Tross vindværet valgte vi å dra ut på overnattingstur i går! Solen skinte jo, og det var varmt til september å være! Det er kanskje unødvendig å si hvem som var med på tur, men for sikkerhets skyld; det var Kristin og Sindy!

Vi skulle ikke gå i gang med et voldsomt prosjekt i går, så vi valgte Holleia. I vår fant vi oss en liten kolle i skogen som YR påstår heter Merraputten – en beskrivelse som passer oss bra, ha ha! Eller, jeg får ta det på min kappe, ikke Kristin sin!

Vi befant oss ca 100 meter fra bilvei, en avstand som er overkommelig for min rygg – men, vi befant oss allerede in the middle of nowhere, haha! Sånn egentlig befant vi oss på et ganske sentralt sted på Holleia…

Jeg ble planta på et reinsdyrskinn inntil en buskelegg, i mens Kristin tok med seg bærplukkeren og gikk bortover i lia. Det vi så for oss var at Sindy skulle holde meg med selskap mens gutta løp litt rundt Kristin. Det var en veldig optimistisk tanke, jeg kjenner jo Sorry…

Han forlot ikke meg, han! Det er jo rørende, men jeg skulle helst sett at han spant rundt og kvittet seg meg noe energi. Linus løp litt til og fra, han glemmer meg ikke helt han heller. På et tidspunkt satt de alle tre og speidet….

Det var noe tyttebær i området…

… så da ble det en god halvkilo med i sekken hjem for Kristin!

Jeg kan ikke gå inn til soppstedet vårt heller. Det er på andre siden av fjorden, på Krokskogen, Og nærmere beskrivelse får du ikke, ha ha! Vi har et hemmelig sted, Kristin og jeg. Det har vi hatt i fred i mange mange år! Hvert år har vi båret ut kilo på kilo. Jeg har forvellet, tørket og hengt opp MYE sopp – og gitt bort alt sammen! I år har jeg “testamentert” stedet til Kristins datter; Nima. Håper hun får glede av det!

Vi måtte komme i gang med gruppefoto før det ble mørkt ….

…jeg ble neste fornøyd etter dette bildet, men….

…ble ikke helt fornøyd før dette bildet ble fremkalt, ha ha!

Sindy var veldig fotogen i går…

…. hun er så vakker! Og en fryd å fotografere når hun er med på notene!

For meg som ikke beveger meg stort ble det fort kaldt. Jeg hadde en jakke, men måtte ha en til som lå i bilen. Jeg rakk jo nesten ikke fullføre den setningen før jakken var hentet! Jeg følte meg, om mulig, mer hjelpeslaus, men takk IGJEN, Kristin!

Vi hadde ikke med oss mat, og ihvertfall ikke ved i den vinden – vi var og er ikke spesielt interesserte i å svi av noe som helst, egentlig! Da fikk vi nøye oss med å nyte litt kald iste, og kald iskaffe!

Apropos kald…. denne vinden var vi litt beskyttet mot, men fikk allikevel kvoten vår at nordavind!! Når jeg knapt nok kan bevege meg blir jeg fort kald. Så, klokken 19, faktisk….

… DET var digg, det! Jeg vet jeg gjentar meg selv, men dette liggeunderlaget gleder jeg meg til å ligge på hver gang! Og denne tresesongs dunposen….. nei og nei så godt det var å legge seg og kunne dukke unna denne sure vinden!

Kristin måtte plukke flere tyttebær hum kom over, men så fikk hun krabbet ned i vinterposen – som jeg ikke kommer til å stille spørsmål om på denne siden av påske, ihvertfall, ha ha!

Jeg gjennomgikk en quizrunde igjen, denne gang fra Allers. Jeg er ikke helt frakjørt, men skulle nok ønske at jeg kunne svaret på flere, ha ha! Denne tomskallen min er til de grader i hvilemodus. Det eneste jeg må huske er avtaler på sykehus, timer hos lege og fysioterapeut. Ikke rart jeg er sløv!

Natten gikk sin gang med noe problemer underveis. Jeg har så vondt at jeg kåler rundt. Det ender med liggeunderlag bortimot på avvei. og en stor porsjon ukvemsord i den forbindelse, som om DET hjelper!

Klokken 0600 begynte vi å pakke sammen leiren! Vi synes det var litt kaldt selv om vinden hadde løyet Det var ikke det minste rart….

Det var årets første frostnatt for oss! Måtte skrape is av bilen til og med! Denne bilen sa det var – 2.5 grader ute!

Det var en fin morgenhimmel som møtte oss ved Aklangen….

Vi var fornøyde med å ikke ha ligget ved et vann. Det hadde medført MYE kondens og tørking av utstyt!

For denne gang : takk for oss!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I går bestemte vi oss for å dra til Røsholmstranda. Vi? Kristin, Sindy, gutta og meg. Vi har ligget der flere ganger tidligere, men da i vårsesongen. Vi blei litt overrasket over hvor mye folk det var der i gårl Campingbiler, bobiler, telt. Jeg hadde ikke sett for meg så mye folk der en søndag ettermiddag i september, Jeg skyr unna det stedet hele sommeren da det kryr av folk der.

Vel, plassen “vår” var ledig så da pakket vi med oss bagasje og bikkjer og gikk Det er snakk om 50 meter – og allerede da stønnet jeg og bar meg over denne vonde ryggen.

