DET var natt i naturen det! Ny kulderekord! :-)

Vi, som i Kristin og jeg, gjorde avtale i forrige uke om å sove ute denne natten. På hver vår tue fulgte vi med på YR, og fikk med oss at spådommene sa at vinterkulda skulle komme. Det stoppet ikke denne gjengen!

Vi var enige om at vi jo bare kunne dra hjem hvis det ble for galt, men – vi gir oss jo ikke uten kamp, haha!

Vi fikk låne den fine gapahuken på Veme av Anne og Lars – igjen! Det er vi utrolig takknemlige for! Tusen takk for lånet nok en gang!

Vi kom dit like før klokka var 15, og da var det jo bare 6 kuldegrader. Vi hadde med oss så mye ved at vi bar oss skakke den lille veien opp i skogen – vi skulle ihvertfall ikke mangle det!

Med mottoet “alt for bloggen” tok jeg noen bilder av tilgjengelige modeller…

…og de tre her kvier seg ikke for å posere, flinke som de er!

Nå har vi jo så mye tur-utstyr at vi jo er nødt til å benytte det til noe…

…. og det gir turene en ny dimensjon!

I går falt valget på lapper…. relativt stor variasjon fra pannekakene vi hadde på forrige tur, ha ha!

Det tar litt tid å vende seg til varmen fra primusen, og ikke bare finne den perfekte steketemperaturen, men også få stekt andre steder enn bare på midten! I jakten på den perfekte lapp havnet et par prøver i gapet på hundene, og det hadde de ingenting i mot! 🙂

Dette er det eksemplaret som var nærmest perfekt – og ja, den smakte like godt som den ser ut!

Det begynte å mørkne, og temperaturen begynte så smått å synke.

Gutta krutt er veldig greie å ha med å gjøre, altså! Det holder liv i Instagramkontoen min! 🙂

Selv om lapphunden Sindy har mye pels valgte jeg å ta med et ullteppe til henne siden det skulle bli kaldt. Gutta har jo dekken på. Og som hun koste seg under teppet!

Hun rikket seg ikke av flekken før vi måtte ha henne ut for å tisse før natten, Og, når hun la seg igjen….

…joda, hun ligger der på reinsdyrskinnet innenfor Sorry, haha! Jeg pakket henne godt inn, og hun gryntet av velvære og ble faktisk liggende akkurat der hele natten!

Linus ble pakket inn i teppe han også, og det så da virkelig ut som at han hadde det greit. Han lå ved hodeenden min hele natta! Da jeg våknet i dag tidlig var det ikke jeg som hadde den nedre delen av vinterposen, det var det Sorry som hadde, og det unnet jeg ham, så klart!

Vi drakk minimalt i går kveld, inspirert av tanken på å slippe å måtte opp for å tisse. Den strategien kan vi bare droppe, for vi måtte opp begge to, og jeg var først ute, allerede 2130… veldig irriterende, men vanskelig å komme unna! Det var bare å ta fart og få det unnagjort!

Temperaturen fortsatte å synke, og da jeg var oppe 2130 var det – 12… sånn omtrent det YR hadde lovet at det skulle bli, så vi slo oss til ro med det. Kristin hadde laget seg en fiks ordning og sydd sammen en dundyne som hun skulle ha nedi soveposen, og det ble redningen hennes. Jeg har den tynne Hagløfsdyna, og den har bare åpning i toppen og i bunnen, ingen glidelås. Når jeg har klart å tre meg inn i den, og så skal dandere den derre syntetiske posen utenpå og over…og bak, må vite! Den manøveren er en hel operasjon, faktisk, haha!

Jeg hadde hverken lue eller votter, men det bare fordi jeg har den nye Aklima-genseren med ballaklava som jeg nevnte etter forrige tur… den kan jeg anbefale på det varmeste! Jeg hadde bare den, og en jakke til kl 179 fra JULA. og det gikk faktisk bra!

Vel. alle i leiren sovnet. Jeg var våken et par ganger og telte over hundene! Ikke fordi jeg hadde glemt hvor mange jeg hadde med meg, ha ha! Men, fordi gutta mine var løse – og de var akkurat der de skulle være – tett inntil meg!

Kl 0545 måtte jeg opp å gjøre et nødvendig ærend igjen, og da bestemte vi oss for at nok var nok, for denne gang, så da begynte vi å pakke. Fjernkontrollen til min Webasto rakk heldigvis ned til bilen, og ha en varm bil er jo så mye bedre å komme tilbake til etter ei kald natt.

Vi skjønte jo at det var kaldt, men innså ikke akkurat hvor kaldt det var før bilen ga oss fasiten…

…det er et dårlig bilde, men det står altså beviselig – 19 grader!! Jeg kjente jo at det var kaldt da vi pakket sammen. Liggeunderlaget mitt kjentes ut som et isflak, og jeg fikk neglsprettfølelse av å stappe nedi soveposen, haha!

Noen har ment at vi er gærne før, hva sier folk nå, mon tro? Haha! Ja ja, folk får mene hva de vil. Jeg synes dette var gøy, jeg! Men, jeg er ikke HELT sikker på om jeg har lyst til å slå denne kulderekorden!  Det vil tiden vise!

En STOR takk til Kristin som er så til de grader sporty at hun blir med! Og takk til SHOEDAY for varme bein, helt til jeg tok dem ut av støvlene og ned i soveposen!

Og selvfølgelig retter vi en stor takk til Lady og Landstrykeren som serverer hundene god mat!

#netterinaturen #nattinaturen #fjelltid #liveterbestute #hektapåtur #primus #nordiclife #gapahuk #utno #natur #nrknatur #uteligger #medhundpåtur #finsklapphund #australiansheperd #vinter #aklima #shoeday #polecat #hagløfs #mammut #ajungilak

Ny natt på Skrukkefyllhaugen i Vassfaret!

Siden Kristin og jeg var på Skrukkefyllhaugen for første gang i begynnelsen av desember har jeg selvfølgelig lengtet tilbake! Jeg har skrevet om stedet tidligere, og skal ikke gjenta meg selv, men hvis du følger denne linken kan du lese om den, og ikke minst Berthe som bodde der!

