Nok en natt på vakre Vikerfjell!

Igjen da, siden Elizabeth er så raus og låner bort hytta si, har jeg kunnet ta turen til Tosseviksetra! Denne gangen var det Unni og Vilje som ble med oss på tur!

Jeg hadde en tidlig time på sykehuset, og etter at jeg var ferdig der satte vi kursen mot Vikefjell. Etter en handlestopp på Hallingby var vi fremme på hytta ved 11 tiden.

Det var ikke folk på nabohyttene, så bikkjene fikk fly litt rundt på tunet. Vi var i ferd med å skulle ta noen bilder da absolutt alle i vårt følge fikk seg en STOR overraskelse! Det kom et hundespann forbi rett ved oss! Såvidt jeg kunne se var det 10 hunder i spannet ført av en hyggelig fyr som vinket og hilste. Bikkjene våre løp mot dem, men hadde heldigvis vett til å ikke blande seg inn i det der – DET skulle tatt seg ut, tenker jeg! Puh! 🙂

Vi selet på og gikk retning Tosseviksetra!

Jeg hadde på forhånd funnet ut av Tosseviksetras åpningstider, det er stas at de åpner servering i vinterferieukene, synes jeg!

I forkant av denne turen hadde jeg erklært HØYT og tydelig at jeg på INGEN måte skulle returnere til Vikerfjell i de to ukene ferien avvikles på Østlandet. Jeg var HELT sikker på at det kom til å kry av folk og dyr overalt. Selvfølgelig også så sikker at jeg sa til Unni at vi ikke engang trengte å HA med skiene! Og SOM jeg angret på det i går!!!! Det sto TO biler på parkeringen, og bortsett i en familie som akte i bakken var det INGEN å se. Noe så teit! Vel vel, gjort var gjort så da var det bare å gå på veien, som forøvrig er godt i gang med vårløsningen.

Det var ikke noe vits i å gå å være sur på vegne av egne, dumme avgjørelser.

Alle var like blide, og litt sultne utenfor Tosseviksetra, og det duftet deilig gjærbakst helt ut!

Og ja, den var AKKURAT like god som det ser ut til!

Det var Linus HELT enig i, og alle fikk selvfølgelig smake! 🙂

Vel tilbake på hytta fristet det å være mere ute! Det var 6 varmegrader, mener jeg å huske.

For en sjelden gangs skyld lot JEG meg avbilde! Det er jo også HELT utrolig at jeg nesten er fornøyd med bildet også! Takk, Unni!

Jeg prøver til stadighet å trigge frem litt kreativitet, men der stopper det seg fort, gitt!

Bikkjene skal VIRKELIG ha ros for å være tålmodige med meg! Ha ha! Men, var ikke dette litt søtt, da? 🙂

Vi tok en tur inn kl 15. Alle var fornøyde med tur og aktivitetsnivå. Unni og jeg spilte kort, og i går var det jeg som hadde vinnerlykke! Burde kanskje satset på en annen gren enn kortspill da, Lotto, eller noe som ihvertfall KAN gi avkastning, haha!

Et fargespill på himmelen fikk oss ut igjen for å se solnedgangen. Vi gikk opp på flata i hundeløypa for å få bedre utstikt.

Det var utrolige farger og mønstre i går!

Det eneste problemet vi hadde var at løypa ikke var så hard som vi trodde….

Det er jo selvfølgelig ikke lett å se hvor dypt det er, men – det er plass til HELE det ganske lange beinet mitt nedi der, haha! Denslags turning er ikke jeg myk nok til lenger, eller – har jeg noensinne vært det? HAHA!

Vi timet turen opp på flata utrolig bra, for akkurat da vi var ved hytta igjen kom det tidligere omtalte hundespannet i retur rett bak oss! Fyren med spannet var like blid og vinket, og denne gangen var vi ikke så paralyserte over synet, så vi fikk vinket tilbake! Bikkjene våre jekket seg opp igjen, men han passerte alle uten noen som helst problemer!

Resten av kvelden satt vi inne i denne fine hytta…

…jeg innrømmer lett at det er deilig å kunne kjøre til døra! Det er luksus!

Vel, vi skravlet og lo, og var i seng før midnatt! Det er vel akkurat passe for middelaldrende damer, vil jeg tro! 🙂

I dag hadde Unni noen annet på timeplanen, så vi ryddet oss ut tidlig, og var avgårde allerede 0930.

TUSEN hjertelig takk for lånet av hytta igjen, Elizabeth! Jeg har lært noen ord på engelsk som  heter : dont overstay your welcome. Hvis jeg skal klare å etterleve DET må du få igjen din nøkkelen din med en gang! 🙂

 

Takk for maten, Lady & Landstryker’n!

OG igjen Shoeday – takk for varme støvler det er godt å gå i!

#vikefjell #fjelltid #turistforeningen #hektapåtur #liveterbestute #utno #hyttetur #hundogfritid #netterinaturen #nordiclife #sunset #skylovers #sky

 

 

 

Endelig en natt ute igjen! Mange våkne timer ga rom for intens selvransakelse! :-)

Det har drøyet å få til årets natt nummer 5 ute. Det er flere årsaker til det. For det første er det jo vinter, ha ha! Jeg er virkelig ikke tøff nok til å grave meg ned i snøen og lage meg en seng av granbar, så det blir til at vi låner gapahuker. For det andre er jeg fremdeles ikke i form til å da ut alene. Det irriterer meg kraftig, så kraftig at jeg nok snart stikker ut alene allikevel, ha ha! Vi får nå se! Jeg nyter jo det faktum at Kristin stadig vekk er sporty nok til å bli med meg ut. Uten henne hadde ikke dette prosjektet overlevd vintermånedene, tror jeg. Måtte nok trykket på pauseknappen! Men, nå er det straks vår, og da blir det andre boller! 🙂

 

Vi har ikke vært på Veme siden den natten vi lå der i 19 kuldegrader i januar, så nå spurte jeg pent om vi kunne få være der igjen. Så klart, var svaret, og det er vi veldig takknemlige for, Anne og Lars!

Vi fikk ikke bare låne gapahuk, vi fikk låne med oss en Lapphund også! Det er alltid stas å ha med Sindy 🙂

Jeg har ingen efaring med primus, så jeg er ikke sikker på hvor lenge det er liv i beholderen min. Ikke har jeg holdt oversikt over hvor mange minutter jeg har brukt den heller…blir vel flinkere til slikt ettehvert.

Valget falt på sveler i går.

Svele med blåbærsyltetøy og en dæsj med krem… superdigg! Men, vi har ingen planer om å skeie ut SÅ mye på hve tur, altså!

Se så fint det er i denne luksusversjonen av en gapahuk! HELT fantastisk! Det dalte ned fuktighet fra trærne i skogen på grunn av mildværet, men vi satt tørt og godt innunder tett tak og bare koste oss!

Sindy var litt våt i pelsen, så hun lå til tørk under soveposen min, gryntet av velbehag, og rikket seg ikke av flekken! Hun lå der i flere timer, og jeg måtte løfte henne ned for at hun skulle lufte seg før natten 🙂

Etter de mektige svelene tok det litt tid før vi orket å lage kakao…

Men, etter fire minutter på full guffelure på Primus serverte jeg kakao…

…. med krem! Mmmm!! 😉 Farlig godt, og denne løsningen skal heller ikke etableres som en vane!

Linus, som er så prippen, ble faktisk møkkete! Ser ikke ut som han selv skjønner hvordan det kan ha skjedd! Men, han er nå søt uansett, vil jeg hardnakket påstå! 🙂

Sorry krabbet inn under posen sammen med Sindy….

….de er bra søte de to der også!

Grunnet en misforståelse hadde vi bare med en halv sekk med ved i går. Men, Anne gjorde det veldig enkelt for oss og lot oss få kjøpe litt av veden som ligger i gapahuken. Takk igjen for det! Det hadde blitt stusselig å ikke ha nok ved!