Vi hadde veldig flaks! Vi kjørte nesten hele turen i regnvær. Det sluttet langs Prestmoen. Vi var allikevel kjappe med å få opp tarpene!

Her festes den siste pluggen! Vi synes vi har blitt så flinke med disse tarpene. Skjøter og holder på! Det regnet litt på kvelden, nok til å få oss ned i bosoa. Om det har regnet mer i natt er jeg ikke helt sikker på! Og det er jo HELT supert! Da må jeg ha sovet godt, Det er flere bevis på det. Vi hadde ikke vært der lenge da Sindy åpenbarte sin løse mage. Hun måtte luftes unna plassen en gang ca hver annen time. Kristin var ute 2330, jeg 0130. Når de var ute igjen 0330 hørte jeg absolutt ingenting av det prosjektet, Linus hadde vippet hodet ut av selen så han var løs. Sorry og Sindy hang fast i hverandre, men de var på vei mot et sikkert sted å gjøre fra seg. Enda godt Kristin fikk med seg det der, altså!

Tilbake til start! Etter å ha festet tarpene var det visst på tide med litt godis!

I går var det noen kyllingrester – og det var ekstra digg må vite! Fint at tanten skjemmer dem bort litt ekstra, det fortjener de!

Vi hadde med litt ved i går og var ikke seine med å få fart på et bål. Jeg visste ikke hva vi skulle spise på turen i går. Jeg fikk bare beskjed om å ta med meg rein stekepanne. Ut av sekken til Kristin kom det en pakke pannekaker!

Og ikke noe er bedre enn et bål og varme de på. Deiliig etter en sommer med Primus og sentrert varme! Det ble pannekaker til alle mann alle! Og det var SÅ godt med rørt jordbærsyltetøy på!

Kristin hadde med to kit. I hvert kit var det gaffel, skje, kniv – og boksåpner, tror jeg det var. Jeg klønet det til da jeg skulle feste gaffelen igjen. Den kilte seg, og da jeg presset på alt jeg kunne med skjea for å få den løs glapp den og jeg skar opp et kutt i tommelen. Et sånn irriterende sår rett ved neglen… ! Jeg går på Marevan, og kan med sikkerhet si at jeg ikke har lav INR, ha ha!

Rådene ble både dyre og gode, for det blødde mer enn et plaster kunne holde unna!

Løsningen :

Tena lady med syltestrikk som feste og litt stase. Genialt, ha ha ha!!! Det funket som bare det!

Det er mange fotografer som har stått med kameraene sine på stativ for å ta bilde av himmelen på Røssholmstranda!

Det er jo vakkert!

Vi kan uten å overdrive si at vi hadde et par gutter i campen som hadde noe energi til overs. Da de siste vi hadde observert gå den veien hadde returnert slapp vi bikkjene og gikk langs stranda retning Ask.

De er en fin trio!

Vi gikk gjennom en port, og der lå det kuruke på kuruke! Den var riktignok ikke fersk. men jeg ante ikke at det går beitedyr der..!! Jeg vet at det går dyr på Averøya, og nå er jeg altså litt klokere!

Sorry fant seg et gjenglemt lite lam! Et veldig søtt et. Som med andre sauer han møter; han fikk ikke ta det med hjem, ha ha!

En litt gladere gjeng etter å ha fått løpe litt fritt!

Det var når jeg tok dette bildet ….

….jeg oppdaget dette :

…,,!! Bra vi ikke skulle innom noe sted hverken på tur til eller fra!

Da solen gikk ned ønsket jeg meg noen fine bilder av bikkjene og meg med den fine villmarksgenseren på!

Sindy nektet plent å være med, så da blei det bare den trøtte trioen her. Jeg kom på at jeg skulle ta en facelift med hånda jeg lente meg på, ha ha! Hvis man skal komme unna med noe sånt er ved punkt 1 å beholde brillene der de skal være, ikke på skeiva!

Vi endret taktik…

Her ser jeg ut som ei sur padde med tannverk, ha ha! Ja ja, genseren og bikkjene er nå alltid fine!

Vi ble sittende, og eller liggende i mitt tilfelle, ved bålet og høre på det yrende fugelivet. Det passerte masse gjess i fine formasjoner…

….og hun her fulgte godt med, og skulle nok rapportere hjem til sin kjære jeger, Einar! Han kunne boltret seg der hvis han hadde hatt loven på sin side!

Det begynte å regne, og da var vi kjappe med å komme oss under tarpene! Jeg har en liten konkurranse med meg selv! Det innebærer at jeg etterhvert skal kåre den beste utsikten fra under en tarp…

…..hvis ikke dette vinner har jeg en glede i vente! Dette var jo helt fenomentalt!

Jeg glemte jo helt å vise dere et bilde av solnedgangen…

…ikke noe å utsette på den heller!

Etter å kommet oss på plass godt nedi soveposene var det tid for quiz igjen!

Her ligger quizzern og spør spørsmål! Jeg følte meg nogenlunde smart, eller ihvertfall ikke HELT evneveik, ha ha!

Natten ble jo litt humpete, men vi sov helt til 0720!! Rart vi ikke ble vekket av en redningshund på leit etter oss! Ha ha!

Jeg må takke deg for NOK en fin tur, Kristin! Nå når jeg er prisgitt andre for å komme meg ut er jeg veldig glad jeg har deg!! Tusen takk for hyggelig selskap og all uerstattelig hjelp!!