Natt nummmer 9 ute : Gjesvoldåsen! Nekrose, extensions, pinne og pannekaker!

Nok ei natt på hjemmebane altså! Nå er det virkelig ikke lett å finne et sted å oppholde seg. Det kryr av folk ute; og det er jo vel og bra! Skjønner at folk i karantene får brakkesjuke. Med unntak av frihet til å gå i matbutikken og på apoteket er ikke det å være i isolat og karantene store forskjellen fra å være enslig, faktisk! Ja, jeg mener det,  ha ha!

Vel, i går var jeg ikke alene! Sykepleieren vår – ja, vi har vår egen – hun skal ikke på jobb før tirsdag, så da tok vi en natt til ute.

Jeg er glad hun har en raus mann i Einar – han klager ikke når hun stadig vekk er med meg på tur! Takk til han for det, og til hun, som gidder å være med!

Vet ikke om jeg har nevnt det tidligere, men jeg har så vondt i ryggen, ha ha! Nei, det er på ingen måte noe å le av, jeg humret fordi jeg nevner det absolutt hele tiden. Det er ikke så lett å la være når det er så infernalsk vondt. Alt jeg skal gjøre preges av det. Og nei, jeg blir absolutt ikke verre av disse timene ute – de gjør meg bare godt. Kan vel med sikkerhet si at det hadde stått dårligere til med meg uten disse turene!

Takket være denne ryggen hadde jeg ikke gått med bikkjene på dagen, så vi måtte finne på noe de kunne kose seg meg ved gapahuken. Det ferdes så mye folk der oppe at det er mange spennende lukter.

Linus luktet på blåveisen også, han!

De er vakre, blåveisene! Eller, Anemone hepatica som den heter, en flerårig urt i soleiefamilien. Blåveisen er utbredt i Europa nord til Skandinavia og Finland, og sør til Appenninene og Pyreneene. Den mangler i Vest-Frankrike og på De britiske øyer. Slektsnavnet Hepatica viser til det latinske navnet for lever, hepar. Ettersom bladene er leverformede er planten blitt brukt mot leversykdommer. Såpass bør jeg vite, jeg som til stadighet omgås botanikere, ha ha! Jeg er sjanseløs mot den kunnskapen de innehar – jeg er så imponert over hva de vet om ting jeg gjerne skulle visst mer om! Fortsett å pumpe ut lærdom, noe må jo feste seg – selv om jeg aldri har hatt klister i hjernen!

Vi sendte gutta mellom oss oppe på åsen så de fikk løpt litt etter blåveisseansen! Vi kan, med den aller største sikkerhet, si at Sorry ikke ble sliten av det! Der i gården skal det mer til! Men, det øverste lageret av energi ble han kvitt, ihvertfall!

I går hadde vi faktisk et variert utvalg på menyen! Først…

…..restene av pannekakepakka fra forrige tur!

Ødeleggelsene skyldes hard medfart i sekken, ingen griske kjefter som hadde tatt seg en bit, ha ha! Det var skikkelig digg med pannekake, og at den var såpass godt stekt gjorde den, om mulig, enda bedre!

De havarerte bitene i pakken var noen firbeinte som fikk sette pris på!

Etter pannekakene, som det forøvrig ikke var mange av…

….var det tid for pinnebrød! Masse kos i går, altså!

Som vanlig var vi tidlig ute og begynte å brenne brødene i flammene i stedet for å vente på glørne. Det resulterer i at vi spiser av det brente først… og da blir det brent brøddeig med en touch av syltetøy,  ha ha!

Når vi, omsider, varmet de på glørne er jo resultatet et perfekt pinnebrød – bortsett i fra litt nekrose i tuppen, ha ha! Snakk om digg! Takk for maten, Kristin!

Det var en innmari sur vind som gikk mellom marg og bein i går! Det er jo hardt å innrømme for meg som stadig insisterer på at det er sommer nå! Derfor kom jeg selvfølgelig litt tynnkledd i går….

…og da måtte jeg krabbe inn i dunposen! Den har ikke glidelås i sidene, den har åpning i toppen, og bunnen, av en eller annen grunn. Jeg prøvde å ha den som en noe avansert buff, men det ble litt for meget, ha ha!

