Så var det endelig duket for en natt ute igjen! Mulig jeg er litt pysete som lar meg stoppe av for mye regn, snø – for kaldt, eller for mye underkjølt regn, ha ha! Det er ikke noe stas hvis det skal være frykt med i bildet!

Det var det såvisst ikke i går! Med meg hadde jeg som vanlig…

….den fine gjengen her! Destinasjonen vår var den fine gapahuken ved Tverrsjøen i Jevnaker allmenning.

Det var så mye folk som sirkulerte rundt i området på ski at bikkjene måtte finne seg i å være i bånd en stund.

Vi reiste hjemmefra klokken 14 i går for å få med oss til dagslys til det nye prosjektet som inneholdt et flott vaffeljern jeg fikk til jul av min bror og hans kone. For mange år siden lånte jeg meg et slikt jern til å ha på bålet. Dengang prøvde jeg det på en svartovn, og det fikk jeg virkelig ikke til å funke. Nå sto altså bålet for tur!

Vi la over denne rista som står ved gapahuken og begynte så å varme jernet. Da jeg trodde det var varmt nok helte jeg i røra. Og, i løpet av kort tid var den vaffelen svidd, og satt som limt fast, ha ha!

Learning by doing, altså! Etter å endelig fått skrapt ut alle smulene og servert de til en kjøttmeis som var på besøk prøvde vi igjen! Denne gangen med Kristin ved jernet! Da visste vi jo allerede at vi måtte ha i mye smør, og ha lavere varme. Jeg hadde ikke hatt noe smør i røra heller, det kan jeg jo gjøre ved neste korsvei!

Her er neste vaffel! Litt sot igjen fra den forrige, ellers veldig bra! Smakte godt gjorde det også, med et hint av sot, ha ha!

Plate nummer tre blei jo fælt så fin! Og da var det slutt på røra! Dette må vi prøve igjen snart! Nå vet vi jo at det må være mye smør, ikke for varmt og ikke for kaldt, og jernet må få lik varme alle steder… ha ha! Ikke bare bare, altså!

Vi brukte tid og bevegelse på dette vaffelprosjektet – vi var ikke ferdige med det før klokken hadde bikket 17. Da virket det om alle skiløperne hadde reist hjem også! Da fikk bikkjene løpe løse og kose seg litt.

Jeg lurte på hvor haren hadde hoppet, og det gjorde visst Linus også! Masse dyrespor i skogen rundt gapahuken.

Vi mistenkte hun i midten for å ha stukket av … vi ropte og ropte, men ingen Sindy kom! Vi gikk litt i hver vår retning, og plutselig dukket hun opp mellom oss! Hun må ha vært i veikanten hele tiden! Ikke så lett å se denne svarte kroppen, og hører, det gjør hun jo sjelden, ha ha!

Tilbake i gapahuken la vi mere ved på bålet…

…og varmet vottene litt! Det var 8 kuldegrader der – vi er jo vant til kaldere vær, vi som pleier å overnatte på Veme, ha ha! Vi må snart spørre Anne og Lars om å få overnatte der igjen snart!

Klokken nærmte seg halv syv da vi var i ferd med å blåse opp liggeunderlagene våre. Plutselig rundet en mann hjørnet og spurte om vi kunne flytte bilen litt så de også fikk parkert – med to biler! Vi spurte hva de skulle…. og de skulle være der så ungene fikk aket og lekt, så skulle de grille pølser – og med seg hadde de en tispe med løpetid! Vi har på ingen måte enerett på gapahuken, og området er selvfølgelig for alle… men, vi ble veldig lettet da de bestemte seg for å dra et annet sted, altså! Phu!!

Etter dette rigget vi til soveplassene…

….det var på tide, for Sindy var trøtt, ha ha! Her er mitt hjørne avbildet! Jeg skjønner ikke de som ikke synes det der ser fristende ut! Å legge seg nedi dunposen, og kjenne varmen fra den andre oppå…. DET er digg det! En varmepakning i hver vott, så er lykken komplett!

Det ble tidlig stille i leiren! Bikkjene fant ingen grunn til å bjeffe på noe eller noen heller!

Klokken 02 våknet jeg og hadde så vondt i ryggen at det var HELT uaktuelt å bli liggende. Jeg prøvde å åle meg rundt, men fant ingen stilling som lettet på smertene. Så da måtte jeg vekke Kristin, og vi måtte pakke og reise hjem. Selvfølgelig kjipt å måtte brekke seg opp av den varme bosoa og avbryte natten, men jeg hadde ikke noe valg!

Før klokken 03 var vi altså i farta hjemover! Da hadde vi tross alt vært der i nesten 12 timer, og ligget til sengs i 8 av de! Da får natten telle som utenatt, altså!

Takk for nok en fin tur, Kristin! Vet ikke om dette prosjektet hadde overlevd uten deg!

