Reklame | https://www.facebook.com/landstrykern

I går hadde vi planer om å reise til Sauvallnatten på Norefjell, men det blåste jo så fælt at vi faktisk innså at det ikke var så lurt. Vi bestemte oss for å ligge i gapahuken på Utsikten ovenfor Sundvollen oppvekstsenter. Men, først ville jeg opp på Kronprinsens utsikt for å få tatt noen bilder jeg skal bruke på Instagram. Og, med Kristin som fotograf pleier jeg å bli fornøyd! 

Det blåste stikker og strå der oppe, så det var ikke lett… 

Og neida, jeg blei ikke fornøyd med noen av dem! Må prøve igjen en annen dag! Det er ikke fotografens skyld, altså! 🙂

Vi kjørte ned igjen til Sundvollen og gikk til gapahuken. Der var det jammen folk! Så da måtte vi endre planer igjen! Vi bestemte oss for å teste det nærmeste alternativet, gapahuken på Kleiva! Så da kjørte vi opp, igjen! 

Vi beveger oss i vakkert terreng, så det er ikke noe problem å farte litt frem og tilbake! 

Det var spennende å runde svingen oppe på Kleiva, og vi ble lettet da det ikke var folk der denne gangen! 

Vi kom akkurat tidsnok til å få med oss litt kveldssol! 

Det er en veldig fin gapahuk som idrettslaget Holeværingen og Skiforeningen har bygget. 

Linus poserer gladelig, som vanlig! 🙂

Selv om det var varmt på dagen i går hadde jeg heldigvis vett til å ta med den nye soveposen. Ull hadde jeg ikke, det er jo fremdeles september, og varmt! Da solen gikk ned var det bare å gå i dekning under posen, SÅ varmt var det da plutselig ikke! Ha ha! 

Slik så det ut hos meg etter at jeg hadde gått i dvale med boka til Mikkjel Fønhus! Takk til Kristin for å ha dokumentert det, liksom! Ha ha! 

Apropos Fønhus, i disse jakttider; jeg må dele et avsnitt fra romanen “Snøskria i Tredalsfjellet” som kan glede mine jegervenner : 

“Elling gjorde seg i stand til å dra. La litt niste i rypesekken, og øks. Tok Krag-Jørgensenrifla ned av veggen. Et fint våpen, innført i hæren for få år sia; ved å stå som medlem av skytterlaget, og kjøpe en slik rifle gjennom dette, fikk en den for tredve kroner. I denne slags børsa var det magasin for fem patroner, og når en da også hadde en patron i løpet, kunne en skyte seks skott tett etter hinannen om det trengtes. Dette var andre greier enn den gamle remingtonrifla han hadde før; i den kunne han legge bare en patron om gangen. Derfor kjente han seg nå bra sjøltrygg når det gjaldt å få over ende en bamse som kom ut av et steingruvvel her oppe under Tredalsfjellet… “

Om han klarte å skyte bamsen kommer jeg tilbake til! 

Først må jeg fortelle mer om denne fantastiske natten i gapahuken! 

Vi hadde jo gått litt hit og dit, uten å gå langt, Men, bikkjene roet seg og inntok rollen som vaktmestre langs den Gamle kongeveien mot Lommedalen! Og de fikk, eller tok på seg, flere oppdrag  – også midt på natten, etter at alle som går tur til ganske normale tider av døgnet hadde gått hjem. Klokken 0218 våknet vi faktisk av at det gikk folk nede på veien! Da må det ha vært noen som har trengt å lufte seg etter en fest på Kleivstua, tenker jeg 🙂 De ble omhyggelig passet på, både på veien frem, og tilbake! Flinke hunder, det tenker jeg! 🙂

Jeg tror ikke det var noe særlig mindre enn 8 grader i løpet av natten… 

Men bikkjene krøllet seg godt sammen inntil, og eller oppå liggeunderlaget, sekken,soveposen eller meg! Til og med Sindy ville ha ekstra varme i natt – det har jeg aldri opplevd før! Hun lå oppe ved puta mi hele natten, faktisk! 

I mangel av noe annet å binde dem i har jeg fremdeles bikkjene forankret i belte rundt livet, og jeg kjenner nå at jeg blir mindre og mindre mottagelig for gløpper der det kommer inn kald luft! Men, så lenge jeg gjør det på den måten må jeg bare innfinne meg med at det er sånn! 

