Skjelettet er intakt etter ny tur til Vikerfjell! :-)

Jeg var så fornøyd med turen til Vikefjell i forrige uke, og mye vil som kjent ha mer! Og, siden Elizabeth er så raus at hun lånte oss hytta kunne Kristin og jeg reise opp i går! Jeg sier det igjen; tuuuuuusen takk for lånet, Elizabeth!

Bikkjene ble yre av glede da de fant ut at vi var tilbake på den hytta. Der har de det så fritt og fint, og koser seg nok like mye som meg! Vi var nedom hytta for å fyre opp i ovnen før vi kjørte tilbake til Tosseviksetra for å starte skituren der.

Vi fikk låne med oss Sindy på tur igjen, og selv om hun ikke har den samme farten som gutta koste hun seg i sitt tempo! 🙂

Det kan ikke ha vært lenge siden løypene var kjørt og eller preppa? Man prepper vel både ski og løyper….hm! Da veit ikke jeg hva forskjellen på å preppe og å kjøre ei løype er, ha ha! Det jeg med sikkerhet kan si, er at skiene mine absolutt ikke var preppa – det nærmeste jeg kommer er parafinbehandlingen de fikk i forrige uke…. I går hadde vi god glid, men ikke noe feste!

Grunnen til at jeg skriver at skjelettet er intakt er fordi jeg sendte rundt en video på Snapchat som viste gutta i full fart nedover bakker med meg på slep. At det gikk bra handlet om ørsmå marginer, ha ha! Jeg sa et eller annet underveis i videoen om at jeg er for gammel til slikt,  og det skal jeg vurdere å ta til etterretning! 🙂

Er det ei som ikke er benskjør så er det denna her…

… full gass! Jeg var hensynsfull nok til å sende henne avgårde med gutta på flatmark til svak helling oppover, ikke i nedoverbakke! Jeg er tidvis skikkelig grei! Ha ha!

Da vi kom til enden av Andefrutjern valgte vi å snu. Jeg trodde løypene skulle være så hardpakket i går at jeg ikke tok på potesokker. Det var en tabbe, rett og slett. Det, i tillegg til armene mine som virkelig ikke egner seg til stavbruk, gjorde avgjørelsen om å snu enkel!

Vi møtte noen skigåere som kom fra Vikersetra. Så fort jeg ser folk tar jeg bikkjene inntil meg og får de til å sitte der til vedkommende har passert.  Jeg får med meg mye av det som skrives om hunder i løypene, og det er det veldig mange delte meninger om. Jeg ser ingen grunn til å ikke ta med meg bikkjene i løyper som dette på fjellet på en ukedag.  Jeg gjør alt jeg kan for at hundene ikke skal være til bryderi på noen som helst måte.

Det var ikke nok at jeg hadde med meg EN hund i går, og ikke to, men TRE stykker! Jeg ville jo aldri i verden møtt opp på parkeringen på Ringkollen med det kobbelet der! Jeg tenker at hvis man bruke litt skjønn og handler med omhu går det nok bra, og i går møtte vi heldigvis bare hyggelige folk! Da er det jo så trivelig å være ute! 🙂

På returen vurderte vi å stikke ned til Fanteputten, men fordi vi ikke visste hvor bratt det var og om det gikk an å gå som en runde tilbake til Tosseviksetra holdt vi oss på den veien vi kom.  Er det noen som vet det? Om det går an å gå som en runde?

Vi møtte et troll også, faktisk! Jeg la ikke merke til det i forrige uke, så det må ha ankommet i løpet av de siste dagene! Sånn som det blåste der oppe i dag forsvinner nok den hatten, tenker jeg!  🙂

Linus og “tanta” hans har en spesiell greie seg i mellom, så de gikk sammen en stund!

Det er jo ikke påske riktig enda, men Kvikklunsj hører jo med på en skitur på fjellet! Det hører med til historien at den bare ble med for bildets skyld, den er ikke fortært, faktisk! 🙂

Vel tilbake på hytta kjørte vi i gang kakaoproduksjon!

For å være ute så lenge som mulig kokte vi vann på primusen.

 

Nå mangler jeg vel bare en appelsin for å gjøre turutrustningen perfekt? Ha ha! Det får vente til påske!

Da vi kom inn gikk vi rett i gang med kortspillet vårt! Jeg beskriver det i entall fordi vi ikke husker flere, så vi må spille det vi kan, ha ha! Det er allright det, altså!

På hytta ligger det en Geni-spørrebok fra begynnelsen av 90-tallet. Vi kan vel konkludere med at vi har bedre korttidsminne, tror jeg… det var vanskelig å huske ting 30 år tilbake i tid. Men, jeg klarte alle spørsmålene i kategorien for “de yngste”!! Jeg må ha fulgt med litt på barneskolen, altså! Relativt betryggende…. 🙂

Da søster Welo dukket opp med denne spredde skepsisen seg i hytta… vanskelig å se på bildet, men det er altså Pattesalve!! Ikke nok med det, den er til veteinærbruk!! Dette er faktisk et stalltips til alle dere der ute som jobber i helse og omsorg! Vedder på at dere har tørre hender? Løsningen er altså Pattesalve! Fåes angivelig på Felleskjøpet, Europris og i helsekostbutikker, og ikke overraskende er den billigst hos den andre jeg nevnte! Så Pattesalve er ikke skummelt allikevel! Ha ha!

Vel, kvelden utartet seg ikke slik jeg håpet som Manchester United-fan! Så, etter 0-2 scoringen kunne jeg gå og legge meg! Vi avtalte å stå opp tidig for å rekke en skitur før vi måtte hjemover,

Vi våknet til en praktfull soloppgang…

… men herre min HATT som det blåste!! Det var 3 varmegrader, men vinden gikk gjennom marg og bein! Der forsvant lysten på både Kvikklunsj og appelsin som dugg for solen, gitt!

Det ble ingen skitur, men en liten spasertur med hundene etter å ha gjort i stand hytta etter oss!

Tosseviksetra – I’ll be back!!!

Takk for turen, Kristin! Takk for lånet av hytta, Elizabeth!

Takk til Lady & Landstryker’n for mat til hundene!

Og takk til Shoeday for Polecat-støvlene!

#liveterbestute #hektapåtur #visitvikefjell #primus #kvikklunsj #ski #skiforeningen #dnt #fischer #nortrip #nordiclife #norgefoto #ringbladfoto

En fantastisk tur til Vikerfjell!

 

Gutta og jeg var så heldige å bli invitert med til Elizabeth sin hytte ved Tosseviksetra på Vikerfjell! Vi har vært der tidligere også, vi – og har kosa oss masse hver gang.

YR hadde lovet meg knallvær fra kl 12 – vel, da snødde det enda, og det så ikke ut til å gi seg med det første heller.  Før vi kunne gå ut på tur måtte vi få i gang noe varme, og måke vei bort til brønnen. Eller, “vi” er vel en gedigen overdrivelse….

Det var hytteeieren som måtte måke vei bort til brønnen. Armene mine er at for vonde til at jeg kunne bidra på den fronten., dessverre. Men, jeg gikk nå inn og putta litt ved i ovnene innimellom!

Vi kom oss etterhvert avgårde på skitur! Målet var et besøk på hytta til Hval der vår gode venn Andreas var med sin kjæreste, Nina. Det viste seg dessverre at det ikke var kjørt løyper , så vi vasset avgårde i ganske mye snø, faktisk! Det blei bedre da vi begynte på løypa nordover bak Tosseviksetra, retning så i lende…

Der hadde det gått folk foran oss innover, og ikke var det fult så mye snø der heller. Vi hadde fremdeles et problem, vi som ikke har moderne felleski som man ikke behøver å smøre. Vi smurte heller ikke, ha ha! Men, herre min hatt som det kladdet seg under skia våre! Vi sto og staket i nedoverbakke for å komme oss fremover,

Gutta fikk potesokker på, og godt var det – ellers hadde det kladdet seg for dem også! Elizabeth var haren vår, men hun fikk også prøve å gå med hundene. Det var ikke lett å være trekkhund med så dårlig gli på skia. men de jobbet iherdig på!

