Endelig kom vi oss ut igjen! I dag er det nøyaktig 1 måned siden forrige natt ute. Det finnes gode grunner for det, egentlig! Først var det vinterferieuke, og da var jeg først på hyttetur på Noresund før jeg egentlig skulle vært en tur i Vassfaret. Den turen ble avlyst fordi reisefølget fikk covid, dessverre! Mandagen etter dro jeg til dyrlegen meg gamlepusen min på 14 år. Hadde funnet noen kuler rundt hodet hans. Det viste seg å være lymfekreft, så han ble aldri med hjem. Veldig trist å miste et dyr jeg har hatt selskap av så lenge! Hjemme ventet min andre katt, lille Fia på 1 år. I to uker gikk hun rundt og mjauet og ventet på at gamlepusen skulle komme hjem igjen. Alldeles hjerteskjærende og se henne gå gjennom den prosessen. Så, jeg ville ikke reise fra henne annet enn et par timer ut med bikkjene på dagtid. Nå har hun roet seg, så da synes jeg det var greit at hun var alene noen timer.
Lille fine Fia!
Vel, dagen startet vi med på tur med Unni og Vilje! Jeg ville opp i Gjesvoldåsen og se hvordan det lå an med is oppi bakken der. Sist jeg var der oppe var det såpass med is at jeg ikke så noen grunn til å rote meg oppi der med bil. Nå var det imidlertid bart og fint og ingenting i veien for å kjøre opp å parkere.
Her er Unni med bikkjene fra turen på dagen. Vi gikk helt over åsen denne gangen. Måtte nedpå og hvile ryggen er par ganger, men jeg kom meg rundt hele runden!
Vel, jeg dro hjemmefra 1630 i går. Det tar bare et par minutter å kjøre opp til gapahuken. Er sjelden redd det skal være folk der når jeg kommer. Den blir stort sett brukt av skoler og barnehager på dagtid. Men, så er det dessverre noen som tar seg en fest der og forsøpler i ny og ne. Det liker jeg dårlig!
Vel, jeg ryddet litt og gjorde det klart for en fin kveld for oss! Tenkte gutta var slitne og ville sove, jeg – der tok jeg feil! Det er MYE å bjeffe på i Gjesvoldåsen! Akkurat hva er jeg veldig usikker på, haha! Hørte ved et par anledninger at det gikk folk oppe på stien – DET er greit å si ifra om, men hva annet de finner grunn til å kjefte på vet jeg sannelig ikke.
Veldig fine disse bråkebøttene mine da, heldigvis! Haha!
Med bålet i gang var det bare å sitte og nyte! Prøvde å få noen fine bilder av oss, DET er Ingen enkel sak, av forskjellige grunner, haha!
Dette var det beste jeg klarte, det sier jo sitt, haha!
Etter å ha stirret i bålet en stund ble jeg sulten. Kanskje ikke så rart siden jeg ikke hadde spist før på dagen!
Kjørte i gang Primusen for å koke vann…
….og på menyen sto Lars Monsens Tikka Masala! Gledet meg!
Vel….jeg husket fra forrige gang jeg smakte den at den var sterkt krydret. Men at det var SÅ sterkt krydret hadde jeg helt glemt! Det var ikke mange skjeer jeg klarte å få ned …. så Lars, halver krydderdosen, er du snill! Haha!
Klokken nærmet seg 19 og det begynte så smått og mørkne. Siste natten ute før vi går over til sommertid. Jeg liker forsåvidt mørket på disse turene jeg, altså! Også er jeg veldig, veldig glad i bål! Og nå er det snart sesongslutt for begge deler. Får begynne å forbrede meg på lyse, varme kvelder ….det er jo ikke så verst det heller, da!
Jeg hadde glemt vannkoppen til bikkjene borti bilen og gadd ikke gå og hente den. Så da….
….da får de drikke vann av Primuskjelen! Har skjedd før det, og joda – jeg husker alltid å vaske den etterpå, haha!
Vi hadde det fint da!
Stor gapahuk som begynner å bli litt shabby etter å ha stått der i jeg vet ikke hvor mange år. At taket ikke er vanntett har jeg definitivt erfart ved en tidligere anledning! Samma det, det regnet såvisst ikke i natt!
Klokken hadde blitt 20 og da rigget jeg senga!
Og joda, Linus spratt oppi med en gang, han! Gamle, gode gutten! Lot han ligge der og kose seg en halvtimes tid før jeg la meg selv. La på den siste veden jeg hadde med 2030 og byttet plass med Linus. Jeg trodde ikke jeg var kald, haha! Men, når man legger seg og får ordentlig varmen er det jo godt, da!
Ikke lenge etter jeg hadde lagt meg hørte jeg ei Kattugle! Det var en fin opplevelse! Nei, jeg er ikke så god på fuglelyder at jeg tok den uten videre. Måtte inn på fuglelyder.net for å finne ut av hvilken ugle jeg hørte. Det eneste jeg var sikker på var at det ikke var spurvugle. Henning og jeg gikk nemlig på en av de ned mot Tangen her en dag. Fikk sett den på ganske nært hold en stund. Det var stas!
Vel, bikkjene hadde noe og melde innimellom, men vi sovnet etterhvert! Son vanlig var vi tidlig hjemme igjen, men alt i alt har vi hatt nok en fin natt ute!
Takk for oss!
