel ha rot i virkeligheten!
Det ble en rolig morgen for alle, og mye kos for noen! Jeg hørte Tom si noe om at hun ligger så stille og gir ikke mye lyd fra seg. Jeg rakk å tenke at det var fint, men det var ikke meg han mente – det var Sindy! Ha ha ha! Jeg, derimot, ble omtalt som både moped og motorsag! Enda godt han ikke sa motorsykkel og skogsmaskin! Ha ha!
Igjen sto det sikringskost på frokostmenyen, og kaffen ble traktet på en svartkjele med respekt for seg selv! Den har vært på mange fine turer, den!
Etter frokost måtte man jo kose seg litt….
…. og leke litt….
Etterpå var det bare å innse at vi måtte begynne å pakke! Jeg tjuvstartet og tok noen bilder oppe i lia. Måtte jo ha et fint bilde av Sindy, siden vi var så heldige å få låne henne med oss på tur!
Sorry poserte også villig vekk…
Linus speidet etter de andre…
… men, de valgte en litt annen trase! Vi traff på dem igjen før vi var tilbake på Tuva!
Hvis noen lurer på hvor fornøyde vi er med turen så tror jeg dette bildet av Sorry illustrerer det…
Vi har kost oss veldig! Tusen hjertelig takk for at jeg og alle hundene fikk være med dere på tur, selvom jeg er litt krøpling og treig! Da gjenstår bare veien hjem, og med en slik opplevelse i bagasjen gikk den lekende lett!
Jeg skal tilbringe helgen på Hardangervidda! Har ikke vært der siden en ukestur da jeg gikk på ungdomsskolen. Dengang var entusiasmen på en mye lavere frekvens! Gleder meg som en unge, mens jeg prøver å pakke lurt! Hva må jeg ikke glemme?
Med hjelp av denne morsomme boken som heter Fuglesang, 150 norske fugler, beskrivelse og lyder, har vi klart å bestemme oss for at det var en Hubro vi hørte i natt! En eksotisk opplevelse!
Denne fine gjengen har jeg tilbragt natten sammen med ved Rishovdtjern i Redalen, som er i Krødsherad kommune. Dette gode turforslaget har jeg fått av Roar, en veldig turglad og lokalkjent krylling. Vi er litt usikre på om vi befant oss på privat grunn, eller ikke…. vi passerte en hytte på tur ned til odden vi lå på, men det sto ingen skilt som insinuerte at vi ikke burde være der.
Det så slik ut der vi var, og hvis noen har noe kunnskap om stedet vil jeg gjerne høre om det!
Før vi fant dette stedet møtte vi igjen på en gjeng med og av store utfordringer…
Til og med noen som forsøker å formere seg der bak! Jeg var veldig fornøyd med å passere en ferist da vi hadde rundet svingen! Vi hørte dem hele kvelden, og å vite at de ikke kunne nå oss var helt fantastisk!
Sorry tok seg et bad han…
..og han forble alene om det valget! Kristin hadde nok sikkert hoppa uti hvis hun hadde hatt med seg egnet antrekk 🙂
Det er ikke ofte vi har så fine krakker å sitte på! Det er luksus for en uteligger! Deilig å sitte i sola – de ordene vet jeg at jeg ikke har brukt siden april! Ha ha! Det blåste en del, og selv om det var sønnavind var det friskt! Da solen forsvant bak åsen var det bare en ting å gjøre – ihvertfall for meg som var ikledd standardantrekket bestående av shorts og t-skjorte…. det var å finne frem soveposen!
Hadde med liggeunderlag til bikkjene, men akkurat der ville de selvfølgelig ikke ligge!
Krisitn hadde ull over, under mellom og utenpå, for ikke å overdrive! Ha ha! Jeg må kanskje innrømme at hun har hatt det hakket mer komfortabelt enn meg denne natten. Det ble litt kjølig for meg. Det er nok mye fordi jeg har bikkjene bundet i belte, og at de tre hundene lå i hver sin retning. Da blir det sprik, og umulig å holde posen tett igjen. Nytter ikke med gløpper utover høsten!
Vi la oss for å lese, og jeg leste, som vanlig, Mikkjel Fønhus. Jeg leser fremdeles romanan Varg, og jeg som trenger varmere utstyr fikk følgende inspirasjon :
Felling kjente ingen trang til søvn. Han lå der og koset seg, med snøringa i posen så passelig oppe at han kunne blåse ut tobakksrøyken, og han merket ikke det grann til kjølda lenger, det var som han hadde dukket ned i en seng med varme dyner. En slik reinskinnspose – det var romantikk ved den. Heder over den som først hadde laget en! Dette å kunne krype inn i varm dyreham, på villeste fjell, i villeste storm, der en ellers ville ha gått sine siste steg. ligge der og flire av det mordlystne raseriet omkring seg, ligge der og røyke tobakk – ja, var ikke slik en pose en artig og underholdende livsforsikring! En kjente seg sjøl som en av sine fjerne veidemannsfedre som flådde skinnet av det store dyret han hadde drept. og rullet seg inn i det , for å redde seg for vinternatta som kom stupende på ham.
Veldig inspirerende, vil jeg si! Men hos meg er det hverken tobakksrøyk eller romantikk tilknyttet posen! Ha ha!!
Kristin tok bilde av oss mens jeg fortærte ideene til Fønhus!