Men nå, tilbake til denne bjønnen han Elling skulle skyte med rifla si. Det står følgende om det : 

” Det snodde etter isen; men han fraus ikke, gode kledd som han var, i vadmål. Bare for knærne tok det til å bli kaldt; de gnudde stadig i snøen. Og han kjente de snart kom til å bli såre av gnuinga som den faste rensla. 

Men en bestemt tanke hadde bitt ham, og inni ham liksom trutnet det mer og mer opp omkring den : var det helt tilfeldig. dette som hadde hendt ham, at han braut av leggen sin? Var det ikke påfallende at han skulle bli ute for dette nettopp snart etter han hadde tatt livet av denne bjørnen han hadde ligget der innestengt sammen med i steingruvvelet oppe under fjellet? Han sjøl var blitt reddet fra en sikker daue, da snøskria kom, nettopp ved å krype inn til bjønnen – på et vis kunne en si at bjønnen hadde berget livet hans. 

Men etterpå hadde Elling tatt livet av bjønnen, Det skulle vel ikke være en straff dette at han hadde brukket leggen, mens han holdt på å dra bjønneliket over ura… “

Sånn gikk altså det! 🙂 Vadmål er forøvrig ikke en skrivefeil. Vadmel har norrønt oppkomme, og het tidligere “et visst mål tøy”. De norrøne bokstavene vil ikke tastaturet mitt vise dere,  men vadmel har forskjellige dialektale navn, som vadmål, veinmøl og vømmøl! 

Her er sjølveste Fønhusen avbildet i vadmelsdress, bærende på gullgraverutstyr! Han kompanjongen til høyre på bildet har kanskje vokst litt i fra vesten sin…. Ha ha! (Bildet er lånt fra digitalt museum)

Med unntak av varslingen fra vaktmestrene våre var vi enige om at natten hadde vært perfekt! Fint vær, god temperatur, og sist, men ikke minst, alt vi hadde med oss var tørt! Det er deilig å slippe å dra alt ut igjen, for så å stappe det ned IGJEN etter at det har tørket! Har gjort det noen ganger det siste halvåret! 

Takk for oss til Holeværingen og Skiforeningen! 

 

 

 

 

 

I dag var jeg ute med bikkjene rundt 0430. Tenkte jeg skulle gått på vekta da, fordi jeg som tidligere nevnt har hørt at jo tidligere på dagen man veier seg, desto mindre veier man… Våknet igjen 0830, og var SÅ skuffet fordi jeg bare hadde gått ned en kilo. Lå litt og tenkte på det, og fant ut at jeg måtte ha drømt at jeg faktisk gikk på vekta! 

Jeg sto opp, full av optimisme og håp om å ikke bli så skuffet! Vel… jeg ble kjempeskuffa! Jeg har gått opp igjen 400 gram! Det er jo SÅ urettferdig!! Ja, jeg vet at det som virkelig er urettferdig er at det finnes sultne barn i verden, og folk som lever i fattigdom. Akkurat det får jeg dessverre ikke gjort noe med! Det eneste jeg har makt over er mine egne navlebeskuende problemer! Eller; jeg har faktisk ikke makt over alle problemene mine heller, da hadde det nemlig ikke vært så mange av dem! 

Jeg har nå tre tanker i hodet!

1. Jeg gidder ikke slanke meg mer, det hjelper jo ikke uansett hva jeg gjør!

2. Jeg må være ENDA strengere med meg selv og dietten min, selv om det betyr at det da bikker over grensa til det uforsvarlige… 

3. Jeg veit at det i alle slankekurer kommer til et punkt der vekta i beste fall står stille, eller som i mitt tilfelle, går marginalt opp. Har ikke tenkt å gjøre drastiske endringer, men fortsette i samme spor. 

Vel vitende om at tanke nummer 3 er den eneste fornuftige må jeg allikevel bruke energi på å slå de andre tankene ihjel! Akkurat nå er det vanskelig å ta seg sammen, men jeg kommer nok på bedre tanker etterhvert!

Denne uka startet med å få levert bilen på verksted. Jeg nevnte problemer med bremsene i forbindelse med turen til Valdres forrige helg. Fikk levert bilen hos Mekonomen på Helgelandsmoen på mandag, og gikk hjem.

