Jeg har ikke vært ute på tur siden 20.mai, så nå var det godt å pakke sekken igjen! Sist natt ute tilbragte jeg i telt, og det kan umulig være sunt, haha! Dro ihvertfall på meg en bronkitt som ble til en lungebetennelse. I tillegg ble det et uforberedt møte med Ringerike sykehus. Så, tiden har gått. Men, nå er jeg ferdig med antibiotika, og per definisjon frisk, får vi tro!
I går var Kristin med oss igjen! Sindy var med, og ikke nok med det, vi hadde med en nybegynner! Jeg fikk meg en kattunge for tre uker siden. Synes ikke jeg kunne vært borte fra henne over natten, så derfor….
….derfor tok vi henne med! Her er lille søte Fia med Kristin!
Først må jeg jo fortelle hvor vi skulle! Vi har ligget ved Buvasskoia tidligere, og jeg har ligget et par andren steder ved Buvann også. Men, dette stedet som heter Elgvad valgte vi i går, og der har vi også campet tidligere. Jeg lå akkurat der for første gang på denne datoen i 2013, faktisk!
Det er et bilde som er obligatorisk og ta på tur inn til Buvann…
Det er dette! Demningen ved Friisvannet. Veldig fint!
Det første vi konstanterte da vi kom på plass i går var at det ikke var tegn til mygg… men!! Knott! Milliarder av knott! Heldigvis hadde jeg remedier i bilen. Autan er det aller beste mot knotten. Jeg fyret opp Thermacellen også, men den funker dårlig i såpass mye vind. Vel, vi sauset oss inn med den nevnte Autanen, og det hjelper umiddelbart!
Kristin sanket noen kongler og forsøkte å røyke vekk knotten. Det “bålet” brant ikke mange sekundene, haha!
På menyen sto grillpølser, kan kanskje si som vanlig, haha! Det er nå veldig enkelt og greit, etter at jeg hadde klart å lokalisere Primus, brenner og stekepanne på tre forskjellige steder, haha!
Elgvad ligger ved en foss. En vakker foss!
Jeg vet ikke hva den heter. Google gir meg ingen informasjon om Elgvad.
Det så ut som lille frøken Fia koste seg på tur!
Kristin gikk med henne i skogen mens jeg luftet bikkjene, og da spant hun rundt og lekte i lyngen! Det er klart det er spennende for en liten tass å dra ut på en slik tur! Det har forøvrig gått bra å integrere henne i hundehuset. Jeg har en gammel kastrert hannkatt på 13 år, også. Man kan jo trygt si at de to kattene har et forskjellig energinivå, haha!
Jeg måtte ha flere bilder, og modellene stilte opp!
Etter å ha sittet, stått og gått en god stund bestemte vi oss for å blåse opp liggeunderlagene. Nei, vi skulle ikke legge oss 1930, men å kunne sitte litt mykere fristet.
Kristin tok med seg Fia ut i skogen igjen for å sjekke om hun måtte på do. Og borte ble de! Linus ga meg dette blikket…
… så snudde han seg og gikk ….
Når katten er borte er det visst ikke slik at noen danser på bordet, man legger seg i sengen i stedet, haha!
Vi byttet på og ta oss av Fia, men Kristin var den som hadde tålmodighet til å gå med henne i knottskogen til hun fikk gjort fra seg.
Temperaturen sank utover kvelden. Da vi krabbet til køys fniste jeg som vanlig litt av Kristin som hadde vinterposen med. Jeg sluttet snart å fnise! Jeg hadde den tresesongs dunposen min. Synes det var overraskende kjølig og ligge under den. Jeg stakk hodet under og så mot lyset, og da oppdaget jeg at all dunen har forskjøvet seg!! Det var bare dun på sidene av posen, ingenting på midten!! Ikke rart det var kaldt da! Jeg hadde jo i praksis bare skallet over meg! Jeg kjente jo at det kom til å bli kaldt! Siden det er sommer hadde jeg shorts og t-skjorte, må vite! Fleecejakka jeg hadde med pakket vi Fia inn i så hun skulle være god og varm! Igjen ble Kristin redningen! Først fikk jeg jakka hennes. Fikk lagt den mellom meg og duken, og det hjalp. Etterpå fikk jeg en ullgenser også! Takk takk takk!!
Det hjalp litt med Linus inntil meg også! Kosegutt han!
Slik kom vi oss gjennom noen timer av natten, men vi kom ikke sent hjem, for å si det sånn!
Det er jo koselig å kjøre hjemover i grålysningen! Først så vi rev, så så vi hare! Da vi kom til Veme slapp vi med skrekken! Der kom det en elg som heldigvis valgte å stanse på hvitstripa i veikanten! Det var close!!! Skikkelig skummelt!
Trygt hjemme var vi takknemlig for NOK en fin tur!
