Nå har jeg landet hjemme etter å ha vært ute på tur nesten et døgn. Det er litt slitsomt å være så mye på farten, men – jeg kan forhåpentligvis snart trives hjemme igjen. Jeg kommer ikke til å si hva problemet er før det er borte, men jeg skal komme med et hint i slutten av innlegget!

Vi tilbragte en natt ved Rishovdtjenn i fjor også! Jeg hadde aldri kommet på å reise dit uten å ha fått et godt tips av en krylling. Vi synes det var så fint der at vi ville opp dit igjen!

Vannet ligger i Krødsherad kommune, og utrolig nok finner jeg bare et par setninger om vannet, skrevet på engelsk, og ikke noe av det er interessant. Samma det, forsåvidt!

Da vi kom dit i går var det et par der som hadde badet. Jeg sendte bort Kristin, som i motsetning til meg har en imøtekommende og trivelig fremferd, ha ha! De hadde ikke noe imot at vi var der, men hadde tenkt å være der litt lenger. Vi slo oss til ro med det og ventet, og etter en snau halvtime tok de beina fatt. Da var det fritt frem for hengekøyer som skulle henges opp, og bikkjer som ville bade!

Jeg synes det var greit at bikkjene badet så mye i går fordi det var så varmt, derfor hadde jeg tatt med to tennisballer. Det, og frisbee, det er det aller morsomste Linus veit om! Han blir helt yr av glede, og svømmer og svømmer.

Tilårskomne lapphunder forholder seg litt roligere til vann…

…. Sindy svømmer ikke så mye, men hun vasser uti og nyter å stå der, lenge og vel!

Sorry er, som alltid energisk og på! Han vil også svømme etter tennisball, men plutselig bestemmer han seg for at han ikke vil, og det er selvfølgelig etter at ballen er kastet, ha ha! Derfor mister vi ofte en ball…

…da må de dele, og det pleier også og gå bra! Etter en stund avsluttet jeg seansen så de kunne begynne tørkeprosessen!

Det er en fin sittegruppe der, så vi burde hatt med kortstokken! Vi måtte skravle i stedet for å spille kort, og det pleier ikke være noe problem for oss to det, ha ha!

En veldig fin gjeng å dra på tur med!!

I campen vår vokste det en perfekt steinsopp…

Lett gjenkjennelige med den tjukke svølken, som vi sier her i Hole. ha ha! Eller, som de pleide å si her i Hole – har blitt mye “penere” språk med åra, gitt!

Vi satt og skravlet til klokka nærmet seg 20, da måtte jeg legge meg for å få lest ut denne mye omtalte boken min…

… nå kan dere puste lettet ut, og slå dere til ro med at dere aldri kommer til å høre om denne boken igjen, ha ha! Nå skal jeg ta en pause fra Ken Follett og lese Lars Kepler sin siste – Lasarus tror jeg den heter, den kom i posten i går.

Jeg ble ferdig med å lese akkurat i tide før det ble mørkt. Jeg må se å få lagt lykter i sekken igjen. Den ble tømt for all overflødig bagasje før jeg skulle bære sekken tur retur Storflåtan.

Jeg kjente det begynte å krible i beina tidlig, og det økte til helt umulige rastløse bein. Det er HELT umulig å la vær å sprelle med beina, jeg blir jo nesten desperat! Det var ihvertfall umulig å bli liggende på rygg i hengekøya. Det beste liggeunderlaget mitt hang hjemme til tørk etter forrige natt ute, takket være kondens. Derfor hadde jeg bare med meg det flaket av et underlag jeg forbannet etter natten ved Storflåtan. Jeg var jo nødt til å legge både det og meg på bakken, og jeg kjente med en gang at det kom til å bli krise.

Utrolig nok sovnet jeg, men jeg sov ikke lenge. Da jeg våknet var det ikke noe luft igjen i underlaget. Jeg lå på bakken. Linus kom og la seg inntil meg – det hjalp jo, men veldig kortvarig. Han tok halve soveposen – som allerede var full av kondens. Det var jo helt jævlig. Jeg var sta nok til å bli liggende der til klokka ble 0400 – da gikk jeg og satt  meg i bilen og skrudde varmeapparatet på full guffe! Der ble jeg sittende til klokken var over 0500 og det ble lyst nok til å pakke sakene våre. Kristin er jo sporty nok til å sprette opp på et blunk – tross klokkeslettet!

Det er veldig pent ute rundt klokken 05 om morgenen, altså!

