27! Selvutnevnt kujon!

Været vi har for tiden gjør det ikke så enkelt å øke antall netter ute. Det har jo virkelig bøtta ned. Joda, jeg kan fint ligge i hengekøye med tarp over, men det var disse hundene da, de skal jo også ligge tørt og godt!

I går bestemte Kristin og jeg oss for at vi skulle ligge ute, uansett vær! Nå så jo værmeldingen ikke så gal ut for denne natten, men sånn som det hadde regnet var det ordentlig vått i skogen. Det førte til at jeg sendte en melding til Anne og spurte om å få låne den fine gapahuken på Veme. Jeg tror ikke vi har vært der siden natten i januar da vi våknet opp til 19 kuldegrader…. brrr, ha ha!

Uansett; Anne svarte ja med en gang, det var bare å låne gapahuk, og det er vi veldig takknemlige for; tusen takk!

Det kom frem en ørliten detalj… at det nå går kuer på beite i området rundt gapahuken… men, de hadde hun ikke sett på et par dager. Jeg tenkte derfor at de var lenger inne i terrenget og at vi ikke behøvde bekymre oss for de….

Vel… her er noen av dem! Kuer med kalver, som jeg er mest redd, ha ha! Det var bare å fortsette innover og håpe at fremdriften vi hadde i hver vår retning ikke ville endre seg. Jeg lurer på hvor betegnelsen kujon stammer fra… I følge det Store norske leksikon betyr det feiging eller reddhare og beskriver godt mitt forhold til kuer, ha ha! Jeg finner ikke ut så mye om kujon, men ordet har mange morsomme danske synonymer som f eks bangebuks. Samma det; jeg er herved en selvutnevnt kujon! Mø! Ha ha!

Linus hadde ikke mye høy i hatten. Han er ikke bare redd for selve kua, han er redd for bjella også! Det har han vært etter at vi blei kjeppjaga av en flokk kuer på Krokskogen for et par år siden. Det var så ille at jeg måtte slippe bikkjene så de kom seg unna, og jeg selv måtte beine avgårde gjennom kratt og sump før vi kom oss innenfor gjerdet til ei hytte. Jeg går ikke med på at at de eventuelt bare er kontaktsøkende og søte, altså!! Ha ha! Men, det skal sies, at jeg er takknemlig for hva de utfører som beitedyr, altså!

Vel vel, vi kom oss opp på parkeringen på Flismoen og gikk opp til gapahuken med bagasjen.

Se på det fine turfølget, da!! Dæven for en fin gjeng!!

Familien min feiret min kjære nevø sin 16 års dag i går, så vi reiste derfor ikke fra Vik før 1930. Det er jo omtrent på den tiden vi pleier å legge oss, ha ha! Bikkjene kjente seg garantert igjen da de kom ut av bilen, for alle tre spant rundt av glede. De var ikke i tvil om hvilken vei vi skulle gå!

Langs stien var det mange vakre små Skogstjerner. For de om lurer er det en flerårig plante i nøkleblomfamilien i fredløsslekten…. Jeg har ikke tenkt å servere det vitenskapelige navnet. Jeg beundrer disse som klarer å huske så mye om botaniske fakta! Jeg prøver å lære, men det var det med denne tomskallen min da…ha ha!

Vi hadde med litt ved, og Kristin hadde med deig til pinnebrød. Det har for oss vært en vinteraktivitet, men når det i juni er klissvått og 10 varmegrader er det jo innafor allikevel!

For en gang skyld var vi faktisk tålmodige og ventet til det bare var igjen glør i bålet. Med en dæsj jordbærsyltetøy er det kjempegodt, altså! Ja, faktisk digg uten syltetøy også! Anbefales på det varmeste!

Det kan se ut som Sorry savner å gjøre feltsøk ,ha ha! Han er på tilbudssiden og plukker stadig med seg noe han finner og kan levere! Etter å ha trent så mye i så mange år virker det ikke som om det plager dem å ha lagt opp! Vi savner selvfølgelig noen i miljøet, og spesielt treningene med redningshundene på Ringerike. Det er en fantastisk fin og inkluderende gjeng å være sammen med, og Sorry simpelthen elsker å rundere. Men, nå må de nøye seg med meg og turene våre!

Det var en del mygg på Veme i går kveld så min Thermacelldings fikk sesongdebutere i går. Den funket fint den så lenge det var gass igjen i patronen. Pakken med ny beholder lå så klart igjen nede i bilen. Vi la resten av veden vår på bålet i håp om å røyke myggen ut, det gikk så der, ha ha!

Det er uansett fint å ligge og stirre i bålet en stund!

Det nærmet seg normal leggetid for folk flest, og da var det på HØY tid å rigge bosoa for natten!

Etter en kald natt i sur vind oppe på Ringerudkollen var dette rene luksusen! Tørt, og nesten alt for varmt! Jeg hadde jo kledd meg rikelig, til meg å være! Jeg hadde langbukse, ull under over, og ullsokker nede i Polecatstøvlene!! Grøss, så varmt, ha ha! Jeg lå ikke lenge før jeg sparket av meg ullsokkene. Jeg beholdt buksa og genseren, men det var alt for varmt! Tenk deg selv, når Kristin står opp for å ta av seg ulljakka – DA er det varmt altså! Og hun hadde fremdeles et lag med ull nede i vinterposen sin….. ha ha!

Jeg hadde med bok skrevet av Mikkjel Fønhus, men i og med det nesten var mørkt da vi la oss lot jeg den ligge. Jeg hadde ikke lyst til å tiltrekke meg mer mygg med lys på – det overlot jeg til Kristin, ha ha! Jeg håpet all myggen skulle trekke bort til henne, men det funket ikke sånn, gitt!

Det var stille i campen mellom midnatt og 0545! Ikke noe bråk fra bikkjene, og det var heldigvis ingen kuer som fulgte etter oss. Vi så ikke noe til dem når vi kjørte hjem i dag tidlig heller, så de må ha trukket opp i skogen et annet sted. Og ja – vi lukket grinda etter oss, ha ha!

Så gjensto bare turen hjem! Nok en gang var vi enige om at det hadde vært en fin tur, og – vi har allerede planlagt hvor vi skal neste gang!

Takk for turen!

Hasta la vista!

#mittfriluftsliv #friluftsliv #hektapåtur #netterinaturen #nattinaturen #nordiclife #liveterbestute #outnorth #hundogfritid

 

 

Ikke hvilken som helst natt ute; nummer 100!!

74 i fjor, og 26 hittil i år…. det er vel et bra jubileum, om jeg må få si det selv!

Fordi det var en jubileumsnatt måtte jeg jo finne på noe spektakulært, og da falt valget på Ringerudkollen. Denne kollen ligger på samme høyde over havet som Svarttjernshøgda, som var målet for forrige tur.

Den store fordelen med denne toppen er at man kjører opp de fleste høydemeterne, ha ha!

Jeg har vært oppe på den en gang tidligere. Da kom jeg gående fra Tosseviksetra sammen med mine venner, Mc Innesene, Jorid og Elizabeth. Jeg husker ikke hvor lenge det er siden… men type 5 år, kanskje.

Det var heldigvis skiltet godt, så jeg kjørte riktige veier. Problemene mine startet ikke før jeg hadde parkert…

Jeg mente jeg kjente meg igjen der jeg parkerte. Jeg har vært i området en annen gang også, den gang i embets medfør, og uten å være oppe på selve toppen. Det gikk en sti rett øst for parkeringen, og selv om jeg ikke husket det akkurat slik vandret jeg avgårde.

Det var masse Multeblomster langs min vei, og så vidt jeg kan skjønne er dette hannblomster med støvbærere, eller hva sier mine venner, botanikerne?

Alle vet jo at denne blomstens habitat er myr…. og da forteller det jo også at jeg befant meg i en. Det lå klopper der, forsåvidt, men etter alt regnet i det siste mistet de mye av sin funksjon, og jeg ble selvfølgelig klissvåt på beina. Jeg skjønte at jeg hadde gått feil da stien tok en vending nordover. Da var det bare å vasse tilbake til parkeringen og prøve en annen vei!

Det gikk en vei nedover forbi parkeringen, så da valgte vi den, og det var den riktige! Hadde jeg valgt den med en gang hadde jeg vært like tørr på beina, til info, ha ha!

Det som er litt dumt med denne kollen er at det til øst er livsfarlig å bevege seg. Det gjør meg litt i overkant forsiktig, kanskje… men, heller det enn å ramle ned.

Jeg hadde bestemt meg for å ENDELIG får lest ut denne boka, og nå er den straks ikke fremdeles hos meg, men tilbake hos sin eier! Fengende og fine bøker, må jeg si. Det beste er kanskje at det går an å lese litt i ny og ne, og fremdeles huske detaljene som er nødvendig for å lage en god opplevelse av å lese. Det er ikke alle bøker som gir deg den muligheten.