Skrukkefyllhaugen

Der kan du også finne informasjon om hvordan du går frem for å leie stedet.

Denne gangen var det Unni og Vilje som lot seg friste til å bli med oss på tur!

Og Sindy, selvfølgelig, hun ville også være med oss!

Vi kom dit ved 13-tiden i går, og det alle første vi måtte i gang med var selvfølgelig å få fyr i ovnen. Det var jo ikke akkurat sprengkaldt, så det gikk greit å få varmen i stua.

I følge Unnis mor har hun vært på Skrukkefyllhaugen som barn, og har angivelig også ligget over der i telt. Dette husker ikke Unni noe av, men hun leste seg opp om både plassen og selve Berthe Skrukkefyllhaugen i den fine boka om Vassfaret som ligger i hytta.

Vi var ute en god stund, og som vanlig ville jo jeg ta bilder! Det er det vel ingen som er spesielt overrasket over, vil jeg tro! 🙂 Dette hullet i låveveggen har jeg stor glede av, og bikkjene stiller velvillig opp som modeller! Synd det ikke var plass til fjerdemann også!

Vi gikk tur i nærområdet, og bikkjene løp og kosa seg masse, de var ikke bare modeller, altså!  🙂

Vi holdt oss innenfor rekkevidde av plassen, så vi kunne stikke innom å legge i ovnen innimellom!

Det er flere som har stilt spørsmålstegn til hva i vide all verden jeg skal dit å gjøre, uten dekning, og greier….. og jeg kan jo ikke fatte og begripe at ikke alle ser sjarmen i det her! At smaken er som baken er sikkert og visst, og jeg er veldig fornøyd med min! Som om alle skjønne hvorfor jeg ligger ute så fort anledningen byr seg…. Det tror jeg folk har enda vondere for å forstå, ha ha! Komfort er ikke alltid nøkkelen, synes jeg, da!

Bikkjene roet seg etter å ha fått mat, og vi varmet pølsevann på komfyren. Vi har en tendens til å ikke gjøre det mer avansert enn som så! Igjen da, så skeiet vi ut med rå løk, ha ha! -)

I påvente av varm mat begynte vi å spille kort, og jeg lærte Unni et spill som Kristin og jeg spiller. Hun lærer fort, for jeg fikk juling allerede på det andre forsøket 🙂

Vi var ute med bikkjene innimellom, det var så stjerneklart og fint, men det kom noen solide vindkast i løpet av kvelden så en nesten skulle tro at Berthe sjøl rista i veggene!

Jeg kunne hatt bruk for mitt ordentlige kamera her også, ikke bare i Tisleidalen i helga. Jeg må gjøre alvor av å ta det i bruk igjen!

Kvelden gikk fort, og for aldrende damer blir det ikke seine kvelder, ha ha!

Vi var oppe igjen rundt 8 i dag tidlig, og i påvente av dagslys spilte vi enda mer kort, vi! Og mens vi satt der begynte det å snø svære filler! ingen av oss er gode på øyemål, men det må da ha kommet et sted mellom 5 og 10 centimeter på kort tid! Stedet pakket inn i nysnø var et fint skue!

Klokka var rundt 1030 da vi vasket oss ut og låste døra etter oss for denne gang! Vi kjørte en tur bortom Nevlingen, og vaklende på noen isflak fikk jeg tatt dette bildet av våre flotte følgesvenner…

…..er de ikke en fin bukett? 🙂

Så gjensto bare turen hjem!

… og i dette scenariet er det jo bare å nyte veien tilbake til sivilisasjonen.

Jeg håper å få med meg en følgesvenn igjen snart, og hvis noen andre lurer på veien dit kan dere spørre denne kjekkasen her…

… han er alltid på tilbudssiden! 🙂

Tusen takk for denne gang, Skrukkefyllhaugen!

Og takk til Lady og Landstrykeren for mette hunder…

…og til Shoeday for varme, tørre og behagelige støvler!

#vassfaret #valdres #påturmedhund #skrukkefyllhaugen

 

 

 

Vakre Valdres! Hyttetur i Tisleidalen!

Jeg er heldig! Jeg ble invitert tilbake på den fine hytta til Hilde i Valdres. Da må vi ha oppført oss relativt bra forrige gang, haha! Disse “vi” jeg snakker om er selvfølgelig bikkjene og meg! Det er jommen raust å invitere inn hele bølingen, det medfører jo utvilsomt behov for ledig plass i støvsugerposen! 🙂

Jeg ble ønsket velkommen til Tisleia av en fargerik solnedgang, og en praktfull blå himmel! Problemet var å få tatt bilde av det langs veien, det var jo trafikk en fredag ettermiddag, må vite! Jeg vrengte over i en oversiktlig sving og fikk tatt dette bildet før jeg måtte kaste meg avgårde igjen! 🙂

Tradisjonen tro, for det kan man vel kalle det når man har gjentatt noe to ganger? Uansett, vi, eller Hilde, strengt tatt, lagde god mat, og vi ble sittende å skravle ut i de små timer! Veldig koselig!

Lørdag formiddag tok vi turen ned til Fagernes for å gjøre et bittelite ærend på Vinmonopolet. Jeg så et skilt til Valdres Folkemuseum, og jeg har nå blitt så gammel at jeg synes det fristet å gå dit! Og det angrer jeg ikke på, altså! Det var mange, praktfulle gamle bygninger!

Gutta var, som vanlig, flotte og samarbeidsvillige modeller! Det var nesten ikke folk der, for selve museet var stengt, men det er jo fritt frem rundt bygningene. Det er nok mest attraktivt på sommertid, for vi vasset rundt i snø overalt!

Noen av bygningene hadde slike vakre mosaikkglass! De er utrolig fine!! Kan ikke huske å ha sett slike vinduer på andre, gamle bygg, men – det er jo strengt tatt ikke så mange år siden jeg begynte å bry meg om å se etter, heller! 🙂

Jeg kunne holdt på blant de gamle bygningene en evighet, men vi ville jo opp på fjellet også! Jeg synes selv jeg tok noen fine bilde oppe på Tisleia da vi var der i de flotte høstfargene, så jeg gledet meg til å gjøre et forsøk på å gjengi vinterstemning denne gangen.

