Natt nummer 6 ute : Ringkollen! Stikkord : dele, mangfold, folksomt og oppvartning!

Så falt altså valget på Ringkollen! Der står det en fin gapahuk som er satt opp av Skiforeningen og Sparebankstiftelsen. Jeg har ligget der flere ganger tidligere, og er klar over at det bor geiter like ved oppe på Ringkollstua. De var ute en tur i løpet av kvelden og lagde sine søte lyder. De er nok godt vant med å få oppmerksomhet der oppe!!

Vel! Vi var fremme der oppe ca 1530. Kjente fort at den noe sure osen traff oss midt i fleisen! Det var bare å komme i gang med bål og mere klær! Per gikk en runde med gutta mens jeg tok meg av bålet. Det var ikke spesielt vanskelig å få i gang det i den vinden!

Per kommer alltid fort på returen med bikkjene. Vi, hundene og jeg, lider av gjensidig separasjonsangst, haha!

Der var de tilbake! Jeg hadde ikke rukket annet enn å fyre opp og å ta bilde av beina mine! På onsdag sendte jeg en Snap som illustrerte at de støvlene jeg har med en slags pigg under ikke duger i det hele tatt! Det tok ikke lang tid før Shoeday, som har sponset meg med Polecatstøvler tidligere, ba meg komme innom å hente nye piggsko med samme avtale!

Der sto de splitter nye hos.Shoeday! Tusen hjertelig takk! ❤ Og takk til Per som hentet de for meg!

Jeg nølte ikke akkurat med dem i bruk – jeg tok selvfølgelig støvlene på når vi skulle overnatte ute. Butikksjefen sa at det nok var smartest å ta med Polecatstøvlene hvis jeg ble sittende i ro i flere timer, det ga jo mening! Og jeg dro hjemmefra med de nye piggskoene på, uten Polecatstøvler i bagasjen, haha! Jeg fikk svi litt for det, piggskoene ble litt kalde! Men, utrolig gode og ha på seg!!

Tiden gikk, og vi ble sultne! Jeg hadde med grillpølser og lomper, og Per fiksa!

Akkurat da gjorde oss ferdig med det prosjektet rundet 6 jenter hjørnet. Gapahuken er selvfølgelig for alle, så vi ryddet plass til dem!

Her er de endrede forutsetningene, haha

Jeg legger selvfølgelig ikke ut bilder av mennesker som ikke har samtykket, derfor slettet jeg gjenkjennbare detaljer! Bortsert fra Per, da! Han samtykker – stort sett alltid, haha!

De skulle grille pølser så vi spurte om de ville låne stekepanna, men – det var et korttenkt tilbud! Vi burde kanskje innsett av en eller flere av de i følget er muslimer,  og derfor måtte steke i noe annet, ikke i en panne befengt med svin!

En ung, flott jente fra Eritrea var utstyrt med lave sko, en bukse som stoppet et stykke oppå leggen. Mellom sokken og buksekanten var det var det et godt stykke bar hud! Vi var ikke seine om å tilby henne et reinsdyrskinn å sitte på. Det, og å holde liv i bålet vårt som vi hadde som varmekilde, var det eneste vi kunne gjøre for dem!

Jeg hadde for lengst tatt på meg ei dunjakke under boblejakka – og ja, selvfølgelig hadde jeg ull under der igjen! Det kom stadig flere folk, og både Per og jeg trengte en god sup av denne…

Pers hjemmelagde blåbærlikør! En slurk av den varmet langt nedi halsen, haha!

Det hadde tilkomme enda flere personer. Våre sist ankomne nye venner fra Syria fikk også låne et reinsdyrskinn! Morsom han mannen som sa han elsket Sorry, men det var nødt til å være et avstandsforhold, haha!

Vi gjorde vårt ytterste for å holde hundene unna “gjestene” våre! Jeg respekterer til fulle at ikke alle liker hunder og vil ha dem innpå seg, men det ble litt trangt og en del lyd, altså! Jeg synes ikke det var rart når det stadig vekk sirkulerte folk rundt dem – nye og gamle! Folk akte og hylte i begeistring, det så og hørtes veldig morsomt ut!

Jeg skal ærlig innrømme at jeg lengtet tilbake til vår lille, mye stillere kohort, haha!

Jeg som tross alt er folkesky synes dette er en ok samling av folk, haha!

Vi ble omsider alene igjen! Og da kjørte kokken Per i gang! Alskens greier tøyt ut av sekken hans, og plutselig var det biff i panna på stormkjøkkenet og poteter til steking på bålet!

Jeg er så redd for å få en biff som ikke er kremert, så Per hadde halvstekt dem hjemme, haha!

Har du sett? Jeg har ikke blitt vartet opp slik siden jeg var med Tom Borgersen på Hardangervidda for et par år siden – kudos til dere begge!

Etter vi hadde spist tok det ikke lang tid før vi begynte å rigge soveplasser! Jeg var frossen inn til beinet, så jeg satte på meg et par helt nye ullsokker – kjøpt på Rema, men det er jo fremdeles ull!

Her er mitt hjørne klar til ombordstigning, haha! Ser kanskje enkelt ut, men det blir noen gloser før jeg har kommet meg nedi dunposen og etterpå lirket beina på plass i den andre posen, haha! Per bemerket det, men det hjalp jo ikke stort, haha!

Disse to hadde hatt en begivenhetsrik dag og kveld! Først fin tur ute på isen med masse løping og moro, så en lang kveld med mange nye bekjentskaper fra flere forskjellige land…. var sliten sjøl, jeg!