Det var kaldt og sitte å lese…. veldig kaldt. Jeg hadde heldigvis ullsokker i sekken til de kalde, våte beina, og ullgenseren kom på med en gang. Soveposen ble også tatt i bruk etter kort tid, og det var nok til å holde ut sittende til jeg hadde lest ferdig.

Linus kosa seg akkurat like mye som han pleier ute på tur. Det har, av flere årsaker, blitt litt dårlig med turgåing de siste par ukene, men nå ligger alt til rette for å endre på det!

Da blir begge disse fine gutta mine glade, tenker jeg!

Jeg prioriterte å være sammen med tante”ungene” mine en time før jeg dro i går, så jeg var ikke fremme før nærmere halv åtte, og innen jeg var ferdig med boka var klokka halv ti! Og DA er det innafor å legge seg for tilårskomne damer, altså, ha ha!

Det blåste en sur og kald vestavind som gikk gjennom marg og bein! Jeg angret mye på at jeg ikke hadde med langbukse, og selvfølgelig savnet jeg vinterposen min. Alle mine forsøk på å få igjen glidelåsen på posen jeg hadde med meg mislyktes, så det ble åpenbart glipper og kaldt.

Jeg ble trøstet av en fin solnedgang, og fargene forsvant ikke utover natten, det forble oransje! Jeg var nemlig våken. Klokka blei 23, 24, 01, 02… og 0210 var siste gang jeg så på klokken før jeg sovnet! Da lå begge gutta tett inntil meg og varmet meg godt!

Etter en stund våknet jeg og får se at båndet til Linus ligger der med selen hans – uten han!! Skal si jeg var raskt på beina, og det bare for å observere han komme løpende mot meg nede fra hangglider-rampen. Jeg ble både glad og litt redd! Ja, jeg vet at jeg er hønemor, men han må jo holde seg på trygg grunn!

Siden jeg allerede var oppe måtte jeg få unna et nødvendig ærend på naturens vegne, og da jeg så på klokka konkluderte jeg med at den var 0445, og da var det jo helt greit å dra hjem.

På dette bildet jeg tok i dag tidlig mens jeg pakket sammen ser det jo mørkt ut, men det er jo ikke så vanskelig å få til i motlys.

Jeg tok en titt til på klokka, og da innså jeg at konklusjonen min var feil! Klokka i bilen min går en time og tjue minutter feil…. for sakte. Av en eller annen grunn la jeg til like mange minutter da jeg så på klokka på mobilen …. og det vil jo si at den ikke var kvart på fem, men fem på halv fire!! Som om det fikk meg til å pakke opp igjen og legge med ned…. niks!! Da var det bare å begynne på turen hjem, altså!

Oppe på kollen i natt hørte jeg ikke et pip. Naturen hadde ikke noe å by på! Så lite at jeg var glad for å se en svarttrost i krysset ved skitrekket! Men, et godt stykke ned i veien fikk jeg snurten av en hare som krysset veien! Og, et par svinger lenger ned fikk jeg en god titt på en annen  hare! Den fikk jeg se så lenge at jeg begynte å fomle etter mobilen for å få tatt et bilde av den. Det er i slike anledninger jeg savner kameraet mitt og objektivene med lengst rekkevidde, men – de har jeg ikke lenger! 150-500 har jeg gitt bort, og 70-300 har jeg brukt opp! Kun en 18-105 igjen, og den kan like gjerne bli liggende hjemme, ha ha!

Jeg var superfornøyd jeg etter å ha sett en og en halv hare! Men, i den siste svingen før bommen dukket det opp enda en!! Den fikk jeg også en god titt på, og DA var jeg såre fornøyd, må vite!

Vel hjemme klokken 0500 var det bare en ting å gjøre, det var å stille vekkerklokka på 0830 og innta horisontalen! Vi var jo trøtte som dupper, alle tre!

Nå skal jeg sjekke hva YR mener om været resten av uka og finne ut om det går an å tilbringe flere nette ute denne uka!

Over, og ut!

#nattinaturen #hektapåtur #mittfriluftsliv #friluftsliv #underåpenhimmel #mittnorge #nordiclife #liveterbestute

Natt nummer 25 ute! Garantert høyest i Nordmarka!

Igjen da, så hadde jeg klekket ut en morsomt prosjekt! Og, igjen var det Kristin som var sporty og ble med! Når jeg først skal velge meg turer der jeg uten tvil kommer til å utvikle astmaanfall har jeg, om ikke annet, skjønt at det ikke er så lurt å gå i gang med slike prosjekter alene! DET skal jeg ha, ha ha!

For to år siden gjorde vi oss kjent med denne DNT-sjekkut-appen, og gikk i den forbindelse opp på Kollern, Pershusfjellet, og denne Svarttjernshøgda, da! Det er beviselig Nordmarkas høyeste punkt, og jeg finner litt trøst ti at det faktisk står på skiltet, ha ha!

Som utgangspunkt for å komme seg dit måtte vi kjøre til Tverrsjøstallen i Jevnaker allmenning. I vinter lå vi flere ganger i gapahuken ved Tverrsjøen, så veien er vi godt kjent med.

d

Nå når beitedyra er på plass er det slutt på å bruke den gapahuken frem til høsten for vår del. Neida, vi er ikke redd disse små søte sauene! Kuer, derimot – de er vi redd! Vi hørte bjellene deres nede ved Ølja. Vi gikk en veldig bratt vei ned fra Svarttjernshøgda sist vi var der oppe, og da havnet vi rett i en kuflokk. Klok av angst tok vi samme vei både opp og ned denne gangen!

Det er mange skilt som peker i retning av denne høgda, men det er litt forvirrede fargekoder. Her er den både rød og blå. mens den vi gikk var hvit…. og det var hvit som var stiplet i kartet. Samma det, vi visste jo hvor vi skulle.

Jeg hadde laget meg et minne som tegnet og fortalte at det var lettere å komme seg opp her enn på Gyrihaugen. Jeg veit ikke jeg, altså…. jeg har fortrengt mye! Ha ha!

Det måtte en pust i bakken til og en ekstra svelg Ventoline…. Men, men så tålmodige turvenner er ikke noe et problem!

Det fine med så moderne telefoner er jo at en til hver tid kan se hvor man er…. kunsten er bare å ikke se så ofte, ha ha! Det er morsommere å se når den blå prikken har beveget seg litt mer markant enn millimetere! Vet ikke om det alltid er så genialt å finne ut hvor mye stigning du har igjen heller… og, som tidligere nevnt – vi har alle vårt Everest!

Vi så ikke på klokka da vi gikk fra bilen, heldigvis, ha ha! Hadde nok ikke vært noe å skrive hjem om! Ha ha! Det har skjedd andre ting med hukommelsen også… vi husket tårnet som større, elle videre. Når jeg gikk trappene opp kom jeg også på hvorfor ikke bikkjene var oppe i tårnet sist.

Det skal jeg bare ha sagt, at jeg har tøffe bikkjer! Det er virkelig ikke bare bare å komme seg opp og ned der! Det ser kanskje ikke så ille ut, men den siste kneika der var jammen bratt!

Vel oppe var det om å gjøre å få av seg våte strømper og sko. Kristin hadde langbukse med stillongs under, støvler, og vinterposen i sekken. Jeg så en overskrift her en dag som sa : Nå komme varmen! Ja… så kom da!! Ha ha! Jeg leste ikke artikkelen, så jeg kom i shorts, med lave sko og sommerposen i sekken.

Jeg blei glad da jeg fant disse i bunnen av sekken…. på et eller annet nivå har jeg hatt en fornuftig tanke om å la de forbli! Ikke nok med det, jeg hadde faktisk et par tynnere ullsokker også, og det var deilig å stappe de ned i de våte skoa i dag tidig… alternativet var våte ankelsokker, ha ha!

Det var vindfullt og disig i går kveld. Men, utsikten er allikevel upåklagelig! Jeg lar meg irritere av busker som er så høye at de ødelegger bildene mine, ha ha!

Man må ta bilde fra denne vinkelen for å unngå buskas! Men, alt kler den smukke, og Kristin kledde til og med disse skyene!

Oppe i denne bingen på toppen har man jo redusert plass til å utfolde seg. Men, det var nok plass til oss! Gutta koste seg i midten, og det kunne høres ut om om de hadde røytet nok på Welo i dag tidlig, ha ha! Nå har endelig Linus begynt å slippe litt ull, så jeg serverte fuglene der oppe med litt isolasjon  i reirene sine i form av hundehår. Det må da være deilig å være nyklekt pippipp i den myke og gode ulla!

Her koser de seg, veit du!

Det var såpass friskt der oppe at det ikke tok så lang tid før vi blafret med soveposene våre! Jeg sleit med å få varmen, men det fortjente jeg vel med den pakklista, ha ha!