Vi var hjemme før klokken var 07, og da hadde jeg et par timer i stolen før neste turavtale. Jeg måtte inn til Storflåtan igjen for å se etter trekket til hengekøya mi. Hennning meldte seg frivillig til å bli med – og det er fint, for hver gang jeg er sammen med han lærer jeg noe nytt!

Det første jeg lærte i dag, var…

… at sommerfuglen som landet på låret mitt heter Sølvkåpe!

Noe annet vi opplevde var at en Hegre skiftet retning 20 meter fra oss, de er svære, altså!

Jeg fant heldigvis trekket, noen hadde hengt det pent opp i et tre; takk skal den ha, den som har gjort det! Vi tok en liten rast, og da vi begynte å gå igjen gikk vi og snakket om el-sykler, og jeg fortalte at Kristin hadde fått en slik i bursdagsgave. Det er jo helt skummelt, men akkurat da hørte vi pling-pling bak oss, og hvem andre enn henne kommer syklende! Så tilfeldig at det nesten er litt nifst, spør du meg!

Jeg fikk prøve sykkelen, og for en fryd det var!! Jeg MÅ ha en sånn – og må derfor huske å levere inn ny Lottokupong til helgen, ha ha!

Jeg lærte en ting til på veien tilbake …

Det er at denne lille vakre blomsten heter Øyentrøst! Fra middelalderen er blomsten kjent som en legeplante, og særlig mot øyesykdommer.

I natt må jeg holde meg hjemme. Alt turutstyret henger til tørk, dessverre.

Nå skal dere få et hint om hvorfor jeg helst ikke vil være her..

 

Wish me luck, ha ha!

Siden jeg har tilbragt en natt på Kongens utsikt måtte jeg selvfølgelig til Dronningens utsikt også! Og ja, det betyr at jeg er programforpliktet til å ta en natt på Kronprinsen sin – men der legger jeg meg ikke en lørdag kveld i så fint vær som det var i går, da er det for mye folk der!

Dronningens utsikt er like ved den gamle stol/tønneheisen ved Kleivstua. Utsikten skal ha navn etter dronning Desiree (1777-1860) som var gift med Karl Johan, svensk-norsk konge fra 1818. Dronning Desiree var på Ringerike i 1825, og etter dette besøket skal utsikten fått sitt navn. Dronning Desiree var forøvrig fransk og skal i sine yngre dager ha vært forlovet med selveste Napoleon!

I tillegg til Kongens og Dronningens utsikt har vi også Kronprinsen sin, og en mindre kjent plass oppe ved Skaret som fikk navnet Prinsesse Sophies utsikt. Sophie var gift med Oskar 2. og var dermed Desiree sin svigerdatter!

Jeg har benyttet Krokskogen flittig denne uka! Jeg har vært på sopptur med Anita, tilbragt en natt ved Storflåtan, vært på en annen sopptur med Kristin, en tur på sightseeing med Arild,

Og apropos sopptur….

…. det er jo helt vilt mye sopp i skauen! Ikke der Anita og jeg var, men på plassen “vår” bungner det! Kristin og jeg plukka med oss 10-12 kilo på fredag! Og enda står det igjen nok til å hente flere ganger!

Jeg vet det er noen som synes vi er kjipe som ikke forteller hvor soppstedet vårt er. Argumentet om at det er nok til å dele er bra det. Men, jeg gir bort all soppen jeg plukker. Det er vel bedre å få enn å måtte gå kilometervis for å plukke den og bære den hjem sjøl, tenker jeg da!

Samma det – det var natten ute jeg skulle skrive om, ha ha! Jeg så frem til å sitte på denne krakken og lese ut boken min…

…. den sto der sist jeg var der nede, men nå var den borte! Det eneste som er igjen er den planken i bakkant. Er det noen kronidioter som har vært på ferde og kastet den utfor kanten, kanskje? Ikke mulig for meg å vite noe om.

Jeg blåste opp liggeunderlaget mitt, jeg!

Ikke dårlig utsikt derfra, selv om det har grodd igjen mye!

Disse to var fornøyde etter koselig besøk av søsteren til Linus før på dagen! Nå har Linus møtt sin søte søster Lissy to andre ganger siden de var i valpekassa sammen….. kjenner de hverandre igjen, tro? Vet de at de har en relasjon? Umulig å vite! Gutta oppførte seg som de pleier i møte med søte jenter! Linus løp rundt for å leke, mens Sorry hadde noe HELT annet i tankene, ha ha!