Tirsdag formiddag ringte de og sa at det var rustet hull i et bremserør bak, og at det også var nedslitte bremseklosser. Ikke nok med det, baktstillingen må justeres. Den er så skeiv at sommerdekkene mine er slitt i filler på innsiden, så det må jeg gjøre noe med før vinterdekkene skal på. Det var visst ikke spesielt billig heller, skjønte jeg! Ja ja – får tømme sparegrisen! Jeg gikk tilbake til Helgelandsmoen og hentet bilen igjen, bra trim om ikke annet! 🙂

På onsdag sto klipping på programmet! Jeg har overtalt Jane til å ta med saksene sine og gyve løs på overflødig ragg!

Linus har god trening i å stå stille og stelles siden han var så mye på utstilling i sine yngre dager. 

Sorry er flink han også, men litt mer kålorm gjennom klippeprosessen! TUSEN takk for at du tok sjansen på å klippe, Jane! Jeg uttaler meg på guttas vegne også – vi er superfornøyde alle tre!! 

Torsdag var det uteligging på gang! Den grusomme opplevelsen har jeg beskrevet tidligere! 

Her har vi akkurat kommet frem og har fremdeles motet i behold! 🙂 Vi fikk låne med oss Sindy, det er alltid stas! 

Helgen har vært ganske sløv! Vi har gått en times tid på Prestmoen både lørdag og søndag!

Lørdag er dagen jeg skeier ut, og jeg koste meg veeeeeeldig med Taco! Fantastisk deilig å kjenne så mye, og så god smak! Angret allikevel etterpå! Det er jo bare tull, selvfølgelig – men sånn er det nå! Kyllingkjøttdeig og grønnsaker er jo helt innafor. Det jeg angrer på er at jeg spiser tortillalefser og tortillachips…. mye jeg burde angret på mye før! Da hadde ikke problemet vært så stort! 🙂

I morgen venter vekta igjen….. det blir spennende! 

Vi fortsetter søndagen her på denne måten! 

 

 

I går skulle vi, som i Kristin og jeg, til en gapahuk i Harehaugveien i Haugsbygd. Jeg har fått kart og bilder av Åse, så jeg trodde det skulle bli en smal sak å finne den….. vi fant den altså ikke! Vi fant ikke noe som liknet en gang…. så, beklager Åse – neste gang må du leie oss frem siden vi er så klønete! 🙂

En blid gjeng da, om ikke annet! 🙂

Vi bestemte oss for å kjøre opp til Knestang fordi Kristin hadde fått veiforklaring til en annen gapahuk, Den fant vi selvfølgelig heller ikke! Den eneste gapahuken vi så befant seg inne på beite til kuene som gikk rundt der…. DET var uaktuelt, det! 

Litt slukøret og skuffet over egne evner til å finne noe som helst bestemte vi oss til å kjøre til Kleiva! Ved den gamle hoppbakken der står det en fin gapahuk som vi ikke har vært ved enda. På tur dit sjekket vi også den svære lavvoen som tilhører Kleivstua ved Dronningens Utsikt – den var lukket og låst! I tillegg gikk vi bort til ei hytte som vi i beste fall sjeldent har sett folk ved; Fredbo. Der er det tatt grep, og hytta blir pusset opp. Da er det selvfølgelig uaktuelt og legge seg der. Hadde vært annerledes hvis den aldri var i bruk. 

Vi selet på og gikk avgårde mot gapahuken! Jeg trodde ikke mine egne øyne da vi rundet hjørnet og så folk der! Jeg har ALDRI tidligere sett noen aktivitet der, og jeg er ganske mye på Kleiva og innover på Krokskogen! De gode rådene begynte å bli dyre fordi det begynte å mørkne. Klokka var allerede 1900! Og da fikk jeg en fiks ide – en ide jeg har hatt tidligere i dette prosjektet også – og jeg husker det som kaldt og vindfullt! Det synes jeg tydeligvis ikke var så nøye siden jeg foreslo det igjen…. Forslaget var å ligge oppe ved hanggliderrampa. Kristin  er jo så sporty at hun aldri sier nei til noe! 

Vi rakk ikke så mye mer enn å komme oss opp dit før sola gikk ned!