Det tok litt tid før jeg sovnet. Måtte få varmen først! Både Per og jeg reiste derfra med formening om at vi ikke hadde sovet spesielt mye, så for meg ble det ihvertfall en god blund da jeg kom hjem ! Bikkjene? De sover enda, haha!

Takk for turen, oppvartingen og all hjelpen, Per! Neste tur blir nok neppe til Ringkollen, haha!

 

 

 

 

Natt nummer 5 ute : Tverrsjøen!

Jeg er så heldig for tiden! Kristin og Per er med meg på tur annenhver gang! Jeg lurer stadig på om jeg maser mye for å få dem med…det kan godt være, altså! Haha! Men, de hadde vel ikke blitt med hvis det bare var en pine å være med 😃

Denne gangen var det Kristin sin tur, og ikke bare hun – Sindy også! Så da var vi fulltallig.

Valg av destinasjon denne gangen var enkel. Det er en stund siden Kristin var med dit. Per og jeg var der for ikke så lenge siden, og jeg var litt skeptisk da vi kjørte oppover i snøvær i går. Forrige gang hadde jeg hatt et stort problem hvis ikke Per hadde vært med og kunne hjelpe en jomfru i nød med å fjerne busker som hadde gitt etter for all snøen og falt over veien. Hjernen min er for tiden i konstant hvilemodus så jeg vet ikke engang om det heter hjelpe eller hjulpet i den setningen? Opplys meg gjerne, anyone! 🙈

Vel, vi møttes hos meg klokken 15 i går. Circle K selger ved, så da stoppet vi der og kjøpte med en sekk. Det var stopp i trafikken på Steinsletta av ukjent grunn. I det jeg hadde klart å foreta en vellykket snuoperasjon for å komme meg inn Vollgata for å kjøre om Åsa løsnet selvfølgelig trafikken opp. Samma det, vi kom oss opp til Tverrsjøen, vi!

Ikke veldig overraskende at gapahuken sto ledig. Det var ikke tegn til liv å spore i noen retninger. Ikke var det Brøytet, og ikke var det oppkjørte løyper!

Jeg hadde gått tur med gutta før på dagen, så de hadde et veldig komfortabelt energinivå.

De våknet til liv da pølsepakken kom frem!

Og selvfølgelig ble det pølser til hundene også! Det var som vanlig godt med pølser. Utrolig hvor mye bedre den retten smaker ute enn inne!

Det var -9 grader da vi kom, og -9 grader da vi dro! Det sluttet å snø utpå kvelden en gang. Det kom en iherdig skiløper forbi med hodelykt nede på isen på et tidspunkt. Hundene hverken så eller hørte noen, så han fikk passere på stillferdig vis!

Klokka er aldri mange når vi begynner å rigge bosoer! Det er lenge nok å sitte 3-4 timer i en gapahuk uten å lette på stompen for annet enn å legge ved på bålet. Apropos bålet… vinden blåste dessverre i vår retning i går. Kan med sikkerhet si at alt vi hadde på og med oss stinker sur bålos i dag!

All røyken synes jo i lyset til Kristin. Kanskje det er en slik lysfontene jeg har hørt snakk om, haha! Hvis så er kan jeg  bekrefte at hun som holder fontene her ikke er fult så spirituell som hun som har opphavsretten, haha!

Det blei så kaldt etterhvert at det føltes riktig å begynne leggingen! Jeg har med tre jeg må hjelpe, og nei – Kristin et såvisst ikke en av dem. Det er den rske motsetning, det er alltid hun som hjelper meg!

Først måtte Sorry og Sindy ned i hver sin sovepose.

Sindy fikk låne posen til Linus, og det tror jeg hun var glad for. Hun rikket seg ikke av flekken før vi skulle hjem.

Og så begynte jeg å lure på hvorfor det heter å rikke seg av flekken?!

Jeg fant opphavet, men ikke en forklaring på hvilken flekk det handler om,  og det får vi overlate til fantasien i mangel av bedre research!

Vel, med Sorry og Sindy på plass gjensto Linus!

Har du sett noe så søtt?! Han måtte dele pose med meg, og det funker fordi jeg bruker posen som dyne – har aldri kunnet fordra å ligge nedi med glidelåsen trukket opp. Det kan ha en sammenheng med mitt klausnivå, haha

Nå gjensto det bare å på relativt grasiøst vis å komme meg forbi og over hunder for å lande på liggeunderlaget mitt….

Og etter litt om og men klarte jeg det! Linus ble veldig midlertidig omplassert, haha! Mildt sagt ikke i ordets rette forstand, haha!

Her er jeg forbi, og alle bikkjene er på plass! Linus har landet under posen min og virket fornøyd med det. Etterhvert hvilte han hodet magen min, og da var det jo sikkert godt for han at jeg ikke har en steinhard sixpack, haha!

Jeg hadde faktisk investert penger i et sett lue med  vanter fra Ullmax. Jeg HATER luer som sitter så stramt at sveisen havarerer helt. Og den lua jeg fikk tilsendt ga jeg videre på direkten! Tror jeg må skaffe meg et pannebånd… kanskje jeg trives bedre med det? Jeg har jo ingen måne som trenger ekstra varme, og takk for det!