Jeg ivrer etter å sette pris på vår norske turistforening. FOR en innsats de gjør for oss som liker å ferdes ute! KUDOS!!

Når tanten måtte ned fra tårnet i et nødvendig ærend var Linus kjempegrei og holdt posen hennes varm og god….. og litt hårete, kanskje, ha ha! Det må vi ikke tenke mer på!

Igjen så irriterte disse buskene meg i solnedgangen, men de var med å skape en viss symmetri i bildet! Vi fikk ingen spektakulære farger i går heller, og det synes jeg faktisk vi hadde fortjent etter alle de høydemeterne! Men, akk – det får vi sikkert en annen gang.

Vi var enige om at vi sloknet en gang rundt 23. YR påsto at det skulle regne fra klokken 06, så vi var innstilt på å gå tidlig hjem. Klokken 0510 var sekkene pakket, alle trygt ned fra tårnet, og veien hjem staket ut!

Det var et spesielt og fint lys i dag tidlig. En time tidligere var det helt oransje. Det ER virkelig fint å tilbringe netter i naturen altså! Hvis noen var i tvil om at jeg mener det nå, ha ha!

På tur opp hørte vi gjøken og korpen. På toppen hørte vi svarttrosten og orrfuglene. På vei ned hører jeg bak meg Kristin synge : I Østen stiger solen opp den spreder gull på sky…. osv osv! Når det krones av en tiur som flagrer til værs i gammelskogen foran oss, ja – da har du hatt en fin tur!!!

Klokken 0600 var vi nede på veien ved Tverrsjøen igjen, selv etter å ha mistet stien oppi der et eller annet sted. Og, hadde jeg fått bestemme retningen i dag hadde vi nok nærmet oss Sognsvann nå, ha ha! Opp med kartet og realitetsorientere seg!

Vel fremme ved bilen etter alle nedoverbakkene funderte jeg over at man stadig hører om ti kniver i hjertet… hva med de ti knivene det kjennes ut som du har i vært kne etter en slik nedstigning? Ha ha! Det går seg fort til igjen!

Kristin!!! Takk for nok en fantastisk turopplevelse! Neste tur bærer til fjells, bokstavelig talt!! Vi gleder oss!

 

Tusen takk for maten fra to mette og fornøyde gutter, Lady & Landstryker’n!

 

#turistforeningen #nordmarka #hektapåtur #liveterbestute #nattinaturen #netterinaturen #hundogfritid #nkk #nordiclife #mittfriluftsliv #mittnorge #riluftsmagasintet

 

 

Natt nummer 24 ute på Aklangen med fru Nilsen!

På tirsdag hadde jeg noen ærender i byen, og der traff jeg på Siv og datteren Ida! Veldig hyggelig å se dem begge, lenge siden sist! Treffet endte med avtale om å dra ut sammen med Siv og sove ute natt til Himmelspretten!

Jeg gledet meg som vanlig til å reise ut, og er ekstra ekstatisk når jeg får med meg følge, som tidligere nevnt. Jeg fant ut at Aklangen måtte være et fint sted å campe fordi Siv måtte jobbe seg ferdig på onsdagen og skulle komme etter meg. Det er ikke vanskelig å finne, og bilene står parkert i umiddelbar nærhet.

Allerede kl 14 reiste jeg hjemmefra i går. Hadde et par ærender, men var fremme på Aklangen før klokken var 15. En av grunnene til at jeg reiste så tidlig var at jeg var redd noen andre skulle kapre den fine plassen. Med fridag i dag tenkte jeg at mange ville ut. Og, jeg tok nok rett. Naboholmen var allerede kapret av en fyr, og det var helt opplagt at han også var tidlig ute i samme ærend!

For å virkelig ha tatt plassen i mitt veldig midlertidige eie hang jeg opp hengekøyene! Jeg er allerede den lykkelige eier av en grønn #tickettothemoon hengekøye! Hektapåtur.no leverer varene utrolig kjapt, altså! Den andre, den rosa og lilla utgaven er godt synlig i terrenget, om ikke annet, ha ha!

For å få en rolig og fin kveld måtte disse tre få ut litt energi, så det var bare å gå,  ha ha!

Vi gikk rundt i området rundt Aklangen en liten time. Det var ikke bare bare å alltid ha dekning i området, men jeg gjorde mitt beste selv om det var veldig variabelt.

Etter turen ble ettermiddagen tilbragt på denne måten, og det skal man virkelig ikke kimse av, altså! Jeg skulle ENDELIG lese ut denne Jojo Moyes boka, men etter 10 sider var jeg så kald at jeg krabbet under posen littegranne!

Det var en iskald vind av det polare slaget, og shortsversjonen min var alvorlig truet, ha ha! Det var superdigg å få varmen og ligge der og kose seg litt med sovende, fornøyde hunder ved min side. Jeg lot ingen av dem bade i går. Det må jo være varmt nok til å tørke, og det kan jo ikke akkurat kalles fønvind det vi ble utsatt for i går,  ha ha!

Klokken 18 spratt jeg opp for å møte Siv! Jeg måtte jo flire litt av håndveska som kom ut av BMW’en, men – jeg tok jo ikke bilde av den, ha ha!

Alle ble glade for å se Siv! Vi ble kjent da vi jobbet sammen på Ringerike sykehus. Siv jobbet i akuttmottaket og jeg på ambulansen. Jeg har mange gode venner fra den tiden som nok er den beste perioden i mitt liv, med et grusomt unntak jeg ikke har tenkt å komme inn på. Heldigvis har jeg noen av de folkene som mine beste venner den dag i dag!

Jeg hadde lovet bort middag, ha ha!

Jeg stoppet som vanlig hos Sport 1 på Hvervenkastet, det er der jeg pleier å kjøpe REAL turmat. I går var de utsolgt for Pasta bolognese, så da måtte jeg handle konkurrenten sin versjon av den samme retten. Det var en skuffende opplevelse, synes jeg! Kommer ikke til å kjøpe Norsk turmat sin versjon igjen, tror jeg. Nå er ikke mine smaksløker de beste referansene, ha ha! De er jo ikke så erfarne!

Linus var også veldig glad for å få besøk! Og, som vanlig fikk han masse kos! Alle hundene lå og speidet på naboene våre. Det var mange familier med barn, andre hunder, kanoer osv osv. Masse å følge med på!

Vi så bort på bålet deres og synes det så så koselig ut….

Så da hadde vi plutselig bål uten dårlig samvittighet også! Det lå ved etter noen igjen i bålet, så det var bare å fyre opp. Da Kristin og jeg var der oppe sist ryddet vi litt og la noen staurer bort i skogkanten. Det  var jo bare å gå å hente noen der igjen ved behov!

Med bålet forsvant myggen som var overraskende plagsom til tross for sesongdebut med Thermacell. Forundrer meg at den ikke virket bedre, jeg var så fornøyd med den i fjor. Får plenty av sjanser til å prøve den igjen! Snart, tenker jeg!

Vi fikk ingen solnedgang å skrive hjem om, men himmelen var vakker allikevel! Det er alltid godt å være ute, selvom det var litt kjølig! Vi telte vel minst to lag med ull hver, men …. whos counting? Ha ha!

Vi skravlet og mimret til midnatt, da var vi enige om å ta kvelden! Siv gjorde seg klar til sin første natt i hengekøye! Første forsøk måtte vi justere, da hodet lå mye lavere enn beina, ha ha! Jeg hadde klønet fælt med det opphenget.

På andre forsøk, derimot – da ble det perfekt. og Siv var så fornøyd så!

Jeg forankret hundene i et tre ved siden av meg og entret køya mi! Lurt det der, og vente til det er mørkt med å legge seg, da kan man være så lite grasiøs man bare vil, ha ha!

Naboen våre hadde ikke tatt kvelden enda…. og da midnatt var passert ble det sunget bursdagssang med høye røster! Både Siv og jeg vurderte å stemme i, men lot det være, ha ha!

Jeg hadde vinterposen, for første gang på lenge. Det blei jo bare teit. Det var alt for varmt under, og alt for kaldt utenfor… vanskelig å finne en god middelvei da! Men men, heller for varmt, enn for kaldt, kanskje.

Det var spådd regn fra klokken 09 i dag, og det var en skivebom. Allerede 0430 begynte det, og da var det bare en ting å gjøre – forte seg og pakke sammen og komme seg hjem!

TUSEN takk for at du blei med på tur, Siv! Og at du i fult alvor sier at du vil ble med igjen klokken 0450 vil jeg si virker veldig lovende!!

 

3

#hektapåtur #tickettothemoon #hengekøye #friluftsliv #nattinaturen #mittnorge #nordiclife

Natt nummer 23! Buvasskoia!

