Jeg  var i tvil om jeg skulle dra ut onsdag eller torsdag, men da Lise sa ja takk til å bli med på skauen på dagen i går ble det løsningsordet!

Det er nemlig en stor fordel å komme i camp med bikkjer som ikke er HELT fulladet!  Nå blir ikke de bikkjene slitne etter 5 km gange, men det er MYE bedre enn ingenting! Lise var sporty og tok bikkjene, og jeg trillet ved siden av. Hadde ikke klart å gå halve distansen engang med denne mye omtalte ryggen! Men, opplegget funket for alle! Takk for  turen, Lise!

Vi hadde litt flaks.Vi rastet i Vassendvika, og jeg lot bikkjene være løse for å gå og drikke og base litt i snøen etterpå. De var forferdelig møkkete! Etter å ha posert løse på et bilde også var det på med båndene. Etter hundre meter møter vi en fyr på sykkel med bikkje. For å si det slik da, så er det ikke bare jeg som sliter i møtesituasjoner med hunder i bånd! I motsetning til han klarte vi å holde  mine bikkjer på en side av veien! Det skjedde ikke noe galt, det har det aldri gjort heller!

Vel, jeg bestemte meg for å ta en natt ute! Denne gangen dro jeg til Skogstjern på Holleia – der kan bilen stå 15 meter fra campen! Har hørt det har blitt sporet ulv der nå. Jeg håpet på å høre den ule jeg, men akk! Ikke noe ulv på oss! Jeg ønsket meg å høre gjøken også. Duene lurte meg ved et par tilfeller, men neida – ingen gjøk!

Her har vi akkurat kommet til Skogstjern. Ingen andre å se eller høre så jeg holdt på en stund og kaste ball ned i vannkanten så de fikk kvittet seg med mere av møkka som hadde fulgt oss helt fra Storflåtan! Satt dem selvfølgelig i bånd igjen når vi var ferdige med det. Like etterpå kom det en kar med hund. Flaks igjen!

Jeg rigget meg til reinsdyrskinn, saueskinn og sitteplate! Jeg fikk et gavekort hos Magasinet. Da kjøpte jeg slike sitteplater til Unni, Kristin og meg…

Jeg hadde rett og slett glemt min, men da Unni hadde med sin til Hvaler fikk jeg jo blod på tann. Det er jo genialt å sitte i en slik stol å lese!

Ja, lese! Stort annet ble ikke gjort i går ettermiddag og kveld!

Men, det kom noen slengere  nedom så gutta fikk bjeffa litt! Det trenger egentlig ikke å komme noen heller. Drar av ei salve for sikkerhets skyld, tror jeg. Jeg liker ikke tanken på at de eventuelt hører lyder jeg ikke hører, så jeg klamrer meg fast til den teorien, haha!

Apropos lesing så jobber jeg med den her enda…

Den femte i rekken av serien om Courtenyfamilien. Den neste ligger klar og venter. Må ta noen grep snart for å få tak i de siste i den serien!

Disse to sto stadig og speidet etter mere liv og røre! Med unntak av en irsk setter i fint driv kom det ikke flere å bjeffe på!

Tiden gikk, og ved  20 tiden blåste det opp! Jeg var ikke sein om å rigge køye da, altså! Fikk lagt meg godt, der er veldig deilig men varer aldri lenge før jeg må gjøre noen forandringer på vegne av ryggen. Det er jeg veldig vant til. Nå i juni er det 2 år siden jeg har tilbrakt en hel natt i senga mi. Ender som oftest i en recliner.

Blid og fornøyd under vinterposen! Det er altså SÅ digg og strekke seg ut og bli ordentlig varm og god! Og ja, vinterposen! Har tøffa meg nok uten den, haha!

Bikkjene la seg godt til rette på et reinsdyrskinn ved siden av meg.

Kosa oss fælt vi! Så fælt at natten gikk sin gang uten mye innblanding fra oss! Jeg er ofte våken og skifter stilling, men vi holdt ut til 0530! Det er nok årsbeste!

