Natt nr 207 ute : Sauvallnatten 1052 moh

Anne og jeg har snakket om å komme oss ut på overnatting lenge nå, og endelig fikk vi det til! Jeg ville som vanlig til fjells, og Anne var enig i at det var en god ide! Dette til tross for at det er kun fem dager siden jeg forbannet meg på at jeg aldri skulle gå spesielt langt med så tung sekk igjen, haha! Glemmer fort, gitt!

Nå er det ikke mer enn drøye to kilometer å gå til denne Sauvallnatten, men det er selvfølgelig oppoverbakker som forøvrig ikke kan måles opp i mot turen opp på Fagerlinatten tideligere i forrige uke.

Hver gang jeg passerer broen opp mot Gulsviksetrene tar jeg et bilde her….

Det er jo så vakkert med elva og Høgevarde høyt der oppe i bakgrunnen.

Vel, vi trasket i vei oppover bakkene! Møtte noe folk akkurat da vi begynte å gå ellers var det ikke folk å se! Alle var vel ferdige med dagens turprogram da vi ankom litt før 1630.

Her var vi ferdige med bakkene! Bare toppstøtet igjen, haha! Med sine 1052 moh er denne Sauvallnatten bare en liten kvise på Norefjells rumpe! Men, det er nå allikevel fint der oppe! I går var det på dagen fire år siden jeg overnattet der for første gang, og det har blitt noen netter der oppe etter det.

Her er vi oppe!

Første og siste bilde i t-skjorte! Var greit å gå uten jakke opp, men da vi kom på toppen blåste det noe alvorlig! Jeg ville, som vanlig, ligge midt oppå toppen, men Anne fant en noe lunere plass til oss bak noe buskas bare noen meter fra der jeg helst ville være. Anne er definitivt den smarteste av oss, haha! Det var deilig å ligge litt i le!

Anne og bikkjene stilte opp på en fotoshoot!

Fotogene modeller, vil jeg si!

Sorry satt seg på fanget mitt….

….det måtte også foreviges!

Klokka hadde ikke blitt 1830 enda da vi fant frem soveposene! Det var jo så kaldt!

Anne, stakkar, har sommerferie og måtte finne frem lue og boblejakke, haha! Den grønne greia hun har rundt nakken er puta hennes….til de som måtte lure, haha!

Mens jeg lå der fikk jeg øye på en liten utvekst jeg ikke har lagt merke til tidligere.

Den var så liten at det var kul umulig å få et skarpere bilde! Venter spent på å høre hva Henning mener dette er….! Jeg har gått så mye tur med botanikere nå at jeg faktisk har begynt å legge merke til hva som vokser rundt meg. Og så mye informasjon jeg får om dette som på ingen måte fester seg, haha! Tomskallen min har åpenbart redusert kapasitet!

Timene gikk, og det nærmet seg tiden for solnedgang. Anne dro ned rullgardina 2200…. men før det måtte hun opp et ærend.

Det hun ikke vet har hun ikke vondt av, tenkte kanskje bikkjene da de sporenstreks la seg i hennes seng, haha! Jaja, nå vet du det, Anne!

Anne sovnet, og jeg måtte opp igjen for å se på solnedgangen. Hadde med meg disse to, selvfølgelig…

Og ja, den lua var veldig god å ha!

Solnedgangen….

….ikke veldig spektakulær, men så absolutt verdt et kvarter utenfor posen! Orket ikke å vente den helt ut, så jeg kom meg tilbake under dunposen jeg denne gangen hadde hatt vett til å ta med meg!

En sovende Anne i solnedgang, faktisk!

Før vi la oss sjekket vi YR som på forhånd hadde lovet at det ikke skulle bli noe nedbør før 0600. Da hadde de ombestemt seg. Det skulle begynne å regne klokken 0400. Det var jo ikke videre oppløftende. Vi bestemte oss for å sette på vekking 0330…..brutalt, men heller det enn å få alt utstyret vått.

Så da ble det en veldig tidlig morgen! Vi fikk pakket kjapt sammen og begynte å gå da det åpenbarte seg en vakker soloppgang!

Først rosa i det fjerne før fargene ble mer og mer intense….

Rett før vi kom til bilen så det slik ut….

Fantastisk vakkert – og verdt å stå opp for!

Vi hadde ikke kjørt mange meterne før det begynte å regne, så avgjørelsen om å komme oss tidlig derifra var nok av det lure slaget!

Nå er jeg i siget så da blir det sikkert flere netter ute snart!

Takk for turen, Anne!

 

Natt nr 206 ute! Fagerlinatten 1230 moh!

Endelig ble det en natt ute igjen! Faktisk 2 måneder siden sist. Flere grunner til det. For det første har det vært mye ustabilt vær. For det andre har jeg vært mere opptatt av å komme meg ut på turer på dagtid. Men, nå – med Kristin med på laget pakket vi sekkene og var klare for tur! Det er over et halvt år siden Kristin har vært med ut på overnatting. Det et det en veldig god grunn til. Hun har vært gjennom en runde med kreft. Skal si hun skremte meg med det. Liker veldig dårlig at hun som jeg verdsetter så høyt måtte gjennom det. Heldigvis gikk det bra, og det er jeg veldig glad for!