Det var ikke så lett det!

Skogshorn i Hemesedal er fin, uansett! Men, når de buskene i forgrunnen var gule og oransje skapte det mer liv i bildet.

Vi var heldige, og fikk servert slike vakre skyer! Det er noe av det fineste jeg vet!

Veien vi kjørte på hadde et kjempeglatt isdekke, så det var nesten skummelt å gå ut av bilen!

Men, når vi kom frem til Flya måtte jeg ut, og måtte vasse i snø, for dette motivet ville jeg ikke være foruten! Det er altså så fint, og det kunne vært gøy og tatt et ordentlig bilde med kamera, stativ og litt lang lukkertid… kanskje ved neste korsvei! 🙂

Vi fant en vei som var brøyta før, men ikke etter siste snøfall. Der var det fint å gå tur med gutta, som var yre av glede for å kunne løpe løse! Det kan de rundt hytta også, og det er så deilig – for alle involverte parter! 🙂

Hilde var sjåfør, og vi ble transportert rundt i en RAV.  Håper de ikke la igjen mye hår baki der! 🙂

Det nærmet seg ettermiddag, og det var et flott lys over Tisleifjorden, retning Gol! Jeg var veldig interessert i nok en praktfull solnedgang, og prøvde å somle så klokka skulle gå litt fortere, ha ha! Vi valgte til slutt å kjøre ned igjen til hytta, og Hilde fikk rett i at det ikke ble noe jeg var lei meg for å gå glipp av! 🙂

Vi hadde tenkt å sitte ute å fyre i bålpanna, men da gradestokken i løpet av middagen sank fra -10 til -13 valgte vi å forbli inne og fyre i ovnen  i stedet for! Og det ser da ut til at alle koste seg! 🙂

Vi tok, mildt sagt. tidlig kvelden! Gamle damer må hvile etter utskeielser kvelden før, og en dag med mye frisk luft, ha ha!

Vi sto opp tidlig, og jeg kjørte hjemover i kaldt, flott vintervær, med variabel grad av farlig lav vintersol midt i trynet! Måtte stoppe på Bagn å vaske vinduer! 🙂

Tusen takk for nok en hyggelig helg i Valdres, Hilde! Jeg gleder meg allerede til neste gang!! 🙂

Ps! Hva jeg hadde på beina, sa du?

Polecatstøvlene fra Shoeday, selvfølgelig! Alltid varmt og tørt!

Og bikkjene holdt seg gode og mette med mat fra Lady & Landstrykeren!

Takk skal dere ha! 🙂

 

 

 

 

Natt nummer to ute! Primus, pannekaker, og….. nordavind!

Igjen var det denne fine gjengen her som dro ut på tur i går, og igjen falt valget på gapahuken ved Tverrsjøen på Jevnaker. Vi er nok ikke tøffe nok til å gå ut og legge oss i en snøhaug midt ute i skauen, så det må bli gapahuker en stund fremover nå. Det får holde at vi må måke, for gulvene i gapahuken vi lå i i natt var dekket av snø da vi kom!

Bikkjene var yre av glede over å være ute på tur igjen, som om vi ikke går tur når vi ikke tilbringe natta ute! 🙂

Trenger ikke be vakre Sorry to ganger om å posere, han veit hva han gjør den gutten der!

Vi fyra opp bål med en gang. Det er godt vi vet hvor bålplassen er, for vi vasset i snø opp til knea her og der. Vi skjønte fort at det kom til å bli fine farger i solnedgangen…

…. og, som alltid er det umulig å gjenfortelle hvor fint det egentlig var! 🙂 Det er flere som sier at de kunne tenke seg og bli med meg ut for å oppleve dette. Det er virkelig bare å si ifra, det er ikke et kølappsystem, for å si det litt forsiktig, ha ha! Jeg er evig takknemlig for at Kristin vil og kan være med meg ut, det er alltid mye hyggeligere med selskap!

Jeg var så heldig at jeg fikk en Furnobrenner med tilbehør av min bror og hans kone til jul!

Min eneste erfaring med Primus er relativt gode minner fra campingferie med gamlingene i nitten hundre og pil og bue. Dengang var det selvfølgelig ikke vi ungene som betjente det maskineriet som endte opp med varme… det var ihvertfall ikke så lettvint som dette er! Jeg trodde virkelig at det var mye mer styr, men det er det jo virkelig ikke!

Vi bestemte oss for å begynne å lage mat mens det fremdeles var litt dagslys. Jeg hadde kjøpt stekepanne, og Kristin hadde med pannekakerøre.

To assistenter meldte seg til kjøkkentjeneste med en gang! En ny dimensjon for dem også dette, hittil har jo menyen de kan tigge fra vært svært begrenset, ha ha! 🙂

Det tok litt tid å få dreisen på steikinga, fordi varmen kun kommer sentrert i pannen. Men bikkjene hadde ingenting i mot et par svidde forsøkspannekaker!

Røyken og blitsen minimerer omdømmet til denne lekre utgaven! God var den!

Det var ikke kjørt løyper etter snøfallet, men allikevel dukket det opp en og annen ihuga skientusiast med hodelykt! De skal ha masse kreditt for innsatsviljen, altså! Gutta fikk altså  litt å passe på, i mens denne lapphundfrøkna….

…. hun la seg under liggeunderlaget! Og det inviterer jo til en og annen grammatisk morsomhet! Jeg er bare ikke skarp nok til å komme på alle! Ligge-underlaget, ligger under laget, ligge under underlaget, ligge under liggeunderlaget, ligge-under-underlaget…. dere som kan kommaregelen komme sikkert på enda flere varianter! Morsomt var det, uansett! 🙂

Vi gikk en tur retning Kolleren, Det var godt å bevege seg litt, det var faktisk bitende kaldt. Ikke så mange kuldegrader, men en nordavind som gikk gjennom marg og bein! Jeg hadde på meg en ny hettegenser fra Aklima!

Den er jeg den lykkelige innehaver av fordi jeg fikk gavekort på Magasinet til jul. Tusen takk, Hilde! I hetta er det faktisk en ballaklava! Jeg tok et bilde, men det skal jeg spare dere for. Med den på så jeg ut som en forvokst barnehageunge, haha! Men, jeg hadde den på i natt, og det var vel så bra som å ha på lue!

