Endelig ble det tur ut igjen! Det har jo vært så kaldt, og det finnes faktisk grenser for hva som er stas! Satte kulderekord i fjor vinter med -18,5 ei natt i Brekkebygda. Tror ikke jeg kommer til å gå inn for å slå den med det første, men det er ikke så godt å vite hvor denne haren kan finne på å hoppe, ha ha!
Vel, bålet var i gang, Per tok med seg hundene en tur nedover veien mot Kollern. Det var to veldig fornøyde gutter som kom tilbake!
Min kompis Per og jeg kjenner hverandre fra både det ene og det andre musikkorpset I Hole og Hønefoss. Han har vært en trofast musikant I alle år mens jeg har glimret med mitt trompetfravær i årevis da jeg jobbet som mest, og det vedvarte i mange år! Nå har han gått av med pensjon og har derfor mulighet og ønske om å dyrke friluftslivet mere. I går kom han rett fra XXL med nytt liggeunderlag og sovepose. Spennende å se hvordan utstyret hans funker, haha!
Det ble tid for mat, og på menyen sto, kanskje ikke overraskende, pannekaker! Det er så lettvint og godt! Det er som mange andre ting, smaker mye bedre ute enn inne!
Å ta bilde fra denne vinkelen er vel kanskje den eneste mulighet til å skape variasjoner av temaet, haha!
Disse to holdt utkikk etter sine smaksprøver som selvfølgelig kom deres vei!
Det ble ingen vakker solnedgang eller fin stjernehimmel på oss i går, men det gjør jo ikke noe! Det er deilig å sitte å stirre inn i bålet og bare nyte å være ute!
I går satt jeg ullrekord! Jeg hadde tre lag oventil, og selvfølgelig også ullstilongs under turbuksa! Ullsokkene nedi Polecat støvler duger også! Så i går var jeg veldig flink, altså! Heeeeelt til jeg gjorde en tabbe! Vi hadde to reinsdyrskinn, og jeg satte meg på feil. Jeg satt meg på det som hadde ligget på krakken, og det var jo selvfølgelig vått. Og ja, selvfølgelig ble jeg våt i hekken! Det var en av grunnene til at jeg lengtet ned i bosoa!
Linus tok seg en lur, han!
Nesten fælt å vekke han, men jeg måtte forflytte begge nærmere meg så Per skulle få plass i andre enden!
Her er turfølget mitt! Fin gjeng!
Etter å ha sittet der noen timer blir det selvfølgelig litt uggen selv om man er godt kledd! Så klokka var ikke veldig mange da jeg begynte å rigge sengeplasser min, altså!
Per har nok gjort noen gode kjøp! Et flott, tilstrekkelig bredt og tykt underlag som vil fungere bra i ei hengekøye seinere. Han var spent på posen, men var strålende fornøyd da vi skulle hjem!
Ser det ikke koselig ut da? Helt fantastisk sett med mine øyne! Vinteren er ei fin tid å frekventerer mellom gapahukene i distriktet. Nå blir det å alternere mest mellom de jeg kan parkere like ved. Jada, grunnen til det er denne hersens ryggen min. Jeg er avhengig av hjelp til det aller meste. Selvom formen er så dårlig gir det meg masse å kunne se inn i bålet noen timer. Når jeg i tillegg har med noen å konversere med er det jo enda hyggeligere. Jeg har veldig mange netter alene ute, og det er også fint på sin måte!
Mine herlige søte små sovna først!
De der to har blitt erfarne turhunder! Perfekt å ha med seg! 💙
Vi besteme oss for å krabbe i bosoa! I min ende av gapahuken hadde jeg installert meg ute, haha! Jeg hadde store planer! Først skulle jeg bytte til HElT nye ullsokker! Det er digg å få på seg det!! Men – de lå jo i sekken Innerst i hjørnet, haha! Det andre jeg hadde sett for meg var at jeg skulle tre meg nedi den tynne dunposen….men i den innfallsvinkelen ble det for mye akrobatikk for meg! Jeg la derfor dunposen under meg, og vinterposen over meg! Nei, jeg krabber ikke inne… til det har jeg for velutviklet fantasi! Haha! Eller klaustrofobi,.som det jo faktisk skyldes!
Linus snorket i vei! Det er bra, tenkte jeg! Da har jeg en medskyldig hvis det skulle tilkomme flere eventuelle lyder fra vår lille kohort i dette hjørnet, haha!
Her har jeg gravd meg ned i tide og har begynt å kjenne varmen bre seg! Tenk så digg i kuldegrader?,Nei? Ha ha! Det er godt vi er forskjellige!
Vi tok veldig tidlig kvelden, og fulgte opp.med å stå.opp veldig tidlig. Og det tror vi var veldig lurt! Det hadde jo kommet en del snø de siste timene, og det medførte trefall over veien mellom Tverrsjøen og Toso…
Jeg var VELDIG glad jeg hadde med meg Per, altså! Jeg hadde kunnet klart å vippet den til side så mye at jeg akkurat kom forbi… så, takk skal du ha, Per! Takk for turen også!. Vi tar noen flere ute i løpet av året, vel?
Hasta la vista!