Jeg så soloppgangen over den vakre Holebygda mi, for ja – jeg befant meg på feil side av fjorden, haha!

Over og ut!

 

I går hadde jeg ikke kommet meg ut uten hjelp, så da passet det veldig fint at Anne og Per ville være med! Forøvrig er forsåvidt “Anne og Per” ikke Anne og Per, haha! De er ikke et gammelt ektepar, men de høres ut som et, det er sikkert og visst!

Vi møttes 1630 i går! Jeg snakket med Per på formiddagen i går, og han poengterte at det “blåser litt”. Jeg fnøys av det, som i DET må vi da tåle! Vel, det blåste stikker og strå på Holleia! En inderlig kald nordavind, og jeg konstanterte at boblejakka mi fremdels hang i gangen hjemme!

Anne og Per satte i gang med å montere hengekøyene sine. Hang opp min jeg også, bare til billedbruk! Ellers lå jeg på dette reinsdyrskinnet mitt og stønnet og bar meg over denne vonde ryggen mens de andre ordnet og fikset! De gikk til og med en tur med bikkjene! Takk igjen for det! Apropos ting jeg lå på! Til bursdagen min fikk jeg en flott skinn som hadde tilhørt et villsaulam på Smøla av Hilde. Tusen takk for det! Skal si det varmet godt å ligge på! Jeg synes det har vært alt for fint å ta med ut, men nå har det altså fått ilddåpen sin!

En veldig fin og blid gjeng!! Vi fikk heldigvis låne med oss Sindy en natt til! Ser ut som hun koser seg veldig på disse turene. I går var det faktisk hun som bjeffet mest. Men, bikkjene var generelt mye stillere enn sist natt oppe i Gjesvoldåsen.

Vi hadde med et rikelig utvalg av utstyr til å få varmet noen grillpølser! Nyanskaffelsen :

Barbiq, faktisk!! Jeg synes det minnet om en pakke med hjertestarter i, men det er vel en godt utviklet yrkesskade, haha!

Vi måtte jo prøve dette vidunderet…

Det var ikke plass til annet enn litt småved oppi og det måtte vi jo brenne litt av for å ha tilstrekkelig med glør.

Og mat blei det!

Er ikke helt sikker på at den grillen kommer til å ende opp med mye slitasjeskader….men, moro å ha prøvd!

Det blei ikke mindre kaldt …

Haha! Det var akkurat sånn jeg så ut sjøl også – helt til det gikk opp et lys for meg!!

Jeg hadde jo helt glemt ponchoen min!! Eureka!! Med den tredd nedover øra blei jo livet mye lettere  med en gang! Snakk om susemikkel som ikke kom på den tidligere!

Per satte i gang stormkjøkkenet så de skulle få seg en kaffetår!

Den som venter på noe godt!

Jeg har ved flere anledninger forsøkt å drikke kaffe. Det lukter jo så godt, og hører hjemme i nær sagt enhver situasjon! Når jeg ikke har klart det i løpet av 25 år med skiftarbeid har jeg gitt opp! Får klare meg med å nyte dunsten fra andres kaffe!

Når han her tar seg en røyk i tillegg lukter det jo ande bedre! Irriterer meg at jeg ikke synes det lukter vondt av røyk så lenge etter jeg slutta. Får bare nyte de små øyeblikkene!

Jeg kan jo ikke unnvære bilder av hengekøye i en eller sammensetning! Ei heller denne gangen!

Vi lot gutta i leiren posere for den oppgaven! De klarte seg veldig bra, synes jeg!

Jeg så ikke på klokka men det var fremdeles lyst da vi krabbet inn under soveposene i går. Jeg var litt spent på hvordan det skulle gå med Anne, hun var ikke helt i form. Og nei, ikke coronasymptomer, dessuten er hun fullvaksinert. Hun valgte å kaste inn håndkleet før det ble mørkt. Veldig forståelig, altså!