Jeg har i løpet av uka hørt et eller annet sted at det i helgen skulle bli opp i mot 15 varmegrader…. og da forter jeg meg å ha på meg mindre, haha! Jeg syntes ihvertfall ikke at det var nødvendig å ha ull under, under! Og det kan jeg skrive under på at jeg hadde rett i, faktisk! Det er bare å sitte nær nok bålet, det! Hihi!

Et bilde av bålet er vel obligatorisk! 🙂

Kristin kom rett fra tre nattevakter på rappen, og lite søvn etter den siste. Jeg hadde ikke noe imot å stikke beina ned i soveposen kl 20, så da ble det nok en tidlig kveld på oss.

Allerede torsdag kveld innså jeg at jeg kom til å sovne seint på fredag… Jeg har slitt med søvnproblemer i mange år nå, så nå kan jeg mønsteret.

Her har familien Glum inntatt horisontalen! Haugen med røde prikker bak meg er Sindy under et fleeceteppe! 🙂

Vel, klokka ble omsider 21…. den ble 22… og 23…. og ikke plutselig, men klokka passerte midnatt, og 0100… og så; 0134 var siste gang jeg så på klokka før jeg sovnet. Etter fem og en halv time uten spesielt mange impulser utenfra blir man veldig tilstede i tankene sine! Denne kommende setningen har jeg nå skrevet 5 ganger, kanskje jeg lykkes nå?

Jeg er ikke sprøyte gal, men velger allikevel å filtrere enden av tankerekkene, haha! Jeg er selvmedlidende og synes innimellom at livet behandler meg urettferdig. Jeg har mistet vesentlige ting her i livet som på ingen måte er mulig å erstatte. For å gjøre historien veldig kort vil jeg konkludere med at dette prosjektet med netter i naturen er veldig bra for meg, og jeg gleder meg til den kommende sesongen ute! Jeg klarer ikke å lage den historien kortere enn som så! 🙂

Det var 0 grader i går kveld – HELT perfekt, spør du meg! Da jeg først sovnet sov jeg godt, Det ble liv i leiren rett før 0700, og da hadde jeg infernalsk vondt i ryggen. Så vondt at søster Welo måtte pakke liggeunderlaget og soveposen min. Tatt i betraktning hvor sta jeg er burde det være en brukbar målestokk. Det eneste rette for meg resten av dagen må være å sette seg i godstolen med beina høyt og se på sendinger fra VM på fjernsynet! Ja, nå føler jeg meg akkurat så gammel! 🙂

Takk for turen, Kristin! Du er et unikum!!

Takk for maten til hundene, Lady & Landstrykern!

Som alltid var jeg varm på beina! Takk for det, Shoeday!

#netterinaturen #nattinaturen #liveterbestute #hektapåtur #nordiclife #ajungilak #mammut #polecat #gapahuk #bål #ved #Dogadventures #animalexplorers #adventuredognation #hikingdogsofinsta #lapphund #australiansheperd

Skjelettet er intakt etter ny tur til Vikerfjell! :-)

Jeg var så fornøyd med turen til Vikefjell i forrige uke, og mye vil som kjent ha mer! Og, siden Elizabeth er så raus at hun lånte oss hytta kunne Kristin og jeg reise opp i går! Jeg sier det igjen; tuuuuuusen takk for lånet, Elizabeth!

Bikkjene ble yre av glede da de fant ut at vi var tilbake på den hytta. Der har de det så fritt og fint, og koser seg nok like mye som meg! Vi var nedom hytta for å fyre opp i ovnen før vi kjørte tilbake til Tosseviksetra for å starte skituren der.

Vi fikk låne med oss Sindy på tur igjen, og selv om hun ikke har den samme farten som gutta koste hun seg i sitt tempo! 🙂

Det kan ikke ha vært lenge siden løypene var kjørt og eller preppa? Man prepper vel både ski og løyper….hm! Da veit ikke jeg hva forskjellen på å preppe og å kjøre ei løype er, ha ha! Det jeg med sikkerhet kan si, er at skiene mine absolutt ikke var preppa – det nærmeste jeg kommer er parafinbehandlingen de fikk i forrige uke…. I går hadde vi god glid, men ikke noe feste!

Grunnen til at jeg skriver at skjelettet er intakt er fordi jeg sendte rundt en video på Snapchat som viste gutta i full fart nedover bakker med meg på slep. At det gikk bra handlet om ørsmå marginer, ha ha! Jeg sa et eller annet underveis i videoen om at jeg er for gammel til slikt,  og det skal jeg vurdere å ta til etterretning! 🙂

Er det ei som ikke er benskjør så er det denna her…

… full gass! Jeg var hensynsfull nok til å sende henne avgårde med gutta på flatmark til svak helling oppover, ikke i nedoverbakke! Jeg er tidvis skikkelig grei! Ha ha!

Da vi kom til enden av Andefrutjern valgte vi å snu. Jeg trodde løypene skulle være så hardpakket i går at jeg ikke tok på potesokker. Det var en tabbe, rett og slett. Det, i tillegg til armene mine som virkelig ikke egner seg til stavbruk, gjorde avgjørelsen om å snu enkel!

Vi møtte noen skigåere som kom fra Vikersetra. Så fort jeg ser folk tar jeg bikkjene inntil meg og får de til å sitte der til vedkommende har passert.  Jeg får med meg mye av det som skrives om hunder i løypene, og det er det veldig mange delte meninger om. Jeg ser ingen grunn til å ikke ta med meg bikkjene i løyper som dette på fjellet på en ukedag.  Jeg gjør alt jeg kan for at hundene ikke skal være til bryderi på noen som helst måte.

Det var ikke nok at jeg hadde med meg EN hund i går, og ikke to, men TRE stykker! Jeg ville jo aldri i verden møtt opp på parkeringen på Ringkollen med det kobbelet der! Jeg tenker at hvis man bruke litt skjønn og handler med omhu går det nok bra, og i går møtte vi heldigvis bare hyggelige folk! Da er det jo så trivelig å være ute! 🙂

På returen vurderte vi å stikke ned til Fanteputten, men fordi vi ikke visste hvor bratt det var og om det gikk an å gå som en runde tilbake til Tosseviksetra holdt vi oss på den veien vi kom.  Er det noen som vet det? Om det går an å gå som en runde?

Vi møtte et troll også, faktisk! Jeg la ikke merke til det i forrige uke, så det må ha ankommet i løpet av de siste dagene! Sånn som det blåste der oppe i dag forsvinner nok den hatten, tenker jeg!  🙂

Linus og “tanta” hans har en spesiell greie seg i mellom, så de gikk sammen en stund!

Det er jo ikke påske riktig enda, men Kvikklunsj hører jo med på en skitur på fjellet! Det hører med til historien at den bare ble med for bildets skyld, den er ikke fortært, faktisk! 🙂

Vel tilbake på hytta kjørte vi i gang kakaoproduksjon!

For å være ute så lenge som mulig kokte vi vann på primusen.

 

Nå mangler jeg vel bare en appelsin for å gjøre turutrustningen perfekt? Ha ha! Det får vente til påske!

Da vi kom inn gikk vi rett i gang med kortspillet vårt! Jeg beskriver det i entall fordi vi ikke husker flere, så vi må spille det vi kan, ha ha! Det er allright det, altså!

På hytta ligger det en Geni-spørrebok fra begynnelsen av 90-tallet. Vi kan vel konkludere med at vi har bedre korttidsminne, tror jeg… det var vanskelig å huske ting 30 år tilbake i tid. Men, jeg klarte alle spørsmålene i kategorien for “de yngste”!! Jeg må ha fulgt med litt på barneskolen, altså! Relativt betryggende…. 🙂

Da søster Welo dukket opp med denne spredde skepsisen seg i hytta… vanskelig å se på bildet, men det er altså Pattesalve!! Ikke nok med det, den er til veteinærbruk!! Dette er faktisk et stalltips til alle dere der ute som jobber i helse og omsorg! Vedder på at dere har tørre hender? Løsningen er altså Pattesalve! Fåes angivelig på Felleskjøpet, Europris og i helsekostbutikker, og ikke overraskende er den billigst hos den andre jeg nevnte! Så Pattesalve er ikke skummelt allikevel! Ha ha!