Av ting jeg hater… jeg HATER å våkne og finne ut at blæra har noe den må få gjennomslag for. Eller, det hadde jo vært verre å ikke våkne av det! Men, det er ikke ok å baske seg ut og inn av bosoa. For sikkerhets skyld tryna jeg så lang jeg var, eller er, på returen. Dro derfra med meg en ladning snø ned   i bosoa ⁸ķigjen, som om det ikke var kaldt nok!

I motsetning til Kristin som sov godt etter nattevakten sin våknet jeg hver annen time med så vondt i ryggen at jeg måtte opp og sitte litt innimellom. Klarte det uten å omplassere flere av hundene som alle sov godt!

På et tidspunkt måtte jeg kaste inn…. fristende å si håndvarmere istedenfor håndkleet! Samma det, jeg måtte melde pass og vekke Kristin.

Jeg kjørte uhyre forsiktig på tur hjem. De blinkende skiltene som varslet om stor elgfare er jo ikke satt opp for moro skyld. Mellom Jevnaker og Norderhov telte vi 7 dyr. Elgku med kalv og fem rådyr. Så, kjør forsiktig, folkens!

Nå skal jeg gjøre som Linus – ta et par timer på puta!

Takk for NOK en fin tur, Kristin!

Natt nummer 4 ute : Hvorfor endre en suksessoppskrift? Brekkebygda igjen!

Det kan være Per angret litt på å ha ringt til meg på søndag, for jeg hadde en konkret plan om å reise ut på mandagen, haha! Jeg satt hjemme og ventet på at alle som kom seg ut på søndag skulle reise hjem, jeg! Sporty, som Per er, ble han inkludert i planen!

Jeg hadde plottet mandagen etter å stadig ha vært inne på YR. Det så ut til å bli en pause i sprengkulda! Det stemte det, men noe jeg ikke hadde tatt høyde for var den sure nordavinden! Den gikk gjennom marg og bein ute på isen der.

Bilkjene har ligget til lading i helgen og ville mye heller løpe enn å posere…

…men, de lot seg, som vanlig, overtale! Isen vi gikk på var nok trygg, men nå er jeg ute på tynn is med kommareglene, tror jeg, haha!

Vi måtte hente kongen å få kastet litt for å få av noe av dampen på gutta..

Etter å ha pakket bort kongen, til Sorrys fortvilelse, måtte Per montere sitt nye stormkjøkken!

Bruksanvisning er jo bare tull. Google også, haha! Men, han fant fort ut av det, altså!

Det første jeg fikk servert var Solbærtoddy! Det var godt for en frossen stakkar! Jeg var altså så kald i går! Jeg begynte med to lag ull. Økte til tre. Så ble genseren byttet ut mot en tynn dunjakke. Allikevel hakket jeg tenner. Kan ikke huske å ha vært så tvers igjennom kald noen gang tidligere i dette prosjektet.

Etter en stund vartet Per opp middag!

Alle ble mette! Bikkjene også! Mulig de kommer til å ha Chorirzoånde i dag, haha! En grillpølse i ny og ne er jo nesten hverdagskost for dem, haha! Vi har akkurat vært det årlige besøket hos hundenes fastlege, Stein hos Hønefoss dyrehospital! De holder normalvekt år etter år, og tennene er hvite og fine. Det er jo et bevis på at vi balanserer mat og godis på et akseptabelt nivå.

Det ser jo idyllisk ut det her! Igjen var det søppel og rot i gapahuken da vi kom dit. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor. Jeg får feie for egen dør, og etterlate ting på en innbydende måte sjæl da, om ikke annet!

Klokka hadde ikke tippet 1730 engang før jeg måtte nedpå for å strekke ut ryggen litt. Nei, den er dessverre ikke noe bedre. Den blir ikke verre av å sitte slash ligge i en gapahuk noen timer. Per er som Kristin. De spretter opp hvis det er noe jeg trenger. De bærer ved og legger alt til rette for meg. Tusen takk for det!

Som vanlig var det digg med bål. Må bare nyte denne perioden det er lov. Plutselig er forbudet der igjen  – selvfølgelig!

Et forferdelig bilde, men jag bjuder på, ha ha!

Jeg har en veldig fin Buff med kart over Nordmark! Lite, eller skal jeg være ærlig å si null behov for det kartet for tiden, dessverre! Men, den gjorde nytten sin og varmet meg rundt halsen.

Jeg var fremdeles frossen inn til beinet. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg var så pinglete i går kveld. Men, samma det!

Jeg hadde en fiks ide om at det kunne være lurt å ha på Mariustøflene mine om natten. Det er såpass til såle på  dem at det måtte kunne gå an å gjøre et ærend hvis det var nødvendig. Vel, de varte ikke lenge, haha! Når jeg skulle bakse meg ned i den tynne dunposen jeg har innerst ble jeg kraftig irritert, haha! Sålene bremset i stedet for å hjelpe, så de får nok aldri bli med på tur igjen….  ihvertfall ikke på vinterstid.

Rutinene har ikke endret seg så mye. Lengre lyst, men det varmet ikke meg! Så, før klokka hadde bikket 19 måtte jeg bare legge meg for å få varmen!

Jeg kjente på bikkjene, og de var varme og gode under jakkene sine. Jeg lot dem derfor bli liggende på reinsdyrskinn oppå soveposene!

Jeg er så bortskjemt at Kristin pleier å passe på at jeg er varm på henda …

I går husket jeg heldigvis å ta med varmepakninget aelv! Og takk for det, haha! Tok ikke så lang tid før jeg faktisk måtte ta dem av fordi det ble for varmt inne i ullvotten.