Det var en veldig fin natt på Holleia! Stjernekart og kaldt. Om månen ikke var full manglet det ihvertfall ikke mye!

Da vi sto opp hørte vi orrhaneleiken sterkt og klart! Fin opplevelse i harmoni med scenariet!

Takk for laget, folkens! God bedring til Anne og takk til Per for å ha hjulpet meg og fikse, ordne og bære bagasje!

 

Årets første natt ute alene! I den grad man er alene med tre hunder da! Det er min faste kohort, om ikke annet! Jeg har vært veldig heldig som har hatt så godt selskap og så god hjelp på årets turer. Nå var det på tide å klare seg selv!

Målet for natten var gapahuken i Gjesvoldåsen! Det er så nært hjemme at det vel ikke mangler mye på tilgang til egen WiFi, haha! Nei, SÅ nært er det ikke! Men, det er en veldig fin plass! Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har gått over den åsen de siste 50 åra. Det har blitt noen!

Nå er dessverre situasjonen en helt annen. Etter å ha gått til og fra den lille strekka bort til bilen tre ganger har ryggen fått sitt. Jeg strippa sekkens innhold til det aller nødvendigste. Jeg strippet den til og med så mye at pølsene lå igjen hjemme i kjøleskapet, haha! DET var feil! Bortsett fra maten hadde jeg fått med meg det aller meste. Liggeunderlag, pute, sovepose, boblejakke, medisiner og selvfølgelig boka!

Mitt forhold til Wilbur Smith eskalerer! Det blir bare bedre og bedre!

Jeg nappet med meg reinsdyrskinnene også. Ikke  nødvendigvis med tanke på kulde, men for å slippe oppvirvling av støv.

Bikkjene roet seg fort. Jeg hadde gjort en innsats tidligere på dagen for å få det til å skje.

Jeg tok med meg Henning og sykkelen opp på skauen en tur! Henning gikk, og jeg trillet ved siden av! Bikkjene fikk løpt av seg den verste steamen! Vi traff på en afroafrikaner innenfor Nordsetertjern. Har du redd? spurte han. Basert på erfaring tenkte vi at han antagelig var den som i dette tilfellet hadde litt redd, så vi snudde for at han skulle slippe noe ubehag med hundene.

Henning har så lange bein så det funket fint for han å gå ved siden av. Jeg har en tendens til å gjøre mye dumt. Å reise opp på skauen å sykle med bikkjene har jeg ikke tenkt å gjøre alene. Det er så fort gjort å tryne, og da tenker jeg det er gunstig å være flere tilstede! Fornuften seirer – eller, seiret i et enkeltstående tilfelle, haha!

Bikkjene roet seg fint da vi kom til gapahuken! Vi hadde fått med oss denne nyklipte berta! Jammen bra jeg sjekket hva autokorrenturen gjorde med å være nyklipt. Det ble nykokt, haha!

Hun er jo så søt og så enkel å ha med seg!

Den første delen av oppholdet utspant seg akkurat slik jeg hadde ønsket og håpet :

Slik!

Jeg var så tøff da jeg dro hjemmefra! I ført fleecejakke og en bukseversjon med bare legger! Det ER jo så fint vær!! Var fortsatt relativt tøff etter en time, men da måtte jeg endre strategien! Startet i det små med å dekke beina med soveposeponchoen! Njaaaa…..det hjalp ikke stort, men lot det skure å gå en time til. Men, da…

Haha!!! Ponchoen på den ene siden over boblejakke, og vinterposen opp etter øra på den andre siden! Ikke mye høy igjen i den hatten!! Og da var klokka 20 blank!

Måtte opp å røre litt på meg….

Hadde nok godis i lomma til å tiltrekke meg turfølgets oppmerksomhet en stakket stund! Det må ha sirkulert noe folk oppi skauen bak oss, for stadig vekk brant de av ei kule skremselspropaganda! Ja, til min store irritasjon! Om ikke annet er det mulig å snakke dem fra det, innimellom, haha!