Jeg måtte frigjøre meg fra dunen og få noe luft inn i dette dårlige liggeunderlaget mitt. Vinden var så sur at jeg gledet meg til å søke tilflukt under soveposen!

Verdens søteste Linus testet senga, og han hadde ingen innvendinger – før han måtte flytte seg. De har satt en voldsom pels i løpet av vinteren, så i går hadde de ikke på seg dekken, og de lå ikke i soveposene sine. De fikk derimot to reinsdyrskinn på deling, og det så ut som de hadde det fint med den løsningen.

Sorry avanserte fra reinsdyret til å være hodepute for meg! DET var varmt og godt, det! Jeg som var så kald fikk varmen med en gang! Jeg har tidligere nevnt hvor mye han røyter for tiden, det er ikke nevneverdig lite! Jeg har fått av en god del, men det er MYE igjen! Godt jeg hadde klær det ikke fester seg hår på – noe har jo jeg lært om akkurat det, opp gjennom! Jeg nevnte hvor mye som ikke fester seg inne i hjernen min…. hadde noe festet seg utenpå den omtalte hjernen hadde jeg kommet hjem med extensions .. like greit at det utgikk også,  ha ha!

Etter å ha brent opp veden vi hadde med oss pakket Kristin seg ned i posene sine også! Ja, hun har en dunpose inne i vinterposen! Nå, på sommeren, liksom,  ha ha! Den som ler sist, og så videre… det var ikke meg!

Linus fant noen ukjente grunner til å bjeffe utover kveldenl Sorry og Sindy? Jo, så klart de også bjeffer når Linus setter  gang! Da kjører de trestemt de sekundene det tar meg å stoppe rabalderet! Jeg kan faktisk dokumentere, verifisere og sverge på at joda, når hodeputen din spretter opp mens han bjeffer – da skvetter du littegranne, ha ha!

Det var bare om å gjøre å ha det best mulig de kommende timene. Jeg har akkurat den samme utfordringen hjemme… det nytter ikke å sitte eller ligge for å få fred fra smertene i ryggen. Da velger man seg den minst vonde, og er en kålmark som åler rundt etterpå.

Vi tar selvfølgelig hensyn til Koronaviruset og vasker oss godt på hendene. Kristin hadde til og med engangshansker med, så joda – vi er forsiktige! Det er ikke noe sted som er tryggere enn å oppholde seg i skauen, håper jeg. Jeg så et klipp i går der de omtalte hvor lenge viruset lever på forskjellige overflater…. ingen lystig informasjon!

Timene ble lange, men natten ble kort oppe i Gjesvoldåsen! Jeg holdt ikke ut lenger enn til 0130, men da hadde vi jo vært der i mange timer.

Kos deg på jobb, Kristin – vi følger med som hauker og finner nok ut av når du har fri igjen,  ha ha! Takk for nok en fin tur!

Natt nummer 8 ute : plagiat!

Jeg hadde tenkte å bruke et helt annet ord enn plagiat i overskriften; men det er HELT ute av skallen min! Det er et synonym til plagiat, om ikke annet. Hvis jeg kommer på det før dette innlegget er ute skal jeg skrike det ut!

Vel, det er jo en grunn til at innlegget ble hetende plagiat. Det er ikke så lett å finne egnet sted å overnatte ute, nå når så mange er i karantene og bruker tid ute i naturen. Med min dårlige rygg er vi helt avhengige av å finne et sted i umiddelbar nærhet til vei.

Stedet vi var enige om å prøve først var Røsholmstranda. Der har vi campet tidligere også. Da vi kom dit 1515 i går var det BARE å glemme. Der var det folk overalt! Dermed gikk vi for plan B, og det er der plagiatet kommer inn i bildet; gapahuken på Kleiva. Vi lå jo der sist natt også. Det fikk så være, vi hadde ikke noe bedre alternativ. Det er på ingen måte feil å være der, altså!

Jepp, det var de faste som var ute på tur! Det er vel det siste vi ser av denne sykepleieren på en stund, kanskje? Å være sykepleier i disse koronatider er krevende. Vi får håpe og tro at denne epidemien forsvinne like fort som den kom, uten for store konsekvenser for folk!

