Nå har jeg landet hjemme etter å ha vært ute på tur nesten et døgn. Det er litt slitsomt å være så mye på farten, men – jeg kan forhåpentligvis snart trives hjemme igjen. Jeg kommer ikke til å si hva problemet er før det er borte, men jeg skal komme med et hint i slutten av innlegget!
Vi tilbragte en natt ved Rishovdtjenn i fjor også! Jeg hadde aldri kommet på å reise dit uten å ha fått et godt tips av en krylling. Vi synes det var så fint der at vi ville opp dit igjen!
Vannet ligger i Krødsherad kommune, og utrolig nok finner jeg bare et par setninger om vannet, skrevet på engelsk, og ikke noe av det er interessant. Samma det, forsåvidt!
Da vi kom dit i går var det et par der som hadde badet. Jeg sendte bort Kristin, som i motsetning til meg har en imøtekommende og trivelig fremferd, ha ha! De hadde ikke noe imot at vi var der, men hadde tenkt å være der litt lenger. Vi slo oss til ro med det og ventet, og etter en snau halvtime tok de beina fatt. Da var det fritt frem for hengekøyer som skulle henges opp, og bikkjer som ville bade!
Jeg synes det var greit at bikkjene badet så mye i går fordi det var så varmt, derfor hadde jeg tatt med to tennisballer. Det, og frisbee, det er det aller morsomste Linus veit om! Han blir helt yr av glede, og svømmer og svømmer.
Tilårskomne lapphunder forholder seg litt roligere til vann…
…. Sindy svømmer ikke så mye, men hun vasser uti og nyter å stå der, lenge og vel!
Sorry er, som alltid energisk og på! Han vil også svømme etter tennisball, men plutselig bestemmer han seg for at han ikke vil, og det er selvfølgelig etter at ballen er kastet, ha ha! Derfor mister vi ofte en ball…
…da må de dele, og det pleier også og gå bra! Etter en stund avsluttet jeg seansen så de kunne begynne tørkeprosessen!
Det er en fin sittegruppe der, så vi burde hatt med kortstokken! Vi måtte skravle i stedet for å spille kort, og det pleier ikke være noe problem for oss to det, ha ha!
En veldig fin gjeng å dra på tur med!!
I campen vår vokste det en perfekt steinsopp…
Lett gjenkjennelige med den tjukke svølken, som vi sier her i Hole. ha ha! Eller, som de pleide å si her i Hole – har blitt mye “penere” språk med åra, gitt!
Vi satt og skravlet til klokka nærmet seg 20, da måtte jeg legge meg for å få lest ut denne mye omtalte boken min…
… nå kan dere puste lettet ut, og slå dere til ro med at dere aldri kommer til å høre om denne boken igjen, ha ha! Nå skal jeg ta en pause fra Ken Follett og lese Lars Kepler sin siste – Lasarus tror jeg den heter, den kom i posten i går.
Jeg ble ferdig med å lese akkurat i tide før det ble mørkt. Jeg må se å få lagt lykter i sekken igjen. Den ble tømt for all overflødig bagasje før jeg skulle bære sekken tur retur Storflåtan.
Jeg kjente det begynte å krible i beina tidlig, og det økte til helt umulige rastløse bein. Det er HELT umulig å la vær å sprelle med beina, jeg blir jo nesten desperat! Det var ihvertfall umulig å bli liggende på rygg i hengekøya. Det beste liggeunderlaget mitt hang hjemme til tørk etter forrige natt ute, takket være kondens. Derfor hadde jeg bare med meg det flaket av et underlag jeg forbannet etter natten ved Storflåtan. Jeg var jo nødt til å legge både det og meg på bakken, og jeg kjente med en gang at det kom til å bli krise.
Utrolig nok sovnet jeg, men jeg sov ikke lenge. Da jeg våknet var det ikke noe luft igjen i underlaget. Jeg lå på bakken. Linus kom og la seg inntil meg – det hjalp jo, men veldig kortvarig. Han tok halve soveposen – som allerede var full av kondens. Det var jo helt jævlig. Jeg var sta nok til å bli liggende der til klokka ble 0400 – da gikk jeg og satt meg i bilen og skrudde varmeapparatet på full guffe! Der ble jeg sittende til klokken var over 0500 og det ble lyst nok til å pakke sakene våre. Kristin er jo sporty nok til å sprette opp på et blunk – tross klokkeslettet!
Det er veldig pent ute rundt klokken 05 om morgenen, altså!
Vi var hjemme før klokken var 07, og da hadde jeg et par timer i stolen før neste turavtale. Jeg måtte inn til Storflåtan igjen for å se etter trekket til hengekøya mi. Hennning meldte seg frivillig til å bli med – og det er fint, for hver gang jeg er sammen med han lærer jeg noe nytt!
Det første jeg lærte i dag, var…
… at sommerfuglen som landet på låret mitt heter Sølvkåpe!
Noe annet vi opplevde var at en Hegre skiftet retning 20 meter fra oss, de er svære, altså!
Jeg fant heldigvis trekket, noen hadde hengt det pent opp i et tre; takk skal den ha, den som har gjort det! Vi tok en liten rast, og da vi begynte å gå igjen gikk vi og snakket om el-sykler, og jeg fortalte at Kristin hadde fått en slik i bursdagsgave. Det er jo helt skummelt, men akkurat da hørte vi pling-pling bak oss, og hvem andre enn henne kommer syklende! Så tilfeldig at det nesten er litt nifst, spør du meg!
Jeg fikk prøve sykkelen, og for en fryd det var!! Jeg MÅ ha en sånn – og må derfor huske å levere inn ny Lottokupong til helgen, ha ha!
Jeg lærte en ting til på veien tilbake …
Det er at denne lille vakre blomsten heter Øyentrøst! Fra middelalderen er blomsten kjent som en legeplante, og særlig mot øyesykdommer.
I natt må jeg holde meg hjemme. Alt turutstyret henger til tørk, dessverre.
Nå skal dere få et hint om hvorfor jeg helst ikke vil være her..
Wish me luck, ha ha!