Her er haren i utmerket posisjon, haha!

Det snødde fremdeles. YR hadde jekket ned lovnadene, men jeg hadde fremdeles trua på å få tatt noen fine bilder!

Andreas og Nina skulle gå oss i møte fra hytta, og den første vi møtte var Nina.  Vi kladdet oss videre, og plutselig kjente jeg meg igjen!

Dette Andefrutjernet har jeg vært ved en gang tidligere. Den gangen var det sensommer eller tidlig høst,  og jeg var på jakt etter multene med nettopp Elizabeth, og moren hennes, Jorid!  Det aller beste med å komme dit denne gangen var at hytta til Hval ligger like ved, og vi møtte Andreas ved tjernet.

Vi hadde kommet oss helskinnet en vei, uten knall og fall. Men, ved hytta ramlet Elizabeth ut i snøen, Kan det ha vært sånn at hun fikk litt hjelp, Andreas? Ha ha!

Vel, hun lå nå der så lang hun var, og hun er ganske lang, altså! Ikke kom hun seg opp heller, og de to gode naboene fra Neslandet skulle klare brasene sammen…

Elizabeth lo så tårene trillet, men etter mye om og men kom hun seg på beina igjen med hjelp fra Andreas! Pompel og Pilt, de to der altså! 🙂

For første gang i mitt liv hadde jeg med øl på skitur! Det var delvis en gave til verten, og delvis en belønning til meg selv – som om det er det beste jeg veit, haha! Ikke så godt, men litt moro! Vi satt og skravlet en stund, og underveis renset Elizabeth skiene våre med parafin. faktisk! Det er nok et triks som er godt beskrevet i jungelordboka, haha!

Jeg var jo fremdeles opptatt av å få tatt disse bildene mine, så da måtte gjengen ut å på ski igjen!

Her er den fine hytta til Hval! Eller, Hvalhall som den er navngitt med skilt på veggen! Jeg er helt sikker på at det sitter mange og lange gode historier i veggene der inne! Jeg liker disse Hval’ene – det er snille og rause folk! Andreas og jeg har kjent hverandre siden barneskolen, og vi gikk i samme klasse på ungdomsskolen. Han har altså en hukommelse som er helt enorm, og forteller historier fra skoledagene med engasjement og humor! Alltid like trivelig å treffe deg, Andreas. og det var hyggelig å hilse på kjæresten din!

Her er gjengen samlet! Nina og Andreas fulgte oss et stykke på turen tilbake. Og  skiene?? De var jo MYE bedre! Feste er ikke så nøye, men vi hadde gli! Det var gøy!

Ikke nok med det, men jeg fikk lyset jeg ønsket meg!!

Jeg hadde litt dårlig fremdrift, for når man er bundet til to hunder som bare vil videre, du vil ikke miste vottene, og ihvertfall ikke mobilen – da blir det litt  styr! Og det holder jo aldri å ta bare et bilde, må vite!

Vi sa hadet til Nina og Andreas, og gikk videre retning Tosseviksetra og inn i blåtimen! Jeg hadde sluttet å sutre fordi ikke skia var som de skulle, og fordi vi aldri kom frem, haha! Vi hadde jo en fremdrift uten sidestykke! Parafin er veldig bra, altså!

Jeg har velsignet våre fire årstider ved en tidligere anledning, men jeg gjør det gjerne igjen! Jeg er glad i dem alle, jeg! I går nøt jeg denne vakre vinterdagen til fulle! Visuelt, altså – ikke kladder under skia osv, haha!

Fjellet bak vottene er Høgfjell.  Der oppe har jeg vært mange ganger, men jeg tror nok ikke jeg kommer opp på toppen der med ski på beina igjen.  DET har jeg blitt for gammel til, altså! Vi satt jo utfor der, og det er ikke veldig mange år siden heller…. men, nei – nå har lært å sette pris på flater, nå! 🙂

Turen tilbake til Elizabeth sin hytte gikk som en lek! Jeg var litt usikker da hun plutselig skulle over et scooterspor og videre offpist ned en bakke. Er det noe jeg så til de grader har vokst fra er det alt som har med  offpist å gjøre! Men, ned måtte jeg jo! Jeg slapp bikkjene og satte utfor, og merkelig nok gikk det også bra!

Vi kom oss helt tilbake i slutten av blåtimen.  Alle var fornøyde, like hele og klare for å slappe av resten av kvelden i god varme fra ovnen.

Selv om jeg tilbringer netter ute og koser meg med bål har jeg vett til å verdsette varmen fra en ovn inne også, altså! Jeg har ikke blitt HELT rar – enda! Ha ha!

Vi ble sittende å skravle til langt på natt, så dagen i dag hadde ikke oss med på laget før litt utpå formiddagen!

TUSEN hjertelig takk for gjestfriheten og hyggelig selskap, Elizabeth! Vi blir gjerne med igjen en annen gang!

Disse midlertidige trekkhundene restituerte med mat fra Lady & Landstryker’n . takk for maten!

Og jeg var som alltid god og varm på beina med Polecatstøvlene mine! Takk til Shoeday!

#ski #skiforeningen #liveterbestute #hektapåtur #nordiclife #vikerfjell #fischer #nonstopdogwear #ruffwear #selbuvotter #foto #samsunggulf #australiansheperd #hundogfritid

Utenatt for VELDIG spesielt interesserte!

Vi innviet februar med å tilbringe en natt ute igjen, Kristin og jeg!

Vi alternerer nå mellom gapahuker som ligger tett ved bilvei, og i går falt valget på Tverrsjøstallen på Jevnaker igjen!  

Vi kom oss tidlig avgårde, men en fredag ettermiddag blir man jo stående i kø en stund når man starter på Vik. Vi var fremme ved Tverrsjøen 1530. Vi konstaterte at løypene ikke var kjørt opp, og det sto ingen biler på parkeringen heller. Det fine med det er at det betyr full frihet for hundene!

Vi hadde med en sekk med ved, og fikk kjapt fart på bålet, tross blesten. Det blåste surt, og det snødde definitivt ikke nedover, men bortover 🙂

Alltid digg med bål, men denne gangen var vindretningen ikke på lag med oss. Snøen, OG røyken blåste rett inn til oss i gapahuken! DET er jo ikke nok til å sende oss hjem, må vite! 🙂

Etter å ha fått fyr på bålet begynte jeg å kokkelere! Det er forøvrig en ordsammensetning jeg kanskje aldri tidligere har brukt – at JEG skal kokkelere, ha ha! Men, å være utstyrt med Primus, kjeler og stekepanner gir oss en ny dimensjon! Tror det er en stund til vi kommer til å svi grillpølser på bålet, igjen!

Vel, fastlegen min kaller meg doktor Google fordi jeg er så innmari flink til å finne differensialdiagnoser og kartlegge eventuelle konsekvenser nettopp med hjelp av Google, ha ha! Denne gangen brukte jeg søkemotoren på noe mer konstruktivt, og bestemte meg for å servere Quesadilla. faktisk! Det høres kanskje avansert ut, men det er det jo selvfølgelig ikke når jeg går i gang med det!

Jeg kjøpte mini-tortillas, pizzasaus, løk, mais, mozzarella og pepperonipølse. Her kan man jo velge ingredienser helt etter smak, for eksempel kan man bruke kjøttdeig med tacokrydder. Kunsten med Primus er å få stekt det på lavest mulig varme, uten å svi tortillaen. Der bommet vi litt på første forsøk, men på andre ser det jo innbydende ut!

Med litt salat og tortillachips ved siden av kunne sikkert noen som er flinke til å dandere fått dette til å se innbydende ut, ha ha! Det var faktisk kjempegodt!