Til mitt forsvar hadde jeg sett for meg en natt i en lun krok inne i en gapahuk, så jeg var litt tynnkledd – for å si det litt mildt. Jeg har så smått begynt å prøve klær som ikke har passet på en stund, og da jeg fant ei minst 15 år gammel fleecejakke jeg en gang i tiden fikk på Ringerike sykehus som passet dro jeg selvfølgelig hjemmefra med den på! Hva jeg hadde under? Ei sånn teknisk t-skjorte…. Det var jo så varmt, ihvertfall på tirsdag da jeg gikk og hentet bilen min på verksted! Vel, det var ikke så varmt i går kveld! 

Jeg ville ikke ha det for varmt om natten, så jeg hadde med meg sommersoveposen min, ikke den nye fine som skal tåle så mye mer. Jeg var jo kald allerede før jeg la meg, og da er det virkelig ikke lett å få varmen med det utstyret, 

Kristin var mye lurere! Godt kledd i ny sovepose koste hun seg med boken sin 🙂

Jeg gjorde et tappert forsøk på å lese litt Mikkjel Fønhus, men ga opp etter 10 sider, jeg var så kald på henda at det ikke funket. Jeg fikk omsider nok en fiks ide da jeg fant et par ullsokker i sekken…

Jeg tok sokkene på hendene! Det var det eneste lure jeg gjorde i hele går! 🙂

Alle som bor på Østlandet vet vel at det blåste friskt i går kveld og natt… og jeg kan skrive under på det, altså! Det var BARE fordi jeg er så inn i granskauen sta at vi blei der. Jeg er vant til at smerte og ubehag er med i bildet når jeg skal yte noe, så sånn sett var jeg forberedt! Det var helt grusomt, men jeg beit meg fast for å få dette til å telle som natt nummer 57! 🙂 

Klokken 0248 begynte det å regne, så da pakket vi sammen så fort vi kunne! Da hadde vi vært der i 8 timer, og da teller det i regnskapet! 

Det var helt fantastisk å komme hjem og inn i varmen 0330! 

Nå er målet å være ute 60 netter totalt…. det betyr tre til. Må innrømme at motivasjonen for å få til det er på et lavmål i dag, men det snur sikkert når været blir bedre!

Med denne fine gjengen her er det ikke vanskelig å finne motivasjon! 

Jeg var i Tisleidalen i Valdres i helgen, og var veldig heldig med fotoværet! Min eneste anger er at jeg lot kameraet mitt være hjemme, og måtte nøye meg med mobilkameraet! Håper du liker bildene! 🙂

 

Reklame | www.landstrykern.no

Jeg har laget en oversikt over hva som er bakgrunnen for at jeg startet denne bloggen, fra oppstart i april til dags dato! 

Jeg har ligget tre netter i gapahuk, og to netter i lavo…

En av nettene i gapahuk var her på Røssholmstranda i april sammen med Kristin. Det sier seg vel selv hvor kaldt det var med tanke på at bildet er tatt ute på isen 🙂 

Jeg har ligget hele 38 netter under åpen himmel! Det kan jeg takke den varme, tørre sommeren for! 

En av nettene tilbragte vi her, ved Søndre Vælsvann. 

Jeg har tilbragt 13 netter i ferdig oppsatte gapahuker, eller hatt annet tak over hodet…. 

Som her, i Ringnesmarka! 

Jeg har badet i Søndre Vælsvann, i Øvre Kollsjø, i Damtjern, i Søndre Semmentjern og i Setertjern… 

Men den som badet mest er Kristin! 

Jeg har ligget ved tre av hyttene til turistforeningen; Hovinkoia, Fønhuskoia …. 

…og her ved Buvasskoia! Kristin har vært med oss hele 10 netter, og det setter vi umåtelig stor pris på! 

Jeg har hatt mange møter med skogens dyr, og dette er et av de eneste som er dokumentert… 

Ormefrøkna fra Vassfaret!

Vi har hatt selskap av flere på tur… 

Som for eksempel Jane, som vi har vært sammen med på Norefjell og Hardangervidda! 

Vi er så heldige at vi har fått en sponsor; Lady og Landstrykern i Hønefoss!

Alltid stas å stikke innom hos dem i butikken!

Jeg har fått så mange flotte turforslag fra engasjerte folk, og derfor har jeg kommet meg til steder jeg ikke engang har hørt om…

Som for eksempel Øvre Kollsjø, som har blitt en av mine absolutte favoritter! 