Når jeg er alene ute går det mere 4g og batterikapasitet. Må jo sjekke Facebook  – eller, MÅ man virkelig det? Haha! Må vel strengt tatt ikke bla seg gjennom alle oppdateringer på Instagram heller. For ikke å snakke om Snapchat! Jeg burde virkelig slutte å distribuere den ene dumme snappen etter den andre. Tror vel jeg er morsom da – rett som det er, haha!

Jaja, som med andre plattformer – det er jo frivillig å bli værende! Haha!

Fikk etterhvert varmen! Bra det ikke var med noen jeg generøst hadde sjenket vinterposen til, haha!

..det er også en tendens jeg har! Men, det er vel ikke BARE negativt å være litt raus?

Etter midnatt ble jeg liggende å fikle med mobilen.  Å sove var visst uaktuelt! Jeg kom til minnene mine på Facebook, og der åpenbarte dette seg :

Jeg var på akkurat samme sted for tre år siden, i prosjektets spede oppstart! Nå, 183 utenetter senere er konklusjonen at jeg har opplevd utrolig mye fint! Skulle jeg angre, eller ha angret på at jeg satt i gang dette prosjektet er det en veldig enkel vei ut av det; det er jo bare å bli hjemme, haha!

Prosjektet er fremdeles så lavterskel det kan få blitt, og det er vel den eneste grunnen til at det fremdeles er liv laga!

Jeg var fremdeles veldig våken!. Og da…

…..da er det Wordfeud som gjelder! Jeg er mildt sagt ingen gamer, haha! Men dette spillet som har likhetstrekk med Scrabble har jeg spilt i over 10 år! Har en fast gjeng jeg spiller med. Setter ekstra stor pris på kollegaer fra både 110 og 112 fra tiden på SAMLOK i Drammen som enda holder ut og spiller med meg! Har fått en helt ny venn også! Nina! Setter jo ikke mindre pris på dere andre som spiller heller altså, det kunne nesten høres slik ut! DET er feil! Jeg har ledig spillkapasitet hvis det er noen der ute som vil duellere! inger_m_h

Jeg hadde forsøkt Birdnerdappen min i løpet av kvelden, men den sure nordavinden ulte så fælt at ikke en lyd lot seg gjenkjenne. Den eneste fuglen jeg med sikkerhet kan si jeg hørte i natt var kattugla! Andre guloggrønnfiksertespirrevipper blei en graut for meg, haha!

Jeg var spent på hvor mye jeg skulle klare å melke ut av et menneske, tre bikkjer og ei bok i et blogginnlegg …. når fasiten foreligger kan vi vel bli enige om ganske mye. Ganske mye!

God helg!

Over og ut!

 

Jeg har veldig lenge ønsket meg  en tur til Hvaler. Tidlig på 90-tallet kjøpte jeg et replika med svaberg på Hvaler malt av Vebjørn Sand. Siden den gang har jeg hatt en romantisk forestilling om hvor fint det er der!

For meg er det uaktuelt å oppsøke slike steder i sesong da det myldrer med folk. Har lenge snakket om å reise en av de første ukene etter påske, og det viste seg å være et veldig godt valg! Vi kunne rett og slett ikke vært heldigere med været!

Vi denne gangen er Unni og meg! Unni er en frysepinn og hun har ikke akkurat lengtet etter å være med meg på overnattinger ute, men – sporty som hun er slang hun seg med!

Jeg gikk rett i fotomodus, haha! SÅ redd for å ikke klare å få noen fine bilder fra dette fantastiske stedet! Her har vi, etter å ha gått en lang omvei fra parkeringen, ikke engang kommet oss inn på Kyststien!

Jeg har ikke bare fablet om Hvaler, men kyststien generelt. Jeg har ikke visst om noe sted den stien er lettangripelig med en så til de grader krøplete kropp!

Før nå, altså! Jeg leste meg til at det fra parkeringen på Brattestø bare var et par hundre meter å gå til Pikesten fyr. Jeg hadde aldri hørt om dette fyret, men etter å ha Googlet og studert bilder på Instagram var jeg ikke i tvil om akkurat hvor jeg ville!