Vel, kvelden utartet seg ikke slik jeg håpet som Manchester United-fan! Så, etter 0-2 scoringen kunne jeg gå og legge meg! Vi avtalte å stå opp tidig for å rekke en skitur før vi måtte hjemover,

Vi våknet til en praktfull soloppgang…

… men herre min HATT som det blåste!! Det var 3 varmegrader, men vinden gikk gjennom marg og bein! Der forsvant lysten på både Kvikklunsj og appelsin som dugg for solen, gitt!

Det ble ingen skitur, men en liten spasertur med hundene etter å ha gjort i stand hytta etter oss!

Tosseviksetra – I’ll be back!!!

Takk for turen, Kristin! Takk for lånet av hytta, Elizabeth!

Takk til Lady & Landstryker’n for mat til hundene!

Og takk til Shoeday for Polecat-støvlene!

#liveterbestute #hektapåtur #visitvikefjell #primus #kvikklunsj #ski #skiforeningen #dnt #fischer #nortrip #nordiclife #norgefoto #ringbladfoto

En fantastisk tur til Vikerfjell!

 

Gutta og jeg var så heldige å bli invitert med til Elizabeth sin hytte ved Tosseviksetra på Vikerfjell! Vi har vært der tidligere også, vi – og har kosa oss masse hver gang.

YR hadde lovet meg knallvær fra kl 12 – vel, da snødde det enda, og det så ikke ut til å gi seg med det første heller.  Før vi kunne gå ut på tur måtte vi få i gang noe varme, og måke vei bort til brønnen. Eller, “vi” er vel en gedigen overdrivelse….

Det var hytteeieren som måtte måke vei bort til brønnen. Armene mine er at for vonde til at jeg kunne bidra på den fronten., dessverre. Men, jeg gikk nå inn og putta litt ved i ovnene innimellom!

Vi kom oss etterhvert avgårde på skitur! Målet var et besøk på hytta til Hval der vår gode venn Andreas var med sin kjæreste, Nina. Det viste seg dessverre at det ikke var kjørt løyper , så vi vasset avgårde i ganske mye snø, faktisk! Det blei bedre da vi begynte på løypa nordover bak Tosseviksetra, retning så i lende…

Der hadde det gått folk foran oss innover, og ikke var det fult så mye snø der heller. Vi hadde fremdeles et problem, vi som ikke har moderne felleski som man ikke behøver å smøre. Vi smurte heller ikke, ha ha! Men, herre min hatt som det kladdet seg under skia våre! Vi sto og staket i nedoverbakke for å komme oss fremover,

Gutta fikk potesokker på, og godt var det – ellers hadde det kladdet seg for dem også! Elizabeth var haren vår, men hun fikk også prøve å gå med hundene. Det var ikke lett å være trekkhund med så dårlig gli på skia. men de jobbet iherdig på!

Her er haren i utmerket posisjon, haha!

Det snødde fremdeles. YR hadde jekket ned lovnadene, men jeg hadde fremdeles trua på å få tatt noen fine bilder!

Andreas og Nina skulle gå oss i møte fra hytta, og den første vi møtte var Nina.  Vi kladdet oss videre, og plutselig kjente jeg meg igjen!

Dette Andefrutjernet har jeg vært ved en gang tidligere. Den gangen var det sensommer eller tidlig høst,  og jeg var på jakt etter multene med nettopp Elizabeth, og moren hennes, Jorid!  Det aller beste med å komme dit denne gangen var at hytta til Hval ligger like ved, og vi møtte Andreas ved tjernet.

Vi hadde kommet oss helskinnet en vei, uten knall og fall. Men, ved hytta ramlet Elizabeth ut i snøen, Kan det ha vært sånn at hun fikk litt hjelp, Andreas? Ha ha!

Vel, hun lå nå der så lang hun var, og hun er ganske lang, altså! Ikke kom hun seg opp heller, og de to gode naboene fra Neslandet skulle klare brasene sammen…

Elizabeth lo så tårene trillet, men etter mye om og men kom hun seg på beina igjen med hjelp fra Andreas! Pompel og Pilt, de to der altså! 🙂

For første gang i mitt liv hadde jeg med øl på skitur! Det var delvis en gave til verten, og delvis en belønning til meg selv – som om det er det beste jeg veit, haha! Ikke så godt, men litt moro! Vi satt og skravlet en stund, og underveis renset Elizabeth skiene våre med parafin. faktisk! Det er nok et triks som er godt beskrevet i jungelordboka, haha!

Jeg var jo fremdeles opptatt av å få tatt disse bildene mine, så da måtte gjengen ut å på ski igjen!

Her er den fine hytta til Hval! Eller, Hvalhall som den er navngitt med skilt på veggen! Jeg er helt sikker på at det sitter mange og lange gode historier i veggene der inne! Jeg liker disse Hval’ene – det er snille og rause folk! Andreas og jeg har kjent hverandre siden barneskolen, og vi gikk i samme klasse på ungdomsskolen. Han har altså en hukommelse som er helt enorm, og forteller historier fra skoledagene med engasjement og humor! Alltid like trivelig å treffe deg, Andreas. og det var hyggelig å hilse på kjæresten din!

Her er gjengen samlet! Nina og Andreas fulgte oss et stykke på turen tilbake. Og  skiene?? De var jo MYE bedre! Feste er ikke så nøye, men vi hadde gli! Det var gøy!

Ikke nok med det, men jeg fikk lyset jeg ønsket meg!!

Jeg hadde litt dårlig fremdrift, for når man er bundet til to hunder som bare vil videre, du vil ikke miste vottene, og ihvertfall ikke mobilen – da blir det litt  styr! Og det holder jo aldri å ta bare et bilde, må vite!

Vi sa hadet til Nina og Andreas, og gikk videre retning Tosseviksetra og inn i blåtimen! Jeg hadde sluttet å sutre fordi ikke skia var som de skulle, og fordi vi aldri kom frem, haha! Vi hadde jo en fremdrift uten sidestykke! Parafin er veldig bra, altså!

Jeg har velsignet våre fire årstider ved en tidligere anledning, men jeg gjør det gjerne igjen! Jeg er glad i dem alle, jeg! I går nøt jeg denne vakre vinterdagen til fulle! Visuelt, altså – ikke kladder under skia osv, haha!

Fjellet bak vottene er Høgfjell.  Der oppe har jeg vært mange ganger, men jeg tror nok ikke jeg kommer opp på toppen der med ski på beina igjen.  DET har jeg blitt for gammel til, altså! Vi satt jo utfor der, og det er ikke veldig mange år siden heller…. men, nei – nå har lært å sette pris på flater, nå! 🙂

Turen tilbake til Elizabeth sin hytte gikk som en lek! Jeg var litt usikker da hun plutselig skulle over et scooterspor og videre offpist ned en bakke. Er det noe jeg så til de grader har vokst fra er det alt som har med  offpist å gjøre! Men, ned måtte jeg jo! Jeg slapp bikkjene og satte utfor, og merkelig nok gikk det også bra!

Vi kom oss helt tilbake i slutten av blåtimen.  Alle var fornøyde, like hele og klare for å slappe av resten av kvelden i god varme fra ovnen.

Selv om jeg tilbringer netter ute og koser meg med bål har jeg vett til å verdsette varmen fra en ovn inne også, altså! Jeg har ikke blitt HELT rar – enda! Ha ha!

Vi ble sittende å skravle til langt på natt, så dagen i dag hadde ikke oss med på laget før litt utpå formiddagen!