Jeg lå og leste til klokken 21. Da hadde jeg allerede hatt soveposen rundt meg et par timer. Det blåste friskt og kaldt på mine bare armer – altså har jeg ikke tatt NOEN lærdom fra natten ved Storflåtan for fem dager siden, ha ha! Det var jo så varmt på dagen i går! #evneveik

Klokken 22 så det slik ut! Og jeg lå våken til nærmere midnatt, men så blei det helt mørkt for meg! Jeg våknet en gang 0330, da var det for tidlig å pakke sammen, så jeg sov et par timer til, jeg!

Klokken 0600 hadde vi pakket og var klare for den korte hjemreisen! Vi var helt i tåka. som vanlig, kanskje, ha ha!

Vi befant oss i tåkedotten til venstre på bildet, ha ha!

Nå skal vi ha en rolig dag, før ny tur ut i ettermiddag. Det frister ikke så mye å være hjemme for tiden. Jeg skal komme tilbake til hvorfor når problemet er løst – snart, håper jeg! Hvis det løser seg selv håper jeg at jeg ikke er hjemme, ha ha!

God søndag, alle mann alle!

 

 

Jeg har et noe anstrengt forhold til Storflåtan. Sommeren for tre år siden gikk jeg rundt det vannet 57 ganger….min personlige rekord rundt vannet er to timer og to minutter. Jeg klarte aldri å komme meg under to timer. Jeg ga på et tidspunkt opp å slå rekorden…. tidsjaget gjorde ikke turene spesielt trivelige, for å si det litt mildt. Vel, året etter var jeg rundt vannet bare to ganger – da med sykkel. I fjor var jeg ikke rundt en eneste gang. Har fremdeles den turen langt oppe i halsen, ha ha! Det er allikevel et par steder jeg har lyst til å ligger over. Det ene stedet er ved demningen, og det andre lå jeg ved i går, i nordenden av vannet.

Men, først på dagen var vi på tur fra Kleiva inn Sørseterveien.

Da vi kom til Nordsetertjern slapp jeg Sorry ned for å drikke vann. Det endte med et bad, og apportering av en pinne, eller buske, om du vil!

Vi måtte videre! Jeg var utpekt som kantarellguide på turen, og hva passe vel bedre enn å si at jeg hadde lovet bort gull og grønne skoger, ha ha! Det var forøvrig ikke kantareller Vidar Sandbeck skrev om i denne visa om gullet og de grønne skogene som ble utgitt i 1959. Teksten hans handler om om hvordan en ektemanns vanskelig gjennomførbare løfter blir til mer realistiske handlinger ovenfor sin kone.

Det er nå ikke bare bare å love bort kantareller heller. Jeg kan jo absolutt ikke geleide noen inn til Kristin og mitt sitt hemmelige sted, må vite! Jeg måtte derfor ty til andre røfter. Vi fant litt. Jeg synes det var veldig lite, men – Anita, som forøvrig er det blideste og mest positive mennesket jeg kjenner, hun var fornøyd med fangsten!

Jeg lover at det komme flere kantareller din vei snart, Anita!

Vi var ikke så lenge hjemme før vi pakket sekken og satte kursen mot parkeringen ved Damtjern. Klokka var 1530 da vi gikk derfra. Det var en stund siden jeg hadde sjekket YR, men det var på ingen måte spådd det uværet som ventet – da hadde jeg blitt hjemme!

Vi gikk med uværet i hæla hele veien inn. Vi rakk nesten frem til Storflåtan før det begynte å regne, men jeg var kjapp til å få opp tarpen, så bagasjen ble ikke våt.

Tørt og godt for alle under der!

Jeg ante virkelig ikke at det skulle lyne og tordne så mye som det gjorde! Det var en stund der jeg ikke hadde mye høy i hatten, altså! Det varte og rakk også! Klokka blei 18 før det tok slutt!

Da var det opp og ut av den tørre sona!

Ingen av de her er redd for tordenvær. Hadde det vært et tema hadde vi slitt i går!

Etter uværet fikk jeg ikke varmen.

Utrolig nok reiste jeg hjemme fra i langbukse! Det var fint, ha ha! Ikke ei hvilken som helst bukse heller, ei helt ny ei fra Friluftsmagasinet! Veldig fornøyd!

Jeg grabba ned i sekken for å få tak i jakka mi, og det som kom opp var en vest! Jeg hadde tatt med meg feil! Da blei det to vester på da!

Jeg hadde tenkt å lese ferdig boken min, men jeg var så kald på armene at jeg sleit! Det ble bare 40 sider! Da har jeg fremdeles noe å glede meg til, med over 100 sider igjen i boka!

Ja, vi hadde naboer! Det lot bikkjene seg underholde av. Etter en times tid sluttet de å bjeffe på dem, og søkte min oppmerksomhet i stedet for! De pleier å lykkes med det!