Vi dumpet fra oss sekkene, som Unni hadde stinta og bært! Jeg er jo ikke i stand til å gå den avstanden med sekk på ryggen, dessverre. Som krøpling må man svelge kameler, dromedarer og sikkert en alpakka eller to og spørre om hjelp. Jeg HATER det som pesten!! Men, uten hjelpen jeg får fra Kristin, og nå Unni, kunne jeg ikke reist på slike turer. Som tidligere nevnt håper jeg det er mulig for meg å komme meg ut alene når snøen går i marka. Da blir det lettere når jeg kan kjøre nesten frem til den iamginere døren, haha i!

Det ble en fotosession ved fyret!

Lyset samarbeidet ikke med oss akkurat da! Det gikk ikke an å stille seg i solen ved fyret, meeeen, bilder av fyret ble det åkke  som! Lurte et øyeblikk i om det var et så lokalt uttrykk at det burde forkastes, men neida! Det er et vel anerkjent adverb, men mest brukt dialektalt!

Vi fortsatte vår ferd mot noen vakre svaberg litt bortenfor oss. Der var det enda finere å ta bilder!

Unni og Vilje! Et flott radarpar!

Nei, denne “komposisjonen” kan ikke sammenlignes med Vebjørn Sand sitt maleri, haha! Vi er vel hakket nærmere Rune Rudberg sin “uuuuut mot havet”, haha!

Det er lettere å ta bilder av bikkjene, med eller uten Unni!

Det er ikke alltid jeg lykkes med hvordan jeg helst vil at bildene skal se ut heller. Som i dette tilfellet. At det kom en annen hund gående da den egentlige oppstillingen var ferdig. Bildet ble ikke så verst allikevel!

Jeg kan for skams skyld ikke dele alle bildene jeg tok, haha! Men, noen perler til kommer dere ikke unna, haha!

Her er vi på tur tilbake til camp, eller – der vi droppet sekkene og gikk videre, haha! Vi satset på at det kun er ærlige folk på Hvaler!

Vi ventet besøk! Kari, Thor og Troy skulle komme, og det gledet vi oss til. Kari kjenner jeg fra korpset, og Thor gikk i klassen min på videregående. Det nytter vel ikke å kalle det gymnaset lenger! Det er vel bare en pekepinn på at vi gikk på skolen tilbake i steinalderen, haha!

Jeg har terrorisert Kari med spørsmål om hvor jeg kan finne hva på Hvaler! Så mange spørsmål at jeg begynte å gjenta meg selv, haha! Takk for tålmodigheten, Karl! Hun har også sendt meg mange bilder som jekket opp forventningene mine til et autentisk nivå! Tusen takk for det også! Jeg fikk bare sett en brøkdel  -.og det gir jo motivasjon til å ta turen tilbake!

Da de kom satt Unni og sleit med å få fyr på Primusen sin. Thor dro sporenstreks avgårde til nærmeste butikk for å anskaffe nytt fyrtøy! Han serverte også meg en svær flaske Pepsi Max! Tusen takk, Thor – du er en knupp!

Vi fikk sladret litt en god stund, det var veldig hyggelig! Før de skulle gå hjem måtte jeg jo ta bilder av dem!

Alle er så fotogene at det var en smal sak å få tatt et fint bilde av dem!

Troy stilte opp på bilde med bare gutta…

…har du sett! Det var et veldig fint trekløver!!

På bildene ser jo bikkjene mine veloppdragne ut. De er virkelig ikke det. De farer opp og bjeffer på folk og fe, absolutt hele tiden! Selv om det er langt fra sesong kom og gikk det folk og fe stadig vekk! Ser kanskje rart ut at jeg ikke slår hardere ned på det, men jeg har faktisk kapitulert. Når vi går tur er det et lurveleven uten like når vi møter noen andre med hund i bånd. Hvis gutta får hilse er problemet borte på et blunk! Slik er det, og jeg hater det! Må bare ha sagt at når vi er på tur i mindre siviliserte områder er de perfekte, og jeg vil uansett ikke bytte dem bort med noe i hele verden!