TUSEN hjertelig takk for gjestfriheten og hyggelig selskap, Elizabeth! Vi blir gjerne med igjen en annen gang!

Disse midlertidige trekkhundene restituerte med mat fra Lady & Landstryker’n . takk for maten!

Og jeg var som alltid god og varm på beina med Polecatstøvlene mine! Takk til Shoeday!

#ski #skiforeningen #liveterbestute #hektapåtur #nordiclife #vikerfjell #fischer #nonstopdogwear #ruffwear #selbuvotter #foto #samsunggulf #australiansheperd #hundogfritid

Utenatt for VELDIG spesielt interesserte!

Vi innviet februar med å tilbringe en natt ute igjen, Kristin og jeg!

Vi alternerer nå mellom gapahuker som ligger tett ved bilvei, og i går falt valget på Tverrsjøstallen på Jevnaker igjen!  

Vi kom oss tidlig avgårde, men en fredag ettermiddag blir man jo stående i kø en stund når man starter på Vik. Vi var fremme ved Tverrsjøen 1530. Vi konstaterte at løypene ikke var kjørt opp, og det sto ingen biler på parkeringen heller. Det fine med det er at det betyr full frihet for hundene!

Vi hadde med en sekk med ved, og fikk kjapt fart på bålet, tross blesten. Det blåste surt, og det snødde definitivt ikke nedover, men bortover 🙂

Alltid digg med bål, men denne gangen var vindretningen ikke på lag med oss. Snøen, OG røyken blåste rett inn til oss i gapahuken! DET er jo ikke nok til å sende oss hjem, må vite! 🙂

Etter å ha fått fyr på bålet begynte jeg å kokkelere! Det er forøvrig en ordsammensetning jeg kanskje aldri tidligere har brukt – at JEG skal kokkelere, ha ha! Men, å være utstyrt med Primus, kjeler og stekepanner gir oss en ny dimensjon! Tror det er en stund til vi kommer til å svi grillpølser på bålet, igjen!

Vel, fastlegen min kaller meg doktor Google fordi jeg er så innmari flink til å finne differensialdiagnoser og kartlegge eventuelle konsekvenser nettopp med hjelp av Google, ha ha! Denne gangen brukte jeg søkemotoren på noe mer konstruktivt, og bestemte meg for å servere Quesadilla. faktisk! Det høres kanskje avansert ut, men det er det jo selvfølgelig ikke når jeg går i gang med det!

Jeg kjøpte mini-tortillas, pizzasaus, løk, mais, mozzarella og pepperonipølse. Her kan man jo velge ingredienser helt etter smak, for eksempel kan man bruke kjøttdeig med tacokrydder. Kunsten med Primus er å få stekt det på lavest mulig varme, uten å svi tortillaen. Der bommet vi litt på første forsøk, men på andre ser det jo innbydende ut!

Med litt salat og tortillachips ved siden av kunne sikkert noen som er flinke til å dandere fått dette til å se innbydende ut, ha ha! Det var faktisk kjempegodt!

Etter maten gikk vi tur!

Sindy ville ikke bli tatt bilde av, så da fikk hun slippe det!

Det kom faktisk to skiløpere over isen når vi spiste. Derfor gikk vi motsatt vei så hundene fremdeles kunne være løse.  Bildet er tatt 1700,  så nå er det jo lyst ganske lenge!

Etter turen kokte vi vann for å lage kakao!

Vi var kalde, begge to! Veldig sur den vinden, altså!

Det å kunne holde i den varme koppen en stund var minst like godt som å drikke kakaoen! 🙂

Blåtimen kom, og blåtimen gikk! Det var særdeles uaktuelt å få oppleve solnedgang eller stjernehimmel på denne utflukten, så vi måtte nyte det vi hadde! 🙂

Det vi ikke klarte å holde ut med lenger var dette bålet. Etter å ha inhalert røyken fra det i noen timer orket vi ikke mer, og slukket det, faktisk! DA er det irriterende røyk,altså!

Vi hadde ikke mye varme å nyte fra dette bålet, egentlig, men vi mistet jo lyset fra det, og da ble det enda kaldere, syntes vi! Så, allerede 1830 reide vi opp sengene!

Bikkjene delte reinsdyrskinn og et annet teppe jeg hadde med til dem. Det var jo ikke mer enn 2 kuldegrader i går kveld, så de hadde det fint!

Jeg ville ikke ha bikkjene løse over natten så nære en vei. og disse skiløypene. Det kom faktisk flere gående utover kvelden.  Men, at jeg måtte ha dem i bånd så vel omtrent sånn ut :

Ha ha! Jeg måtte ha beltet helt oppunder armene for å komme nedi denne Hagløfsposen som ikke har glidelås. og for å få den høyt nok opp var det eneste alternativ, haha!

Ingen av oss fikk varmen med det første. Jeg trodde jeg hadde lue i sekken, det hadde jeg altså ikke. Men, jeg hadde Aklimagenseren med balaclava, og det reddet meg. Det kom noen vindkast med snø som traff meg midt i trynet, da kjenner man jo at man lever! 🙂

Etterhvert sovnet vi. Kristin kom fra fire nattevakter så hun sovnet ganske fort. Jeg tror, eller – jeg vet jo nå – at jeg ikke kjenner NOEN andre som ser sporty nok til å ble med meg ut under slike forhold! Jeg er SÅ imponert, altså! Hvis jeg tar feil og det er noen som har lyst til å være med så er det BARE å si ifra – jeg er klar! 🙂

Jeg våknet 0030, da hadde bikkjene som lå tett inntil meg fått tak i HELE Ajungilakposen og koste seg SÅ i og på den! Jeg hadde jo ikke hjerte til å ta den fra dem., det kunne jo hende de var kalde! Det betydde at jeg bare hadde denne tresesongsposen igjen, og det var ikke noe for mye! Bikkjene lå jo inntil meg, så jeg hadde litt varme fra dem i fronten.

Jeg sovnet igjen, men var mye våken innimellom. Jeg hadde så vondt i ryggen også, at det var vanskelig å finne en stilling å ligge godt i. Da klokka hadde passert 0400 orket jeg ikke mer! Kristin lot seg overtale til å bli med hjem uten problemer 🙂

Det kom en del snø i natt, og det snødde fremdeles i dag tidlig. Webastoen sørget for at vi hadde varm kupe da vi var ferdige med å pakke oss inn og fjerne snø fra bilen,

Og plutselig befant jeg meg på en nedsnødd vei igjen, gitt! Etter den hasardiøse turen inn i Vassfaret på mandag lovet jeg meg selv å ikke finne på slike idiotiske påfunn igjen med det første….. det holdt altså i 5 dager!!

Nå er det store spørsmålet; når, og hva roter jeg meg inn i neste gang, mon tro??

#hektapåtur #livetebestute #ajungilak #hagløfs #webasto #gapahuk #nattinaturen #netterinaturen #primus #hundogfritid #polecat #nrknatur #nordiclife #nordmarka #ladyoglandstrykern #shoeday

Bikkjene har satt en solid vinterpels  takket være riktig for fra Lady & Landstrykern – takk for maten!

Alltid varm på beina med Polecatstøvlene på ! Takk til Shoeday!

Fra kronidiotisk til fantastisk i Vassfaret!

Det har vært stille fra meg en stund. Jeg har måttet ha fokus på leger og sykehusavtaler, og er fremdeles ikke i form til å legge ut på tur alene. Fordelen med det er at jeg alltid har selskap, selvfølgelig! 🙂 Denne gangen var det Hilde som var så sporty at hun tok turen fra Hamar for å bli med inn til Skrukkefyllhaugen som jeg alltid skryter hemningsløst av, som seg hør og bør!