Med kulden kom en stjerneklar himmel! Jeg kan ikke huske å ha sett Orions belte og hele Storebjørn så tydelig noen gang! Merkelig nok så vi ikke Karlsvogna, men vi hadde Kasiopeia rett over hodet, og vi tror kanskje vi så Sørstjernen! Vi fulgte den med bikket hele veien hjem. Jeg Googlet den, og resultatene er lange avhandlinger av Knut Jørgen Røed Ødegård…. og jeg er ikke helt der at jeg engang prøver å skjønne verken hans engasjement, eller hans utredninger!

Etter å ha gått tur laget vi kakao!

Jeg vil selvfølgelig helst ha en skikkelig svartkjele med masse sjel, men – jeg drikker jo ikke kaffe! Da er det jo høyst unødvendig å plante kjelen midt oppi bålet for å koke en skvett med vann. Derfor kjøpte jeg med en søt liten kjele som egner seg til Primusbruk! Den rommet akkurat nok vann til to store kopper med kakao!

Jeg brukte selvfølgelig koppen jeg fikk av Sander til jul! Den koppen kan nok ta over funksjonen en svartkjele ville hatt til å utvikle sjel! 🙂

Det er ikke sånn at klokka løper avgårde rundt bålet, ha ha! Vi var skjønt enige om at det var kaldt, og fordi det var nordavind fikk vi ikke spesielt mye le for den sure vinden! Klokken var ikke mer enn 1830 da jeg fikk nok og søkte tilflukt ned i dunposen under vinterposen! Jeg er veldig imponert over den 475 gram lette dunposen fra Hagløfs. Det er en tre-sesongs pose, og den er på ingen måte nok i slike temperaturer, men det er et deilig supplement! Kristin og jeg kjøpte like soveposer som hete Ajungilak Mammut Tyin vinter, som angivelig skal holde ned til – 18…. det er nok ikke tilfelle. Vi er faktisk skuffet over dem allerede nå, så det blir ingen netter ute når det blir ordentlig kaldt.

Vel, denne nordavinden kan jeg fortelle mer om, ha ha! Kristin lå litt bedre i le enn meg, så jeg var avhengig av å ha dekke foran fleisen! Jeg måtte le, det kom et vindkast så hele ballaklaven og jeg fikk oss en dusj midt i trynet! Vi var litt kalde, men ble 2130 enige om at vi skulle prøve å holde ut! Og det gjorde vi, til bikkjene vekket oss klokka 0600! Det var ikke sånn at ingen hadde vært våkne i løpet av natten, men da var vi enige om at nok var nok! Det første jeg gjorde var å starte min Webasto, en luksus jeg unne alle og enhver! Det var en kald morgen, bilen påsto at det var -6… og innen vi kom til Vik var det blitt -11!

Takk for hundematen, www.landstrykern.no

Og takk til Shoeday for nok en kveld med varme bein takket være Polecat!

#netterinaturen #nattinaturen #liveterbestute #hektapåtur #gapahuk #hagløfs #primus #furno #nordiclife #medhundpåtur #stjerneklart #natureperfection #winterwondeland #frilutsliv #utno

 

Årets første natt ute!! :-)

Etter dagevis med PC-trøbbel, og time etter time med frustrasjoner er nå alt i orden, tror jeg! Etter så mye trøbbel er jeg langt i fra sikker! Får si som vår kjære konge; ved å ta sorgene på forskudd får man lenger glede av dem! 🙂 Hvis broren min leser det jeg skrev på Facebook om dataproblemene blir han sikkert stolt av meg, ha ha!

Vel; i går startet altså årets uteliggersesong! Fjorårets tall ble 74, men da startet jeg ikke før i april! Blir spennende å se hvordan dette året vikler seg ut!

I går var det den fine gjengen her som dro ut! Vi var heldige som fikk med oss både Sindy og Kristin! Jeg har vært flink og ikke spurt Anne og Lars om å få låne den fine gapahuken på Veme på en stund. Når jeg kjente at jeg var der litt vel mye en periode tør jeg ikke å tenke på hva de tenkte! Ha ha! 🙂 Tror ikke det var noe problem altså, og vi ble veldig godt mottatt nå – tusen takk skal dere ha! Vær sikre; vi kommer til å spørre igjen! Ha ha!

Vi kom opp rett før 1530, og måtte forte oss å få tatt noen bilder før det ble mørkt. Det er jo en smal sak å ta bilder av en så fotogen gjeng! Det var 6 kuldegrader da vi kom dit. Ikke helt i samsvar med lovnadene fra YR, men vi holdt varmen godt! Jeg må igjen skryte av disse PoleCat-støvlene fra Shoeday. Ganske stillestående ute i timesvis – jeg var like varm på beina! Takk, nok en gang!

Det var en fantastisk solnedgang i går. For oss ble den litt borte mellom trærne, men den ga et helt spesielt lys! Vi koste oss med fargene mens vi fyret opp bål! Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har skrevet disse ordene i sammenheng med blogg fra turene, men jeg gjør det igjen : bikkjene løp rundt og koste seg! Det er klart de nyter dette friluftslivet på lik linje med meg!

Selvom dagene allerede har blitt litt lenger ble det fort bekmørkt hos oss!

Da er det jo kjekt å ha så fine gutter som lyser opp hverdagen, i dette tilfellet veldig bokstavelig talt! De skulle bare visst hvor mye de betyr for meg ellers, det er ikke reint lite!

Kristin hadde meg deig til å lage pinnebrød, så det koste vi oss med! Selv om vi faktisk var tålmodige og ventet til det var glør i bålet, som oppskriften sier, var de mest stekt utenpå, og ikke så veldig mye inni! Da er det bare å skrelle av lag for lag og grille de litt til! Kan ikke være snerpete ute på tur! 😉

Å gjøre i stand senga for natten er jo ikke noe å vente med…..

Det var visst de tre her helt enig i! Ha ha! Koselig med sosiale dyr!