I går var jeg strålende fornøyd fordi jeg hadde med meg både Kristin og Sindy på tur! Jeg har ikke noe imot å dra ut alene, men det er nå alltids mer stas med en kompanjong!

Etter en liten rådslagning lørdag kveld ble vi enige om å reise opp til Buvatn og få opp hengekøyer mellom demningen og Buvasskoia. På vei opp dit måtte jeg stoppe ved Frisvann for å ta et bilde…

… det er jo så fint der!! En vakker dag skal jeg finne ut hvor folk mener det er fint å campe langs det vannet!

Neste stopp på veien er ikke langt unna, men minst like vakkert!

Jeg er usikker på hva fossen heter, men plassen ved den heter Elgvad, og der har jeg campet flere ganger! I fjor sommer var det så tørt at det ikke var noen foss der!

Det er ikke mer enn en kilometer å gå fra parkeringen bort til Buvasskoia som ligger på en odde på østsida av Buvatnet med utsikt mot Bukollen og Nautskardsfjellet. Hytta er låst med DNT nøkkel og kan brukes hele året.

I går sto det en annen bil parkert når vi kom, men de møtte vi på stien på tur inn. Det passet perfekt, for de hadde med seg to hunder. Siden hytta var låst visste vi at ingen andre var i nærheten, og bikkjene kunne bade uten bånd på. Sindy var først uti, så Sorry, før Linus la på svøm!

Jeg kan virkelig ikke gå med tung sekk, og med utstyr til både kunne ligge i hengekøye og eventuelt på bakken blir det alt for mye for mine skuldre.

Det ser jo ikke så mye ut… og det er det kanskje ikke heller, for friskere folk!

Vi satt fra oss sekkene og gikk bort på hytta for å sjekke inn i DNT Sjekkut! I den appen er det en liste som heter DNT Ringerikes koier, og jeg har bare besøkt fire av ni, så der har jeg noe å gjøre!

For en fin gjeng å dra på tur med!! Selvom Sindy geiper til fotografen, ha ha!

Vi gikk ned til vannet igjen for å finne oss soveplasser.

Jeg valgte meg denne plassen! Helt greit å ikke ligge i hengekøye hver natt! Og å ligge der, helt nede ved vannet var jo superidyllisk! Kristin fant seg et fint sted å feste hengekøya litt nærmere hytta. I mens hun var i ferd med å sluttføre opphengingen fikk jeg dekning nok til å gå inn på YR. Det var bra vi fikk sjekket, for det skulle regne allerede fra klokken 20, stod det!

Vi sonderte litt, og fant ut av vi skulle trekke opp til koia og krype under tak. For meg og bikkjene var det fint på trappa til uthuset, mens Kristin la seg i inngangspartiet til selve hytta. Bra det hadde slutta å blåse… vi hadde bare le til nedoverregn, ikke bortoverregn, ha ha!

Klokken var ikke 20 enda, så det var litt tidlig å krabbe til køys, ha ha! Jeg hadde med Primus og kokekar, mens Kristin hadde med vann og kakao,

 

Si meg en ting nå, dere som kan det med å ferdes i villmarken…. er det innafor å drikke vann som er kokt fra ferskvannkilder…? Det er jo ikke akkurat sånn at han derre Monsen bærer med seg vann gjennom Canadas villmark, ha ha! Men jeg er ikke sikker jeg, altså! Trenger hjelp!

Vi rakk en fotoshoot nede ved vannet…

…og, som vanlig, var det Sorry som poserte på den høyeste steinen. Linus hadde ikke tid, han. Han hadde funnet seg en ball, og da blir han HELT hekta og ikke til å snakke til. Kristin måtte ta den fra han til slutt, og gjemme den oppe i takrenna!

YR var ganske presise i går, og 1947 begynte det å regne. Da var det jo bare for oss å gå i hi, hi hi!

Hadde det fint på denne trappa, vi! Det var noen som spurte meg i går kveld om det ikke var kaldt. Neeeeeeeida, svarte jeg – iført shorts, som vanlig. Pipa fikk en annen lyd utover kvelden, og jeg avanserte med tørre ullsokker, ullgenser og langbukse. Jeg var så kald på henda at jeg ikke orket å lese, for nei –  jeg har ikke med votter ut i mai!

Kristin rigget seg til på trappa, og hadde det fint der. Helt til….

…Sorry kom for å si god natt, med HELE våte seg! Det er jo ikke bare stas, skjønte jeg, ha ha!

Jeg fikk smake den medisinen jeg også. Jeg la et liggeunderlag til bikkjene ved siden av min madrass. Gutta legger seg alltid inntil meg, så også i natt. Det gir jo litt varme, men det må jo være på lik linje med å tisse i buksa! Det ble jo mer vått, enn varmt etterhvert.

Timene gikk uten at jeg sovnet. Den ble 22, 23, 00, og nærmere 01 før jeg sluttet å sjekke klokka. I løpet av alle de timene ble jeg underholdt av gjøk, orrfugl, og andre fugler jeg gjerne skulle gjenkjent sangen til. I tillegg trommet regnet på taket, og det er jo helt suverent når man ligger tørt, og relativt godt.

Jeg våknet 0415 og hadde skrekkelig vondt i ryggen! 0445 orket jeg ikke ligge der lenger, og måtte insistere på en oppstandelse av alle individer i leiren, uten store protester fra noen!

Det regnet ikke i dag tidlig, som YR hadde spådd. Deilig å få pakket alt tørt ned. Vi kom oss tørre til bilen, men vi hadde ikke kjørt mange hundre meter før det begynte å regne.

Jeg tror alle fem var like fornøyde med turen som disse to var!

Takk for nok en fin tur, Kristin! Det ER stor stas å være to på tur!

Vi må jo takke for oss til Turistforeningen også! Vi invaderte den jo, nesten!

Takk til Lady & Landstryker’n for mette og fornøyde hunder!

 

#turistforeningen #utno #hektapåtur #livetebestute #primus #dnt #mittfrilutsliv #nordiclife #hundogfritid #norsketurbilder

Natt nummer 22 ute! Øvre Kollsjø! Ooops!

Jeg har monitorert YR hele uken, og håpet på en natt med oppholdsvær. Jeg har jo ikke ligget ute siden natt til mandag! Det så lenge ut til at første natt med opphold skulle bli akkurat denne natt til mandagen igjen, men så endret det seg jammen slik at det så ut til å bli opphold natt til lørdag! Da pakket jeg sekken med en gang, og valgte å stole blindt på YR.

Jeg kom meg tidlig avgårde, og stilte meg i køen sammen med alle de andre som skulle ut å kjøre i rushen en fredag ettermiddag! Eller, i den grad vi har rushtrafikk her på landet. Tror ikke vi skal klage så mye, ha ha!

Jeg må jo innrømme at det ikke så spesielt optimistisk ut der jeg sto i køen ved Botilrud. Det fortsatte å regne til jeg hadde passert Veme, og det så fremdeles skummelt ut. Da jeg passerte Svartvannet på tur opp Kolsjøveien kom det litt regn igjen. Jeg vurderte å ta halen mellom beina og reise hjem, men siden jeg hadde kommet meg så langt måtte jeg jo opp å se hvordan det så ut oppe ved en av mine absolutte favorittplasser; Øvre Kollsjø.

Jeg har ikke vært der oppe siden jeg fikk campe ved Andersbu i fjor høst en gang. Jeg husker ikke akkurat når det var, men jeg husker godt at det var syv kuldegrader og en bitende kald nordavind! Brrrrr!

Vel fremme ved bommen regnet det ikke, men det blåste friskt og kaldt.

Det så mye lysere ut, men ikke helt trygt. Det var så høy vannstand at store deler av den plassen vi har pleid å ligge ved var utilgjengelig. Jeg hadde uansett tenkt meg lenger opp på østsiden av vannet for å sjekke ut et nytt sted. Og, det var perfekt!

Jeg fant fort ut at jeg måtte få opp tarpen for å være trygg og tørr hvis det skulle komme ei skur. Synes jeg var flink, jeg! I felt like a pro, ha ha!

Dette blei jo fælt så fint, spør du meg! Bortsett ifra at jeg manglet snorer til annet enn midten og hjørnene, så det blafret veldig i duken. Samma det, tenkte jeg! Bare vi kan holde oss tørre får det jo bare blafre i vei!

Tar man bilder i rett øyeblikk ser jo tarpen ut  til å være perfekt bardunert,  ha ha!

Sindy var med oss på tur! Er det noen som liker kulde og kald vind er det henne! Både hun og Sorry tok seg et bad…. smak & behag! Det første jeg gjorde da vi kom frem til campen var å få på meg ullgenseren! Og ellers..? Joda, jeg hadde shorts, og endret ikke på det, ha ha!

Nytt av året er skilting av turstier ved Øvre Kollsjø! Synd det bare er skiltet skiløyper… men det går kanskje an å gå i de traseene når det tørker opp litt.