Hun spurte før hun reiste fra Hamar om veien inn ble brøyta, og fikk et jaaaaaaa, så klart, fra meg! Vel, vi møttes på Nes. Hun hadde kjørt en bakvei fra Gjøvik om Dokka som ikke fristet til gjentagelse, ihvertfall ikke på dette føret.  Vi la i vei, og plukket opp nøkkelen på avtalt sted. Da vi kom til bakken opp i mot bommen på Vassfarvegen åpenbarte det seg det faktum at det faktisk ikke var brøyta, tross mine høylydte forsikringer om sådan! Ja ja, tenkte jeg – det går sikkert fint… jeg har jo tross alt en Pajero! Jeg var på ingen måte sikker på om bilen til Hilde bak meg trakk på alle fire hjula, ikke stoppet jeg og spurte heller, ha ha! Hun fulgte så lett etter i sporene mine at jeg bare fortsatte innover. Jeg hadde ikke kjørt langt da jeg fikk min første whiteout. Farten var selvfølgelig ikke høy så stoppet fikk jeg jo. Jeg måtte redusere farten betraktelig, og gravde meg frem i 15-20 km/t.  Det begynte å kladde seg til da all snøen jeg virvlet opp dekket vinduet hele tiden, og vifta fikk dårligere og dårligere effekt. Vindusviskerne gikk for fulle mugger og iset såklart konstant.

Slik utartet ferden seg….. ! Vi hadde ikke så mange andre alternativer enn å fortsette å grave oss innover. Vi hadde for lengst passert grensa for dekning på mobilene, det var ingen steder å snu, og det var ikke et alternativ å begynne å rygge ut igjen med null sikt.  Jeg hadde konturene etter et bilspor å navigere etter, men de tok slutt da vi kom til Aurlandsfjorden. Like etter var jeg godt nedi ei grøft en tur…. kom meg heldigvis opp igjen uten problemer, Like etter sluttet rett og slett vindusviskerne mine å virke, og det er et STORT problem i den settingen. Mitt eneste alternativ var å kjøre med tomskallen ut av vinduet, og navigere etter det jeg så av brøytekantene fra forrige snøfall… og igjen er konturer et riktig ordvalg. Herre min HATT så letta jeg var da vi endelig kom frem til Skrukkefyllhaugen! Det var jo på ingen måte sånn at problemene våre var løst. Hvis ingen kom og brøytet ville vi stått ovenfor det samme helvete på tur ut igjen i dag….. Hilde var HELT sikker på at ingen kom til å brøyte, og jeg var sikker på at det ville vi bli brøyta, Jeg orket rett og slett ikke tanken på å returnere på samme vis, ha ha! Selvom det var deilig å komme frem, får man ikke slappet av og kost seg som vanlig, så lenge man er usikker på hvor store problemer man har i møte dagen etter.

Vi forta oss å få fyr i ovnen og bar bagasje.  Jeg visste at det hadde vært folk der dagen før og måket. Det var sikkert Bjarne og Marit som eier stedet; tusen takk for det!  Men, igjen da –  det hadde snødd så mye over natten at vi vasset i snø godt over kantene på mine fantastiske Polecatstøvler!

Det var en blid og fornøyd gjeng som poserte på låven! Bikkjene mine og Sindy veit jo hvor stas det er å være hund på Skrukkefyllhaugen. Huskyfrøkna fra Hamar koste seg også, så det ut til. Hun ble bundet i langline og fikk  utfoldet seg tilstrekkelig,

Skrukkefyllhaugen kledd i vinterdrakt er vakkert!  Jeg er veldig fornøyd med å bo i et land med fire årstider, og synes hver og en har sin sjarm. Jeg er HELT sikker på at når jeg legger meg ute igjen når myggen og knotten begynner å surre, ja da kommer jeg til å savne utenetter i kuldegrader!

Vel. vi måtte gjennom den sedvanlige fotograferingen av hunder i hullet i veggen på låven!

På denne turen er Sindy den soleklare vinneren! Har du sett noe så vakkert som dette ansiket, da?

Vi gikk en tur på veien, og alle bikkjene virket fornøyde da vi trakk inn. Vi hadde booket Fjøset i tillegg til stua, men vi var litt forsynte av prosjekter etter ferden inn, så vi valgte å la være å fyre opp to steder, og blei enige om å dele stua. Det var ikke noe problem heller siden alle hundene gikk så godt overens.

Det tok ikke lang tid før vi var i gang med terningspillet Titusen, Jeg har aldri spilt det før, men det var en artig forandring fra kortspill.

Sorry tok ansvar for å temperere rødvinen til Hilde, mens mine ølbokser sto ute på trappa. Et klokt hode foreslo at jeg skulle ta dem inn før de frosset helt. Neeeeeeeida, svarte jeg – og fikk NESTEN helt rett i at det var unødvendig, haha!

Klokka 19 hørte jeg en lyd, og jommen kom ikke traktoren for å brøyte! Vi hadde, i mangel av andre muligheter, parkert nesten midt i veien, så jeg duret ut. Ut av traktoren kom det ikke bare en, men tre stykker! Et par, med en liten hund som fikk komme ut å leke litt med våre hunder. I desperasjon spurte jeg om de visste noe om defekte vindusviskere, og de var så snille og greie at de før jeg visste ordet av det hadde åpnet panseret og funnet sikringsboksen! De fant dessverre ikke feilen, men de fikk mange hjertelige takk for forsøket . Han var sindig og traust denne karen, og sa tørt at han nok ikke hadde forventet folk innover der i dag, nei! Han kunne også fortelle at det hadde kommet 42 cm siden sist han hadde brøyta!  Men, det stoppet jo ikke oss, haha!

Vel inne i varmen igjen var det lettere å slappe av, da vi visste at ferden ut igjen ville gå bra!  Det var på tide med litt mat, og som vanlig gikk det i pølser, lomper og løk – og øl, ull og potetgull! Det enkle er så til de grader det beste, spør du meg!

Helt siden jeg var russ….. det er forøvrig 30 år siden i år, skrekk og gru, men poenget var at jeg som russ styrtet en vinflaske for å få kork i dusken på lua! Etter det har jeg avskydd rødvin.  I går gjorde jeg et tappert forsøk og tok i mot oppfordringen om å smake – gjentatte ganger, Og jeg kan, fremdeles ikke, på NOEN som helst slags måte skjønne hva som er godt med det! Det må da være en fordel, tenker jeg, ha ha!

Vi ble sittende å skravle og spille til midnatt! Da var det duket for en siste tur  ut i den vakre vinternatten med hundene! Det var bitende kaldt,  men stjerneklart og ubeskrivelig flott!

Etter en god natts søvn sto jeg opp kl 0830. Det var luksus, for Hilde er mer morgenfugl enn meg, så hun hadde vært oppe et par timer allerede, så hytta var varm og god!

Som ung hadde jeg huskyer, og drev med hundekjøring. Jeg fikk min første husky da jeg var 11 år gammel, og hadde i en alder av 14 grini meg til tre til! Jeg avanserte fra snørekjøring til firespann med nomeslede. Kort oppsummert hadde jeg huskyer til jeg var 25 år, men valgte da andre raser. Med denne fine huskyen til Hilde, Kaisa, med på tur hadde jeg en visjon om å sveve avgårde med henne i front av et trespann med mine to gutter bak! Jeg hadde faktisk troen på det helt til vi begynte å koble sammen dette “spannet”, haha! Gutta mine har jo aldri vært koblet på den måten, de har bare hatt frihet i vifteform.  Vel, vi kom oss avgårde og skøyt fart. Da gikk det så fort at jeg ikke turte å ta de bildene jeg hadde sett for meg, og ihvertfall ikke filme!, haha!  Gutta prøvde å bytte side, og skjønte ikke noe av koblingen, så jeg måtte gjøre mitt ytterste for å få stoppet denne trekkhunden med vedheng!