Vi hadde ikke med så mye lys som vi pleier, sånn blir det når man må gå et bittelite stykke; bærer med seg så lite som mulig. Eller som faren min ville sagt; det var ei latmannsbør! Samma det; vi hadde det nå veldig koselig allikevel i denne fine gapahuken!

Dronninga fra Rytterager koste seg, som vanlig! Jeg har gitt henne et alternativt navn…. det er nemlig sånn at hun til stadighet glemmer hva hun heter, skjønner du! For det kan sikkert ikke være sånn at hun velger å overhøre meg? Tjaaaaa…..! Vel, løsningen er å rope nammis!! Da kommer hun nemlig, kanskje ikke som ei kule, men med responstid som er helt innafor! Det er jenta si det! Ikke rart vi er så glad i henne! 😉

Ikke som seg hør og bør, men som vanlig ble det tidlig kvelden på oss!

Fyrbøteren forble på sin post til all veden vi hadde med var på bålet! Så var det bare å pakke seg ned i, for meg, luksusutgaven av en dunpose innerst, og den tykke vinterposen som dyne! I natt bestemte jeg meg for å la gutta være løse, for virkelig å sjekke ut om de blir fordi de er bundet eller fordi de vil! De vil, tydeligvis, for de stakk aldri lenger enn rett utenfor. Problemet som dukket opp med det var at Linus, av en eller annen merkelig grunn, ble enda mer vaktmester enn vanlig! Sorry hang seg på, men denne søte, lille lapphunden var musestille hele tiden, faktisk! Det kan være fordi hun var den eneste som var i bånd…. jeg er ingen hundepsykolog, så det vet jeg ikke!

Klokka 0445 måtte undertegnede opp og ut å late vannet. Jeg som hadde drukket en og en halv slurk hele kvelden for å unngå akkurat det! Jeg som lå SÅ godt og hadde det HELT perfekt! Det er brutalt å måtte, og – som med alt annet – det blir aldri det samme igjen! Jeg fikk aldri helt varmen etter å ha være oppe, så derfor tvang jeg gjennom en oppstandelse da klokken hadde bikket 0600… det er vel ok, eller? Ha ha!

Vi pakket kjapt sammen, og var igjen enige om at dette hadde vært en fin tur! Jeg kommer til å savne disse temperaturene når myggen og knotten kommer summende frem i det klamme været! Akkurat den setningen vet jeg utløser en teori om at jeg faktisk er gal! Hvis noen i det hele tatt har vært i tvil, da!

Takk for turen, Kristin! Takk for hundematen, Lady og Landstryern, og takk for gode, varme ben, Shoeday!

#netterinaturen #nattinaturen #dnt #utno #nordiclife #friluftsliv #liveterbestute #gapahuk #shoeday #ladyoglandstrykern #mednhundpåtur #hundogfritid #hektapåtur #hagløfs #friluftsmagasinet

Julekveld og natt ute! Nummer 74 i rekka!

Kall meg hva du vil, jeg vet jeg er sær, men jeg tilbragte altså selveste julekvelden og natten ved Tverrsjøen på Jevnaker. Jeg har tenkt på det lenge, men for noen dager siden så ikke langtidsvarselet på YR spesielt lovende ut…. de lovte at det skulle være rundt 10 minusgrader. Men, så endret det seg, og så bedre og bedre ut, dag for dag. Fasiten er at det var -7 grader da jeg kom dit i går ettermiddag, og -4 da jeg reiste derfra i dag tidlig. Akkurat passe, med andre ord! 🙂

I går var det, utrolig nok, bare gutta og jeg som var ute på tur! Falt meg ikke engang inn å spørre noen andre om å være med på en dag som denne!

Gutta løp rundt og lekte med en ball….

…og jeg fikk kjeft hvis jeg ikke sparket den avgårde fort nok! 🙂

Jeg var kjapp med å få fyr på bålet, det er jo så koselig! 

Blåtimen er noe av det vakreste som finnes, og må bare nytes!

Mot slutten av blåtimen åpenbarte det seg et rosaskjær på himmelen, og jeg fikk nyte en fin solnedgang!

Det var jo tross alt julaften, og jeg åpnet pakker før jeg reiste hjemmefra. Hadde jeg hatt snev av kreativitet hadde jeg selvfølgelig ventet og tatt de med meg… jeg var jo omringet av juletrær! På en annen side, når jeg aldri har hatt  juletre; hvorfor skulle jeg begynne nå? Ha ha!

Uansett; jeg fikk noen veldig fine gaver!!

Av Kristin fikk jeg en kjempegod stilongs fra Devold i merinoull. Den blir det ikke noe bilde av, for den hadde jeg allerede på meg! Tusen takk!

Av Unni fikk jeg disse fantastisk fine ullvottene med motiv i særklasse! Og enda fikk jeg ei pakke med håndvarmere, som siden det ble frost har blitt fast forbruksmateriell på overnattingturer! Tusen hjertelig takk!!

Av Sander fikk jeg denne fine turkoppen! Den skal bli en fast følgesvenn! Midt i blinken – tusen takk!!

Jeg har ved gjentatte anledninger klaget over at jeg ikke har kunnet lese om kveldene ute fordi jeg blir så kald på hendene. Problem solved! Jeg fikk deilige ullvanter som med et enkelt grep forvandles til fingervanter! Ikke nok med det, jeg fikk egenprodusert hals, spunnet og strikket av giveren, Hilde! Som om ikke det var nok fikk jeg også et gavekort på Magasinet på 1000 kroner!! En fantastisk gave! Tusen hjertelig takk!!

Jeg var så opptatt med å gjete gjeterhundene mine at det ble mørkt før jeg kunne finne frem maten. Det var folk som var ute og gikk på ski, og løypa passerer ikke så langt fra gapahuken, det er derfor jeg passet på at gutta holdt seg ved meg 🙂

Her er julemiddagen!! Ha ha! Råflott med ferdig oppskåret rå løk… jeg pleier ikke ta meg bryet med det 🙂

Gutta fikk så klart  både pølser og griseøre! 🙂

Vel, det blir aldri seine kvelder ute på slike ekspedisjoner på denne tiden av året. Jeg higet etter å prøve nyervervelsen; en Hagløfs gåsedunpose! Den veier 473 gram, Det er en type uten glidelås, men med drasnøring både i topp og bunn.