Vi sa etterhvert farvel til besøket. Det var ordentlig hyggelig å se dere igjen, Kari og Thor. Troy hadde jeg aldri møtt tidligere, det var en ordentlig kjekk gutt, altså!

Det nærmet seg solnedgang, og den var det såvisst fler enn meg som så frem til!. Folk kom med stoler, og ikke nok med det  -.noen dukket opp med en leonberger!! Jeg er enda slik at jeg gjerne slipper alt jeg har i hendene og spurte bort for å hilse på! Før visste jeg forskjell på hvem, hva og hvor på de aller fleste her til lands. Nå, 10 år senere er jeg helt frakjørt!

Jeg fikk ikke hilst på den, men jeg kan herved servere bilde av en lelonberger og flokken dens i solnedgang ved dette Pikesten fyr!

Alldeles fortryllende!! Det var et vakkert skue som jeg aldri kommer til å glemme!

Apropos glemme…. Nå holdt jeg på å glemme å.legge ut bilde av denne blomsten :

Jeg leste om Hvaler at det er et eldorado for botanikere og ornitologer! Jeg sendte dette bildet til et par botanikere og fikk kjapt svar. Dette er altså en.; Skjørbuksurt! Wikipedia sier; Skjørbuksurt er en plante i korsblomstfamilien. Navnet har tilknytning til at den ble mye brukt i folkemedisinen mot sykdommen skjørbuk. Artsepitetet officinalis er en form av det latinske ordet for apotek, og vitner om plantens historie. Det er det høye innholdet av Vitamin C som har gjort den til en medisinplante

Og det var det nok ikke så mange av oss som visste!

Det var tid for bosoa! Det var fremdeles et par stykker som ikke hadde gått hjem rundt oss, men da solen gikk ned ble det kaldt!

Unni har investert i en….nei, ikke en romdrakt, men en hel  soveposedrakt!!

Haha! Denne skal holde 11 kuldegrader unna! Og den nedi soveposen som skal holde 4 kuldegrader unna… det måtte jo bli bra!!

Her er hun rigget og klar! Men vi fikk ikke ro i leieren før han i bakgrunnen hadde gått hjem!

Da roen senket seg sovnet vi alle fem! Jeg hadde byttet ut bare armer med boblejakke, men beina forble bare på hele turen! Jeg klarte meg bra med min tresesongs dunpose med gutta godt inntil meg!

Vi våknet ved 5 tiden og pakket sammen utstyret! Jeg jaktet soloppgangen, og fant den i Papperhavna!

Takk for oss, Hvaler! Det var en gedigen fornøyelse! We’ll be back!!!

Jeg lager stadig planer! Og veldig ofte blir det ikke som jeg hadde tenkt! Det gjelder forsåvidt mye i livet det, men nå skal jo dette i all hovedsak handle om turene mine!

En grunn til at jeg ikke har vært ute på en stund er det hersens vindværet! Ja, jeg vet det uansett ikke kan måle seg med noe slags vær nord i landet vårt, haha! Men, jeg vil ha det mer komfortabelt da – ikke ligge å riste under soveposens duk!

En annen, og denne gangen en god grunn, er at det har vært påske! Med alle reiserestriksjonene tyter jo nordmenn ut i skogen! Jeg tenker at de kan få gjøre det i fred, så stikker jeg ut når alle andre ikke kan

Den beste og eller verste grunnen til at jeg ikke har vært ute, alene – det er den vonde ryggen min. Er jo så og si hjelpeløs i mange henseender. Får håpe det blir litt lettere for meg når snøen forsvinner i marka. Da har jeg flere muligheter til å komme meg til steder der jeg kan ligge veldig nær bilen.

Vel, i går var Kristin med oss igjen!