Klokken 21 er det jo så mørkt nå at jeg måtte forberede natta! Jeg fikk pakket meg inn, og mente jeg lå ganske godt. Det er ikke så lett å montere hengekøye i trær som står i forskjellig høyde….

… da har du, før du vet ordet av det, havnet nede i brønnen, ha ha! Jeg justerte meg lenger opp flere ganger, men endte allikevel opp nedi beinenden. Jeg fikk det allikevel til på et vis og må ha sovnet en gang rundt 2230 – det er jo veldig bra – og skyldes sikkert bare en ny medisin med trekant på, ha ha! Vel… jeg var ikke lenge i paradis!! Ved midnatt våknet jeg og var kald! Etter natten på Buvatn skrøyt jeg så av det nye liggeunderlaget mitt…. røverkjøpet, for de som husker det. Veeeeel….

…. dette er liggeundelaget, og det jeg vil sammenligne det med ….

… det er slike isbiter i plast!! Ha ha ha! Jeg kan le nå, men det blei mange kalde timer i mørket med dette under seg! Og nei, det er ikke noe alternativ å ta det bort heller. Hengekøyeduk full av kondens? Nei takk, den hadde jeg nær nok som den var! Om soveposen var full av kondens? Ja, selvfølgelig, ha ha!

Klokken 04 vurderte jeg å begynne å fomle i mørket, men fant ut at jeg måtte vente en time til. 0450 orket jeg ikke mer!

Da så det slik ut ved Storflåtan! Mulig det var idyllisk, jeg så ikke for meg noe annet enn veien hjem, ha ha!

Jeg har ikke møtt på noen dyr i det siste, men i dag tidlig hadde vi en nær elgen opplevelse!! Alle hundene fikk fnatt og ville gjerne forte seg rundt en sving. Vi fikk ikke se elgen, men de ferske sporene etter den var morsomt for bikkjene å snuse på..

Jeg kan ikke få sagt hvor deilig det var å komme tilbake til bilen, altså! Jeg var ikke så kald etter å ha gått noen kilometer, men det var allikevel digg med varme i bilen!

Sindy har satt standaren for resten av dagen vår, ha ha!

Over og ut herfra!

Endelig kom kom jeg meg ut igjen! Vi reiste til gapahuken som ligger ovenfor Sundvollen oppvekstsenter, det er vel kanskje skolen sin. Det var to grunner til at jeg valgte det stedet i går. For det første var det om å gjøre å ha tak over hodet, det var meldt regn. Den andre grunnen er at jeg ikke følte at det var trygt å reise til grisgrendte strøk uten dekning, alene. Igjen har jeg oppstart av nye medisiner, og da er det nok ikke bare lurt, men også nødvendig å ta det litt med ro.

Uansett; vi var fire stykker på tur i går!

De tre fine her, og meg!

Det er ikke så mye å finne på i en gapahuk, uten ved og matpakke. Det var ei fin bålpanne der, men jeg gadd ikke å gå og finne ved i skogen. Det regnet da vi kom frem også – det er ikke spesielt motiverende.

Da var det bare en ting å gjøre – blåse opp liggeunderlaget, og finne frem boka!

Vi hadde gått tur før på dagen, så bikkjene slo seg til ro med den løsningen.

Nå har jeg ikke mye igjen av denne mursteinen av ei bok! Har sikret med de to andre bøkene i Ken Follets trilogi. Det dumme er at jeg leste den siste først, jeg visste ikke at det var en trilogi, jeg! Så nå skal jeg straks gå bakover i tid – det kan bli like spennende! Denne boken jeg nå snart er ferdig med er et historisk fyrverkeri! Den omhandler kampen om sivile rettigheter, politiske mord, Vietnam-krig, muren i Berlin, Kubanske missiler, revolusjon og rock’n roll! Løp og kjøp!

I følge YR befant jeg meg på Baskerudberget. Den adressen var riktignok ikke langt unna, men den tilhører byggefeltet. Vi var så nære sivilisasjonen at bikkjene hadde MYE og bjeffe på!

Vi må jo vise frem den fine gapahuken! Den har nok ikke stått der i mange år. Jeg hørte om den først i fjor, og tilbragte en natt der. Men, tidligere har jeg ikke vært spesielt opptatt av hvor det er mulig å tilbringe netter ute heller!

Allerede klokken 19 måtte jeg frem med soveposen! Siden vi fremdeles befinner oss i sommermåneden august var jeg på tur i shorts og t-skjorte, ha ha! Utenpå der hadde jeg en boblevest, så jeg er jo enormt ambivalent, ha ha! Samma det! Jeg fikk varmen i posen, jeg!