Etter maten gikk vi tur!

Sindy ville ikke bli tatt bilde av, så da fikk hun slippe det!

Det kom faktisk to skiløpere over isen når vi spiste. Derfor gikk vi motsatt vei så hundene fremdeles kunne være løse.  Bildet er tatt 1700,  så nå er det jo lyst ganske lenge!

Etter turen kokte vi vann for å lage kakao!

Vi var kalde, begge to! Veldig sur den vinden, altså!

Det å kunne holde i den varme koppen en stund var minst like godt som å drikke kakaoen! 🙂

Blåtimen kom, og blåtimen gikk! Det var særdeles uaktuelt å få oppleve solnedgang eller stjernehimmel på denne utflukten, så vi måtte nyte det vi hadde! 🙂

Det vi ikke klarte å holde ut med lenger var dette bålet. Etter å ha inhalert røyken fra det i noen timer orket vi ikke mer, og slukket det, faktisk! DA er det irriterende røyk,altså!

Vi hadde ikke mye varme å nyte fra dette bålet, egentlig, men vi mistet jo lyset fra det, og da ble det enda kaldere, syntes vi! Så, allerede 1830 reide vi opp sengene!

Bikkjene delte reinsdyrskinn og et annet teppe jeg hadde med til dem. Det var jo ikke mer enn 2 kuldegrader i går kveld, så de hadde det fint!

Jeg ville ikke ha bikkjene løse over natten så nære en vei. og disse skiløypene. Det kom faktisk flere gående utover kvelden.  Men, at jeg måtte ha dem i bånd så vel omtrent sånn ut :

Ha ha! Jeg måtte ha beltet helt oppunder armene for å komme nedi denne Hagløfsposen som ikke har glidelås. og for å få den høyt nok opp var det eneste alternativ, haha!

Ingen av oss fikk varmen med det første. Jeg trodde jeg hadde lue i sekken, det hadde jeg altså ikke. Men, jeg hadde Aklimagenseren med balaclava, og det reddet meg. Det kom noen vindkast med snø som traff meg midt i trynet, da kjenner man jo at man lever! 🙂

Etterhvert sovnet vi. Kristin kom fra fire nattevakter så hun sovnet ganske fort. Jeg tror, eller – jeg vet jo nå – at jeg ikke kjenner NOEN andre som ser sporty nok til å ble med meg ut under slike forhold! Jeg er SÅ imponert, altså! Hvis jeg tar feil og det er noen som har lyst til å være med så er det BARE å si ifra – jeg er klar! 🙂

Jeg våknet 0030, da hadde bikkjene som lå tett inntil meg fått tak i HELE Ajungilakposen og koste seg SÅ i og på den! Jeg hadde jo ikke hjerte til å ta den fra dem., det kunne jo hende de var kalde! Det betydde at jeg bare hadde denne tresesongsposen igjen, og det var ikke noe for mye! Bikkjene lå jo inntil meg, så jeg hadde litt varme fra dem i fronten.

Jeg sovnet igjen, men var mye våken innimellom. Jeg hadde så vondt i ryggen også, at det var vanskelig å finne en stilling å ligge godt i. Da klokka hadde passert 0400 orket jeg ikke mer! Kristin lot seg overtale til å bli med hjem uten problemer 🙂

Det kom en del snø i natt, og det snødde fremdeles i dag tidlig. Webastoen sørget for at vi hadde varm kupe da vi var ferdige med å pakke oss inn og fjerne snø fra bilen,

Og plutselig befant jeg meg på en nedsnødd vei igjen, gitt! Etter den hasardiøse turen inn i Vassfaret på mandag lovet jeg meg selv å ikke finne på slike idiotiske påfunn igjen med det første….. det holdt altså i 5 dager!!

Nå er det store spørsmålet; når, og hva roter jeg meg inn i neste gang, mon tro??

#hektapåtur #livetebestute #ajungilak #hagløfs #webasto #gapahuk #nattinaturen #netterinaturen #primus #hundogfritid #polecat #nrknatur #nordiclife #nordmarka #ladyoglandstrykern #shoeday

Bikkjene har satt en solid vinterpels  takket være riktig for fra Lady & Landstrykern – takk for maten!

Alltid varm på beina med Polecatstøvlene på ! Takk til Shoeday!

Fra kronidiotisk til fantastisk i Vassfaret!

Det har vært stille fra meg en stund. Jeg har måttet ha fokus på leger og sykehusavtaler, og er fremdeles ikke i form til å legge ut på tur alene. Fordelen med det er at jeg alltid har selskap, selvfølgelig! 🙂 Denne gangen var det Hilde som var så sporty at hun tok turen fra Hamar for å bli med inn til Skrukkefyllhaugen som jeg alltid skryter hemningsløst av, som seg hør og bør!

Hun spurte før hun reiste fra Hamar om veien inn ble brøyta, og fikk et jaaaaaaa, så klart, fra meg! Vel, vi møttes på Nes. Hun hadde kjørt en bakvei fra Gjøvik om Dokka som ikke fristet til gjentagelse, ihvertfall ikke på dette føret.  Vi la i vei, og plukket opp nøkkelen på avtalt sted. Da vi kom til bakken opp i mot bommen på Vassfarvegen åpenbarte det seg det faktum at det faktisk ikke var brøyta, tross mine høylydte forsikringer om sådan! Ja ja, tenkte jeg – det går sikkert fint… jeg har jo tross alt en Pajero! Jeg var på ingen måte sikker på om bilen til Hilde bak meg trakk på alle fire hjula, ikke stoppet jeg og spurte heller, ha ha! Hun fulgte så lett etter i sporene mine at jeg bare fortsatte innover. Jeg hadde ikke kjørt langt da jeg fikk min første whiteout. Farten var selvfølgelig ikke høy så stoppet fikk jeg jo. Jeg måtte redusere farten betraktelig, og gravde meg frem i 15-20 km/t.  Det begynte å kladde seg til da all snøen jeg virvlet opp dekket vinduet hele tiden, og vifta fikk dårligere og dårligere effekt. Vindusviskerne gikk for fulle mugger og iset såklart konstant.

Slik utartet ferden seg….. ! Vi hadde ikke så mange andre alternativer enn å fortsette å grave oss innover. Vi hadde for lengst passert grensa for dekning på mobilene, det var ingen steder å snu, og det var ikke et alternativ å begynne å rygge ut igjen med null sikt.  Jeg hadde konturene etter et bilspor å navigere etter, men de tok slutt da vi kom til Aurlandsfjorden. Like etter var jeg godt nedi ei grøft en tur…. kom meg heldigvis opp igjen uten problemer, Like etter sluttet rett og slett vindusviskerne mine å virke, og det er et STORT problem i den settingen. Mitt eneste alternativ var å kjøre med tomskallen ut av vinduet, og navigere etter det jeg så av brøytekantene fra forrige snøfall… og igjen er konturer et riktig ordvalg. Herre min HATT så letta jeg var da vi endelig kom frem til Skrukkefyllhaugen! Det var jo på ingen måte sånn at problemene våre var løst. Hvis ingen kom og brøytet ville vi stått ovenfor det samme helvete på tur ut igjen i dag….. Hilde var HELT sikker på at ingen kom til å brøyte, og jeg var sikker på at det ville vi bli brøyta, Jeg orket rett og slett ikke tanken på å returnere på samme vis, ha ha! Selvom det var deilig å komme frem, får man ikke slappet av og kost seg som vanlig, så lenge man er usikker på hvor store problemer man har i møte dagen etter.

Vi forta oss å få fyr i ovnen og bar bagasje.  Jeg visste at det hadde vært folk der dagen før og måket. Det var sikkert Bjarne og Marit som eier stedet; tusen takk for det!  Men, igjen da –  det hadde snødd så mye over natten at vi vasset i snø godt over kantene på mine fantastiske Polecatstøvler!