DETTE er det jeg klarte å få dokumentert fra det prosjektet, haha!! Gutta løp tilbake, Sindy, som ikke var med i oppsettet i utgangspunktet endte hos meg… men,  det overordnede målet lyktes jeg med; det var å fortsatt ha polarhunden i kobbel hele veien! Så, jeg skal gi deg “sveve avgårde” med et trespann, jeg – haha!! 🙂

Det var 20 kuldegrader i dag tidlig!  Da er det godt å ha ullvotter strikket av bestemorhender!

Vi ryddet og pakket oss ut fra Skrukkfyllhaugen for denne gang! Jeg måtte komme meg avgårde til verksted med bilen for  å få vindusviskerne tilbake i drift, det er jo en smule hasardiøst å kjøre uten. Hadde flaks med været i dag da, det var jo strålende sol og tørt på veiene!

Turen ut fra Vassfaret var helt vidunderlig vakker! DET var winterwonderland,det!

Jeg kjørte rett til Mekonomen på Helgelandsmoen.  Det eneste jeg måtte vente på var at mekanikerne spiste opp lunsjen sin, så hentet de bilen min inn med en gang! Jeg fikk den tilbake etter et kvarter. Da var feilen fikset, og jeg slapp å betale en eneste krone! Det er service det, www.mekonomen.no !! Det fortjener de litt reklame for, og jeg er selvfølgelig lettet over at det var så enkelt å fikse!

Konklusjonen etter nok et opphold på Skrukkefyllhaugen er at jeg garantert kommer til å returnere – og det så fort jeg får med meg noen igjen! Jeg er HELT sikker på at det hadde vært brøyta hvis man kunne forutsett at det skulle snø SÅ mye, Det kom mye mer enn det jeg selv så av spådommer på YR før jeg reiste opp.

Så; tusen takk for denne gang, Skrukkefyllhaugen!

Trøtte, mette og fornøyde hunder ligger i sofaen og dørmmer! Takk for maten, Lady og Landstrykern!

Og Shoeday, dere får besøk på Hamar! Hilde vil også ha Polecatstøvler!

 

DET var natt i naturen det! Ny kulderekord! :-)

Vi, som i Kristin og jeg, gjorde avtale i forrige uke om å sove ute denne natten. På hver vår tue fulgte vi med på YR, og fikk med oss at spådommene sa at vinterkulda skulle komme. Det stoppet ikke denne gjengen!

Vi var enige om at vi jo bare kunne dra hjem hvis det ble for galt, men – vi gir oss jo ikke uten kamp, haha!

Vi fikk låne den fine gapahuken på Veme av Anne og Lars – igjen! Det er vi utrolig takknemlige for! Tusen takk for lånet nok en gang!

Vi kom dit like før klokka var 15, og da var det jo bare 6 kuldegrader. Vi hadde med oss så mye ved at vi bar oss skakke den lille veien opp i skogen – vi skulle ihvertfall ikke mangle det!

Med mottoet “alt for bloggen” tok jeg noen bilder av tilgjengelige modeller…

…og de tre her kvier seg ikke for å posere, flinke som de er!

Nå har vi jo så mye tur-utstyr at vi jo er nødt til å benytte det til noe…

…. og det gir turene en ny dimensjon!

I går falt valget på lapper…. relativt stor variasjon fra pannekakene vi hadde på forrige tur, ha ha!

Det tar litt tid å vende seg til varmen fra primusen, og ikke bare finne den perfekte steketemperaturen, men også få stekt andre steder enn bare på midten! I jakten på den perfekte lapp havnet et par prøver i gapet på hundene, og det hadde de ingenting i mot! 🙂

Dette er det eksemplaret som var nærmest perfekt – og ja, den smakte like godt som den ser ut!

Det begynte å mørkne, og temperaturen begynte så smått å synke.

Gutta krutt er veldig greie å ha med å gjøre, altså! Det holder liv i Instagramkontoen min! 🙂

Selv om lapphunden Sindy har mye pels valgte jeg å ta med et ullteppe til henne siden det skulle bli kaldt. Gutta har jo dekken på. Og som hun koste seg under teppet!

Hun rikket seg ikke av flekken før vi måtte ha henne ut for å tisse før natten, Og, når hun la seg igjen….

…joda, hun ligger der på reinsdyrskinnet innenfor Sorry, haha! Jeg pakket henne godt inn, og hun gryntet av velvære og ble faktisk liggende akkurat der hele natten!

Linus ble pakket inn i teppe han også, og det så da virkelig ut som at han hadde det greit. Han lå ved hodeenden min hele natta! Da jeg våknet i dag tidlig var det ikke jeg som hadde den nedre delen av vinterposen, det var det Sorry som hadde, og det unnet jeg ham, så klart!

Vi drakk minimalt i går kveld, inspirert av tanken på å slippe å måtte opp for å tisse. Den strategien kan vi bare droppe, for vi måtte opp begge to, og jeg var først ute, allerede 2130… veldig irriterende, men vanskelig å komme unna! Det var bare å ta fart og få det unnagjort!

Temperaturen fortsatte å synke, og da jeg var oppe 2130 var det – 12… sånn omtrent det YR hadde lovet at det skulle bli, så vi slo oss til ro med det. Kristin hadde laget seg en fiks ordning og sydd sammen en dundyne som hun skulle ha nedi soveposen, og det ble redningen hennes. Jeg har den tynne Hagløfsdyna, og den har bare åpning i toppen og i bunnen, ingen glidelås. Når jeg har klart å tre meg inn i den, og så skal dandere den derre syntetiske posen utenpå og over…og bak, må vite! Den manøveren er en hel operasjon, faktisk, haha!

Jeg hadde hverken lue eller votter, men det bare fordi jeg har den nye Aklima-genseren med ballaklava som jeg nevnte etter forrige tur… den kan jeg anbefale på det varmeste! Jeg hadde bare den, og en jakke til kl 179 fra JULA. og det gikk faktisk bra!

Vel. alle i leiren sovnet. Jeg var våken et par ganger og telte over hundene! Ikke fordi jeg hadde glemt hvor mange jeg hadde med meg, ha ha! Men, fordi gutta mine var løse – og de var akkurat der de skulle være – tett inntil meg!

Kl 0545 måtte jeg opp å gjøre et nødvendig ærend igjen, og da bestemte vi oss for at nok var nok, for denne gang, så da begynte vi å pakke. Fjernkontrollen til min Webasto rakk heldigvis ned til bilen, og ha en varm bil er jo så mye bedre å komme tilbake til etter ei kald natt.

Vi skjønte jo at det var kaldt, men innså ikke akkurat hvor kaldt det var før bilen ga oss fasiten…

…det er et dårlig bilde, men det står altså beviselig – 19 grader!! Jeg kjente jo at det var kaldt da vi pakket sammen. Liggeunderlaget mitt kjentes ut som et isflak, og jeg fikk neglsprettfølelse av å stappe nedi soveposen, haha!

Noen har ment at vi er gærne før, hva sier folk nå, mon tro? Haha! Ja ja, folk får mene hva de vil. Jeg synes dette var gøy, jeg! Men, jeg er ikke HELT sikker på om jeg har lyst til å slå denne kulderekorden!  Det vil tiden vise!

En STOR takk til Kristin som er så til de grader sporty at hun blir med! Og takk til SHOEDAY for varme bein, helt til jeg tok dem ut av støvlene og ned i soveposen!

Og selvfølgelig retter vi en stor takk til Lady og Landstrykeren som serverer hundene god mat!

#netterinaturen #nattinaturen #fjelltid #liveterbestute #hektapåtur #primus #nordiclife #gapahuk #utno #natur #nrknatur #uteligger #medhundpåtur #finsklapphund #australiansheperd #vinter #aklima #shoeday #polecat #hagløfs #mammut #ajungilak

Ny natt på Skrukkefyllhaugen i Vassfaret!