Etter klokken 21 ble det for mørkt å lese. Ville ikke bruke lys i fare for å tiltrekke meg mygg – de har vel ikke tatt kvelden helt, enda – selv om de allerede er lite plagsomme!

Bikkjene fant roen og la seg til å sove…

Dårlig bilde, men det gir en god oversikt over hvem som disponerer mest av liggeunderlaget – det er jo ikke akkurat meg! Samma det, de sov jo så godt!

Jeg sovnet også etterhvert, men ikke før nærmere midnatt. Bikkjene satte i gang et lurveleven 0230, og da sleit jeg med å sovne igjen. Klokken 04 hadde jeg egentlig lyst til å gå hjem, men det var jo fremdeles bekmørkt, så jeg måtte vente til 0500, men da var det slutt, altså!

I dag tidlig hadde Sorry time hos veterinæren…

I det siste har han vegret seg for å hoppe inn i bilen, gå trappen ned i hundegården, og han har ikke ligget i hverken sofa eller seng. Når han er løs, derimot – da beiner han rundt og hopper både opp og over ting uten å bli bedt om det – og det skjer i en vill fart, som han pleier, med andre ord.

Vi fikk time hos Sofia, som undersøkte han grundig. Han har noen ømme punkter, spesielt i korsryggen. Så nå skal han gå på smertestillende noen dager, og vi skal gå rolige turer – da blir det nok noen runder på Prestmoen, tenker jeg!

Kjekkasen oppførte seg pent i dag, han! Vi fikk sjekket en hevelse i tannkjøttet rundt ei hjørnetann også – den avventer vi beskjed om hva vi skal gjøre med.

Med unntak av den årlige helsesjekken og vaksinene er dette Sorry sitt andre veterinærbesøk. Den forrige var når han hadde kraftig magesyke da han var bitteliten valp. Veldig fornøyd med å ha så friske hunder, altså!

Nå skal hundene ut en liten tur mens matmor mobiliserer motivasjon til å simulere husmor en times tid, ha ha!

God helg!!

 

Nå er det over en uke siden jeg har vært ute på overnattingstur. En grunn er helsa, en annen grunn er været! Jeg får dessverre ikke gjort noe med noen av delene! Denne uka skulle Kristin og jeg ut, og for å slippe å måtte avlyse tur grunnet dårlig vær leide vi Skrukkefyllhaugen – igjen! Et fantastisk sted jeg har skrytt av flere ganger før, og jeg gjør det igjen! Det er sted med mye sjel og veldig koselig. Kjempefint hvis man har hund siden hele tomta er inngjerdet. Nå i båndtvangstiden er det luksus.

Her poserer gutta foran hovedhuset på gården.

Vel, det viste seg å være en genistrek å leie seg tak over hodet for denne natten. Slik så værvarselet ut….

Nitriste greier, altså!

Vi reiste avgårde midt på dagen i går. Jeg måtte innom legen først, og Kristin måtte gjøre seg ferdig med et møte. Vi måtte hente Sindy også, hun fikk selvfølgelig være med!

Det vi skulle feire var intet mindre enn 70 års dagen til Kristin! Hun fyller år til helgen, og det var jo soleklart at vi måtte feire det. En sprekere og flottere 70 åring skal du få lete lenge etter!

Alle var med og feiret!

Været var faktisk bedre enn det som var spådd på ettermiddagen i går, så vi fikk vært ute en god stund!

Jeg hadde med kake, og kan rapportere at gulrotkake smaker bedre uten stearin i toppingen, ha ha! De lysa var det jo bare å få blåst ut før de ødela hele kaka.

Etter å spist kake måtte vi ned til vannet og hente vann. Jeg har aldri vært nede ved Skrukkefylla før, og det er jo ikke så rart siden jeg bare har vært der om vinteren. Jeg var spent på å se hvordan det så ut, og ble fornøyd med hva jeg så! Selve vannet var det ikke noe poeng i å ta bilde av i motlys…

…men, her er gutta foran elveutløpet som ender ut i Aurdalsfjorden.

Det var et fint sted å ligge i hengekøye der, så det er slett ikke umulig at vi tar en natt der. Time will show!

Det var masse lyng langs stien ned til vannet…

Greplyng er min favoritt, men denne røsslyngen er også fin. Visste du at den vokser i Europa og Lilleasia på myrer og heier? Den er vanlig i hele Norge, unntatt Finnmark. Der finnes den kun ved spredte lokaliteter. Røsslyng er en viktig næringskilde for hjortedyr og villsauer om vinteren. Lirypa eter unge skudd og frø.