Det var en blid og fornøyd gjeng som poserte på låven! Bikkjene mine og Sindy veit jo hvor stas det er å være hund på Skrukkefyllhaugen. Huskyfrøkna fra Hamar koste seg også, så det ut til. Hun ble bundet i langline og fikk  utfoldet seg tilstrekkelig,

Skrukkefyllhaugen kledd i vinterdrakt er vakkert!  Jeg er veldig fornøyd med å bo i et land med fire årstider, og synes hver og en har sin sjarm. Jeg er HELT sikker på at når jeg legger meg ute igjen når myggen og knotten begynner å surre, ja da kommer jeg til å savne utenetter i kuldegrader!

Vel. vi måtte gjennom den sedvanlige fotograferingen av hunder i hullet i veggen på låven!

På denne turen er Sindy den soleklare vinneren! Har du sett noe så vakkert som dette ansiket, da?

Vi gikk en tur på veien, og alle bikkjene virket fornøyde da vi trakk inn. Vi hadde booket Fjøset i tillegg til stua, men vi var litt forsynte av prosjekter etter ferden inn, så vi valgte å la være å fyre opp to steder, og blei enige om å dele stua. Det var ikke noe problem heller siden alle hundene gikk så godt overens.

Det tok ikke lang tid før vi var i gang med terningspillet Titusen, Jeg har aldri spilt det før, men det var en artig forandring fra kortspill.

Sorry tok ansvar for å temperere rødvinen til Hilde, mens mine ølbokser sto ute på trappa. Et klokt hode foreslo at jeg skulle ta dem inn før de frosset helt. Neeeeeeeida, svarte jeg – og fikk NESTEN helt rett i at det var unødvendig, haha!

Klokka 19 hørte jeg en lyd, og jommen kom ikke traktoren for å brøyte! Vi hadde, i mangel av andre muligheter, parkert nesten midt i veien, så jeg duret ut. Ut av traktoren kom det ikke bare en, men tre stykker! Et par, med en liten hund som fikk komme ut å leke litt med våre hunder. I desperasjon spurte jeg om de visste noe om defekte vindusviskere, og de var så snille og greie at de før jeg visste ordet av det hadde åpnet panseret og funnet sikringsboksen! De fant dessverre ikke feilen, men de fikk mange hjertelige takk for forsøket . Han var sindig og traust denne karen, og sa tørt at han nok ikke hadde forventet folk innover der i dag, nei! Han kunne også fortelle at det hadde kommet 42 cm siden sist han hadde brøyta!  Men, det stoppet jo ikke oss, haha!

Vel inne i varmen igjen var det lettere å slappe av, da vi visste at ferden ut igjen ville gå bra!  Det var på tide med litt mat, og som vanlig gikk det i pølser, lomper og løk – og øl, ull og potetgull! Det enkle er så til de grader det beste, spør du meg!

Helt siden jeg var russ….. det er forøvrig 30 år siden i år, skrekk og gru, men poenget var at jeg som russ styrtet en vinflaske for å få kork i dusken på lua! Etter det har jeg avskydd rødvin.  I går gjorde jeg et tappert forsøk og tok i mot oppfordringen om å smake – gjentatte ganger, Og jeg kan, fremdeles ikke, på NOEN som helst slags måte skjønne hva som er godt med det! Det må da være en fordel, tenker jeg, ha ha!

Vi ble sittende å skravle og spille til midnatt! Da var det duket for en siste tur  ut i den vakre vinternatten med hundene! Det var bitende kaldt,  men stjerneklart og ubeskrivelig flott!

Etter en god natts søvn sto jeg opp kl 0830. Det var luksus, for Hilde er mer morgenfugl enn meg, så hun hadde vært oppe et par timer allerede, så hytta var varm og god!

Som ung hadde jeg huskyer, og drev med hundekjøring. Jeg fikk min første husky da jeg var 11 år gammel, og hadde i en alder av 14 grini meg til tre til! Jeg avanserte fra snørekjøring til firespann med nomeslede. Kort oppsummert hadde jeg huskyer til jeg var 25 år, men valgte da andre raser. Med denne fine huskyen til Hilde, Kaisa, med på tur hadde jeg en visjon om å sveve avgårde med henne i front av et trespann med mine to gutter bak! Jeg hadde faktisk troen på det helt til vi begynte å koble sammen dette “spannet”, haha! Gutta mine har jo aldri vært koblet på den måten, de har bare hatt frihet i vifteform.  Vel, vi kom oss avgårde og skøyt fart. Da gikk det så fort at jeg ikke turte å ta de bildene jeg hadde sett for meg, og ihvertfall ikke filme!, haha!  Gutta prøvde å bytte side, og skjønte ikke noe av koblingen, så jeg måtte gjøre mitt ytterste for å få stoppet denne trekkhunden med vedheng!

DETTE er det jeg klarte å få dokumentert fra det prosjektet, haha!! Gutta løp tilbake, Sindy, som ikke var med i oppsettet i utgangspunktet endte hos meg… men,  det overordnede målet lyktes jeg med; det var å fortsatt ha polarhunden i kobbel hele veien! Så, jeg skal gi deg “sveve avgårde” med et trespann, jeg – haha!! 🙂

Det var 20 kuldegrader i dag tidlig!  Da er det godt å ha ullvotter strikket av bestemorhender!

Vi ryddet og pakket oss ut fra Skrukkfyllhaugen for denne gang! Jeg måtte komme meg avgårde til verksted med bilen for  å få vindusviskerne tilbake i drift, det er jo en smule hasardiøst å kjøre uten. Hadde flaks med været i dag da, det var jo strålende sol og tørt på veiene!

Turen ut fra Vassfaret var helt vidunderlig vakker! DET var winterwonderland,det!

Jeg kjørte rett til Mekonomen på Helgelandsmoen.  Det eneste jeg måtte vente på var at mekanikerne spiste opp lunsjen sin, så hentet de bilen min inn med en gang! Jeg fikk den tilbake etter et kvarter. Da var feilen fikset, og jeg slapp å betale en eneste krone! Det er service det, www.mekonomen.no !! Det fortjener de litt reklame for, og jeg er selvfølgelig lettet over at det var så enkelt å fikse!

Konklusjonen etter nok et opphold på Skrukkefyllhaugen er at jeg garantert kommer til å returnere – og det så fort jeg får med meg noen igjen! Jeg er HELT sikker på at det hadde vært brøyta hvis man kunne forutsett at det skulle snø SÅ mye, Det kom mye mer enn det jeg selv så av spådommer på YR før jeg reiste opp.

Så; tusen takk for denne gang, Skrukkefyllhaugen!

Trøtte, mette og fornøyde hunder ligger i sofaen og dørmmer! Takk for maten, Lady og Landstrykern!

Og Shoeday, dere får besøk på Hamar! Hilde vil også ha Polecatstøvler!

 

DET var natt i naturen det! Ny kulderekord! :-)

Vi, som i Kristin og jeg, gjorde avtale i forrige uke om å sove ute denne natten. På hver vår tue fulgte vi med på YR, og fikk med oss at spådommene sa at vinterkulda skulle komme. Det stoppet ikke denne gjengen!

Vi var enige om at vi jo bare kunne dra hjem hvis det ble for galt, men – vi gir oss jo ikke uten kamp, haha!

Vi fikk låne den fine gapahuken på Veme av Anne og Lars – igjen! Det er vi utrolig takknemlige for! Tusen takk for lånet nok en gang!

Vi kom dit like før klokka var 15, og da var det jo bare 6 kuldegrader. Vi hadde med oss så mye ved at vi bar oss skakke den lille veien opp i skogen – vi skulle ihvertfall ikke mangle det!

Med mottoet “alt for bloggen” tok jeg noen bilder av tilgjengelige modeller…

…og de tre her kvier seg ikke for å posere, flinke som de er!

Nå har vi jo så mye tur-utstyr at vi jo er nødt til å benytte det til noe…

…. og det gir turene en ny dimensjon!