Det jeg erfarte i natt er at det blir for varmt med merinoull innerst, gåsedun i midten, og vintersovepose utenpå! Men for en behagelig varme dun gir, altså! Det er noe helt annet enn den syntetiske posen! Soveposen er også en gave! En god og varm takk til Hege for den! 🙂

Jeg sovnet omsider, etter å ha ligget og sett på at bålet brant ut.  Sov i variabel grad til klokka ble  0445, da orket ikke ryggen min å ligge der lenger. Jeg pakket sammen, og så gikk vi måneskinnstur! Månen lyste så fint opp, og det var stjerneklart og flott! Det er slike opplevelser som minner meg på at jeg faktisk liker vinteren! 🙂

Avslutningsvis må jeg skryte mer av disse støvlene jeg har fått av Shoeday. I går vasset jeg, bokstavelig talt, i snø lenge, og det var jo ganske kaldt. Jeg var ikke i nærheten av å være kald på beina! Kan ikke huske at jeg har hatt noen bedre støvler noen gang! Så takk igjen, Shoeday! De har dem på lager i størrelse 40-46, og de koster bare 599! Et varp, spør du meg!!

Ikke nok med at jeg overøses av nyttige gaver og gode produkter; bikkjene reiste mette og gode ut på tur, og det skylder vi Lady og Landstrykern er stor og god takk for!

Reisen hjem var som definisjonen på Winter Wonderland! Utrolig flott!! Jeg møtte ikke en eneste bil på turen hjem…. godt å vite at folk slapper av og nyter en rolig morgen! Jeg møtte bare på tre rådyr ved Borger, og en rev på Steinssletta!

Fortsatt god jul, folkens! Nyt, og ta vare på hverandre!

#nattinaturen #netterinaturen #vinternatt #vinter #jul #hektapåtur #liveterbestute #utno #nrkjul #frilutsliv #dnt #norskkennelklubb #fjelltid #blåtimen #gapahuk #winterwonderland #

 

 

 

Julebord i uteliggerlauget – innendørs! Og, ny sponsor!

For seks år siden leide Kristin og jeg ei hytte på åremål oppe ved Løvlia. Jeg har ofte ønsket meg tilbake dit, og nå fikk vi sjansen da den snille hytteeieren, Kristin Remme, spurte om jeg ville låne den! Selvfølgelig takket jeg ja til det!

Det er ei fin lita tømmerhytte, med en fin gammel låve på andre siden av tunet.

Vi kom oss ikke avgårde før det ble mørkt i går ettermiddag, men siden vi er kjent der fra tidligere var ikke det noe problem.  Det som var mest om å gjøre var å få varmet opp hytta. Med to gode svartovner er det ganske fort gjort.

I påvente av varm hytte var vi ute med bikkjene, som løp rundt og koste seg i mørket! Og her er det på sin plass å presentere min nye sponsor :

Butikksjefen i butikken på Kuben har bedt meg gjøre rede for bruksegenskapene for disse støvlene fra Pole Cat!

Her viser Anita frem støvelen. Vi er skjønt enige om at de ikke er spesielt pene, men det jeg kan si er at jeg er mektig imponert etter første forsøk. De er ikke bare vanntette, men også varmeforet med en egen sokk nedi.  Det er syntetisk yttermateriale og såle.  De er UTROLIG lette, og bare det er jo et stort pluss.  Jeg hadde litt problemer med å få sokken på plass i støvlene uten at den kladdet seg i tuppen, men når jeg fikk det på plass var den utrolig komfortabel å ha på seg!

Det var bare 4 kuldegrader i går, så jeg vet ingenting om hvordan den takler lavere temperaturer enda. Men, vi var ute et par timer og vasset i snøen, og de var rett og slett deilige å ha på beina! Jeg skulle ønske jeg hadde hatt tilgang til disse støvlene de fem årene jeg trente hund ute året rundt .. da hadde jeg nok blitt spart for mange, mange timer med kalde bein!

Det eneste minuset jeg må trekke frem, er at det blir umulig å tre på dem brodder, det er de rett og slett for store til over foten.

Min konklusjon er  : løp og kjøp! En stor takk til Anita hos Shoeday! Disse kommer jeg til å ha STOR glede av!!

Tilbake til julebordet i uteliggetlauget!

Når man har så få omdreininger at man ikke skjønner hvordan man skal få skrudd på solcelleanlegget må man lys opp på annet vis! Nei, da vi leide hytta var ikke anlegget montert. Det var ikke sånn at vi hadde hytta et år uten å skjønne noe av det, ha ha! Uansett er det mye koseligere med levende lys, og det hadde vi med mye av!

Se hvor koselig vi hadde det! Vi hadde med litt ekstra snop siden vi hadde julebord, og markerte det også i matveien….. vi hadde rå løk på pølsa i lompe! Ha ha! Vi er flinke til å gjøre ting enkelt og greit! 🙂

Som vanlig ble det tidlig kvelden hos oss, og 0800 var alle på beina igjen! Jeg gikk ut for å ta noen bilder av bikkjene, og fikk det ikke til å bli som jeg hadde tenkt, men – kudos til gutta for tålmodigheten og utførelsen!

Det nærmer seg slutten av året, og jeg er ikke helt sikker på om det blir flere utenetter i inneværende år.  Alt avhenger av været, egentlig. Men, så lenge jeg allikevel kan tilbringe netter i naturen med tak over hodet er jeg fornøyd jeg, altså! Time will show! 🙂

Nok en takk til Anita på Shoeday for støvlene, en takk til Kristin Remme for lånet av hytta, en takk til Sindy som igjen ville være med oss på tur, og takk til Kristin Welo for nok en koselig kveld!

Og, selvfølgelig retter vi også en stor takk til vår andre sponsor, Lady & Landstrykern! Vi kommer innom dere i morgen for å kjøpe julegodteri! 🙂

PS! Når du logger på blogg.no og finner ut at de har flyttet den til en helt ny, og annerledes plattform….. grrr! Ja, da tar det laaaaang tid å blogge, og jeg aner ikke hvordan den vil se ut! Det finner jeg ut NÅ!