Vi blåste opp liggeunderlagene og preparerte bosoene! I bakkant av gapahukene er det en bred benk. Der må nesten jeg ligge som har hundene ved siden av meg…..haha! Det etterlot en benk langs sideveggen til Per. Det gikk  fint det, altså! En stund, ihvertfall! Men, så skøyt han lårhalsen rett i bakken, haha! Nei, forresten – slikt ler vi da ikke av! Hihi!

Han kom seg opp igjen og roen senket seg. Ryggen kranglet selvfølgelig underveis, men.blæra holdt helt til klokka var over 0400! Eureka! Da bestemte oss for å pakke sammen å reise hjem!

Takk for maten, takk for bæring av bagasje og ved! Og sist, men ikke minst : takk for turen!

 

Natt nummer 3 ute : Brrrrekkebygda! ❄

Endelig ble det tur igjen! Kulden har vært stri i det siste, og det er det som har holdt meg hjemme! At jeg ikke stoler på at utstyret er bra nok er en ting. Et annet aspekt er jo at det skal være forbundet med litt hygge, ikke lidelse! 🙂

I går var Kristin med oss igjen! Hun er jammen tøffere enn toget, altså! Vi dro fra Vik 1445. Nå har dagene  allerede blitt lenger, det er digg! Da vi kom frem var det to gutter som spant rundt ute på isen som nå ligger trygt og god på Langevatnet!

Jeg har stor respekt for islagte vann. Er aldri komfortabel med å gå ut på isen alene. Men i går var jo ikke det noe problem!

Med de her som reisefølge forblir alt bra!

Etter tur og fotosession gikk vi tilbake til Gapahuken for å få fart på bålet! Vi hadde med oss en hel vedsekk pluss enda et par poser. Det lå en del ved i gapahuken fra før av. Vi er nøye med å ha med egen ved, vi fyrer ikke opp andres!

Etter å ha fått i gang bålet måtte vi kle oss etter forholdene…..

Når JEG tar på meg lue, DA er det kaldt, haha! Ikke nok med det! Under hadde jeg en Aclimagenser med balaklava. DET bildet skal jeg spare dere for, altså!

Etter å ha skiftet hadde jeg tre lag med ull! Og den derre lua da! Haha! Ja – jeg vet hvor mye varmetap fra hodet det medfører å ikke bruke lue, men, tro det eller ei, jeg er faktisk litt forfengelig! Sveisen er vel den jeg er mest redd for og i det øyeblikket man senker lua nedpå er jo løpet kjørt, haha!

Apropos forfengelighet! Kristin hadde med seg en varmedress hun ville prøve  – og DET bildet ville hun ikke dele med dere som leser bloggen, altså! Haha!

Det var på tide med mat, og jada – det ble pannekaker! Sånne ferdig stekte som man bare varmer i panna. Kjempegodt!

Vårt hjem for natten! Gapahuken er satt opp av Sokna jeger og fiskeforening. Jeg skjønner meg ikke så godt på de som ikke synes dette ser innbydende ut! Det eneste som irriterer meg med den gapahuken er at det alltid er rotete der når vi kommer dit. At det kan være SÅ vanskelig å rydde litt etter seg da?

Gutta kom seg ned i posene sine!

Linus var litt kald på øra…

Han ser ikke ut som han ble veldig glad for min innsats på den fronten, haha!

Vi la oss som vanlig ikke spesielt seint!

Må bare vise at jeg SELVSAGT hadde med meg et ekstra par gode raggsokker, haha! Jeg hadde et par tynne ullsokker nedi Polecatstøvlene. Det funket fint!

Jeg deler selvfølgelig litt den ene soveposen med Sorry, selv om han lå godt nedi sin egen. Der lå vi, mens Linus og Kristin ĺå litt lengre ned i sin kohort!

I går tok jeg i bruk den tynne dunposen min fra Hagløfs. Det er ufattelig deilig å ha beina nedi den. Den har ikke noe glidelåssystem så man må tre seg nedi. I går trakk jeg den opp til over hoftene, det holder lenge det!

Det var rett og slett deilig å være ute i kulda! Noen timer med bål, for så å legge seg nedi ei varm boso! Perfekt!! Det som ikke er fult perfekt er at ryggen min ikke kan ligge så lenge. Jeg holdt ut i 7 timer, og i teorien er jo det en hel natts søvn! Det er jobæ helt fantastisk! Jeg slo meg fordervet på skituren dagen før, så jeg hadde litt ekstra vondt. Får som man fortjener, tenker jeg, haha!

Vi hadde håpet å slå kulderekorden vår som er -.19! Det var-14 da vi kom dit så det så lovende ut! Men, akk! Det var bare -12 da vi dro hjem! Skuffende, haha!

Takk for turen, Kristin!

Årets natt nummer to ute! Tverrsjøen i Jevnaker allmenning!

Endelig ble det tur ut igjen! Det har jo vært så kaldt, og det finnes faktisk grenser for hva som er stas! Satte kulderekord i fjor vinter med -18,5 ei natt i Brekkebygda. Tror ikke jeg kommer til å gå inn for å slå den med det første, men det er ikke så godt å vite hvor denne haren kan finne på å hoppe, ha ha!

Det har kommet masse snø i Nordmarka! Det var heldigvis tråkket ned opp til og rundt gapahuken. Jeg glemte selvfølgelig to ting I går også. Jeg hadde tenkt å ta med en spade så vi kunne grave frem benkene som står rundt bålet  En av benkene var tilgjengelig, men det blei litt for nær bålet og sitte på den spesielt lenge. Jeg ble jaget derfra av røyk og gnister.