Siden Kristin og jeg var på Skrukkefyllhaugen for første gang i begynnelsen av desember har jeg selvfølgelig lengtet tilbake! Jeg har skrevet om stedet tidligere, og skal ikke gjenta meg selv, men hvis du følger denne linken kan du lese om den, og ikke minst Berthe som bodde der!

Skrukkefyllhaugen

Der kan du også finne informasjon om hvordan du går frem for å leie stedet.

Denne gangen var det Unni og Vilje som lot seg friste til å bli med oss på tur!

Og Sindy, selvfølgelig, hun ville også være med oss!

Vi kom dit ved 13-tiden i går, og det alle første vi måtte i gang med var selvfølgelig å få fyr i ovnen. Det var jo ikke akkurat sprengkaldt, så det gikk greit å få varmen i stua.

I følge Unnis mor har hun vært på Skrukkefyllhaugen som barn, og har angivelig også ligget over der i telt. Dette husker ikke Unni noe av, men hun leste seg opp om både plassen og selve Berthe Skrukkefyllhaugen i den fine boka om Vassfaret som ligger i hytta.

Vi var ute en god stund, og som vanlig ville jo jeg ta bilder! Det er det vel ingen som er spesielt overrasket over, vil jeg tro! 🙂 Dette hullet i låveveggen har jeg stor glede av, og bikkjene stiller velvillig opp som modeller! Synd det ikke var plass til fjerdemann også!

Vi gikk tur i nærområdet, og bikkjene løp og kosa seg masse, de var ikke bare modeller, altså!  🙂

Vi holdt oss innenfor rekkevidde av plassen, så vi kunne stikke innom å legge i ovnen innimellom!

Det er flere som har stilt spørsmålstegn til hva i vide all verden jeg skal dit å gjøre, uten dekning, og greier….. og jeg kan jo ikke fatte og begripe at ikke alle ser sjarmen i det her! At smaken er som baken er sikkert og visst, og jeg er veldig fornøyd med min! Som om alle skjønne hvorfor jeg ligger ute så fort anledningen byr seg…. Det tror jeg folk har enda vondere for å forstå, ha ha! Komfort er ikke alltid nøkkelen, synes jeg, da!

Bikkjene roet seg etter å ha fått mat, og vi varmet pølsevann på komfyren. Vi har en tendens til å ikke gjøre det mer avansert enn som så! Igjen da, så skeiet vi ut med rå løk, ha ha! -)

I påvente av varm mat begynte vi å spille kort, og jeg lærte Unni et spill som Kristin og jeg spiller. Hun lærer fort, for jeg fikk juling allerede på det andre forsøket 🙂

Vi var ute med bikkjene innimellom, det var så stjerneklart og fint, men det kom noen solide vindkast i løpet av kvelden så en nesten skulle tro at Berthe sjøl rista i veggene!

Jeg kunne hatt bruk for mitt ordentlige kamera her også, ikke bare i Tisleidalen i helga. Jeg må gjøre alvor av å ta det i bruk igjen!

Kvelden gikk fort, og for aldrende damer blir det ikke seine kvelder, ha ha!

Vi var oppe igjen rundt 8 i dag tidlig, og i påvente av dagslys spilte vi enda mer kort, vi! Og mens vi satt der begynte det å snø svære filler! ingen av oss er gode på øyemål, men det må da ha kommet et sted mellom 5 og 10 centimeter på kort tid! Stedet pakket inn i nysnø var et fint skue!

Klokka var rundt 1030 da vi vasket oss ut og låste døra etter oss for denne gang! Vi kjørte en tur bortom Nevlingen, og vaklende på noen isflak fikk jeg tatt dette bildet av våre flotte følgesvenner…

…..er de ikke en fin bukett? 🙂

Så gjensto bare turen hjem!

… og i dette scenariet er det jo bare å nyte veien tilbake til sivilisasjonen.

Jeg håper å få med meg en følgesvenn igjen snart, og hvis noen andre lurer på veien dit kan dere spørre denne kjekkasen her…

… han er alltid på tilbudssiden! 🙂

Tusen takk for denne gang, Skrukkefyllhaugen!

Og takk til Lady og Landstrykeren for mette hunder…

…og til Shoeday for varme, tørre og behagelige støvler!

#vassfaret #valdres #påturmedhund #skrukkefyllhaugen

 

 

 

Vakre Valdres! Hyttetur i Tisleidalen!

Jeg er heldig! Jeg ble invitert tilbake på den fine hytta til Hilde i Valdres. Da må vi ha oppført oss relativt bra forrige gang, haha! Disse “vi” jeg snakker om er selvfølgelig bikkjene og meg! Det er jommen raust å invitere inn hele bølingen, det medfører jo utvilsomt behov for ledig plass i støvsugerposen! 🙂

Jeg ble ønsket velkommen til Tisleia av en fargerik solnedgang, og en praktfull blå himmel! Problemet var å få tatt bilde av det langs veien, det var jo trafikk en fredag ettermiddag, må vite! Jeg vrengte over i en oversiktlig sving og fikk tatt dette bildet før jeg måtte kaste meg avgårde igjen! 🙂

Tradisjonen tro, for det kan man vel kalle det når man har gjentatt noe to ganger? Uansett, vi, eller Hilde, strengt tatt, lagde god mat, og vi ble sittende å skravle ut i de små timer! Veldig koselig!

Lørdag formiddag tok vi turen ned til Fagernes for å gjøre et bittelite ærend på Vinmonopolet. Jeg så et skilt til Valdres Folkemuseum, og jeg har nå blitt så gammel at jeg synes det fristet å gå dit! Og det angrer jeg ikke på, altså! Det var mange, praktfulle gamle bygninger!

Gutta var, som vanlig, flotte og samarbeidsvillige modeller! Det var nesten ikke folk der, for selve museet var stengt, men det er jo fritt frem rundt bygningene. Det er nok mest attraktivt på sommertid, for vi vasset rundt i snø overalt!

Noen av bygningene hadde slike vakre mosaikkglass! De er utrolig fine!! Kan ikke huske å ha sett slike vinduer på andre, gamle bygg, men – det er jo strengt tatt ikke så mange år siden jeg begynte å bry meg om å se etter, heller! 🙂

Jeg kunne holdt på blant de gamle bygningene en evighet, men vi ville jo opp på fjellet også! Jeg synes selv jeg tok noen fine bilde oppe på Tisleia da vi var der i de flotte høstfargene, så jeg gledet meg til å gjøre et forsøk på å gjengi vinterstemning denne gangen.

Det var ikke så lett det!

Skogshorn i Hemesedal er fin, uansett! Men, når de buskene i forgrunnen var gule og oransje skapte det mer liv i bildet.

Vi var heldige, og fikk servert slike vakre skyer! Det er noe av det fineste jeg vet!

Veien vi kjørte på hadde et kjempeglatt isdekke, så det var nesten skummelt å gå ut av bilen!

Men, når vi kom frem til Flya måtte jeg ut, og måtte vasse i snø, for dette motivet ville jeg ikke være foruten! Det er altså så fint, og det kunne vært gøy og tatt et ordentlig bilde med kamera, stativ og litt lang lukkertid… kanskje ved neste korsvei! 🙂

Vi fant en vei som var brøyta før, men ikke etter siste snøfall. Der var det fint å gå tur med gutta, som var yre av glede for å kunne løpe løse! Det kan de rundt hytta også, og det er så deilig – for alle involverte parter! 🙂

Hilde var sjåfør, og vi ble transportert rundt i en RAV.  Håper de ikke la igjen mye hår baki der! 🙂

Det nærmet seg ettermiddag, og det var et flott lys over Tisleifjorden, retning Gol! Jeg var veldig interessert i nok en praktfull solnedgang, og prøvde å somle så klokka skulle gå litt fortere, ha ha! Vi valgte til slutt å kjøre ned igjen til hytta, og Hilde fikk rett i at det ikke ble noe jeg var lei meg for å gå glipp av! 🙂

Vi hadde tenkt å sitte ute å fyre i bålpanna, men da gradestokken i løpet av middagen sank fra -10 til -13 valgte vi å forbli inne og fyre i ovnen  i stedet for! Og det ser da ut til at alle koste seg! 🙂

Vi tok, mildt sagt. tidlig kvelden! Gamle damer må hvile etter utskeielser kvelden før, og en dag med mye frisk luft, ha ha!