Apropos denne sykepleieren; hun gjør sitt ytterste for å være forberedt til kamp…

….her styrkes kjernemuskulaturen! Linus synes det så litt rart ut, ha ha!

Jeg hang over  soveposen som best jeg kunne for å avlaste ryggen.

Det var koselig å få besøk av Sorry! Han er forsåvidt viden kjent for sitt engasjement og energi, men ingen gir så lange og gode koser som han! I disse dager kan man komme til å angre litt på disse intense kosestundene; han røyter noe infernalsk! Kan trygt si han setter spor etter seg, ha ha! Vi donerte litt pels til småfuglene på Krokskogen i går, og bidro til at noe små fuglunger får et godt rede.

Skal man plagiere, får man gjøre det ordentlig!

Det er jo så fantastisk enkelt og godt med pannekaker! Rart vi ikke kom på det i fjor. Samma det, den som venter på noe godt, osv osv!

Etter å ha fått smake pannekake stilte Linus opp som modell. Poenget er ikke koppen i seg selv, men teksten på den. Det er så sant som det er sagt det, i de rette miljøene, ha ha! Vårt problem er ikke å gå inn i en hall med hundrevis av andre hunder og gjøre som jeg sier uten bånd på. Etter å ha konkurrert i både lydighet og bruks i flere år hadde vi aldri noen problemer med det. MEN, når vi går tur og møter på EN annen hund; da er det jo et rabalder uten like. Ikke hvis de er løse, det er ikke noe problem. Men de møtene med andre hunder i bånd kunne jeg fint spart meg for, altså! Men, på turene våre er det helt perfekte – kan ikke ønske meg noen bedre turkamerater!

Klokken tikket og gikk, og solen gikk ned bak Abborås! Jeg har bestemt meg for at det er sommer jeg nå, så jeg var på tur i småsko, ha ha! Stillongs? Nei, den pakkes bort når jeg har opparbeidet meg frikort – og i år var det i slutten av januar. Om det har noen sammenheng? Nei, på ingen måte, ha ha! Jeg hadde ikke jakke i går heller…

Det angret jeg LITT på, ha ha! Da måtte jeg pakke meg inn i den tynne dunsoveposen! Hvorfor den er med nå på “sommeren”….? Si det, du! Det var ihvertfall skikkelig digg å ha den rundt seg!

Liggeunderlaget mitt tok kvelden på forrige tur, så jeg handlet nytt i en fart! Jeg handlet hos Hekta på tur, de leverer lynkjapt, så det jeg bestilte natt til torsdag hadde jeg allerede på mandag.

Jeg kjøpte dette liggeunderlaget av merket Thermarest. Igjen så handlet jeg etter evne, ikke etter ønske. Og det var merkbart. Jeg tror dette underlaget kan være perfekt i ei hengekøye, for der er man nødt til å ha isolasjon, uansett tid på året. Men – jeg kommer til å kjøpe et nytt når jeg får råd – det var ikke godt å ligge på. Nå er jo ingenting godt å ligge på med min rygg for tiden. Det er ikke godt å sitte i stolen min lenger heller, og da begynner jeg å bli desperat… uansett hva jeg gjør får jeg ikke smertelindret.

Jeg hang, lå, sto, satt, gikk og lå til klokken var 0200 – da var jeg forsynt og ville hjem! #netterinaturen vil nok preges av viljen til å være ute, ikke nødvendigvis sove ute. Prosjektet er med på å forhindre at jeg råtner på rot. Å få en dose frisk luft gjør meg godt, det er flere kategorier enn ryggen som trenger litt pleie – og når jeg på en så enkel måte kan lufte vettet og ha det i behold vil jeg si det er en god investering!

Nå skal jeg ut og gå tur med Unni, og det ser jeg frem til! Håper jeg kommer lenger enn jeg gjorde på mandag, da måtte jeg snu etter noen hundre meter. Målet i dag er 3 km! Wish me luck!

Kristin! Igjen – TAKK for nok en fin tur og hjelp underveis! Du er uerstattelig for meg og nevøene dine!

 

 

Natt nummer 7 ute : Kleiva!