Vel, bålet var i gang, Per tok med seg hundene en tur nedover veien mot Kollern. Det var to veldig fornøyde gutter som kom tilbake!

Min kompis Per og jeg kjenner hverandre fra både det ene og det andre musikkorpset I Hole og Hønefoss. Han har vært en trofast musikant I alle år mens jeg har glimret med mitt trompetfravær i årevis da jeg jobbet som mest, og det vedvarte i mange år! Nå har han gått av med pensjon og har derfor mulighet og ønske om å dyrke friluftslivet mere. I går kom han rett fra XXL med nytt liggeunderlag og sovepose. Spennende å se hvordan utstyret hans funker, haha!

Det ble tid for mat, og på menyen sto, kanskje ikke overraskende, pannekaker! Det er så lettvint og godt! Det er som mange andre ting, smaker mye bedre ute enn inne!

 

 

 

 

 

 Å ta bilde fra denne vinkelen er vel kanskje den eneste mulighet til å skape variasjoner av temaet, haha!

Disse to holdt utkikk etter sine smaksprøver som selvfølgelig kom deres vei!

Det ble ingen  vakker solnedgang eller fin stjernehimmel på oss i går, men det gjør jo ikke noe! Det er deilig å sitte å stirre inn i bålet og bare nyte å være ute!

I går satt jeg ullrekord! Jeg hadde tre lag oventil, og selvfølgelig også ullstilongs under turbuksa! Ullsokkene nedi Polecat støvler duger også! Så i går var jeg veldig flink, altså! Heeeeelt til jeg gjorde en tabbe! Vi hadde to reinsdyrskinn, og jeg satte meg på feil.  Jeg satt meg på det som hadde ligget på krakken, og det var jo selvfølgelig vått. Og ja, selvfølgelig ble jeg våt i hekken! Det var en av grunnene til at jeg lengtet ned i bosoa!

Linus tok seg en lur, han!

Nesten fælt å vekke han, men jeg måtte forflytte begge nærmere meg så Per skulle få plass i andre enden!

Her er turfølget mitt! Fin gjeng!

Etter å ha sittet der noen timer blir det selvfølgelig litt uggen selv om man er godt kledd! Så klokka var ikke veldig mange da jeg begynte å rigge sengeplasser min, altså!

Per har nok gjort noen gode kjøp! Et flott, tilstrekkelig bredt og tykt underlag som vil fungere bra i ei hengekøye seinere. Han var spent på posen, men var strålende fornøyd da vi skulle hjem!

Ser det ikke koselig ut da? Helt fantastisk sett med mine øyne! Vinteren er ei fin tid å frekventerer mellom gapahukene i distriktet. Nå blir det å alternere mest mellom de jeg kan parkere like ved. Jada, grunnen til det er denne hersens ryggen min. Jeg er avhengig av hjelp til det aller meste. Selvom formen er så dårlig gir det meg masse å kunne se inn i bålet noen timer. Når jeg i tillegg har med noen å konversere med er det jo enda hyggeligere. Jeg har veldig mange netter alene ute, og det er også fint på sin måte!

Mine herlige søte små sovna først!

De der to har blitt erfarne turhunder! Perfekt å ha med seg! 💙

Vi besteme oss for å krabbe i bosoa! I min ende av gapahuken hadde jeg installert meg ute, haha! Jeg hadde store planer! Først skulle jeg bytte til HElT nye ullsokker! Det er digg å få på seg det!! Men – de lå jo i sekken Innerst i hjørnet, haha! Det andre jeg hadde sett for meg var at jeg skulle tre meg nedi den tynne dunposen….men i den innfallsvinkelen ble det for mye akrobatikk for meg! Jeg la derfor dunposen under meg, og vinterposen over meg! Nei, jeg krabber ikke inne… til det har jeg for velutviklet fantasi! Haha! Eller klaustrofobi,.som det jo faktisk skyldes!

Linus snorket i vei! Det er bra, tenkte jeg! Da har jeg en medskyldig hvis det skulle tilkomme flere eventuelle lyder fra vår lille kohort i dette hjørnet, haha!

Her har jeg gravd meg ned i tide og har begynt å kjenne varmen bre seg! Tenk så digg i kuldegrader?,Nei? Ha ha! Det er godt vi er forskjellige!

Vi tok veldig tidlig kvelden, og fulgte opp.med å stå.opp veldig tidlig. Og det tror vi var veldig lurt! Det hadde jo kommet en del snø de siste timene, og det medførte trefall over veien mellom Tverrsjøen og Toso…

Jeg var VELDIG glad jeg hadde med meg Per, altså! Jeg hadde kunnet klart å vippet den til side så mye at jeg akkurat kom forbi… så, takk skal du ha, Per! Takk for turen også!. Vi tar noen flere ute i løpet av året, vel?

Hasta la vista!

 

 

 

Friluftsåret 2021 er herved erklært åpnet! Natt nummer 1 ute på Kleiva!

For en måte å starte det nye året på! Det er jo helt perfekt å komme seg ut på tur 1.januar! Forøvrig har jeg, inkludert denne, nå 174 netter ute siden jeg startet prosjektet i 2018. Det er ikke så verst det!