I går falt valget på lapper…. relativt stor variasjon fra pannekakene vi hadde på forrige tur, ha ha!

Det tar litt tid å vende seg til varmen fra primusen, og ikke bare finne den perfekte steketemperaturen, men også få stekt andre steder enn bare på midten! I jakten på den perfekte lapp havnet et par prøver i gapet på hundene, og det hadde de ingenting i mot! 🙂

Dette er det eksemplaret som var nærmest perfekt – og ja, den smakte like godt som den ser ut!

Det begynte å mørkne, og temperaturen begynte så smått å synke.

Gutta krutt er veldig greie å ha med å gjøre, altså! Det holder liv i Instagramkontoen min! 🙂

Selv om lapphunden Sindy har mye pels valgte jeg å ta med et ullteppe til henne siden det skulle bli kaldt. Gutta har jo dekken på. Og som hun koste seg under teppet!

Hun rikket seg ikke av flekken før vi måtte ha henne ut for å tisse før natten, Og, når hun la seg igjen….

…joda, hun ligger der på reinsdyrskinnet innenfor Sorry, haha! Jeg pakket henne godt inn, og hun gryntet av velvære og ble faktisk liggende akkurat der hele natten!

Linus ble pakket inn i teppe han også, og det så da virkelig ut som at han hadde det greit. Han lå ved hodeenden min hele natta! Da jeg våknet i dag tidlig var det ikke jeg som hadde den nedre delen av vinterposen, det var det Sorry som hadde, og det unnet jeg ham, så klart!

Vi drakk minimalt i går kveld, inspirert av tanken på å slippe å måtte opp for å tisse. Den strategien kan vi bare droppe, for vi måtte opp begge to, og jeg var først ute, allerede 2130… veldig irriterende, men vanskelig å komme unna! Det var bare å ta fart og få det unnagjort!

Temperaturen fortsatte å synke, og da jeg var oppe 2130 var det – 12… sånn omtrent det YR hadde lovet at det skulle bli, så vi slo oss til ro med det. Kristin hadde laget seg en fiks ordning og sydd sammen en dundyne som hun skulle ha nedi soveposen, og det ble redningen hennes. Jeg har den tynne Hagløfsdyna, og den har bare åpning i toppen og i bunnen, ingen glidelås. Når jeg har klart å tre meg inn i den, og så skal dandere den derre syntetiske posen utenpå og over…og bak, må vite! Den manøveren er en hel operasjon, faktisk, haha!

Jeg hadde hverken lue eller votter, men det bare fordi jeg har den nye Aklima-genseren med ballaklava som jeg nevnte etter forrige tur… den kan jeg anbefale på det varmeste! Jeg hadde bare den, og en jakke til kl 179 fra JULA. og det gikk faktisk bra!

Vel. alle i leiren sovnet. Jeg var våken et par ganger og telte over hundene! Ikke fordi jeg hadde glemt hvor mange jeg hadde med meg, ha ha! Men, fordi gutta mine var løse – og de var akkurat der de skulle være – tett inntil meg!

Kl 0545 måtte jeg opp å gjøre et nødvendig ærend igjen, og da bestemte vi oss for at nok var nok, for denne gang, så da begynte vi å pakke. Fjernkontrollen til min Webasto rakk heldigvis ned til bilen, og ha en varm bil er jo så mye bedre å komme tilbake til etter ei kald natt.

Vi skjønte jo at det var kaldt, men innså ikke akkurat hvor kaldt det var før bilen ga oss fasiten…

…det er et dårlig bilde, men det står altså beviselig – 19 grader!! Jeg kjente jo at det var kaldt da vi pakket sammen. Liggeunderlaget mitt kjentes ut som et isflak, og jeg fikk neglsprettfølelse av å stappe nedi soveposen, haha!

Noen har ment at vi er gærne før, hva sier folk nå, mon tro? Haha! Ja ja, folk får mene hva de vil. Jeg synes dette var gøy, jeg! Men, jeg er ikke HELT sikker på om jeg har lyst til å slå denne kulderekorden!  Det vil tiden vise!

En STOR takk til Kristin som er så til de grader sporty at hun blir med! Og takk til SHOEDAY for varme bein, helt til jeg tok dem ut av støvlene og ned i soveposen!

Og selvfølgelig retter vi en stor takk til Lady og Landstrykeren som serverer hundene god mat!

#netterinaturen #nattinaturen #fjelltid #liveterbestute #hektapåtur #primus #nordiclife #gapahuk #utno #natur #nrknatur #uteligger #medhundpåtur #finsklapphund #australiansheperd #vinter #aklima #shoeday #polecat #hagløfs #mammut #ajungilak

Ny natt på Skrukkefyllhaugen i Vassfaret!

Siden Kristin og jeg var på Skrukkefyllhaugen for første gang i begynnelsen av desember har jeg selvfølgelig lengtet tilbake! Jeg har skrevet om stedet tidligere, og skal ikke gjenta meg selv, men hvis du følger denne linken kan du lese om den, og ikke minst Berthe som bodde der!

Skrukkefyllhaugen

Der kan du også finne informasjon om hvordan du går frem for å leie stedet.

Denne gangen var det Unni og Vilje som lot seg friste til å bli med oss på tur!

Og Sindy, selvfølgelig, hun ville også være med oss!

Vi kom dit ved 13-tiden i går, og det alle første vi måtte i gang med var selvfølgelig å få fyr i ovnen. Det var jo ikke akkurat sprengkaldt, så det gikk greit å få varmen i stua.

I følge Unnis mor har hun vært på Skrukkefyllhaugen som barn, og har angivelig også ligget over der i telt. Dette husker ikke Unni noe av, men hun leste seg opp om både plassen og selve Berthe Skrukkefyllhaugen i den fine boka om Vassfaret som ligger i hytta.

Vi var ute en god stund, og som vanlig ville jo jeg ta bilder! Det er det vel ingen som er spesielt overrasket over, vil jeg tro! 🙂 Dette hullet i låveveggen har jeg stor glede av, og bikkjene stiller velvillig opp som modeller! Synd det ikke var plass til fjerdemann også!

Vi gikk tur i nærområdet, og bikkjene løp og kosa seg masse, de var ikke bare modeller, altså!  🙂

Vi holdt oss innenfor rekkevidde av plassen, så vi kunne stikke innom å legge i ovnen innimellom!

Det er flere som har stilt spørsmålstegn til hva i vide all verden jeg skal dit å gjøre, uten dekning, og greier….. og jeg kan jo ikke fatte og begripe at ikke alle ser sjarmen i det her! At smaken er som baken er sikkert og visst, og jeg er veldig fornøyd med min! Som om alle skjønne hvorfor jeg ligger ute så fort anledningen byr seg…. Det tror jeg folk har enda vondere for å forstå, ha ha! Komfort er ikke alltid nøkkelen, synes jeg, da!

Bikkjene roet seg etter å ha fått mat, og vi varmet pølsevann på komfyren. Vi har en tendens til å ikke gjøre det mer avansert enn som så! Igjen da, så skeiet vi ut med rå løk, ha ha! -)

I påvente av varm mat begynte vi å spille kort, og jeg lærte Unni et spill som Kristin og jeg spiller. Hun lærer fort, for jeg fikk juling allerede på det andre forsøket 🙂

Vi var ute med bikkjene innimellom, det var så stjerneklart og fint, men det kom noen solide vindkast i løpet av kvelden så en nesten skulle tro at Berthe sjøl rista i veggene!

Jeg kunne hatt bruk for mitt ordentlige kamera her også, ikke bare i Tisleidalen i helga. Jeg må gjøre alvor av å ta det i bruk igjen!

Kvelden gikk fort, og for aldrende damer blir det ikke seine kvelder, ha ha!