Jeg måtte jo prøve hengekøya, og fant ut at jeg lå for nære tarpen. Jeg ville ha mere luft over trynet, på en måte, ha ha! Jeg får jo lett fnatt og klaus av slike anordninger! Derfor senket jeg køya litt. Da fikk jeg bedre kontakt med bikkjene også! Sorry hoppet opp for å kose litt, og da køya svingte frem og tilbake kjente jeg at vi skubba borti en stein…. etter noen ganger frem og tilbake hørte jeg en rar lyd. Lyden fortsatte, og det var da jeg kom med et lite Oooops!! Gnissingen mot steinen lagde hull i køya, og med et fraspark til fra Sorry revnet hele greia! Ha ha! Det MÅ ha sett skrekkelig dumt ut!!! Jeg hadde ikke sett eller  hørt en kjeft siden jeg kom dit, men måtte allikevel snu meg for å se om noen så meg! Neida, det var ingen i nærheten, så jeg kunne holdt dette for meg selv! Men, jag bjuder på en god latter! Jeg følte meg på ingen måte som en pro lenger, ihvertfall, det må jeg bare si,  ha ha!

Som det velutstyrte friuftsmennesket jeg har blitt har jeg selvfølgelig en ekstra hengekøye i bilen, så da var det bare å gå og hente seg en ny!

Jeg har jo en Ticket to the moon-køye! Jeg sliter litt med de fargene, så det kan nok hende jeg investerer i en av den mere nøytrale sorten igjen!

De tre her koste seg masse!! Sola tørket fort opp berget, men de fikk allikevel ligge på reinsdyrskinn i natt.

Himmelen blei blå den, gitt! Det beviser at YR er til å stole på, ihvertfall med tanke på korttidsvarsel. Jeg ville jo ha sola på meg, så jeg tok sjansen på å pakke ned tarpen igjen! Jeg hadde null dekning, så jeg visste ikke om værvarselet hadde endret seg, men – man må jo leve litt farlig, ha ha!

Før jeg begynte å ligge i hengekøye leste jeg meg opp om hvordan de skulle festes. Selve festeanordningen har jeg kontroll på. Jeg har to forskjellige oppheng fra Tickettothemoon. Det jeg derimot leste opptil flere ganger er at man kan ha som en tommelfingerregel at det du forankrer i bør ha tykkelse som et lår. Og DET er jo et vidt begrep!! Her har jeg valgt meg tykkelsen på låret til en 8-åring, eller noe, ha ha! Men, i motsetning til andre ting i går holdt det der! Jeg skal jo på dø og pine ligge ytterst mot utsikten, jeg vil ikke ha buskas med på bildene mine, må vite, ha ha!

Jeg lå og leste i denne nå mye omtalte boka til Jojo Moyes. Har virkelig ikke mye igjen nå, men det må være definisjonen på en feelgood-bok! Jeg blir så trøtt når jeg leser den, og i går dubbet jeg av rundt klokken 20.

Jeg sov ikke lenge, men ble allikevel bekymret for å ikke sovne igjen! Dubber jeg så mye som 5 minutter hjemme på ettermiddagen kan jeg bare glemme å sove noe den natta. Men, her gikk det bedre! Jeg må ha sovnet rundt 22, etter å ha ligget og hørt på gjøken, og orrfuglspill.

Jeg var våken innimellom, men sov frem til 0345. Da konstaterte jeg at alt rundt meg var klissvått av kondens. Det er IKKE stas! Lå lenge og prøvde og ignorere det, men ga til slutt opp! Allerede 0430 var vi ferdig pakket og klare for å kjøre hjem!

Hadde jeg drøyet litt hadde jeg fått med meg en fin soloppgang, men de får jeg garantert flere av i løpet av sommeren!

Det var bare 4 grader i dag tidlig, men jeg var fremdeles ikledd shorts! Friskt og godt a’gitt! Ha ha! Joda, jeg satt på varmeapparatet og unnet meg litt varme i setet!

Det var ikke mange på veien så tidlig en lørdagsmorgen! Statistisk sett blandt de jeg møtte var det sikkert noen langtransportsjåfører, tre trøtte drosjesjåfører,og to relativt store varebiler fra Litauen, ha ha! At en av dem statistisk sett kjørte i fylla er ikke noe å le av.

Til slutt har jeg et spørsmål…..

…hvem er så snill at de har satt en eske på trappen min inneholdende hundedekken?? Jeg kan ikke skjønne hvem det er! Jeg fant aldri ut hvem som la pakke med varmeelementer og raggsokker i postkassen min før jul heller… Hvem er dere, snille mennesker? Jeg vil så gjerne gi dere en takk!

#tttm #hengekøye #tarp #hektapåtur #friluftsliv #nordiclife #mittnorge #liveterbestute #turistforeningen #fjelltid

21! Aklangen!

I går hadde jeg egentlig en annen spennende plan for hvor vi skulle overnatte, men YR skremte meg fra det. Kommer snart tilbake til hvor det er, håper jeg! Siden spådommene sa at det skulle begynne å regne kl 0600 i dag valgte vi å overnatte et sted der bilen sto nærme; og da falt valget på Aklangen på Holleia!

Aklangen tilhører Skjærdalsvssdraget og ligger litt øst for Skjærsjøen og Engelen på 272 moh. Vannet har utløp til Aklangelva som senere renner sammen med Skjærsjøelva og Vælerelva og danner Skjærdalselva. Skjærdalsvassdraget drenerer til Tyrifjorden.

Jeg hadde sett for meg at vi skulle ligge på den andre siden av tjernet, men der var det så mye skygge og maur at vi ombestemte oss. Denne plassen vi fant på østsiden av vannet var derimot helt perfekt!

Etter at skylaget sprakk opp i går ettermiddag ble det til en fin sommerdag! Undertegnede skiftet til shorts og t-skjorte, mens turfølget fremdeles niholder på ull under langbuksa, og nettene i vinterposen! Godt vi er forskjellige!

Gutta var nok mest enige i at det var sommer, for den første som hoppet til vanns var Sorry…

Linus var litt mere betenkt, som vanlig – uansett hva det måtte gjelde! Sorry svømte rundt og kosa seg en stund, og etterpå var det om å gjøre å holde seg og bagasjen unna der han fløy rundt og ristet seg.

Jeg koset meg litt i hengekøya, og fikk besøk av Linus. Det ble det et morsomt bilde av…

Ha ha! Det ser mye verre ut enn det er, altså! For eventuelle så oppmerksomme lesere at de ser skadene på beinet mitt så skyldes de juvenil oppførsel natt til 18mai som resulterte i en ikke anbefalt etyloverdose Derav skrammer av ukjent opprinnelse,men med mye skam tilknyttet i ettertid. Det er såvisst ikke bare ungdommen som går på en smell i ny og ne. Hilsen Inger Marie, 48 år! Ha ha! (Og skadene på det andre beinet synes ikke på bildet, haha!)

Kristin hadde med seg deilige lapper! Det er noen huller i historien om oppskriften til røra, men det jeg husker er at den er fra 1971, og opprinnelig fra stedet der svelene serveres på ferger…. hjelp meg med resten da, Kristin!

Hun hadde stekt de hjemme, vi bare varmet de på primusen. Det var ikke akkurat overhengende stor skogbrannfare i går! Det var jo svære dammer over alt!

Svelene smakte aldeles fortreffelig med blåbærsyltetøy på!

Gutta fikk selvfølgelig også smake!

Det var nok å sitte rett opp og ned og nyte tilværelsen i går kveld…

Vi bestemte oss for å gå en liten tur. Siste jeg lå der oppe i fjor gikk jeg rundt vannet, men så vått som det var i skogen nå lot vi det være.

Det er vakkert der oppe, og jeg skulle gjerne hatt tilgang til denne båten og ei fiskestang. Det vaket rundt oss hele kvelden!

Det sto et par biler til der oppe, og jeg vil tro at eierne av de var på tur til Lerbergsetra.

Setra er etav målene i Ringerikes Tipåtopp-turer, så jeg må snart opp igjen og gå den turen. Har meldt meg på listen i år, men lar de ivrigste gå fra seg først, ha ha! Det gjorde jeg for et par år siden også, og møtte så og si ingen!

Tilbake i leiren bestemte Linus seg for å ta et bad…

Kanskje det er nok til å sette i gang røyteprosessen! Jeg håper det for hans skyld!

Sorry, som nesten er ferdig med å røyte, hadde allerede tørket så mye at han fikk audiens i hengekøya!

Det er ikke alltid jeg er forberedt på at han kommer oppi heller, og jeg foretrekker å være forberedt, ha ha! Han ble liggende lenge og vel, han! Jeg kjente jo når han gikk ned at han fremdeles var fuktig, og det er jo et godt utgangspunkt for natten, ha ha! Jeg gikk for yndlingsversjonen min… det er barfot i shorts! Da er det SÅ godt å ligge i posen – eller under, som jeg gjør. Får fnatt av å ikke kunne flytte beina rundt som jeg vil, så jeg bruke alltid posen som dyne og er fornøyd med det!