Vel, målet for gårsdagens tur ble Fagerlinatten på Norefjell. Har vært oppå der to ganger tidligere, men for mange år siden. Den ene gangen lå vi faktisk over der oppe i telt, Hege og jeg. Det er så lenge siden at det var leonbergere jeg hadde med da. Vi teltet ikke oppe på selve natten, men på et lunere sted mellom Fagerlinatten og Rundenatten. Det var sikkert lurt, og det hadde sikkert være like lurt i natt, haha! Men, nei – jeg skulle ligge på toppen, må vite!

Vi parkerte ved Gulsviksetrene 1520. Allerede da jeg hektet sekken på ryggen kjente jeg at det kom til å bli et problem. Men, vi gikk avgårde med freidig mot. Det gikk bra veldig lenge, helt til vi møtte på de bratteste bakkene opp mot toppen. Der måtte jeg rett og slett ta telling et par ganger.

Det ser kanskje ikke så bratt ut, men jeg var nede på alle fire mer enn en gang!

Etter en time og femti minutter var vi endelig oppe! Det regnet litt, blåste stikker og strå….og det var vel i beste fall 10 grader.

Stilte opp på et bilde før jakka kom på…

Blid gjeng, da!

Apropos denne jakken! Det var det smarteste jeg gjorde i hele går og pakke den ned i sekken! Det er ikke ei dunjakke, men den gjorde allikevel nytten i vinden.

Ingen av oss hadde med noe mat. Det er nok fordi ingen av oss var interessert i å bære noe mer enn vi absolutt var nødt til. Min tyngste bør var vann til bikkjene. Tenkte de gamle gutta mine skulle slippe å ha på kløv. Kanskje tullete, men det gikk jo bare utover meg som hadde vannet i sekken!

Det var ikke så mye annet å ta seg til der oppe enn å ta noen bilder….

….og mine fotomodeller stilte som alltid velvillig opp!

Og jeg stilte opp, med mere tålmodigheten etter å ha fått på meg den omtalte jakka!

Kristin ble kald av å være fotografen vår, så hun ville krabbe ned i posen sin! Da var klokken 18, haha! Det var jo ikke sånn at jeg var veldig uenig i det….det var virkelig kaldt!

Her har Kristin kommet seg ned I vinterposen sin….

Og apropos sovepose….der hadde jeg ikke gjort et klokt valg. I følge YR skulle det ikke være mindre enn 10 grader der oppe i løpet av natten…..så jeg tok med meg en Bergans sommerpose. Tenkte på dunsoveposen min, men den tar så volum i sekken, så den ble valgt bort. Dessverre.

Det tok ikke lang tid før jeg innså at jeg hadde et problem. Fikk på ingen måte varmen. Men, det var da Kristin på mirakuløst vis trakk en pose med en sommerdundyne ut av sekken! Og den fikk jeg, for hun var god og varm i sin pose. Det reddet hele turen, faktisk! Tror vi måtte gått hjem med halen mellom bein uten litt dun til meg!

Gutta godkjente som vanlig sengearrangementey – før duna kom inn i bildet!

Det ble lange timer i posen før natts kom. Kristin utsatte meg for Quiz fra Det Beste. Det er jo tradisjon på våre turer. Kunne som vanlig ikke svare på mye, haha!

Tiden gikk, og jeg håpet på en lekker solnedgang. Vel, ble ikke noe å skryte av….

Fjellet til høyre i bildet er Høgevarde. Spekulerte i om vi skulle gå opp der….har ligget over der oppe to ganger før i verden. En gang med leonbergere, og den siste gangen med bare Linus så det må ha vært sommeren før Sorry kom i hus….altså for ti år siden. Hadde vi karret oss opp to hundre høydemeter til i går hadde vel jeg frysi ihjel oppå der, haha!

Natten gikk sin gang og vi sovnet på et eller annet tidspunkt etter at solen hadde gått ned. Jeg våknet like før 0400, og da var jeg forsynt. Kristin var enig i at det var på tide å komme seg hjem, så da var det bare å sette i gang med pakkingen.

Det var som sagt så bratt opp de siste kneikene at vi ikke hadde lyst til å gå samme vei ned. Jeg har en gammel yrkesskade som medfører at jeg konsekvensutreder alt….og da mener jeg alt, haha! Orker ikke tanken på å skulle ringe etter hjelp, eller at noen må ringe på mine vegne! Derfor valgte vi altså en annen trasé ned fra natten. Vi rundet hjørnet akkurat i det solen sto opp….

Det var jo vakkert!

Etter en time og førti minutter var vi nede ved bilen igjen! Det tror jeg alle fire satt pris på, faktisk!

Takk for turen, Kristin! Fint å ha deg med på tur igjen!

Satser på at det ikke  blir tå.måneder til neste overnatte ute!

Forresten fikk vi gleden av å se tre harer like ved veien på tur ned. Det var bare den ene som tålmodig ventet på å bli avbildet…

Fin var den!

Hasta la vista!