Da blei det jammen noen netter ute i år også! Til sammen har jeg 173 netter ute på to og et halvt år. Turene blir kortere og kortere, og nærmere og nærmere bilen, dessverre. Hele prosjektet har vært gjennomført med lav mestringsterskel. Det ser kanskje imponerende ut å stå på toppen av Gaustadtoppen, men man må lese bloggen for å skjønne at vi tok heisen opp – og ned! Allikevel er det en fantastisk opplevelse, og god mentalhygiene med så mye vind mellom øra over natten.
Det siste halvåret har jeg nesten ikke vært på tur alene. Ryggsmertene mine er så invalidiserende at jeg må ha med meg hjelp. Og da er det jo et menneske som blir med meg ut ofte…hvem andre enn Kristin, liksom! Det har vært med noen andre og hjulpet til også, sporadisk. Men under slike forhold som i går er det nok ingen andre som hadde pakket sekken og blitt med ut!
Jeg kan begynne å forklare hvordan turen i natt viklet seg ut. I og med det regnet ville vi være et sted med kort retrett, så valget falt på skiforeningens gapahuk på Kleiva. Den er nettopp flyttet fra den gamle hoppbakken ned til stadjon – hvis jeg kan kalle den det! Samma det1 Gapahuken er fin den. Vi har tilbragt flere netter i den tidligere!
Vi parkerte ca 30 meter unna. Det var ikke jeg som bar ved og bagasje, det var det Kristin som gjorde mens jeg gikk bak og stønnet og bar meg. Jeg fikk rullet ut et reinsdyrskinn og ble plantet i et hjørne i ly for regnet.
Her er den fine flokken…
….og Sindy var selvfølgelig med! Hun har en raus eier som lar henne være med oss på tur så ofte. Takk for det, Anne Sofie!
Vi kan jo ikke ha bålpanne uten fyr….. hvem som var fyrbøter, sier du?
ikke bare altoppofrende venn – peispuster også!
Vi andre satt og så på….
De her har aldri noe i mot at vi griller pølser – de vet de får, det er bare om å gjøre å være litt tålmodige! Lettere sagt enn gjort, Jeg lot dem løpe litt løse da vi kom dit, Vi snakket såvidt med løypebasen da vi kom, ellers regnet vi ikke med å se noen flere i griseværet. Instinktivt tok jeg likevel bånd på dem, og godt var det! Det kom bikkjer bakfra og forfra, i tillegg til et par ekvipasjer med hest i kanefart fra Sørsetra! Det er sikkert idyllisk hvis det ikke regner fullt så mye.
Tilbake til de tidligere omtalte pølsene. Vi har jo strengt tatt grillet noen pølser i dette prosjektet, og det gjør man jo med varierende grad av hell…
men, i går var de perfekt grillet!! Og det er selvfølgelig lettere å få til på ei bålpanne med variabel høyde på rista – og når vi faktisk har tålmodighet til å vente på glør!
Etter å ha spist og jeg hadde vært gjennom kunnskapsspørsmålene i den siste utgaven av Det Beste var det på tide å ordne bosoene. De første som ble ivaretatt var bikkjene.
Gutta var iført vinterdekken fra Nonstop Dogwear som vi selvfølgelig har kjøpt i vår favorittbutikk, Lady og Landstrykern i Hønefoss. De var fornøyde med å ligge i soveposene sine og sovnet med en gang. Det var ikke mer enn en varmegrad eller to, så de hadde nok ikke trengt så mye utstyr, men Sorry hadde vasset i Tyriifjorden nede i Sælabonn før på dagen og ikke rukket tørke helt. Linus er nyfrisert, les skamklipt av meg…så han kan også trenge litt ekstra isolasjon!
Sindy hadde det ikke så verst hun heller…
Jeg så ikke på klokka da vi la oss, men jeg kan si med sikkerhet at det ikke var seint, ha ha! Det var godt å strekke seg ut og kjenne varmen bre seg. Min gode venn kom og ga meg to varmepakninger til henda, det ble toppen på den gode kransekaka!
Natten gikk sin gang. Jeg kan jo selvfølgelig ikke bli liggende lenge sammenhengende uten å sitte og eller gå litt, men jeg sov mellom slagene til 0410… da var det slutt, altså!
Alt regnet hadde konvertert snø til is så det var ikke kjempegøy å kjøre ned igjen fra skauen, men jeg vet å være forsiktig – og som vanlig gikk det bra!
Takk for nok en fin tur, Kristin! Dette prosjektet hadde ikke overlevd uten deg! Det er alltid godt og komme seg ut og lufte vettet!
Nå er det bare om å gjøre å få tørket utstyret….
Absolutt alt må pakkes opp og ned igjen…. det er jo ikke fullt så stas!
God helg og god jul fra oss!