Vi la oss for å lese etter at klokka hadde passert 20… vi pleier det vi! Ikke noe natterangling, akkurat!

Jeg må nok lese litt når jeg ikke er på tur også, ellers blir jeg aldri ferdig med denne Jojo Moyes boka, ha ha! Synes jeg har lest samme boka i månedsvis jeg nå! Har lyst til å ta fatt på flere bøker av Mikkjel Fønhus utover sommeren!

Solen forsvant bak åsen klokken 21. Det ble ingen fin solnedgang denne gangen heller, men pent var det da allikevel!

Gauken gol så fint, og svalene fløy lavt rundt oss. Rett som det var kom det ei and svevende forbi, og jeg skulle ønske jeg kunne navngi alle de andre som underholdt oss med sang i går kveld! Jeg må virkelig bli flinkere til det! Det er sikkert bare å laste ned en app for det, som alt annet!

Det blei tidlig stille i leiren. Jeg sovnet før midnatt, men lå lenge våken mellom 03 og 04. Da var det trolsk og fint! Vanskelig å få gjengitt det ordentlig! Orrfuglene var veldig opptatt med sitt rituale – det er fint å ligge og høre på!

Klokken 06 var Kristin på beina og klar for å pakke! Da er det bare å følge opp og komme seg hjem!

Takk for nok en fin tur, min spreke, gode venn! Vi gleder oss til neste!

Godt å være hund med mat fra Lady & Landstryker’n!

#hektapåtur #primus #liveterbestute #friluftsmagasinet #friluftsliv #mittnorge #hengekøye #hundogfritd #utno

 

Skogstjern! Theodor og gjøken!

I går bestemte jeg meg for å dra til Skogstjern på Holleia! Jeg lå der en natt i fjor også, den gangen i gapahuk. Jeg passerte Tyristrand rundt halv fire, og gledet meg til å komme frem. Det lå en moped bak meg innover Ullernveien, og den passerte meg da jeg stoppet for å betale i bommen. Da vi kom frem til Skogstjern hadde han parkert der jeg ville tilbringe natten, så jeg gikk en tur med bikkjene i påvente av at han skulle fordufte, og det funket det! Da vi var tilbake hadde han reist!

Det var usedvanlig vakkert ved dette tjernet i går…

….det er virkelig en perle!

Stedet er så perfekt at det til og med er to trær der som passer eksakt til en hengekøye!

Linus har fått dreisen på å hoppe oppi, og han ser ut til å kose seg når det gynger litt, også!

Vi gikk tur til Tangen i Hole tidligere på dagen, og da badet Sorry. Det var jeg glad for fordi de fremdeles var litt møkkete etter turen til Gyrihaugen. Jeg tenkte at han ikke trengte å bade mer i går…

…sånn gikk det, ha ha!

Apropos tur til Tangen, i går fikk jeg tettet nok et kunnskapshull! Eller noen flere kanskje, jeg er litt usikker på hvor mye som festa seg,  ha ha! Uansett da….har du lagt merke til hvor vakkert et granskudd er?

Jeg lærte i går at skudd i denne fargen er hunnkjønn… men forklaringen på hvorfor glapp visst,  ha ha! Det var så mye annet jeg måtte huske, og kapasiteten virker å være ganske lav, altså!

Tilbake til Skogstjern! Da jeg passerte Tyristrand i går sendte jeg en melding til Malene om hvor jeg skulle, i håp om å få besøk av lille Theodor! Jeg er nemlig selvutnevnt leder i fanklubben hans! Etter å ha passert Grytingen er det dårlig med mobildekning, så jeg forventet ikke å få noe svar, men jommen kom det ikke gjennom ei melding! Da blei jeg glad, for der sto det at Adrian skulle ta med seg Theodor og komme på besøk til meg!

Jeg drøyde litt før jeg satte hundene i bilen. De tre kan sikkert bli litt mye for en liten tass på halvannet år, selv om han deler hus med to schæfere, ha ha! Det tok ikke lang tid før de var der…

… og det var skikkelig stas å se Theodor igjen! Jeg er generelt redd unger ikke skal like meg, men Theodor fjernet den frykten da han kom rett bort til meg og ga meg lekebilen sin! Tusen takk, Theodor!

Han satt en stund i den kule stolen sin, men som alle andre på hans alder ville han heller ut på oppdagelsesferd! Adrian testet såvidt fiskelykken, og da kjente jeg litt på hvordan det er å være gjeterhund, jeg ville nå helst ha flokken samlet, ha ha!

Små gutter må hjem og legge seg, så da måtte vi si hade! Jeg fikk en god klem og flere vink av godgutten! Takk for besøket, Adrian! Håpe vi får til en tur snart! Og, Malene – neste gang håper jeg det passer for deg også!

Disse tre kom ut av bilen igjen…

… og var fornøyde, som vanlig! Fint å ha med Sindy på tur igjen! Jeg valgte å ikke ta henne med meg på Gyrihaugen fordi hun ikke har røytet et hårstrå enda! Det må være varmt under all den ulla. Linus har heller ikke røytet så mye enda, men jeg har gått løs på ulla med kam… det kan vise seg å bli et evighetsprosjekt, ha ha! Han har jo, mildt sagt, alltid vært godt pelset, og det hjalp ikke nevneverdig på den fronten å bli kastrert. Både han og Sindy badet i går kveld så kanskje det løser seg nå!

Vi hadde mye kveld igjen og ta av, vi! Den ble tilbragt slik…

med boka til Jojo Moyes, som jeg må se å bli ferdig med!

Solen varmet så godt, og alle fire i følget lå rett ut og slappet av! Det virket ikke å være folk i mils omkrets! Allerede klokken 20 forsvant solen bak åskammen, og da var jeg ikke sein om å få soveposen ut av trekket sitt!

Jeg lå der og tenkte da jeg plutselig kastet meg rundt og sa hysj til meg selv! Hva jeg hørte? Ko ko! Ko ko! Der var den endelig, gjøken! Og jeg kjenner veldig mange som nå stusser og tenker hva så?! Tja, det er jo litt vanskelig å forklare hva som er så stas med det! Jeg løp jo ut i veien da jeg fikk øye på linerla oppe i Nydalen i april, også!

Ja ja, tilbake til denne gjøken! Den er faktisk rødlistet og definert som truet, og har et morsomt vitenskapelig navn; Cuculus canorus! Gjøken er en langdistansetrekkfugl som finnes i hele Europa, bortsett fra Island. Europeisk gjøk overvintrer i deler av av det tropiske Afrika, syd for Sahara!

Den ser forøvrig slik ut…

Bildet har jeg stjålet på internettet. Jeg har tatt bilde av gjøken selv, en gang på Storefjelltoppen, og det bildet ble ikke så bra. Jeg fant ingen å kreditere for dette bildet.

Gjøken ble tillagt flere egenskaper i gammel folketro.Blant annet ble det sagt at at den kunne spå om fremtiden. Den ble kalt en lykkebringer. Dersom en oppholder seg under et tre mens gjøken galer kan en få tre ønsker oppfylt. Dersom man hører gjøken 1.mai (gaukmesse på primstaven) vil utsiktene fremover bli bestemt av fra hvilken retning man hører den. Jeg skal bare gi et eksempel på det… hvis man hører gjøken fra nord vil sykdom eller død inntreffe, og derfor må man ikke plassere gjøkur på noen nordvegg i huset! Sør, øst og vest har egne, positive spådommer om kornhøsten og ekteskap!

Det var vel nok om gjøken, kanskje? Jeg har jo ikke vondt for å skjønne hvorfor ikke folk gidder å lese denne bloggen altså, ha ha!

Jeg valgte å bli liggende på bakken sammen med bikkjene i stedet for å hoppe opp i hengekøya. Klokken 2130 innså jeg at shorts og t-skjorte oppsettet mitt måtte ryke, ha ha! Frem med ullgenser, bukse og sokker! Kvelden var rett og slett perfekt! Deilig temperatur, blikkstille vann, hverken mygg eller knott og helt stille! Jeg lå våken til rundt midnatt. Bikkjene bjeffet bare en gang klokken 03, ellers var det stille til jeg våknet 0430. Da fikk jeg ikke sove igjen så vi pakket og reiste hjemover, og nøt soloppgangen og den vakre morgenen på Tyristrand!

Det var årets natt nummer 20 ute det, gitt!

#nattinaturen #hektapåtur #friluftsliv #liveterbestute #nordiclife #outnorth #mittnorge #hundogfritid

 

Spektakulære Gyrihaugen!