Vi var oppe igjen rundt 8 i dag tidlig, og i påvente av dagslys spilte vi enda mer kort, vi! Og mens vi satt der begynte det å snø svære filler! ingen av oss er gode på øyemål, men det må da ha kommet et sted mellom 5 og 10 centimeter på kort tid! Stedet pakket inn i nysnø var et fint skue!

Klokka var rundt 1030 da vi vasket oss ut og låste døra etter oss for denne gang! Vi kjørte en tur bortom Nevlingen, og vaklende på noen isflak fikk jeg tatt dette bildet av våre flotte følgesvenner…

…..er de ikke en fin bukett? 🙂

Så gjensto bare turen hjem!

… og i dette scenariet er det jo bare å nyte veien tilbake til sivilisasjonen.

Jeg håper å få med meg en følgesvenn igjen snart, og hvis noen andre lurer på veien dit kan dere spørre denne kjekkasen her…

… han er alltid på tilbudssiden! 🙂

Tusen takk for denne gang, Skrukkefyllhaugen!

Og takk til Lady og Landstrykeren for mette hunder…

…og til Shoeday for varme, tørre og behagelige støvler!

#vassfaret #valdres #påturmedhund #skrukkefyllhaugen

 

 

 

Vakre Valdres! Hyttetur i Tisleidalen!

Jeg er heldig! Jeg ble invitert tilbake på den fine hytta til Hilde i Valdres. Da må vi ha oppført oss relativt bra forrige gang, haha! Disse “vi” jeg snakker om er selvfølgelig bikkjene og meg! Det er jommen raust å invitere inn hele bølingen, det medfører jo utvilsomt behov for ledig plass i støvsugerposen! 🙂

Jeg ble ønsket velkommen til Tisleia av en fargerik solnedgang, og en praktfull blå himmel! Problemet var å få tatt bilde av det langs veien, det var jo trafikk en fredag ettermiddag, må vite! Jeg vrengte over i en oversiktlig sving og fikk tatt dette bildet før jeg måtte kaste meg avgårde igjen! 🙂

Tradisjonen tro, for det kan man vel kalle det når man har gjentatt noe to ganger? Uansett, vi, eller Hilde, strengt tatt, lagde god mat, og vi ble sittende å skravle ut i de små timer! Veldig koselig!

Lørdag formiddag tok vi turen ned til Fagernes for å gjøre et bittelite ærend på Vinmonopolet. Jeg så et skilt til Valdres Folkemuseum, og jeg har nå blitt så gammel at jeg synes det fristet å gå dit! Og det angrer jeg ikke på, altså! Det var mange, praktfulle gamle bygninger!

Gutta var, som vanlig, flotte og samarbeidsvillige modeller! Det var nesten ikke folk der, for selve museet var stengt, men det er jo fritt frem rundt bygningene. Det er nok mest attraktivt på sommertid, for vi vasset rundt i snø overalt!

Noen av bygningene hadde slike vakre mosaikkglass! De er utrolig fine!! Kan ikke huske å ha sett slike vinduer på andre, gamle bygg, men – det er jo strengt tatt ikke så mange år siden jeg begynte å bry meg om å se etter, heller! 🙂

Jeg kunne holdt på blant de gamle bygningene en evighet, men vi ville jo opp på fjellet også! Jeg synes selv jeg tok noen fine bilde oppe på Tisleia da vi var der i de flotte høstfargene, så jeg gledet meg til å gjøre et forsøk på å gjengi vinterstemning denne gangen.

Det var ikke så lett det!

Skogshorn i Hemesedal er fin, uansett! Men, når de buskene i forgrunnen var gule og oransje skapte det mer liv i bildet.

Vi var heldige, og fikk servert slike vakre skyer! Det er noe av det fineste jeg vet!

Veien vi kjørte på hadde et kjempeglatt isdekke, så det var nesten skummelt å gå ut av bilen!

Men, når vi kom frem til Flya måtte jeg ut, og måtte vasse i snø, for dette motivet ville jeg ikke være foruten! Det er altså så fint, og det kunne vært gøy og tatt et ordentlig bilde med kamera, stativ og litt lang lukkertid… kanskje ved neste korsvei! 🙂

Vi fant en vei som var brøyta før, men ikke etter siste snøfall. Der var det fint å gå tur med gutta, som var yre av glede for å kunne løpe løse! Det kan de rundt hytta også, og det er så deilig – for alle involverte parter! 🙂

Hilde var sjåfør, og vi ble transportert rundt i en RAV.  Håper de ikke la igjen mye hår baki der! 🙂

Det nærmet seg ettermiddag, og det var et flott lys over Tisleifjorden, retning Gol! Jeg var veldig interessert i nok en praktfull solnedgang, og prøvde å somle så klokka skulle gå litt fortere, ha ha! Vi valgte til slutt å kjøre ned igjen til hytta, og Hilde fikk rett i at det ikke ble noe jeg var lei meg for å gå glipp av! 🙂

Vi hadde tenkt å sitte ute å fyre i bålpanna, men da gradestokken i løpet av middagen sank fra -10 til -13 valgte vi å forbli inne og fyre i ovnen  i stedet for! Og det ser da ut til at alle koste seg! 🙂

Vi tok, mildt sagt. tidlig kvelden! Gamle damer må hvile etter utskeielser kvelden før, og en dag med mye frisk luft, ha ha!

Vi sto opp tidlig, og jeg kjørte hjemover i kaldt, flott vintervær, med variabel grad av farlig lav vintersol midt i trynet! Måtte stoppe på Bagn å vaske vinduer! 🙂

Tusen takk for nok en hyggelig helg i Valdres, Hilde! Jeg gleder meg allerede til neste gang!! 🙂

Ps! Hva jeg hadde på beina, sa du?

Polecatstøvlene fra Shoeday, selvfølgelig! Alltid varmt og tørt!

Og bikkjene holdt seg gode og mette med mat fra Lady & Landstrykeren!

Takk skal dere ha! 🙂

 

 

 

 

Natt nummer to ute! Primus, pannekaker, og….. nordavind!

Igjen var det denne fine gjengen her som dro ut på tur i går, og igjen falt valget på gapahuken ved Tverrsjøen på Jevnaker. Vi er nok ikke tøffe nok til å gå ut og legge oss i en snøhaug midt ute i skauen, så det må bli gapahuker en stund fremover nå. Det får holde at vi må måke, for gulvene i gapahuken vi lå i i natt var dekket av snø da vi kom!

Bikkjene var yre av glede over å være ute på tur igjen, som om vi ikke går tur når vi ikke tilbringe natta ute! 🙂

Trenger ikke be vakre Sorry to ganger om å posere, han veit hva han gjør den gutten der!

Vi fyra opp bål med en gang. Det er godt vi vet hvor bålplassen er, for vi vasset i snø opp til knea her og der. Vi skjønte fort at det kom til å bli fine farger i solnedgangen…

…. og, som alltid er det umulig å gjenfortelle hvor fint det egentlig var! 🙂 Det er flere som sier at de kunne tenke seg og bli med meg ut for å oppleve dette. Det er virkelig bare å si ifra, det er ikke et kølappsystem, for å si det litt forsiktig, ha ha! Jeg er evig takknemlig for at Kristin vil og kan være med meg ut, det er alltid mye hyggeligere med selskap!

Jeg var så heldig at jeg fikk en Furnobrenner med tilbehør av min bror og hans kone til jul!

Min eneste erfaring med Primus er relativt gode minner fra campingferie med gamlingene i nitten hundre og pil og bue. Dengang var det selvfølgelig ikke vi ungene som betjente det maskineriet som endte opp med varme… det var ihvertfall ikke så lettvint som dette er! Jeg trodde virkelig at det var mye mer styr, men det er det jo virkelig ikke!

Vi bestemte oss for å begynne å lage mat mens det fremdeles var litt dagslys. Jeg hadde kjøpt stekepanne, og Kristin hadde med pannekakerøre.