Vi har vært høyt og lavt… 

En av nettene i høyden var på Gyrihaugen, natt til 17 mai…. 

…eller her, på Sauvallnatten på Norefjell! 

Jeg har så mye å være glad for og å sette pris på! Opplevelser jeg aldri ville vært foruten, uansett hvor kaldt eller varmt det har vært, hvor mye det har blåst eller hvor mye det har regna!

Status er 56 netter ute! Og nei, jeg har ikke gitt opp prosjektet enda! Bare jeg får bilen tilbake fra verksted bærer det avgårde igjen! Det gleder vi oss til! 🙂

 

 

 

Jeg var litt skeptisk til å gå på vekta i dag etter utskeielser på hytteturen i helgen. Men, det var ikke så mye å være redd for, jeg har gått ned nye 2.5 kilo! Det blir totalt 8.3 kilo hittil! Satser på å nå 10 om en uke da, kanskje…. 🙂 Det er selvfølgelig motiverende når det synes – på vekta, om ikke annet! Det er jo bare en av dråpene i havet som er borte, hittil! 🙂

Jeg har fått mange gode forslag om hva jeg skal og, eller ikke bør spise – takk for alle! Dette er metoden min : 

Haha!

Det er veldig frustrerende at jeg ikke er i form til å forbrenne så mye som jeg ønsker, det gjør det ikke akkurat lettere å gå ned…

Jeg får det ikke til, uansett hvor mye klokka er! 

Ny uke, nye muligheter! Ha en fin en, alle sammen! 🙂

 

Igjen må jeg begynne med å si at jeg er utrolig privilegert! For 4 uker siden var jeg på Hardangervidda, for to uker siden var jeg på Hafjell, og denne helgen har jeg vært i Valdres! Alt dette fordi jeg har gode venner som er så rause! Det er jo helt fantastisk! 

Denne helgen var det Hilde som inviterte med seg meg og bikkjene på hyttetur til Tisleidalen i Valdres. Hilde og jeg har vært gode venner i mange år. og periodevis vært mye sammen. Spesielt da vi var en del av det fantastiske miljøet vi hadde vi som jobbet på ambulansen og i akuttmottaket. Det var tider det! Veldig mye moro med en haug med fine folk! Vi måtte selvfølgelig mimre tilbake til de gode tidene. 

På fjellet har høstfargene tatt ordentlig tak! Dette bildet er tatt på Tisleivegen. Jeg tror det er Skogshorn i Hemsedal som er lengst til venstre på bildet… er det noen som vet? 

Vi kom opp fredag kveld, og innlosjerte oss før vi laget middag. Jeg som er på slankeren gledet meg vilt og hemningsløst til Taco! Gledet meg ikke uten grunn, det var kjempegodt! Vi blei sittende og skravle ut i de små timer, og var ikke i seng før nærmere 0300! Innen den tid hadde ihvertfall jeg inntatt mer enn nok forfriskninger! 🙂 

VI kom litt seint i gang på lørdagen, det er jo ikke noe rart når man rangler om natten! Vi turte ikke kjøre avgårde i bilen min, den har problemer med bremsene. Eller, det er vel egentlig jeg som har de problemene! 🙂 Derfor ble gutta invitert med på tur i RAV! 

Første stopp var i nærheten av Hermanstølen… 

Der var det en kjempefin, innhegnet seter, så der koste gutta seg og fikk rast litt rundt i full fart! 

Langs veien lå det noen sauer ved en gammel seterbygning. Sauene matchet fargene på veggen så bra at jeg hadde lyst til å ta bilde av det. Men, da jeg kom ned til gjerdet kom sauene bort til meg med en eneste gang. De ville ha kos, de! 

Og kos fikk de, selvfølgelig! 🙂 De hadde en type pels jeg ikke kan si jeg har sett på sau før, så jeg måtte spørre en som visste, og jeg fikk da greie på at de var av rasen Pelssau. Nytt for meg! 