Ja, jeg synes faktisk det, at Gyrihaugen er spektakulær! Den rager ikke mer enn 682 meter over havet, men skuet er allikevel fantastisk. I går kunne vi se Gaustadtoppen i vest, Kolsåstoppen og Oslofjorden i øst, og Tryvannstårnet, selvfølgelig.

Jeg hadde snakket om å gå opp på Ringkolltoppen, men siden jeg var så heldig å få selskap av Kristin på turen valgte jeg heller Gyrihaugen. Det er tidvis såpass ulendt og bratt at det er best at jeg, med så mye uflaks, har en følgesvenn på slike turer!

I fjor tilbragte jeg natten der oppe fra 16. til 17. mai. Det var forresten grusomt! For de som husker tilbake glemmer vel ikke den forblåste natten med strømbrudd i store deler av bygda. Da lå altså jeg og skalv oppe på Gyrihaugen, ha ha! Tenkte det kunne være en fin tradisjon natt til 17.mai – men, da må man ikke være medlem av korpset! Siden jeg har gjort comeback i trompetrekka blir det alt annet enn overnatting ute på meg akkurat den datoen. Uten å gå nærmere inn på akkurat hvorfor har jeg skydd unna denne feiringen i mange år er det vel på tide å oppføre seg som andre folk, kanskje! Vi får nå se om det lar seg gjøre! 🙂

Vel, tilbake til gårsdagen! Jeg ville avgårde tidlig, som vanlig! Kristin droppet middagen hjemme, så jeg plukket henne opp kl 15! Da vi kom til Gaupeskarsveien var bommen åpen…. det er forferdelig fristende å kjøre opp, altså! Vi fikk en fiks ide! Bommen ville jo høyst sannsynlig ikke låses bak oss hvis ingen kom ned… altså var det fri bane opp. Vi tok rennafart å kjørte oppover! På det første platået satt vi fra oss sekkene, duret ned igjen, og klarte det uten å bli tatt på fersken. Vi følte oss litt rampete, men det var en befrielse å slippe unne sekken i de første motbakkene.

Ventolinen min og jeg gikk i rykk og napp, men vi kom oss da oppover! Vi gjorde oss ferdig med veien og gikk over på blåmerket sti. Gleden er stor når det første partiet er unnagjort…

Når man kommer hit er man ferdig med de glatte røttene! Bare de glatte steinene igjen, ha ha! Siste hvileskjær tok vi ved hytta som ligger nærmest toppen..

… vel vitende om at det bare er toppstøtet igjen, ha ha! Vi har vel alle vår eget Mount Everest!

Vi karret oss opp de siste bakkene, og da er det jo bare og sette i gang og ta bilder!

Modellene mine er i sitt ess på slike steder! Jeg har tatt mange bilder av hundene mine på akkurat denne steinen i mange år. Det blei en dum setning, men alle skjønner vel hva jeg mente, ha ha! Ser for meg bikkjene sitte der, år etter år, ha ha! Det er uansett alltid verdt strevet det er å komme seg opp dit!

Jeg foreviget gutta hver for seg…

…. de er jo bare SÅ lettvinne å ha med å gjøre!

Sånn! Det var nok skrytebilder!

Vi kom oss helt opp på toppen, og fant ut at det ikke var noen andre der! Gyrihaugen er turpost i DNT-sjekkut appen på lista som heter 7 topper i Nordmarka, så vi sjekket inn.

Jeg leser på Wikipedia at det fra 1998 til 2000 var kjentmannspost der. Kristin og jeg gikk til noen kjentmannsposter for et par år siden, men nå er det vel, i all hovedsak, appene som styrer det markedet, også!

På 1950-tallet opprettet Forsvaret en mikrobølgeradiosender på toppen som ledd i det å skape et militært radionett over hele landet. Etterhvert har det kommet til flere militære installasjoner, sier Wikipedia.

Jeg tror forøvrig de fleste som besøker Gyrihaugen kommer opp fra Steinsfjordens østside der det går blåmerket sti til toppen via Mørkgonga.

Vel, det var på tide med litt mat, og i går var det Kristin som spanderte!

Og jepp! Nok en gang denne Pastaen fra REAL turmat! For å unngå bruk av åpen ild i utmark hadde hun med varmt vann på termos. Etter alt det regnet som har kommet de siste dagene hadde det garantert ikke vært noe problem å fyre Primusen noen minutter, men nå holdt vi oss til de grader til reglementet.

Det var ikke bare vi tobente som satte pris på litt pasta, altså!

Jeg tror alle involverte parter skvatt litt da en mann plutselig bikket over kanten og opp på toppen! Skal hilse og si bikkjene sa klart i fra, ha ha! Han var en vennlig og snill fyr som gjerne klappet bikkjene litt!

Vi sto og blåste luft i liggeunderlagene da neste salutt gikk av! Da kom det et par opp, og Linus sjarmerte dem i senk! Vi rakk ikke stort mer enn å roe ned etter forrige salutt før det kom en til, og da kom det ei jente med to søte tisper.

Sorry falt pladask for den ene, hun hadde løpetid, så det var jo ikke så veldig rart!

Den andre het Fanta og er veldig glad i godbiter! Se så søt! Der fikk jeg meg en venn for livet!

Jenta gikk etterhvert avgårde igjen…

… og på toppen satt Sorry og skuet etter sitt hjertes utkårede,  ha ha! Snakk om å vente forgjeves!

Klokken tikket og gikk og nærmet seg 20! Det er jo omtrent da vi pleier og legge oss, ha ha! Og ja, vi gjorde det igjen! Jeg har faktisk lært av mine feil, noen av dem, ihvertfall! Uansett, saken er den at jeg faktisk hadde med tørt og varmt tøy! To lag med ull oventil, og ei god bukse fra Revolution Race som jeg gjerne skryter opp i skyene! Fantastisk god å ha på seg, selv om den kanskje kan forveksles med ei lang underbukse, ha ha ha!

Det så jo innbydende ut å strekke litt på skroget, og tulle seg godt inn i soveposen! Jeg har brukt sommerposen noen uker allerede, mens de mer frøsne….

… fremdeles tauer rundt på vinterposen sin! Og i natt skulle jeg ønske jeg hadde gjort det samme, altså!

Folk som er født etter 1980 har vel kanskje aldri hørt om Det Beste, men jeg kan huske vi hadde det hjemme. Jeg skal innrømme at jeg ble litt forbauset over at det fremdeles går i trykken!

Her har jeg og mine tatt telling! Begge gutta var nok glad jeg hadde med reinsdyrskinnet til dem! De lå ihvertfall på det begge to, store deler av natta, tett inntil meg!

Det er veldig sjelden jeg blir glad når jeg ser et bilde av meg selv, men i går skjedde altså det! Skulle selvfølgelig ønske jeg hadde grunner til å bli enda gladere, ha ha ha! Men, en får værra som en er nårn ikke vart som en sku!

Nope, jeg har ikke gluggene åpne, og nei, jeg ser ikke så blid ut heller, men samma det! Er vel som det pleier, da!

Den eneste ulempen ved å komme opp på Gyrihaugen på ettermiddagen eller kvelden er at alle bildene du har lyst til å ta med den flotte bakgrunnen havner i motlys, og det er ikke bra! Da må vi snu oss og krabbe ned mot avgrunnen for å få det som man vil…. eller, for å være helt ærlig, som JEG vil, ha ha! Stakkars Kristin får kommandoer slengt etter seg i hytt og gevær! Jeg blir litt engasjert, det vet vi jo nå, så det er hun godt vant til! Men, jeg sier alltid unnskyld etterpå, og nei – da mener jeg ikke de gangene jeg snakker til Sorry, ha ha!

Her er det jeg som har hæla nede i avgrunnen for å få et fint bilde av turfølget, og det vil jeg jo si jeg lyktes bra med!

Jeg hadde med litt stæsj for å ta 17.mai-bilder av gutta, men det kan jeg jo ikke vise frem før dagen er her! Det er kjekt å ha assistent til slike prosjekter, og hun ble så engasjert at hun poserte selv…

Dette ble plasteret på såret på solnedgangen vi gikk glipp av! Jeg så for meg en riktig fargerik en, men måtte skuffet konstatere at det ikke var noen grunn til å krabbe ut av soveposen for å gjøre noe med det!

Derfor ble vi bare liggende inn i natten! Jeg sovnet en gang mellom 22 og 23, og våknet da naboen måtte opp et ærende klokken 02. Problemet mitt var at jeg ikke sovnet igjen. Jeg var litt kald, og da er det ikke lett å sove. Klokken 0330 hørte jeg ,det jeg helt til googla det, trodde var røya som laget lyd på spillplassen. Jeg må nok lese meg opp på teorien rundt storfugl og lyder, og samtidig la mitt ordspill om hva røya og russen hadde til felles etter denne natten gå til spille, ha ha!