Vi valgte gapahuken på Kleiva igjen! Flere grunner til det. For det første er det en fin gapahuk! For det andre er det snakk om korte avstander. Ja, jeg veit jeg stadig klager, men denne ryggen min er jo helt håpløs. I går hadde vi ikke nøkkel til bommen så da måtte vi gå noen hundre meter. Det løste seg på følgende måte :

Sekken min ble fraktet på akebrett! Bildet er riktignok fra returen, men det ble gjort på samme måte begge veier.

Det er kanskje ikke nødvendig å fortelle hvem jeg hadde med meg; men for sikkerhets skyld : Kristin, og Sindy, selvfølgelig!

Det var så mange biler på parkeringen da vi kom opp 1515 at jeg var HELT sikker på at gapahuken var opptatt. Jeg skjønner jo generelt ikke hvorfor folk ikke er ute, ha ha! Og joda, jeg har forståelse for majoriteten som velger en lun kveld i sofaen fremfor en kald kveld og natt på skauen, altså – jeg er ikke helt ødelagt, ha ha!

Etter å ha gått inn til gapahuken var ryggen min brukt opp. Da var det bare å rulle ut reinsdyrskinnet å plante seg ned på det. Selvfølgelig ville vi ha i gang bålet ganske kjapt! Sist vi var der la vi igjen ved så det holdt, så denne gangen hadde vi ikke dårlig samvittighet for å bruke litt av den veden som allerede lå der. Det ble for tungt å frakte med seg ved til fots.

Her har vi fått fyr i tåka! Det var så tjukk tåke der en stund at vi bare hørte folkene som var i skiløypa 100 meter unna! Bikkjene hadde det litt morsomt med å bjeffe på ting de på ingen måte visste hva var.

Etter å ha etablert glør var det på tide med mat! Som vanlig gjorde vi det lettvint, så da endte vi opp med pannekaker med blåbærsyltetøy! Finner ikke igjen bildet av pannekaka på bålet jeg, men det kan vel lett overlates til fantasien å se for seg det, ha ha! Det var som vanlig godt!

De tre her fikk selvfølgelig også smake pannekake! Jeg fant et dekken som passer Sindy sånn nogenlunde. Hadde jeg hatt et gen som hadde forståelse for sying hadde jeg med enkelthet sydd på et par strikker til bakbeina, da hadde det passet enda bedre. Men, det gjorde nytten sånn som det var; det holdt Sindy tørr i snøværet!

Jeg nevte det vel tidligere også, men jeg klipper stadig gutta! Det kosmetiske aspektet er i så henseende fraværende vil jeg si, ha ha! Vi går 100% for funksjonalitet! Derfor er de nødt til å ha litt varme under buken, ihvertfall. Det er jo ikke sånn at de ikke har igjen ull på kroppen – det kan jeg si med sikkerhet!

Jeg satt i gang med noe jeg ikke kan! Ta selfie! Det blir like dårlig hver eneste gang, ha ha! Men, jag bjuder på! Dette er det eneste bildet vi har åpne øyne begge to, ha ha! Vi dreiv å kåla for å få tatt bilde av alle hundene, de var lite samarbeidsvillige helt til det havnet ei pannekake i lomma til fotografen…

… da gadd de å følge med, om ikke annet! De er nå søte, da!

Det er jo ingen hemmelighet at det ikke blir seine kvelder på oss. Når klokka nærmer seg 19 har vi allerede vært ute i 4 timer. Det blir ikke rare bevegelsene heller. I går byttet vi på å stå borte ved bålpanna for å få varme, men det blir nå allikevel kaldt!

Disse to varmet også hekken ved bålet, ha ha! Det var bare for bildets skyld!

Vi blåste opp liggeunderlagene våre. Jeg er egentlig veldig glad i mitt underlag. Det kostet jo over 2000 kroner, så jeg må vel kunne forvente mye av det, tenker jeg. Da jeg pakket det ut i går hadde innholdet bretta seg på et vis. Det merket jeg heldigvis ikke noe til da jeg la meg. Jeg erfarte at det ikke duger rett på det kalde undelaget heller. Jeg pleier å ha reinsdyrskinnet under overkroppen, men i går måtte jo bikkjene få hele skinnet fordi jeg ikke hadde med soveposene dems. Linus er en luring som alternerer mellom oss. Enten er han borte hos Kristin, ellers ligger han i beinenden på mitt underlag.

Sindy var den eneste som lå i ro på skinnet. Sorry la seg oppe hos meg og det var deilig å få litt varme fra han. Jeg gjorde en tabbe i går, nemlig! Igjen da, siden vi måtte gå til fots de få hundre meterne… jeg er udugelig til å bedømme avstander, altså! På nyttårsaften ble jeg nødt til å ringe 110 fordi jeg oppdaget en brann et stykke unna hjemme. Ja, og hvor langt unna er du i luftlinje var jo noe jeg måtte svare på…. tjaaaa! Jeg håper og tror jeg ikke svarte helt i tåka! Det er like håpløst som å vurdere hvor mange meter sikt man har…. igjen da; tjaaaa, ha ha!