Vi kjørte videre, og kom til en fin gammel støl, og eller seter? Hva er forskjellen, egentlig? Wikipedia gir meg nok en gang svaret på det jeg lurer på. En seter er et sesongdrevet anlegg for husdyrbruk i fjellet, en type bebyggelse som oppsto for å utnytte beitet i områder som ikke egnet seg til helårsbosetning. Setra tilhører en gård som vanligvis ligger lavere i landskapet der driftssesongen er lengre. En støl er en melkeplass i utmarka som ligger nær nok til gården til at budeia kunne gå frem og tilbake. Det var derfor ingen bygninger for melkestell på en slik støl, men det var vanlig at kyrne ble satt inn i et sommerfjøs om natta. Ofte lå dette sommerfjøset i gjerdet rundt innmarka. 

Med litt fantasi kan vel dette ha vært et slikt sommerfjøs?

Vi kjørte videre ned, og bestemte oss for å parkere ved bommen og gå inn til Pardisfjorden, som forøvrig henger sammen med Ølsjøen. De har mange spenstige navn på ting disse valdresingene! Hytta ligger inn denne veien…. 

Ikke rart jeg våkna med litt trang hjelm på lørdag! 🙂 

Dette er den omtalte Pardisfjorden, og Ølsjøen kan sees i bakgrunen. Det sto en fin gapahuk nede ved vannet der, da rykket det litt i uteliggerfoten min 🙂 

Vi forsatte ferden opp Tisleivegen. 

Tisleidalen er ei bygd og et lite dalføre rundt elva Tisleia i Nord Aurdal kommune i Oppland fylke. Dalen har retning fra øst til vest, og var tidligere vært et viktig stølsområde, men i dag er turisme den viktigste væringsveien. 

Vi havnet plutselig midt i en svær bøling med kuer som ble flyttet til et annet beite.

Her hadde vi kuer foran, bak og ved siden av. Det var bare å vente til de hadde gått dit de skulle, ingen vits i å prøve å kjøre forbi dem 🙂

Vi kom oss omsider videre, og ifølge kartet skulle vi komme til en elv på venstre side av veien, og for et skue!

Der sto jeg og savnet kameraet mitt, altså! Greit med mobilkamera, men med et ordentlig kamera kunne dette sett enda bedre ut! Det er forøvrig elven Flya, Alle svar på Google om denne elva handler om flueiske og fiskekort, så det er nok en populær elv. Det kan jeg skjønne når den er SÅ flott! 

Jeg måtte løsrive meg fra den, og vi kjørte videre retning Tisleifjorden. 

Det lå faktisk snø på toppene der borte i det fjerne! Tatt i samme retning som det jeg trodde var Skogshorn, så da er kanskje dette Hemesdalsfjella…. jeg vet dessverre ikke. 

Det var på tide å snu, og vi valgte den samme veien tilbake. Jeg hadde nemlig sett meg ut et par steder jeg kunne ta bilder av gutta. Det ene stedet er denne fine melkerampa, eller mjløkerampa som det sikkert heter der!

En morsom kuriositet langs veien, selv om den ikke står igjen fra gammelt av! 

Etter å ha lest en del romaner av Mikkjel Fønhus er det lettere å se for seg hvordan disse seterområdene var i drift for ikke så veldig mange år siden. Det er veldig fint å se at mye gammelt blir passet på og holdt i orden, og de er det jo flest av. 

Denne setra vi stoppet ved her er et trist eksempel på at det ikke tas vare på. Det kan selvfølgelig være mange gode grunner til hvorfor ikke. 

Med masse nye bilder på plass var det på tide og sette kursen tilbake mot hytta. Unner meg et siste bilde av de vakre høstfargene… 

…og et bilde til av Flya! 🙂

Dagen hadde gått den, og det var godt å komme inn og fyre i ovnen. Indisk mat sto på menyen, og det var veldig godt. Det ble ikke på langt nær så mange forfriskninger lørdag kveld 🙂

Her fikk jeg lurt med vertinna på et bilde av den fine hytta, som ser slik ut på utsiden…. 

TUSEN hjertelig takk for gjestfriheten og invitasjonen, Hilde! Vi kosa oss masse, alle tre, og blir gjerne med en annen gang!

 

I disse dager i 2015 dro Unni, Mona, Hege og jeg på tur! Vi leide oss en hytte på Rondetunet fra torsdag til søndag. 