Oppe på vollen klamrer sommeren seg fast…

Disse taper nok snart kampen mot høsten!

Vi fant denne…

Hva heter den, tro?

Vel – vi var langt fra ferdige med å feire bursdag.

Jubilanten er alt annet enn hard på flaska, men en slurk Baileys kan hun like, derfor fikk hun det! Jeg hadde også øl i en kjølebag, så ingen av oss rakk å bli tørste i løpet av kvelden.

Til middag hadde vi, tradisjonen tro, pølser! Wienerpølser kokt med varme fra svartovnen! Bikkjene delte resten av pølsepakka, og da de også hadde fått hvert sitt griseøre var de veldig fornøyde!

Klokken 22 tok vi kvelden! Da følte jubilanten seg behørig feiret! Det var ikke hu på 70 som var mest sliten, det var hu under 50, ha ha!

Klokken 0710 ville frk. Rytterager – lapphunden – ut å tisse! Da var det bare å stå opp! Det var en fin morgen på Skrukkefyllhaugen!

Vi tok oss god tid til å rydde og gjøre rent etter oss – og skrive i hytteboka, selvfølgelig!

Også måtte vi ta et gruppebilde før vi kjørte…

Ser ut som Sindy har noe spesielt på hjertet, men hva det var vites ikke, ha ha!

Jeg har hørt mye pent om Melodden, så jeg ville stoppe på vei ut og sondere. Denne Melodden ligger i Aurlandsfjorden, ikke veldig langt fra demingen.

Det var lett å finne odden, og det var lett å finne parkering og sti ned. Da Adrian og jeg var i Vassfaret i juli sto det flere biler parkert der, og jeg kan godt skjønne at folk tilbringer en fin sommerdag der! Jeg leser på internett at det på nordisden av odden er langgrunt, og derfor fint for små barn.

En tankefull jubilant skuer utover Aurdalsfjorden!

Bikkjene fikk rase fra seg litt på stranden…

…disse to trivdes godt der! Sindy? Hun vandret avgårde langs, og i vannet! Så ut som hun  hadde det fint også!

Ytterst på odden fant jeg dette vakre beviset på at høsten banker på døren!

Jeg har tidligere erkjent at jeg har en svakhet for gamle bygninger.. og jeg har mang en gang sett lengselsfullt bort på Aurdalssetra når jeg har kjørt forbi den. På vinteren er det ikke noe vits i å se i den retningen engang, for jeg kan ikke si jeg husker å ha sett at veien inn dit blir brøyta.

I dag tok vi sjansen og kjørte inn dit. Vi så en traktor, men ingen andre kjøretøy var å se. Vi dristet oss inn porten….

… og tok dette bildet rett på andre siden av gjerdet. Jeg vil nødig belemre noen med vårt ubedte besøk, så vi lukket porten etter oss og kjørte videre. Det er jo ikke sånn at vi gjør noe galt, men det er vel helt ok å ha respekt for andres eiendom allikevel!

Flere stopp ble det ikke før vi kom til Hønefoss.

Tusen takk for at vi fikk feire med deg, Kristin! Du er gull verdt for så mange, oss inkludert!

Men, dette lille stikket får du med deg :

Ha ha ha!!!!

Vi gleder oss allerede til vår neste tur med deg!

 

 

 

I helgen fikk jeg en Snap fra Maria, og jeg ble umiddelbart nysgjerrig på hvor hun var. Hun lå ved et sted i nordenden av Buvatnet som jeg ikke har lagt merke til. Jeg fikk flere bilder og en god veibeskrivelse; tusen takk, Maria!

Jeg så ingen grunn til å vente med å utforske den plassen, og i går sa YR at det ikke skulle regne. Det ser litt utrygt ut resten av uken. Jeg pakket, lastet bilen, hentet Sindy og kjørte avgårde allerede klokken 15.

Hver gang jeg passerer Friisvannet stopper jeg her og tar et bilde – det er en regel uten unntak for meg!

Det var ikke noe problem å finne plassen, det eneste problemet var at det sto en bil der da vi kom. Samma det, det viste seg at det ikke var folk i nærheten av den bilen, så da var det bare å slå leir.

Alle tre var fornøyde med å være ute på nok en tur! Det er en hevelse på fjellet i bakgrunnen; det er Bukollen, ha ha! Jeg har aldri vært der oppe – ikke ved Trollfossen heller. Får vel gjøre noe med det, hvis og eller når helsa blir med! Jeg skulle vært ved Sandvannet også… og Langvann… begge er steder jeg må gå et stykke til – og med sekk på ryggen er det en utfordring… Det eneste som er sikkert er at vi kommer oss ut – uansett!