To assistenter meldte seg til kjøkkentjeneste med en gang! En ny dimensjon for dem også dette, hittil har jo menyen de kan tigge fra vært svært begrenset, ha ha! 🙂

Det tok litt tid å få dreisen på steikinga, fordi varmen kun kommer sentrert i pannen. Men bikkjene hadde ingenting i mot et par svidde forsøkspannekaker!

Røyken og blitsen minimerer omdømmet til denne lekre utgaven! God var den!

Det var ikke kjørt løyper etter snøfallet, men allikevel dukket det opp en og annen ihuga skientusiast med hodelykt! De skal ha masse kreditt for innsatsviljen, altså! Gutta fikk altså  litt å passe på, i mens denne lapphundfrøkna….

…. hun la seg under liggeunderlaget! Og det inviterer jo til en og annen grammatisk morsomhet! Jeg er bare ikke skarp nok til å komme på alle! Ligge-underlaget, ligger under laget, ligge under underlaget, ligge under liggeunderlaget, ligge-under-underlaget…. dere som kan kommaregelen komme sikkert på enda flere varianter! Morsomt var det, uansett! 🙂

Vi gikk en tur retning Kolleren, Det var godt å bevege seg litt, det var faktisk bitende kaldt. Ikke så mange kuldegrader, men en nordavind som gikk gjennom marg og bein! Jeg hadde på meg en ny hettegenser fra Aklima!

Den er jeg den lykkelige innehaver av fordi jeg fikk gavekort på Magasinet til jul. Tusen takk, Hilde! I hetta er det faktisk en ballaklava! Jeg tok et bilde, men det skal jeg spare dere for. Med den på så jeg ut som en forvokst barnehageunge, haha! Men, jeg hadde den på i natt, og det var vel så bra som å ha på lue!

Med kulden kom en stjerneklar himmel! Jeg kan ikke huske å ha sett Orions belte og hele Storebjørn så tydelig noen gang! Merkelig nok så vi ikke Karlsvogna, men vi hadde Kasiopeia rett over hodet, og vi tror kanskje vi så Sørstjernen! Vi fulgte den med bikket hele veien hjem. Jeg Googlet den, og resultatene er lange avhandlinger av Knut Jørgen Røed Ødegård…. og jeg er ikke helt der at jeg engang prøver å skjønne verken hans engasjement, eller hans utredninger!

Etter å ha gått tur laget vi kakao!

Jeg vil selvfølgelig helst ha en skikkelig svartkjele med masse sjel, men – jeg drikker jo ikke kaffe! Da er det jo høyst unødvendig å plante kjelen midt oppi bålet for å koke en skvett med vann. Derfor kjøpte jeg med en søt liten kjele som egner seg til Primusbruk! Den rommet akkurat nok vann til to store kopper med kakao!

Jeg brukte selvfølgelig koppen jeg fikk av Sander til jul! Den koppen kan nok ta over funksjonen en svartkjele ville hatt til å utvikle sjel! 🙂

Det er ikke sånn at klokka løper avgårde rundt bålet, ha ha! Vi var skjønt enige om at det var kaldt, og fordi det var nordavind fikk vi ikke spesielt mye le for den sure vinden! Klokken var ikke mer enn 1830 da jeg fikk nok og søkte tilflukt ned i dunposen under vinterposen! Jeg er veldig imponert over den 475 gram lette dunposen fra Hagløfs. Det er en tre-sesongs pose, og den er på ingen måte nok i slike temperaturer, men det er et deilig supplement! Kristin og jeg kjøpte like soveposer som hete Ajungilak Mammut Tyin vinter, som angivelig skal holde ned til – 18…. det er nok ikke tilfelle. Vi er faktisk skuffet over dem allerede nå, så det blir ingen netter ute når det blir ordentlig kaldt.

Vel, denne nordavinden kan jeg fortelle mer om, ha ha! Kristin lå litt bedre i le enn meg, så jeg var avhengig av å ha dekke foran fleisen! Jeg måtte le, det kom et vindkast så hele ballaklaven og jeg fikk oss en dusj midt i trynet! Vi var litt kalde, men ble 2130 enige om at vi skulle prøve å holde ut! Og det gjorde vi, til bikkjene vekket oss klokka 0600! Det var ikke sånn at ingen hadde vært våkne i løpet av natten, men da var vi enige om at nok var nok! Det første jeg gjorde var å starte min Webasto, en luksus jeg unne alle og enhver! Det var en kald morgen, bilen påsto at det var -6… og innen vi kom til Vik var det blitt -11!

Takk for hundematen, www.landstrykern.no

Og takk til Shoeday for nok en kveld med varme bein takket være Polecat!

#netterinaturen #nattinaturen #liveterbestute #hektapåtur #gapahuk #hagløfs #primus #furno #nordiclife #medhundpåtur #stjerneklart #natureperfection #winterwondeland #frilutsliv #utno

 

Årets første natt ute!! :-)

Etter dagevis med PC-trøbbel, og time etter time med frustrasjoner er nå alt i orden, tror jeg! Etter så mye trøbbel er jeg langt i fra sikker! Får si som vår kjære konge; ved å ta sorgene på forskudd får man lenger glede av dem! 🙂 Hvis broren min leser det jeg skrev på Facebook om dataproblemene blir han sikkert stolt av meg, ha ha!

Vel; i går startet altså årets uteliggersesong! Fjorårets tall ble 74, men da startet jeg ikke før i april! Blir spennende å se hvordan dette året vikler seg ut!

I går var det den fine gjengen her som dro ut! Vi var heldige som fikk med oss både Sindy og Kristin! Jeg har vært flink og ikke spurt Anne og Lars om å få låne den fine gapahuken på Veme på en stund. Når jeg kjente at jeg var der litt vel mye en periode tør jeg ikke å tenke på hva de tenkte! Ha ha! 🙂 Tror ikke det var noe problem altså, og vi ble veldig godt mottatt nå – tusen takk skal dere ha! Vær sikre; vi kommer til å spørre igjen! Ha ha!

Vi kom opp rett før 1530, og måtte forte oss å få tatt noen bilder før det ble mørkt. Det er jo en smal sak å ta bilder av en så fotogen gjeng! Det var 6 kuldegrader da vi kom dit. Ikke helt i samsvar med lovnadene fra YR, men vi holdt varmen godt! Jeg må igjen skryte av disse PoleCat-støvlene fra Shoeday. Ganske stillestående ute i timesvis – jeg var like varm på beina! Takk, nok en gang!

Det var en fantastisk solnedgang i går. For oss ble den litt borte mellom trærne, men den ga et helt spesielt lys! Vi koste oss med fargene mens vi fyret opp bål! Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har skrevet disse ordene i sammenheng med blogg fra turene, men jeg gjør det igjen : bikkjene løp rundt og koste seg! Det er klart de nyter dette friluftslivet på lik linje med meg!

Selvom dagene allerede har blitt litt lenger ble det fort bekmørkt hos oss!

Da er det jo kjekt å ha så fine gutter som lyser opp hverdagen, i dette tilfellet veldig bokstavelig talt! De skulle bare visst hvor mye de betyr for meg ellers, det er ikke reint lite!

Kristin hadde meg deig til å lage pinnebrød, så det koste vi oss med! Selv om vi faktisk var tålmodige og ventet til det var glør i bålet, som oppskriften sier, var de mest stekt utenpå, og ikke så veldig mye inni! Da er det bare å skrelle av lag for lag og grille de litt til! Kan ikke være snerpete ute på tur! 😉

Å gjøre i stand senga for natten er jo ikke noe å vente med…..

Det var visst de tre her helt enig i! Ha ha! Koselig med sosiale dyr!

Vi hadde ikke med så mye lys som vi pleier, sånn blir det når man må gå et bittelite stykke; bærer med seg så lite som mulig. Eller som faren min ville sagt; det var ei latmannsbør! Samma det; vi hadde det nå veldig koselig allikevel i denne fine gapahuken!