Vel, tilbake til denne tabben! Jeg har fire soveposer. En sommerpose, en Hagløfs dunpose til å tre seg nedi, eller inn i, eller hva som helst… poenget er at den ikke har glidelås. Den BURDE jeg hatt med i går. Den tar ikke stor plass i sekken heller. Hvorfor den ikke var med? Jeg har rydda. skjønner du! Ha ha! Jeg må finne igjen den før neste tur! Vel – jeg har en dunpose til – med “komforttemperatur” ned til -4. Også har jeg den rene vinterposen som skal holde ned til -18. I går var det ikke mer enn et par kuldegrader, så da valgte jeg den som liksom skulle være komfortabel ned til disse fire kuldegradene. Det ble en kald natt, kan jeg melde! Jeg har alltid posen over meg, fremfor å krabbe nedi. Har aldri likt å ligge nedi, sånn er det bare. Denne posen jeg hadde over meg i natt var kald… hele duken var kald, så det nyttet jo ikke å komme borti! Det er veldig vanskelig når man ligger under den, altså! Heldigvis fikk jeg et par varmeposer til henda av Kristin – det hjalp veldig.

Jeg gjorde enda en tabbe faktisk! Jeg hadde med et par termosokker! Trodde det var lurt, jeg! Da jeg la meg byttet jeg ut ullsokkene mot de…. feil!! Ull er alltid fasiten!

På et eller annet vis klarte jeg å sovne! Sov enda bedre etter jeg hadde fastslått at Manchester United slo Aston Villa, ha ha!

Det ble hjemreise tidlig på morgenkvisten!

Gutta fikk løpe løse tilbake til bilen! Ingen fare for å støte på folk på den tiden av døgnet så de koste seg og spant rundt! Sindy? Hun forble bundet. Hun har en tendens til å gå avgårde i sin egen verden og glemme seg bort litt når vi roper på henne, ha ha! I dag tidlig hadde jeg ikke hverken motivasjon eller tålmodighet til å skulle lure på hvor det ble av henne!

Det var en vakker morgen i winter wonderland! Jeg er glad for at vi ikke har fått så mye snø nede i lavlandet…. det er jo helt perfekt som det er nå! Masse snø på skauen og ypperlige skiforhold, og et lite snødekke her hjemme! Kan vel ikke bli bedre i januar, tror jeg!

Takk for NOK en fin tur, Kristin! Neste gang tar jeg med vinterposen min, soveposene til gutta og beholder ullsokkene på! Ha ha!

 

Natt nummer 45 ute : årets siste! Kleiva!

Da blei det jammen noen netter ute i år også! Til sammen har jeg 173 netter ute på to og et halvt år. Turene blir kortere og kortere, og nærmere og nærmere bilen, dessverre. Hele prosjektet har vært gjennomført med lav mestringsterskel. Det ser kanskje imponerende ut å stå på toppen av Gaustadtoppen, men man må lese bloggen for å skjønne at vi tok heisen opp – og ned! Allikevel er det en fantastisk opplevelse, og god mentalhygiene med så mye vind mellom øra over natten.

Det siste halvåret har jeg nesten ikke vært på tur alene. Ryggsmertene mine er så invalidiserende at jeg må ha med meg hjelp. Og da er det jo et menneske som blir med meg ut ofte…hvem andre enn Kristin, liksom! Det har vært med noen andre og hjulpet til også, sporadisk. Men under slike forhold som i går er det nok ingen andre som hadde pakket sekken og blitt med ut!

Jeg kan begynne å forklare hvordan turen i natt viklet seg ut. I og med det regnet ville vi være et sted med kort retrett, så valget falt på skiforeningens gapahuk på Kleiva. Den er nettopp flyttet fra den gamle hoppbakken ned til stadjon – hvis jeg kan kalle den det! Samma det1 Gapahuken er fin den. Vi har tilbragt flere netter i den tidligere!

Vi parkerte ca 30 meter unna. Det var ikke jeg som bar ved og bagasje, det var det Kristin som gjorde mens jeg gikk bak og stønnet og bar meg. Jeg fikk rullet ut et reinsdyrskinn og ble plantet i et hjørne i ly for regnet.

Her er den fine flokken…

….og Sindy var selvfølgelig med! Hun har en raus eier som lar henne være med oss på tur så ofte. Takk for det, Anne Sofie!

Vi kan jo ikke ha bålpanne uten fyr….. hvem som var fyrbøter, sier du?

ikke bare altoppofrende venn – peispuster også!

Vi andre satt og så på….

De her har aldri noe i mot at vi griller pølser – de vet de får, det er bare om å gjøre å være litt tålmodige! Lettere sagt enn gjort, Jeg lot dem løpe litt løse da vi kom dit, Vi snakket såvidt med løypebasen da vi kom, ellers regnet vi ikke med å se noen flere i griseværet. Instinktivt tok jeg likevel bånd på dem, og godt var det! Det kom bikkjer bakfra og forfra, i tillegg til et par ekvipasjer med hest i kanefart fra Sørsetra! Det er sikkert idyllisk hvis det ikke regner fullt så mye.

Tilbake til de tidligere omtalte pølsene. Vi har jo strengt tatt grillet noen pølser i dette prosjektet, og det gjør man jo med varierende grad av hell…

men, i går var de perfekt grillet!! Og det er selvfølgelig lettere å få til på ei bålpanne med variabel høyde på rista – og når vi faktisk har tålmodighet til å vente på glør!

Etter å ha spist og jeg hadde vært gjennom kunnskapsspørsmålene i den siste utgaven av Det Beste var det på tide å ordne bosoene. De første som ble ivaretatt var bikkjene.

Gutta var iført vinterdekken fra Nonstop Dogwear som vi selvfølgelig har kjøpt i vår favorittbutikk, Lady og Landstrykern i Hønefoss. De var fornøyde med å ligge i soveposene sine og sovnet med en gang. Det var ikke mer enn en varmegrad eller to, så de hadde nok ikke trengt så mye utstyr, men Sorry hadde vasset i Tyriifjorden nede i Sælabonn før på dagen og ikke rukket tørke helt. Linus er nyfrisert, les skamklipt av meg…så han kan også trenge litt ekstra isolasjon!