Nede ved vannet var det to trær som passet perfekt til ei hengekøye! Det var så mange skumle skyer på himmelen at jeg ikke turte annet enn å henge opp tarpen…

Jeg følte meg veldig flink da jeg var ferdig med oppsettet, det ser jo proft ut, jo! Ha ha! Perfekte steder å bardunere, selv uten en eneste teltplugg i bagasjen, det må jeg se å skaffe meg! Jeg festet bare hjørnene – basert på erfaring vet jeg at det er det beste med tre hunder på laget! Hvis man selv må opp et ærend i løpet av natten er det færre muligheter til å vikle seg inn i problemer også!

Jeg har kjøpt meg en nytt liggeunderlag jeg var spent på å prøve. Det var så billig at jeg bare måtte! Stoffet er så tynt at jeg tviler på at det tåler spesielt mer enn 20 minutter på bakken – men, jeg skal ha det i hengekøya! Og – der fungerte det perfekt! Var redd det ble for tynt mot duken, det var det ikke i natt ihvertfall. Kan hende det endrer seg når nattetemperaturen synker. Time will show!

Etter å ha lest en times tid fikk jeg klar beskjed om å aktivisere hundene, og ja – jeg gjør som jeg får beskjed om, må vite! Jeg hadde tennisballene i sekken fra forrige tur…

Jeg gikk opp på toppen av bakken og kastet ball med gutta en stund. Sindy var ute på oppdagelsesferd langs vannet! Hvorfor jeg ikke gikk tur med dem i stedet for? Det er fordi jeg har en dustete form for strekk øverst i låret. Aner ikke hvordan jeg kan ha fått den. Jeg hadde mer enn nok med å få beinet opp i hengekøya! Er det ikke det ene…. osv osv!

Mens jeg holdt på med bikkjene hørte jeg det kom noen gående oppe i veien, så jeg bant bikkjene igjen. Det var ikke hvem som helst som kom…

… det var de to blide damene her; Inger og Helen – vaskeekte Holeværinger! Det var stas å få de på besøk! Helen og mannen har hytte ikke så langt fra Buvassdammen så de ferdes mye der oppe. Hyggelig å se dere, damer!

Da vi ble alene igjen var det på tide å finne frem matpakka! Jeg hadde smurt niste til oss…

… fire brødskiver – en til hver! Ser ut som alle var sultne, gitt!

Til dessert? Joda…

….kan de her fungere som substitutter for Kvikklunsj og Nidar marsipan, tro? Verdt et forsøk, om ikke annet! Jeg skal ikke rakke ned på dem – enda, ha ha!

Jeg tok en leseøkt til. Slukte nye 100 sider i boken min, Nå må jeg se å gå til anskaffelse av de to andre bøkene i denne trilogien! Eller kanskje jeg skal presse Jo Nesbø inn i mellom der? Er den siste boka hans bra? Kniven – heter den ikke det, tro… Mener jeg har lest og eller hørt at den skal være makaber… ?

Vel – Sorry har jeg enda ikke klart å slite ut…

… han ville ha moro som belønning for å være fotomodell. Og, selvfølgelig fikk han det!

Jeg hadde bestemt meg for at de ikke skulle bade i går. Det var jo ikke akkurat så varmt at det var nødvendig. Slik gikk det, ha ha! Så ut som han skjønte akkurat hvor langt både han og ballen måtte være uti for at jeg ikke skulle få tak i noen av dem… klok, og litt irriterende hund, ha ha!

Klokken 2130 ble det for mørkt å lese, så da var det bare å smøre seg med tålmodighet og håpe på å få sove…

Klokka ble både 22 og 23 – men, så ble det mørkt – både ute, og for meg! Og det ble en natt av de sjeldne! Neste gang jeg så på klokka var den 0640!! Bikkjene har ikke gitt fra seg en lyd, og jeg har ikke vært våken så mye som et sekund! Helt fantastisk!! Det føltes som jeg hadde forsovet meg, ha ha! Jeg må ha vært heldig med vinkelen på køya. Og liggeunderlaget – med integrert pute – det må være et røverkjøp! Så røveraktig at det neppe holder lenge, ha ha!

Det kom selvfølgelig ikke en eneste regndråpe – det håpet jeg faktisk det skulle gjøre, der jeg lå under tarpen! En annen ting som ikke kom – det var insekter! Jeg blåste bort to mygg da det begynte å bli mørkt! Det var ikke behov for hverken sprayer eller Thermacell! Det hadde jo vært fint om det fortsetter slik – sa hun, optimistisk! Snart høst, uansett!