Vi sto opp tidlig, og jeg kjørte hjemover i kaldt, flott vintervær, med variabel grad av farlig lav vintersol midt i trynet! Måtte stoppe på Bagn å vaske vinduer! 🙂

Tusen takk for nok en hyggelig helg i Valdres, Hilde! Jeg gleder meg allerede til neste gang!! 🙂

Ps! Hva jeg hadde på beina, sa du?

Polecatstøvlene fra Shoeday, selvfølgelig! Alltid varmt og tørt!

Og bikkjene holdt seg gode og mette med mat fra Lady & Landstrykeren!

Takk skal dere ha! 🙂

 

 

 

 

Natt nummer to ute! Primus, pannekaker, og….. nordavind!

Igjen var det denne fine gjengen her som dro ut på tur i går, og igjen falt valget på gapahuken ved Tverrsjøen på Jevnaker. Vi er nok ikke tøffe nok til å gå ut og legge oss i en snøhaug midt ute i skauen, så det må bli gapahuker en stund fremover nå. Det får holde at vi må måke, for gulvene i gapahuken vi lå i i natt var dekket av snø da vi kom!

Bikkjene var yre av glede over å være ute på tur igjen, som om vi ikke går tur når vi ikke tilbringe natta ute! 🙂

Trenger ikke be vakre Sorry to ganger om å posere, han veit hva han gjør den gutten der!

Vi fyra opp bål med en gang. Det er godt vi vet hvor bålplassen er, for vi vasset i snø opp til knea her og der. Vi skjønte fort at det kom til å bli fine farger i solnedgangen…

…. og, som alltid er det umulig å gjenfortelle hvor fint det egentlig var! 🙂 Det er flere som sier at de kunne tenke seg og bli med meg ut for å oppleve dette. Det er virkelig bare å si ifra, det er ikke et kølappsystem, for å si det litt forsiktig, ha ha! Jeg er evig takknemlig for at Kristin vil og kan være med meg ut, det er alltid mye hyggeligere med selskap!

Jeg var så heldig at jeg fikk en Furnobrenner med tilbehør av min bror og hans kone til jul!

Min eneste erfaring med Primus er relativt gode minner fra campingferie med gamlingene i nitten hundre og pil og bue. Dengang var det selvfølgelig ikke vi ungene som betjente det maskineriet som endte opp med varme… det var ihvertfall ikke så lettvint som dette er! Jeg trodde virkelig at det var mye mer styr, men det er det jo virkelig ikke!

Vi bestemte oss for å begynne å lage mat mens det fremdeles var litt dagslys. Jeg hadde kjøpt stekepanne, og Kristin hadde med pannekakerøre.

To assistenter meldte seg til kjøkkentjeneste med en gang! En ny dimensjon for dem også dette, hittil har jo menyen de kan tigge fra vært svært begrenset, ha ha! 🙂

Det tok litt tid å få dreisen på steikinga, fordi varmen kun kommer sentrert i pannen. Men bikkjene hadde ingenting i mot et par svidde forsøkspannekaker!

Røyken og blitsen minimerer omdømmet til denne lekre utgaven! God var den!

Det var ikke kjørt løyper etter snøfallet, men allikevel dukket det opp en og annen ihuga skientusiast med hodelykt! De skal ha masse kreditt for innsatsviljen, altså! Gutta fikk altså  litt å passe på, i mens denne lapphundfrøkna….

…. hun la seg under liggeunderlaget! Og det inviterer jo til en og annen grammatisk morsomhet! Jeg er bare ikke skarp nok til å komme på alle! Ligge-underlaget, ligger under laget, ligge under underlaget, ligge under liggeunderlaget, ligge-under-underlaget…. dere som kan kommaregelen komme sikkert på enda flere varianter! Morsomt var det, uansett! 🙂

Vi gikk en tur retning Kolleren, Det var godt å bevege seg litt, det var faktisk bitende kaldt. Ikke så mange kuldegrader, men en nordavind som gikk gjennom marg og bein! Jeg hadde på meg en ny hettegenser fra Aklima!

Den er jeg den lykkelige innehaver av fordi jeg fikk gavekort på Magasinet til jul. Tusen takk, Hilde! I hetta er det faktisk en ballaklava! Jeg tok et bilde, men det skal jeg spare dere for. Med den på så jeg ut som en forvokst barnehageunge, haha! Men, jeg hadde den på i natt, og det var vel så bra som å ha på lue!

Med kulden kom en stjerneklar himmel! Jeg kan ikke huske å ha sett Orions belte og hele Storebjørn så tydelig noen gang! Merkelig nok så vi ikke Karlsvogna, men vi hadde Kasiopeia rett over hodet, og vi tror kanskje vi så Sørstjernen! Vi fulgte den med bikket hele veien hjem. Jeg Googlet den, og resultatene er lange avhandlinger av Knut Jørgen Røed Ødegård…. og jeg er ikke helt der at jeg engang prøver å skjønne verken hans engasjement, eller hans utredninger!

Etter å ha gått tur laget vi kakao!

Jeg vil selvfølgelig helst ha en skikkelig svartkjele med masse sjel, men – jeg drikker jo ikke kaffe! Da er det jo høyst unødvendig å plante kjelen midt oppi bålet for å koke en skvett med vann. Derfor kjøpte jeg med en søt liten kjele som egner seg til Primusbruk! Den rommet akkurat nok vann til to store kopper med kakao!

Jeg brukte selvfølgelig koppen jeg fikk av Sander til jul! Den koppen kan nok ta over funksjonen en svartkjele ville hatt til å utvikle sjel! 🙂

Det er ikke sånn at klokka løper avgårde rundt bålet, ha ha! Vi var skjønt enige om at det var kaldt, og fordi det var nordavind fikk vi ikke spesielt mye le for den sure vinden! Klokken var ikke mer enn 1830 da jeg fikk nok og søkte tilflukt ned i dunposen under vinterposen! Jeg er veldig imponert over den 475 gram lette dunposen fra Hagløfs. Det er en tre-sesongs pose, og den er på ingen måte nok i slike temperaturer, men det er et deilig supplement! Kristin og jeg kjøpte like soveposer som hete Ajungilak Mammut Tyin vinter, som angivelig skal holde ned til – 18…. det er nok ikke tilfelle. Vi er faktisk skuffet over dem allerede nå, så det blir ingen netter ute når det blir ordentlig kaldt.

Vel, denne nordavinden kan jeg fortelle mer om, ha ha! Kristin lå litt bedre i le enn meg, så jeg var avhengig av å ha dekke foran fleisen! Jeg måtte le, det kom et vindkast så hele ballaklaven og jeg fikk oss en dusj midt i trynet! Vi var litt kalde, men ble 2130 enige om at vi skulle prøve å holde ut! Og det gjorde vi, til bikkjene vekket oss klokka 0600! Det var ikke sånn at ingen hadde vært våkne i løpet av natten, men da var vi enige om at nok var nok! Det første jeg gjorde var å starte min Webasto, en luksus jeg unne alle og enhver! Det var en kald morgen, bilen påsto at det var -6… og innen vi kom til Vik var det blitt -11!

Takk for hundematen, www.landstrykern.no

Og takk til Shoeday for nok en kveld med varme bein takket være Polecat!

#netterinaturen #nattinaturen #liveterbestute #hektapåtur #gapahuk #hagløfs #primus #furno #nordiclife #medhundpåtur #stjerneklart #natureperfection #winterwondeland #frilutsliv #utno