Det satt utvilsomt gutta pris på også! Sorry entrer køya fra stille høyde! Linus må et push i baken! Men begge synes nok det er stas med litt tid i hengekøya, selv om den gynger litt fra side til side etter vellykket ombordstigning, haha!

Jeg har ikke kunnet ligge i helgekøye det siste året, eller så – jepp, på grunn av ryggen. Men, jeg kan legge meg oppi og holde ut noen minutter!

Linus og jeg lå og koste oss en liten stund! Han grynta av velbehag, og jeg kunne fint ha sovnet der sammen med han!

Meeeeeen…

…..det var bare å komme seg ut av køya før ryggen stivnet i køyeformasjon, haha! Eller, det er heller ikke morsomt!

Ď

Vi hadde viktigere ting fore en å tulle rundt denne hengekøya! Det haglet da vi kjørte fra Vik, og det så ut som de skyene forfulgte oss til Røsholmstranda! Vi hadde med tarper og var kjapp med å få opp Kristin sin, den er så svær at den fint dekket soveplasser under trærne til oss alle fire.

Men, det var jo ikke sengetid riktig enda! Vi fikk fyr på bålet! Ja, på ufarlig grunn – vi har heller ikke i år.tenkt å starte noen form for skogbrann. Det skulle MYE til at vårt bål skulle klare å spre seg til buskaset bak oss.

Her er kokka i gang med dagens særs lite avanserte måltid…grillpølser; igjen! Denne gangen med smakstilsetning i form av stekt løk! Haha!

Jeg har jo glemt å fortelle om en severdighet! Vi så linerla! Det var jeg som så den først, og jeg så den bakfra. Det er viktig å holde styr på fra hvilken vinkel man ser den!

Ornitologene forklarer det bedre enn meg! Etterhvert så vi seks linerler som flakset rundt og koste seg! I og med jeg akkurat rundet 50 år kan det vel nå forsvares at jeg husker at jeg så linerla for første gang ved Skogstjern 21.april i fjor. Året før der igjen så jeg den 5.april i Nydalen i Oslo. Men så er jeg kjent for å huske mye rart, haha!

En Snap førte til at Per kom på besøk i campen. Han ville gå en tur med hundene, og jeg hadde ikke hjerte til å nekte han det, må vite!

Her er gutta etter endt tur!

Vi begynte å tære på vedlageret vårt. Det gjorde ingenting, for vi legger oss alltid tidlig, Kristin og jeg. Det er godt å strekke ut skroget og ligge å lese.

Jeg er besatt av Wilbur Smith! Er på den tredje boka han har skrevet nå. Rakk en bok av Unni Lindell mens jeg ventet på at denne skulle komme i posten. Den var til tider utrolig skummel, spør du meg! Det er den første boka som har fått meg opp for å forsikre meg om at døra er låst, haha! Da var vel boken bra, da!

Per dro hjem, og vi satt i gang med å blåse opp liggeunderlagene og rigge bosoer! Vi hadde så flaks at beltet bikkjene var bundet i gikk rundt et tre! Da slapp jeg å ha det rundt livet, det er deilig! Jeg etablerte meg ved siden av det treet så bikkjene kunne ligge inntil meg på reinsdyrskinn. De virket fornøyd med den løsningen. Hadde ikke ligget mange minuttene før Sorry hadde plantet overkroppen nederst på mitt liggeunderlag. Han måtte ha pute, må vite! Linus la seg inntil meg og der hadde vi det fint – helt til bikkjene for opp for å.bjeffe på et eller annet! Ved en anledning hørte jeg noe eller noen i gresset bortenfor oss. Umulig å gjenkjenne noe i mørket.

Vi hadde bevitnet en fin solnedgang! Etterpå fikk vi en klar og fin stjernehimmel, kun begrenset av denne tarpen!

Bikkjene både tullet OG tøyset til vi nærmet oss midnatt. Så ble det stille! Helt til jeg måtte gi klokka 0400! Da hadde jeg ikke sjans til å ligge der lenger.

Takk for NOK en fin tur, Kristin! Takk for besøket og turen med hundene, Per!