Dronninga fra Rytterager koste seg, som vanlig! Jeg har gitt henne et alternativt navn…. det er nemlig sånn at hun til stadighet glemmer hva hun heter, skjønner du! For det kan sikkert ikke være sånn at hun velger å overhøre meg? Tjaaaaa…..! Vel, løsningen er å rope nammis!! Da kommer hun nemlig, kanskje ikke som ei kule, men med responstid som er helt innafor! Det er jenta si det! Ikke rart vi er så glad i henne! 😉

Ikke som seg hør og bør, men som vanlig ble det tidlig kvelden på oss!

Fyrbøteren forble på sin post til all veden vi hadde med var på bålet! Så var det bare å pakke seg ned i, for meg, luksusutgaven av en dunpose innerst, og den tykke vinterposen som dyne! I natt bestemte jeg meg for å la gutta være løse, for virkelig å sjekke ut om de blir fordi de er bundet eller fordi de vil! De vil, tydeligvis, for de stakk aldri lenger enn rett utenfor. Problemet som dukket opp med det var at Linus, av en eller annen merkelig grunn, ble enda mer vaktmester enn vanlig! Sorry hang seg på, men denne søte, lille lapphunden var musestille hele tiden, faktisk! Det kan være fordi hun var den eneste som var i bånd…. jeg er ingen hundepsykolog, så det vet jeg ikke!

Klokka 0445 måtte undertegnede opp og ut å late vannet. Jeg som hadde drukket en og en halv slurk hele kvelden for å unngå akkurat det! Jeg som lå SÅ godt og hadde det HELT perfekt! Det er brutalt å måtte, og – som med alt annet – det blir aldri det samme igjen! Jeg fikk aldri helt varmen etter å ha være oppe, så derfor tvang jeg gjennom en oppstandelse da klokken hadde bikket 0600… det er vel ok, eller? Ha ha!

Vi pakket kjapt sammen, og var igjen enige om at dette hadde vært en fin tur! Jeg kommer til å savne disse temperaturene når myggen og knotten kommer summende frem i det klamme været! Akkurat den setningen vet jeg utløser en teori om at jeg faktisk er gal! Hvis noen i det hele tatt har vært i tvil, da!

Takk for turen, Kristin! Takk for hundematen, Lady og Landstryern, og takk for gode, varme ben, Shoeday!

#netterinaturen #nattinaturen #dnt #utno #nordiclife #friluftsliv #liveterbestute #gapahuk #shoeday #ladyoglandstrykern #mednhundpåtur #hundogfritid #hektapåtur #hagløfs #friluftsmagasinet

Julekveld og natt ute! Nummer 74 i rekka!

Kall meg hva du vil, jeg vet jeg er sær, men jeg tilbragte altså selveste julekvelden og natten ved Tverrsjøen på Jevnaker. Jeg har tenkt på det lenge, men for noen dager siden så ikke langtidsvarselet på YR spesielt lovende ut…. de lovte at det skulle være rundt 10 minusgrader. Men, så endret det seg, og så bedre og bedre ut, dag for dag. Fasiten er at det var -7 grader da jeg kom dit i går ettermiddag, og -4 da jeg reiste derfra i dag tidlig. Akkurat passe, med andre ord! 🙂

I går var det, utrolig nok, bare gutta og jeg som var ute på tur! Falt meg ikke engang inn å spørre noen andre om å være med på en dag som denne!

Gutta løp rundt og lekte med en ball….

…og jeg fikk kjeft hvis jeg ikke sparket den avgårde fort nok! 🙂

Jeg var kjapp med å få fyr på bålet, det er jo så koselig! 

Blåtimen er noe av det vakreste som finnes, og må bare nytes!

Mot slutten av blåtimen åpenbarte det seg et rosaskjær på himmelen, og jeg fikk nyte en fin solnedgang!

Det var jo tross alt julaften, og jeg åpnet pakker før jeg reiste hjemmefra. Hadde jeg hatt snev av kreativitet hadde jeg selvfølgelig ventet og tatt de med meg… jeg var jo omringet av juletrær! På en annen side, når jeg aldri har hatt  juletre; hvorfor skulle jeg begynne nå? Ha ha!

Uansett; jeg fikk noen veldig fine gaver!!

Av Kristin fikk jeg en kjempegod stilongs fra Devold i merinoull. Den blir det ikke noe bilde av, for den hadde jeg allerede på meg! Tusen takk!

Av Unni fikk jeg disse fantastisk fine ullvottene med motiv i særklasse! Og enda fikk jeg ei pakke med håndvarmere, som siden det ble frost har blitt fast forbruksmateriell på overnattingturer! Tusen hjertelig takk!!

Av Sander fikk jeg denne fine turkoppen! Den skal bli en fast følgesvenn! Midt i blinken – tusen takk!!

Jeg har ved gjentatte anledninger klaget over at jeg ikke har kunnet lese om kveldene ute fordi jeg blir så kald på hendene. Problem solved! Jeg fikk deilige ullvanter som med et enkelt grep forvandles til fingervanter! Ikke nok med det, jeg fikk egenprodusert hals, spunnet og strikket av giveren, Hilde! Som om ikke det var nok fikk jeg også et gavekort på Magasinet på 1000 kroner!! En fantastisk gave! Tusen hjertelig takk!!

Jeg var så opptatt med å gjete gjeterhundene mine at det ble mørkt før jeg kunne finne frem maten. Det var folk som var ute og gikk på ski, og løypa passerer ikke så langt fra gapahuken, det er derfor jeg passet på at gutta holdt seg ved meg 🙂

Her er julemiddagen!! Ha ha! Råflott med ferdig oppskåret rå løk… jeg pleier ikke ta meg bryet med det 🙂

Gutta fikk så klart  både pølser og griseøre! 🙂

Vel, det blir aldri seine kvelder ute på slike ekspedisjoner på denne tiden av året. Jeg higet etter å prøve nyervervelsen; en Hagløfs gåsedunpose! Den veier 473 gram, Det er en type uten glidelås, men med drasnøring både i topp og bunn.

Det jeg erfarte i natt er at det blir for varmt med merinoull innerst, gåsedun i midten, og vintersovepose utenpå! Men for en behagelig varme dun gir, altså! Det er noe helt annet enn den syntetiske posen! Soveposen er også en gave! En god og varm takk til Hege for den! 🙂

Jeg sovnet omsider, etter å ha ligget og sett på at bålet brant ut.  Sov i variabel grad til klokka ble  0445, da orket ikke ryggen min å ligge der lenger. Jeg pakket sammen, og så gikk vi måneskinnstur! Månen lyste så fint opp, og det var stjerneklart og flott! Det er slike opplevelser som minner meg på at jeg faktisk liker vinteren! 🙂

Avslutningsvis må jeg skryte mer av disse støvlene jeg har fått av Shoeday. I går vasset jeg, bokstavelig talt, i snø lenge, og det var jo ganske kaldt. Jeg var ikke i nærheten av å være kald på beina! Kan ikke huske at jeg har hatt noen bedre støvler noen gang! Så takk igjen, Shoeday! De har dem på lager i størrelse 40-46, og de koster bare 599! Et varp, spør du meg!!

Ikke nok med at jeg overøses av nyttige gaver og gode produkter; bikkjene reiste mette og gode ut på tur, og det skylder vi Lady og Landstrykern er stor og god takk for!

Reisen hjem var som definisjonen på Winter Wonderland! Utrolig flott!! Jeg møtte ikke en eneste bil på turen hjem…. godt å vite at folk slapper av og nyter en rolig morgen! Jeg møtte bare på tre rådyr ved Borger, og en rev på Steinssletta!

Fortsatt god jul, folkens! Nyt, og ta vare på hverandre!

#nattinaturen #netterinaturen #vinternatt #vinter #jul #hektapåtur #liveterbestute #utno #nrkjul #frilutsliv #dnt #norskkennelklubb #fjelltid #blåtimen #gapahuk #winterwonderland #