 

 

 

facebook.com/landstrykern/

Reklame |

Igjen var vi så heldige at vi fikk med både Kristin og Sindy på tur, og denne gangen havnet vi i gapahuken på Kleiva, igjen! 

Allerede da vi kjørte oppover kl 15 hadde det begynt å bli fine farger på himmelen, og som alltid er utsikten fra Dronningveien fornøyelig! 

Jeg har hørt rykter om at det bygges en gapahuk inne ved Bureheim, så vi kjørte innover for å se om vi kunne finne den. Det gjorde vi ikke, så jeg må nok undersøke nærmere akkurat hvor den ligger – og om den er til almen bruk. 

Vi fant en gapahuk litt lenger inn, men den lå i tilknytning til ei hytte, og var åpenbart privat, så der nøyde vi oss med å ta et bilde før vi kjørte videre. 

Vi kjørte videre innover mot Midskogen, eller Midtskævven, som vi sier, ha ha! Det var postkortvakkert, og jeg ble minnet på hvorfor jeg liker vinteren, også! Vi stoppet langs veien og gikk til bikkjene hadde fått rast fra seg litt av energioverskuddet. 

Det var spektakulære farger på himmelen i går, og da skulle jeg helst stått på Kronprinsens utsikt og tatt bilder, men jeg har ikke annet å by på enn en juletretopp i solnedgang! ;.) 

Vi kom oss opp i gapahuken på Kleiva rett før det ble mørkt. 

Jeg oppdaget at låsen på Baggenbeltet mitt hadde gått i stykker – det er beltet jeg har rundt livet med bikkjene bundet i, til de som ikke skjønte fagterminologien, ha ha! Uansett da, så førte det til at bikkjene ikke var spesielt bra forankret i går kveld og natt. Alle holdt seg på plass. Om det skyldes lojalitet eller handling basert på vane vil jeg aldri få svar på! 🙂 

Det var bare tre kuldegrader i går kveld, men det er allikevel godt å ha et bål og varme seg på! Jeg har nevnt det tidligere, men i natt lå jeg og tenkte på det igjen… at det er vel så bra å ligge ute under slike forhold enn da det var 30 varmegrader døgnet rundt, mygg, knott, orm, klegg og beitedyr overalt! De tankene boblet ikke opp til overflaten før jeg, takket være varmeelementene, fikk igjen varmen på henda og på beina, altså! Ha ha! 

Igjen fikk jeg servert en kopp kakao ved bålet! Takk for sjenken, Kristin! Og takk for at du er så sporty at du blir med meg ut så ofte…. det er du jo faktisk hele alene om! 

Kl 0600 hadde ryggen min fått nok, da blei det liv i leieren, og alle så ut til å ville hjem igjen! Borte bra, men det er slett ikke verst hjemme. heller! 

Nå tror jeg ikke det blir flere overnattinger ute før i neste uke. Jeg skal riktignok på en utflukt, men det er av det ekstremt urbane slaget, tro det, eller ei! 

#nattinaturen #netterinaturen #liveterbestute #hektapåtur #friluftsliv #utno #krokskogen #nordmarka #hundogfritid #nordiclife #stjerneklart #vinter #kleiva

 

 

 

facebook.com/landstrykern/

Reklame |

Allerede fra jeg våknet i dag var jeg fast bestemt på å ligge ute i natt! Det er en stund siden jeg har vært ved Tverrsjøen, så valget var enkelt – det var dit vi dro! Det var bare meg og gutta i dag, og vi reiste avgårde, glade og optimistiske! 🙂

Vi ankom Tverrsjøstallen rett før 1530, og da var det oppholdsvær og 4 kuldegrader – perfekt, egentlig! Jeg hadde selvfølgelig sjekket YR før jeg reiste, og de påsto at det skulle snø lett fra ettermiddagen og utover noen timer, det bekymret meg ikke. 

Gutta fikk jakker på, og løp rundt og koste seg. Jeg passet på så de ikke løp ut på isen, som nå dekker hele vannet, men jeg stoler absolutt ikke på at den er sikker enda. Den buldret og braket innimellom, så den er i ferd med å feste grepet. 

Jeg hadde det varmt og godt, men kjedet meg litt alene – har blitt for godt vant med selskap av Kristin på tur! Jeg kjedet meg faktisk så mye at jeg lagde en Snap, som jeg tror ble sendt avgårde noe amputert…. jeg sang nemlig en strofe av “Nu tennes tusen julelys”….. får jo bare håpe og tro det ikke kom med. Og nei, jeg er ikke full, ha ha! 🙂

Blåtimen er helt fantastisk på skauen, og den blir ikke dårligere av et bål med på laget! Jeg satt på reinsdyrskinnet og leste Mikkjel Fønhus da det begynte å snø. Det ble jeg jo ikke overrasket over…. men, mengden – det var jeg ikke helt klar for. Det, i tillegg til at den etterhvert ikke bare kom ned, men også bortover gjorde av det ble vanskelig å finne le…… og da ble frk,Hæhre noe skeptisk. Natten ville blitt lang på den måten. Så – tross varme og gode bein fikk jeg plutselig kalde føtter!! 

Sengen var allerede rigget til for natten, men jeg stappet soveposen ned i trekket sitt igjen, tok reinsdyret under armen og satt fart hjemover! Det var kanskje veldig pysete, men her jeg sitter med beina på bordet kjennes det ut som en ok avgjørelse!

Jeg prøver sikkert snart igjen! 🙂

 

facebook.com/landstrykern/

Reklame |

I dette prosjektet mitt med å tilbringe netter i naturen har tre av de 72 jeg har ligget ute blitt tilbragt i Vassfaret. En natt ved Nevlingen, en natt ved Fønhuskoia, og den siste natten sammen med Kristin og Lise ved Aurlandsfjorden. På den siste turen stoppet vi ved Skrukkefyllhaugen for å ta noen bilder og beundre stedet. Nettopp fordi dette prosjektet handler om å ligge ute lagret jeg Skrukkefyllhaugen i bakhodet! 🙂 Nå, de siste ukene når det har vært kaldt og vått vær om hverandre gikk tankene tilbake til denne fantastiske plassen. Prosessen fra tanker til handling var veldig rask! Kristin sa om alltid ja til å bli med, og folket hos Vassfaropplevelser svarte raskt og var veldig greie å forholde seg til! Tusen takk for det! 