Nå lurer jeg bare på en ting…. hvor, og når blir natt nummer 42 ute? Gode forslag mottas med takk!

 

 

Og refrenget i sin helhet lyder slik :

Ved Tyrifjorden – en vakker sommerkveld

Alt er så stille – når dagen er på hell

Skogen seg speiler – i det klare vann

Svake skygger leker – langs fjordens lune strand

Jeg som har vokst opp i korpsene her i Hole kan selvfølgelig denne visa! Lenge siden vi har spilt den nå, men vi burde kanskje finne den frem igjen!

Vel – teksten passet perfekt til vår utenatt nummer 40! Vi fikk låne stranda til Anne Sofie vi, og fikk tilbringe hele kvelden og natten der! Tusen takk for gjestfriheten!

Det er litt av en prosess å bytte bil, altså! Seter, dekk, bur – og alt mulig annet som må bæres og flyttes. Det er tre stykker jeg må takke; det er Nils Erik som hjalp meg gjennom prosessen det er å kjøpe og selge – som tidligere nevnt duger ikke jeg til slike ting! Den andre er broren min. Han brukte sin fredagskveld på å montere det nye Variocageburet til bikkjene. Den siste er Terje, som tryllet frem skruer som passet så jeg fikk festet det nye buret. Jeg har ikke kunnet ha med meg bikkjene før buret var på plass. De har sett rart på meg hele uka, ha ha! De er jo på ingen måte vant til å bli forlatt hjemme alene. Den dagen jeg kjørte Pajeroen opp til Gol var den alltid så snille og greie Kristin innom og luftet dem – tusen takk til deg også!

Når alt var klappet og klart var vi ikke seine om å komme oss ut i går! Allerede ved 16 tiden duret vi avgårde! Jeg hadde tatt med meg to tennisballer – det er det grommeste Linus vet om!

Bikkjene løp rett til vanns etter å ha hilst på Anne Sofie! Og så var det bare å kaste tennisballer – lenge og vel. De kunne holdt på hele kvelden hvis jeg ikke hadde gitt opp…. det der går de aldri lei.

Kast, da!!

Jeg badet selv også – det var deilig! Vet ikke hvor mange grader det er i Tyrifjorden, men det må da ha vært nær 20 tallet, vil jeg tro!

Ball, ball, ball…. osv osv!

Til slutt måtte jeg gjemme tennisballene i sekken,  ha ha! Og da fikk jeg disse øynene på meg…

Nytter ikke å lure han der!

Alle vet hvilken bok jeg leser, ha ha!

Begynne å nærme seg slutten nå!

Det var deilig å sitte å lese i solen!

Sorry satt og lengtet ut i vannet, han! Forgjeves, forøvrig! De måtte på et tidspunkt begynne å tørke også!

Her er gjengen samlet etter konfiskeringen!

Annet enn en båt i ny og ne, ei Hegre i sivet, og noen andre som var og badet på Tangen så vi ikke! Jeg blåste opp liggeunderlaget klokken 21, og forberedte natten! Natten er allerede kortere – det merkes godt! Tiden går så fort, nå er det straks høst igjen!

En ting jeg ikke kommer til å savne utover nå er insektene. Det dukket opp en del mygg da sola gikk ned, og jeg måtte finne frem mitt aller beste våpen…

… men i går kveld synes jeg ikke den funket så bra som den pleier. Eller kanskje det hadde vært enda mere mygg uten, hva vet vel jeg!

Det var fine farger i går kveld….

Dette er tatt så sent som klokken 23.

Bikkjene bråket en del i natt, men vi holdt oss i ro til klokken var 0500, da pakket jeg sammen!

Søndag formiddag hadde vi en avtale med Kristin. Da skulle vi begynne å høste kantareller. Vi har et sted, bank i bordet, som ingen andre har kommet over på mange, mange år. Der bærer vi ut kilovis med kantareller hvert eneste år! Det eneste unntaket var fjoråret, men da vokste det vel ikke sopp spesielt mange steder.

Jeg trodde et øyeblikk jeg endelig hadde funnet oransje elgbeger, men dette ser jo mer ut som rogn. Jeg aner ikke hva dette, er – trenger hjelp av en botaniker!

Det tok oss ikke mer enn en halvtimes tid å sanke noen kilo! Jeg har gitt bort halvparten av min fangst, resten går i posten til Hamar i morgen!

Det var ei fin helg, det!