Ingen av oss tok frem hodelykter i går kveld, og det vil vel si at begge slokna før det ble ordentlig mørkt! Denne natten var en milepæl i den forstand at bikkjene ikke har bjeffet en eneste gang!! Måtte det vedvare! 🙂
Natten varte i dag til 0523 – da var det ikke bare på tide å stå opp, det var lurt også, fordi det var yr i luften!
I løpet av natten har vi begge hørt ugle! Det har jeg ikke hørt siden i våres, så den er for alt jeg vet en sesongarbeider? Wikipedia opplyser bare at de er natt og skumringsaktive rovdyr som utnytter nattemørket til å jage. En artikkel i Dagsavisen kan opplyse om at de synger for å markere revir og gjøre seg til for eventuelle partnere i hekketiden. På sommeren stilner det av…. Så da vet vi det! 🙂
På turen hjem fikk vi se en elg ute på et jorde ikke langt fra lompebakeriet. Vi fikk lov til å beskue den en stund, og vi ble enige om at det måtte være en halvannetåring fordi den ikke hadde følge av kalv, og fordi den heller ikke var så stor. Akkurat i det jeg skulle ta bilde av den stakk den slvfølgelig til skogs igjen!
For 53. gang i år har jeg hatt en fin opplevelse over natten ute! Det er klart det er stas å være på tur med de her! Takk for turen, Kristin! Du er ekstremt sporty som er med oss på så mange fine overnattinger! Takk!!
I dag går dagen med til legebesøk, og andre undersøkelser. I den situasjonen jeg befinner meg i møter jeg stadig nye utfordringer hva helsen angår. Det er ekstremt frustrerende når alt jeg vil er å være i jobb. Jeg har vært så heldig i mitt yrkesaktive liv at jeg har har hatt jobber jeg har vært utrolig glad i, og veldig engasjert i. Bare det å være i en hverdagslig rytme med kollegaer rundt seg er jo ubeskrivelig viktig.
For meg er det nå dessverre ikke slik hverdagen er for tiden, og sånn som situasjonen er nå er det vanskelig å se for seg en endring.
Dette prosjektet mitt med å sove ute og oppstart av denne bloggen gir meg positiv energi! Folks engasjement og hurrarop underveis setter jeg umåtelig stor pris på! Jeg blir hverken bedre eller verre av å tilbringe netter ute, men det er noe som heter psykisk helse også, og jeg innbiller meg at alt rundt dette prosjektet er bra for meg! Derfor må jeg gå inn for å skaffe meg utstyr som er egnet for kjøligere forhold enn det vi har hatt for å kunne fortsette!
For 3 år siden ble Linus og Sorry presentert for en hund de sent vil glemme; greyhounden Maddie, som tilhørte Anne Herøy. De glemmer nok ikke kelpiene heller, men denne raske greyhounden gjorde et uslettelig inntrykk på gutta, og fotografen! Det var en en sann glede å ta bilder av Maddie!
Dette bildet er dessverre en anelse uskarpt, men øyeblikket ble allikevel fanget!
I går maste jeg fælt om nye gapahuker, og maset betalte seg! Vi har tilbragt natten på Åsatangen! Takk. Åse Margrethe!
Og se hvem som er med! Vi er veldig glade for å få låne med Sindy på tur igjen. Hun er tilbake i godt gammelt slag etter operasjonen, og virket glad for å være ute med gutta sine! 🙂
Jeg tror faktisk ikke jeg har vært nede på Åsatangen før. Det er jo en perle! Og for oss som har ligget ved utallige store og små tjern i sommer var jo dette nesten som å komme til havet! Steinsfjorden var vill og vakker i vinden i går kveld!
Måtte selvfølgelig ta noen bilder, og gutta poserte villig vekk på denne stubben.
Jeg slo som vanlig ihjel litt tid med Mikkjel Fønhus, Skal ikke gjøre annet enn å gjengi et ord – det lengste jeg har sett ham skrive, og det er ordet : forbannelseshøytidelighet… et ord han brukte om frustrasjonen rundt vargen. Jeg har aldri sett de to ordene sammen. En kuriositet! 🙂
Etter regn kommer sol, sies det – og i går stemte det veldig bra! I de sene ettermiddagstimene kunne jeg igjen forsvare standardantrekket…
Får se hvor lenge jeg holder ut…. jeg kjenner jo at det nærmer seg en endring på den fronten!
Som vanlig tok vi en tidlig kveld…
…og middelaldrende, relativt nyopererte damer får selvfølgelig et eget liggeunderlag! Det var gulv i gapahuken, så det gjorde ikke så mye at hun delte rikelig med gutta!
Linus så ut til å nyte utsikten…
Han passet, som alltid, godt på oss i partnerskap med Sorry! 🙂
Jeg hadde ikke all verdens leselyst i går kveld. I mangel av andre menneskelige innspill lar man tankene fare, og i ens eget tankespill kan man jo utfolde seg fritt – lenge! Kanskje ikke den sunneste sysselen, alltid – hvis man ikke har høye tanker om seg selv – da kan det sikkert være fruktbart! Jeg er ikke helt der! Ha ha! 🙂
Sol, sky og bjørk ga oss dette bildet til kvelds…
Sovnet seint i går, og våknet tidlig i dag! Det positive var at bikkjene faktisk holdt ut til 0600! De prøvde seg tildligere, men møtte effektiv motstand fra en trøtt matmor!
Det var natt nummer 52 ute! Nå kan jeg faktisk ikke ligge ute før natt til onsdag så da blir det et par netter på isolatet. les; soverommet! Ha ha!! 🙂