Kleiva, ja – ikke luksuriøse Kleivstua! Der overnattet jeg forøvrig en natt i fjor på klassejubileum. En fantastisk fest i de beste omgivelser! Så fort sporet altså jeg av, ha ha!

Det å overnatte ute på Kleiva er, om ikke luksuriøst, så ihvertfall naturlig fint! Det er ingen sak, heller, med nøkkel til bommen, Da fikk vi kjørt sekkene inn så vi slapp å bære de annet enn meterne opp til gapahuken som står ved den gamle hoppbakken.

Hvilke vi, sier du? Det er vel ingen komplisert gåte. Kristin og Sindy stilte som vanlig opp!

Her er gjengen i den fine gapahuken! Sindy gjemmer seg på reinsdyrskinnet inne i hjørnet!

Jeg hadde gått tur med gutta på dagen. Det var såvidt jeg klarte å karre meg gjennom runden vår på 3 kilometer fordi jeg har så vondt i ryggen. Noen dager går det litt bedre, men i går var det helt ille. Jeg tør nå ikke å gå runden alene. Må ha med meg noen som kan hente bilen hvis jeg må gi opp. Heldigvis blir både Henning og Kristin med oss innimellom!

Det var faktisk godt å kunne henge litt over soveposen min på hardt underlad. Det er ikke noen dans på roser å sitte i sofaen heller. Jeg lever livet mitt i en recliner, både dag og natt. Vel. det får være nok syting! Men jeg vil påpeke hvor godt det er å komme seg ut på en tur som denne – få litt luft mellom øra og frisk luft i nesa!

Vel, frisk og frisk, fru Blom! Tror ikke jeg har vært borti maken til sur bålos vi klarte å produsere i går – i flere timer! Det ga seg jo ikke! Lukter så som så av klærne i dag, ha ha!

På menyen sto det samme som sist; pannekaker! De pakkene man får kjøpt med ferdige stekte inneholder jo en svær bunke, så de hadde vi rikelig igjen av fra forrige tur.

Det er virkelig godt med blåbærsyltetøy på, og smaker mye bedre ute enn inne!

Det viste seg at bikkjene også liker pannekaker, så nå er posen tom!

Stadig vekk kom det en bjeffbar skiløper forbi i lysløypa! Så ut til å være fine løyper! Nå så vi bare en flekk av traseen i lysløypa, men jeg vil tro den er representativ for større deler av løypenettet!

Det ble ikke mange bilder i går, den sure røyken satt en stopper for det!

Vi blåste opp liggeunderlagene da det begynte å mørkne! Siden dagene har blitt så mye lengre er vi oppe senere om kvelden!

Som nevnt lå vi rett ved lysløypa, og med den opplysningen følger også lys! Et lys jeg fikk mitt i trynet. Ja, det er ikke en klage på at det er lys der altså, ha ha! Det var bare sånn at jeg måtte bygge en vegg for belysningen!

Her har jeg kommet meg i dekning – og nei, jeg ville ikke gå i krigen med motlyset jeg hadde i panna, ha ha!

Jeg ligger jo aldri med denne ryggen, men fikk akt meg ned over puta, sekken og underlaget så jeg hang der, på et vis…. det gikk ganske bra – en stund. Men, det skal jeg ha – jeg sovnet faktisk i den posisjonen! Ikke lenge, for bikkjene måtte jo bjeffe på noen – eller bare noe; holder en knapp på at det var det siste!

Timene utover natten gikk, men klokken 0300 måtte jeg kaste inn håndkleet og vekke Kristin – da orket jeg ikke mer. Toppen på kransekaka ble denne gangen et ødelagt liggeunderlag, så jeg gikk rett hjem og bestilte meg et nytt et fra Hekta på tur! En vakker dag skal jeg kjøpe et dyrt og fint et – igjen så ble det et til overkommelig pris!

Gutta fikk løpe løse og kose seg ned til bilen! Kan ikke si jeg kan huske at de har fått lov til det der noen gang tidligere. Er jo som regel der oppe på høylys dag, og da er mildt sagt ikke det stedet å slippe noen hunder løse, spør du meg!

Til neste gang; hasta la vista!