Etter å ha måttet avbryte en natt ute i forrige uke var jeg fast bestemt på at det ikke skulle skje denne gangen! Det var så surt å måtte ta en svær bit av det sure eplet og innse at jeg måtte avlyse natta ute sist – det ville jeg ikke ha noen reprise av!

Min gamle mor spurte meg før jeg dro om hvem som skulle være med meg på tur….

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

…og svaret var Kristin! Hvem ellers! Hvis jeg tar feil, at det virkelig er noen andre som har lyst til å bli med ut….? Jeg tviler mer enn litt på det, ha ha!

Vi reiste fra Vik 1430 i går, og destinasjonen var igjen Tverrsjøen i Jevnaker allmenning. Der er det bilvei helt frem til den fine gapahuken! Det nytter jo ikke å gå lange strekker og bære med oss ved og alt annet pikkpakk! Vi har med oss 6 soveposer! 5 av dem er i min beholdning! En til hver av bikkjene, og to til meg! I natt sesongdebuterte jeg med den tynne Hagløfs dunposen innerst – DET er digg det! Helt til man må opp en tur, ha ha!

Det første vi gjorde var å få fyr på bålet!

Allerede da var det et spesielt lys. Det utviklet seg fort til fra spesielt til spektakulært…

Jeg har ikke gjort noen verdens ting med det bildet! Himmelen kastet et rosaskjær jeg sjelden har sett maken til! Vakkert var det!

Slik så det ut da det rosa ble borte! Alt var over i løpet av en  halvtimes tid, og da var det bare å fyre opp hodelyktene! Ikke nok med det, Kristin hadde som vanlig med seg koselig belysning i form av gravlys, ha ha! Hun satt dem igjen da vi dro så flere kunne få gleden av dem – de brenner jo en liten evighet!

Da vi var ferdig med vår himmelbeskuende aktivitet var det tid for mat! Den var det jeg som hadde regien for i går! Menyen besto av pepperonipølse på en seng av gulost og kremet ketchup, ha ha! Dette skulle tilbredes i toastjernet jeg kjøpte i våres. Vi har bare brukt den en gang tidligere, og det var på Lemostangen.

Her er den rette måten å gjøre det på! Hold jernet over bålet! Det er suksessfaktoren!

Min måte, som er å legge fra seg hele greia oppe i bålet og vente…. det blir HELT feil, ha ha! Da brenner nemlig alt seg fast i det hersens jernet,  ha ha! Jeg fikk skrapet av en bit av skiva – resten måtte skrapes ut med kniv! Man lærer så lenge man har lever!

Til å være meg var jeg godt påkledd i går. Jeg hadde “selvfølgelig” stillongs…. for andre gang i år, ha ha! Jeg hadde min beste ullgenser fra Aclima, og enda en boblevest under boblejakka! Allikevel var det jeg som sutret først fordi jeg begynte å bli kald, så allerede klokken 18 ble liggeunderlaget blåst opp! Tanken var å bare rigge bosoa så den var klar!

Jeg gjorde klart for bikkjene også…

Så ikke ut som de hadde det så verst oppå reinsdyrskinn inne i soveposene sine! Sindy har arvet min gamle Bergans lady – og den trives hun godt i! Hun var den eneste som ikke rikket seg av flekken i løpet av natten!

Allerede klokken halv syv kapitulerte jeg og krabbet opp i bosoa! Den omtalte, deilige dunposen fra Hagløfs har ingen glidelås eller annen form for åpning i sidene. Man må tre seg nedi fra toppen! Det er et C-moment med tanke på at du skal treffe den andre posen etterpå, ha ha! Når jeg endelig hadde kommet meg godt nedi og hadde velsignet den deilige varmen hadde plutselig blæra noe den skulle ha sagt! Den sa selvfølgelig ingenting FØR jeg la meg, selv om den ble spurt, ha ha! Da var det bare å rive seg opp, da! Og nei, å komme seg nedi igjen er ikke noe enklere gang nummer to, ha ha!

Kristin la seg også! Hun begynte å lese desemberutgaven av “Det Beste”, men – det tok ikke så lang tid før lyset ble slukket i den enden av gapahuken også! Helt mørkt ble det jo ikke, gravlysene brant jo, ha ha!

Klokken 2130 tullet de hersens blæra igjen, og i følge vitneobervasjoner hadde jeg visst sovet litt, ha ha! Jeg var nødt til å brekke meg opp og ut av dette deilige oppsettet mitt enda en gang!

Etter denne manøveren registrerte jeg ingen ting igjen før 0510! Da satte bikkjene i gang et lurveleven! Jeg hadde så vondt i ryggen der jeg lå at det da ikke var noe offer å komme seg opp for å pakke og dra hjem! Kristin var helt enig i at det var god plan!

I følge bilen var det to og en halv kuldegrad – det er jo med å gjøre det hele til en perfekt natt ute! Ikke noe for varmt, og ikke for kaldt!

Vakre Sindy måtte ut av posen! Gutta var lettere å overtale enn henne til å stå opp i dag!

Takk for NOK en fin tur, Kristin! Du er uerstattelig!