Klokka går jo ikke fort når man ligger søvnløs. Det har jeg kunnet dokumentere i flere år nå, faktisk! Men, jeg respekterer jo at andre folk sover, og jeg gjør ikke noe aktivt for å vekke Kristin, det skal jeg ha! Men, jeg klarer kanskje ikke skjule min glede over at hun våkner, helt av seg selv, klokken 0420, ha ha! Og når vi først ER våkne trenger man jo ikke å ligge der lenger heller, eller? Ha ha! Jeg stemte imot, og måtte allikevel opp for å unngå buskas på bilder av den lekre soloppgangen…

… helt uten filter klokken 0430! Et vannvittig vakkert skjær av lilla og rosa som ikke varte i mange minuttene! En flott opplevelse!

Da jeg kom tilbake til campen hadde Kristin kommet seg på beina og begynt å pakke sammen, og jeg var ikke sein om å følge opp det, ha ha!

Det ser mørkere ut enn det var på dette siste bildet av Migartjenn og bygda klokka halv fem i dag tidlig!

For oss gjensto noe av det verste på turen, å skli seg ned i rester av snø og glatte steiner og røtter! Ikke bare bare for knær og hofter med denne sekken på ryggen! Men, vi kom oss helskinnet ned!

Vel nede har man et alternativ…

et litt uklart et, ser jeg nå, ha ha! Budskapet er at det er en fin blåmerket trase tilbake til Damtjern som jeg har gått flere ganger på dagsturer. Da er det en fin variasjon. Med denne sekken på ryggen er det rett og slett uaktuelt! I dag var det strake vegen ned til bilen!

Vi brukte halvannen time ned… og en time og tre kvarter opp! For dere godt trente der ute hadde vel det vært et stort nederlag, kanskje! Ikke veit jeg, ha ha! For oss med Ventolinen i lomma er det ikke så verst, synes jeg!

Igjen da, Kristin – takk for at du blei med på nok et prosjekt! Ingen er så tøff som du! Vi gleder oss til å se hvor vi havner ved neste korsvei! Jeg finner nok på noe lurt, skal du se!

 

 

#mittfriluftsliv #friluftsliv #blåmerka #nattinaturen #netterinaturen #turistforeningen #nordiclife #realturmat #ajungilak #hundogfritid #hektapåtur #liveterbestute

 

 

Natt nummer 18! Hjem med halen mellom beina!

I går konkluderte jeg med at jeg MÅTTE ut å sove! YR er ikke nådig i sine spådommer for resten av uken, og å dra ut når det er meldt SÅ dårlig vær er jo ikke noe koselig.

Jeg skulle kjøre min kjære nevø til Hønefoss 1630, så da var jeg ferdig pakket og klar for tur! Jeg stoppet hos sponsoren vår og plukket opp hundemat, kjeks og litt ekstra snadder til gutta! De har så mye å velge i hos Lady & Landstryker’n! Noe for enhver smak!

Vel, jeg hadde funnet ut at jeg skulle dra til Haugerstranda på Jevnaker! Jeg husket selvfølgelig ikke helt hvordan det ser ut der, men vet at det er trær der – som jeg håpet skulle passe til hengekøya! På tur oppover Eggemobakkene fikk jeg en fiks ide – jeg ville prøve å finne Buttentjern! Jeg fant ihvertfall riktig vei, tror jeg…. hvis det er den samme som går til skytebanen? Tja…. samma det, forsåvidt! Det var bomvei, så da turte jeg ikke å finne ut av det!

Da jeg kom til Haugerstranda så jeg fort at de trærne står med alt for lang avstand til å få opp hengekøye i, så, i mangel av liggeunderlag, da dro vi derifra. Det var ikke akkurat med tungt hjerte… det regnet og blåste. Jeg kjørte vekk fra det været, med kursen hjemover. Vurderte å stikke opp i Gjesvoldåsen for å gjøre det enkelt, men… da jeg passerte innkjøringa til Tandbergmoen fikk jeg NOK en fiks ide! Det står jo en bjørkelund på kanten der, og der måtte det da være store muligheter for å finne køyeplass med god utsikt! Jeg snudde og duret inn den veien. Det går en traktorvei inn mot skogholtet, så jeg rygget inn mellom jordene. Jeg rygget så langt at bilen min ble stående skjult inne i skogen!

Skiltet som møtte meg var dette…

Det jeg umiddelbart kobler til en Pilegrimsled er fred og harmoni! Det Wikipedia sier for eventuelle uvitende er at de i Norge også kalles St.Olavsvegene, og at det er turveger basert på tradisjonen for å dra på pilegrimsvandring, som oppsto etter Olav den helliges død i 1030 og videre utover middelalderen. Ledene bindes sammen av natur-og kulturminner med religiøs tilknytning til middelalderen, samt minner knyttet til Olavsarven. Det er pilegrimsleden mellom Krokskogen og Granavollen som passerer akkurat her.

I den informasjonen er det jo ikke noe som skremmer bort meg, så jeg tok med meg bagasjen og entret Stavhella. Jeg stusset vel litt over den haugen som var midt i skogholtet, og tenkte at det kanskje var en gravplass. Men, så ble det viktigere å finne en fin plass vi kunne ligge! Jeg ville selvfølgelig helst ligge i ytterkant så jeg kunne få fine bilder uten buskas. Jeg fant fort ut at gården, det må være Tandberg gård, lå nærmere enn jeg hadde sett for meg. Derfor måtte jeg velge en av sidene av skogholtet. Vi valgte denne siden…

Køya hang i nedoverbakke, men utsikten er upåklagelig! Etter turen til Tiurtoppen har jeg blitt kravstor, ha ha!

Gutta fikk hvert sitt okseøre…

De var så svære at jeg trodde de skulle ha noe å gjøre en stund, men det tok ikke mange minuttene før de var historie!

Vi koste oss og tok noen bilder, som seg hør og bør!

Ikke vanskelig å få denne gladgutten til å posere i hengekøya!

Jeg satt og tenkte, og lurte på hva jeg kunne finne ut om stedsnavnet, Stavhella. Igjen er det Wikipedia som fyller mine kunnskapshull… mine SVÆRE hull, i dette tilfellet, ha ha!

Og jeg siterer : Området er først og fremst kjent som gravplass fra tiden før vikingtiden, Det finnes et tjuetalls gravhauger der, samt en rekke flatmarksgraver – kanskje flere hundre – som daterer seg til jernalderen og eller bronsealderen.

Ja ja, tenkte jeg… og tok et bilde til, ha ha!

Jeg bestemte meg for å flytte køya litt inn fra kanten fordi det blåste så kaldt, og ja – jeg unngikk haugene, ha ha!

Jeg la meg i køya og funderte. Først måtte jeg finne ut hva reglene sier om camping på fredet grunn. Er det som å oppholde seg i Nasjonalparker? Et eventuelt skille mellom det fant jeg ikke noe svar på. Men, så kan man jo spørre seg…. hvilken idiot ville finne på å rigge seg til på et sted som dette?? Ha ha!

Jeg var litt bekymret for at det skulle komme folk, faktisk! Noen som ville skjelle meg ut og kalle meg en idiot! Så de gangene bikkjene bjeffa ble jeg oppriktig bekymret!

Det var en vakker kveld på Stavhella…

……og jeg bestemte meg for å bli noen timer til!

Linus var også oppom køya en tur!

Jeg lå og leste litt, men klarte ikke helt å konsentrere meg. For det første så var jeg kald på henda, for det andre så hadde jeg veldig rastløse bein – og kanskje det var et tegn? At jeg burde komme meg avgårde?

Jeg observerte gjennom trærne at det var en fin solnedgang, men orket ikke stå opp for å ta bilde av den. Jeg lå og funderte på om det å ligge der rett og slett var ufint? Smakløst? Respektløst? Hva mener dere?

Jeg sovnet faktisk etterhvert, men sov ikke i mange timer. Jeg hadde klart å lage meg en bekymring om bilen min også… at noen fant det suspekt at den sto inne i skogen der….

Til slutt orket jeg ikke flere bekymringer om alt som eventuelt kunne være galt med at jeg lå der, så jeg pakket sammen og dro hjem – med halen mellom beina!

Konklusjonen min i dag er at det nok ikke var så ille… jeg skjendet ikke området på noen måte. Det er ikke etterlatenskaper etter bikkjene der, heller ingen andre tegn på at vi har vært der. Det eneste som er forandret er at jeg har fått meg en SOLID lokalhistorisk lærdom, som jeg antagelig har fått på et tidligere tidspunkt på skolen… om det har gått meg hus forbi, eller om jeg bare har glemt det er vel det samme, ha ha!

Om jeg drar dit igjen for å campe en annen gang? Nope!

Takk for oss, Stavhella! Vi mente ikke å være ufine!

Igjen; takk for maten, Lady & Landstryker’n!