Vi reiste hjemmefra klokken 11 i går. Sperillen freste hvitt mot oss da vi nærmet oss Nes, og da vi krysset brua der var det som å skru over en bryter til å bli full vinter! Det var friskt med en sur nordvestlig vind, men bare 5 kuldegrader. 

Det første vigjorde da vi kom til Skrukkefyllhaugen var å hente ved og fyre opp i ovnen. Og mens den blir varm skal jeg fortelle litt om plassens historie. 

Plassen er av de gamle boplassene i Vassfaret. Den ligger på en haug ovenfor vannet Skrukkefylla. Navnet betyr at det var et godt fiskevann hvor en kunne fylle fiskekrukka (skrukke – en fiskeveske av bjørkenever). Plassen ble ryddet rundt 1840-1850, og den eneste barnet som levde opp var Berte, som ble født i 1854. I 1891 giftet hun seg med en halling, Ola. De flyttet til Hallingdal noen år, og da de kom tilbake til Vassfaret var stua på Skrukkefyllhaugen nedbrent. Muligens var det fattigstyret i Hedalen som jaget dem og brente ned stua da de var borte. 

Berte og Ola fikk bo i Hallingvika på Flåsida av Aurlandsfjorden, og der ble de som de siste fastboende i Vassfaret til de flyttet til Flå i 1921. 

Nåværende eiere tok over plassen i 2005. og synes det var synd at plassen skulle bli helt borte. Skogen ble rydda og kulturlandskapet kom raskt tilbake. I 2012 ble stua satt opp, og i 2013 låven, og fjøset i 2014. Tunet på Skrukkefyllhaugen er nå slik som de tror det var fra opprinnelsen. Informasjon er hentet fra www.vassfaropplevelser.no.

Vel, vi var ute en god stund. og hadde det vært et kamera med film i hadde rullen vært tom! 

Bikkjene raste rundt og koste seg! Da vi kom var det ikke brøytet, og ikke bilspor lenger inn en avkjøringa til Vassfarkoia, og det var fint, for da visste vi at det ikke var noen andre i nærheten. Ikke at det hadde gjort noe, altså! Men, da passer jeg selvfølgelig på dem på en annen måte. De her har aldri stukket av! 🙂 Sindy var også med, og hun glemmer seg bort litt innimellom og snuser avgårde i sin egen verden, men er aldri langt unna! 

Vi ble imponert over hvor fort hytta ble varm! Vi var forsåvidt ute en god stund, men da vi gikk inn kunne vi skrelle av et par lag ull! Så var det bare å brette opp armene og stokke kortene!

De to her rotta seg sammen mot meg med en gang! Ha ha! Linus er glad i tanta si, han! 

Tiden går fort i godt selskap, og plutselig var det mørkt ute! 

Da ble det, om mulig, enda koseligere inne! For ikke å snakke om ute…. 

Dette er stua, og fjøset er i bakgrunnen. 

Det var en helt utrolig stjernehimmel vi nøt synet av da vi gikk kveldstur med hundene. Vi hadde Kasiopeia og Karlsvogna rett over hodet, og de som kalles 7-stjernene var et iøyenfallende syn! De heter Pleiadene, og befinner seg i stjernetegnet Tyren. 

Godt plassert inne i varmen igjen ble det mere kortspill… 

… og, han her har pokerfjes! Ha ha! 🙂

Vi pleier aldri å innta forfriskninger på disse turene våre. Det har vi rett og slett ikke behov for, og det er også bra teit når man skal kjøre bil tidlig på morgenen. 

I går, derimot, bestemte vi oss for å skeie ut litt! Som dere ser var det ikke akkurat i stor skala! 🙂

Vi er ikke natteranglere heller, så det ble tidlig stille og mørkt på Skrukkefyllhaugen! Jeg sovnet med en gang, og da jeg våknet igjen hadde jeg ingen kjente parametre å gjette klokka etter! Hjemme er det jo dessverre sånn at jeg kan vurdere klokka etter trafikken på veien. Etter en stund sjekket jeg, og ble skuffet over at den var 0045! Det er dumt når du er lys våken! Jeg sovnet omsider igjen, og våknet igjen 0400! Da sto jeg opp og fyret opp i ovnen, og gikk og la meg igjen. Det er så deilig å koble ut alle andre sanser enn hørselen, og nyte lydene fra den fine vedovnen! 

Jeg ga opp soving, og sto heller opp for å lese Mikkjel Fønhus klokken 0445! 

Det henger bilde av han på veggen i stua, og da er det jo ekstra stas å lese noe han har skrevet. Jeg begynte å lese en novelle om Buhunden Lydon, noe som burde være morsomt for mine venner som har denne rasen den dag i dag! Han var en tøff gjeterhund; denne Lydon!

Jeg ble ikke sittende lenge før Kristin sto opp. Og da var det bare å stokke kortene igjen! En koselig morgenstund! 

Vi måtte skrive i Gjesteboka, og det ser ut som Linus ville ha et ord med i laget om hva som skulle skrives der! 🙂

Da det lysnet av dag begynte vi å rydde og pakke, før vi vasket oss ut! 

Bilen påsto at det var 10 kuldegrader da vi startet på hjemreisen! Friskt og godt! Vi stoppet ved Aurlansjorden for å ta noen bilder…. 

… vi gikk glipp av det meste av rødskjæret som var på himmelen i dag tidlig, men det gjør så til de grader ingenting!

De tre her, Kristin og undertegnede var så innmari enig om at dette var en helt fantastisk opplevelse! Takk til Bjarne og Marit som eier stedet for at dere gjør det mulig for oss å få oppleve så mye av sjelen og tradisjonene som ligger i dette! 

All respekt til Berte for det livet hun levde! Kudos!! 

Denne natten kommer ikke med i tellinga, men det var nå allikevel den beste av dem alle, og vi kan vel trygt konkludere med at natten ble tilbragt i naturen!