Unni og jeg hadde lyst til å gå fra Dørålseter til Mysuseter, men for å klare det måtte vi ha skyss til og fra  Hege og Mona stilte opp, og kjørte oss til Dørålseter som ligger i Folldal… 

Vi var ikke bare heldig med reisefølget, vi var utrolig heldig med været også! Unni, Vilje, Linus, Sorry og jeg begynte på de 36 kilometerne turen er. Det er altså så vakkert… 

Kameraet ble brukt flittig! 

Jeg presterte å sette avgårde med nye Dogwalkerstøvler… det gikk fint en stund det, altså! Men, så kom gnagsårene! Det er innmari dumt når vi er halvveis, og har 18 km igjen å gå. Vi traff ikke mye folk den dagen, bare noen som sanket sau, og en gjeng med blide vandrere. De stoppet for å hilse, og en av dem donerte et par gnagsårplastre til meg. Han nektet å ta i mot betaling for de, så jeg takket og takket alt jeg kunne! 

Vi gikk, og gikk… 

Vi hadde strengt tatt ikke studert typografien i det hele tatt. Jeg synes det så ut som det gikk en sti langs Rondevannet ut til Rondvassbu…. det gjør ikke det. I sommersesongen frakter en båt turister over vannet, men på denne tiden av året kjører den bare i helgene, og vi gikk en fredag. Det betydde at vi måtte bestige noe som heter Rondehalsen. De folkene vi snakket med sa noe om at vi snart kom til å møte veggen….. og i bunnen av det fjellet skjønte vi hva de mente med det. 

Det gikk bra en stund… men, så blei jeg dårlig. Det var der og da jeg fikk den første blodproppen i lunga. Unni, stakkar, visste ikke hva godt hun skulle gjøre for meg…. men, jeg er ikke så lett å hjelpe! 🙂 Jeg foreslo at hun kunne gå opp på toppen og vente der, men hun ville ikke gå fra meg. Takk skal du ha! Om jeg ville ringe etter hjelp??

I og med jeg var så nære kunne jeg vel strengt tatt ringt i det tilfellet, men neida! 

Jeg kom til hektene, og da måtte jeg jo ta bilder på toppen!

Vi kreket oss ned til Rondvassbu, og der møtte Hege og Mona oss! Vi hadde enda 5 km og gå til bilen, og det rakk vi før det blei mørkt – men, ikke med god margin! 

Bortsett ifra denne blodproppen var det en fantastisk tur!! Det er vel en sånn tur man opplever en gang i livet, fordi så mye må klaffe. Jeg er fremdeles takknemlig for at Mona og Hege gadd å kjøre i timesvis for at vi skulle kunne gå den turen. Takk til Unni også, som er det beste turfølget du kan få! 

Lørdagen tilbragte vi på Venabygdsfjellet. 

Været var ikke helt på vår side den dagen, men det var desto bedre å komme tilbake til hytta! 

Året etter var vi på tur i Femund sammen, men i fjor og i år har vi ikke fått til noe felles. Jeg stemmer for ny tur neste år!! 

Hvordan det gikk med blodproppen? Jo takk! Jeg fikk mange flere før jeg havnet på sykehuset i februar påfølgende år. Om jeg er evneveik? JA! 🙂

 

 

Det er ikke alltid så lett å være kreativ, ihvertfall uten noe spesielt på timeplanen! I dag gikk jeg på Prestmoen med gutta. Jeg valgte å gå der fordi jeg skal til legen etterpå og ikke har så god tid i dag. Da er det jo genialt å gå en liten time der, det er et mekka for snusende hannhunder! Der er det folk som går tur og trener med hund så og si hver skapte dag Vi møtte koselige hundefolk i begge kategorier på dagens tur! 

Men, tilbake til mangelen på kreative evner! Jeg gikk og tenkte på det i dag…. hva kan jeg få ut av denne lille opplevelsen? Dette er jo ikke noe å skrive hjem om! 🙂 Da får jeg ta bilder i bruk, men det er vanskelig å finne motiver inne i skogen på Prestmoen. Jeg fikk en fiks ide på turen hjem! Ringerikes museum! Der må det være mulig å ta noen fine bilder. vel? Det synes sikkert alle i den skoleklassen som var der også… så da ble det uaktuelt. Men, nedenfor kirken er det en liten voll, og der…. 

Og nedenfor vollen står det et tre…. 

Det siste her ga meg størst glede! 

Så, det var det. Jeg er dessverre ikke mer kreativ enn som så uten kjøtt på beinet!