Sindy hadde det ikke så verst hun heller…

hun lå på reinsdyrskinnet med ulljakka til Kristin over seg!

Jeg så ikke på klokka da vi la oss, men jeg kan si med sikkerhet at det ikke var seint, ha ha! Det var godt å strekke seg ut og kjenne varmen bre seg. Min gode venn kom og ga meg to varmepakninger til henda, det ble toppen på den gode kransekaka!

Natten gikk sin gang. Jeg kan jo selvfølgelig ikke bli liggende lenge sammenhengende uten å sitte og eller gå litt, men jeg sov mellom slagene til 0410… da var det slutt, altså!

Alt regnet hadde konvertert snø til is så det var ikke kjempegøy å kjøre ned igjen fra skauen, men jeg vet å være forsiktig – og som vanlig gikk det bra!

Takk for nok en fin tur, Kristin! Dette prosjektet hadde ikke overlevd uten deg! Det er alltid godt og komme seg ut og lufte vettet!

Nå er det bare om å gjøre å få tørket utstyret….

Absolutt alt må pakkes opp og ned igjen…. det er jo ikke fullt så stas!

God helg og god jul fra oss!

 

Natt nummer 42 ute : Frostnatt ved Merraputten!

Tross vindværet valgte vi å dra ut på overnattingstur i går! Solen skinte jo, og det var varmt til september å være! Det er kanskje unødvendig å si hvem som var med på tur, men for sikkerhets skyld; det var Kristin og Sindy!

Vi skulle ikke gå i gang med et voldsomt prosjekt i går, så vi valgte Holleia. I vår fant vi oss en liten kolle i skogen som YR påstår heter Merraputten – en beskrivelse som passer oss bra, ha ha! Eller, jeg får ta det på min kappe, ikke Kristin sin!

Vi befant oss ca 100 meter fra bilvei, en avstand som er overkommelig for min rygg – men, vi befant oss allerede in the middle of nowhere, haha! Sånn egentlig befant vi oss på et ganske sentralt sted på Holleia…

Jeg ble planta på et reinsdyrskinn inntil en buskelegg, i mens Kristin tok med seg bærplukkeren og gikk bortover i lia. Det vi så for oss var at Sindy skulle holde meg med selskap mens gutta løp litt rundt Kristin. Det var en veldig optimistisk tanke, jeg kjenner jo Sorry…

Han forlot ikke meg, han! Det er jo rørende, men jeg skulle helst sett at han spant rundt og kvittet seg meg noe energi. Linus løp litt til og fra, han glemmer meg ikke helt han heller. På et tidspunkt satt de alle tre og speidet….

Det var noe tyttebær i området…

… så da ble det en god halvkilo med i sekken hjem for Kristin!

Jeg kan ikke gå inn til soppstedet vårt heller. Det er på andre siden av fjorden, på Krokskogen, Og nærmere beskrivelse får du ikke, ha ha! Vi har et hemmelig sted, Kristin og jeg. Det har vi hatt i fred i mange mange år! Hvert år har vi båret ut kilo på kilo. Jeg har forvellet, tørket og hengt opp MYE sopp – og gitt bort alt sammen! I år har jeg “testamentert” stedet til Kristins datter; Nima. Håper hun får glede av det!

Vi måtte komme i gang med gruppefoto før det ble mørkt ….

…jeg ble neste fornøyd etter dette bildet, men….

…ble ikke helt fornøyd før dette bildet ble fremkalt, ha ha!

Sindy var veldig fotogen i går…

…. hun er så vakker! Og en fryd å fotografere når hun er med på notene!

For meg som ikke beveger meg stort ble det fort kaldt. Jeg hadde en jakke, men måtte ha en til som lå i bilen. Jeg rakk jo nesten ikke fullføre den setningen før jakken var hentet! Jeg følte meg, om mulig, mer hjelpeslaus, men takk IGJEN, Kristin!

Vi hadde ikke med oss mat, og ihvertfall ikke ved i den vinden – vi var og er ikke spesielt interesserte i å svi av noe som helst, egentlig! Da fikk vi nøye oss med å nyte litt kald iste, og kald iskaffe!

Apropos kald…. denne vinden var vi litt beskyttet mot, men fikk allikevel kvoten vår at nordavind!! Når jeg knapt nok kan bevege meg blir jeg fort kald. Så, klokken 19, faktisk….

… DET var digg, det! Jeg vet jeg gjentar meg selv, men dette liggeunderlaget gleder jeg meg til å ligge på hver gang! Og denne tresesongs dunposen….. nei og nei så godt det var å legge seg og kunne dukke unna denne sure vinden!

Kristin måtte plukke flere tyttebær hum kom over, men så fikk hun krabbet ned i vinterposen – som jeg ikke kommer til å stille spørsmål om på denne siden av påske, ihvertfall, ha ha!

Jeg gjennomgikk en quizrunde igjen, denne gang fra Allers. Jeg er ikke helt frakjørt, men skulle nok ønske at jeg kunne svaret på flere, ha ha! Denne tomskallen min er til de grader i hvilemodus. Det eneste jeg må huske er avtaler på sykehus, timer hos lege og fysioterapeut. Ikke rart jeg er sløv!

Natten gikk sin gang med noe problemer underveis. Jeg har så vondt at jeg kåler rundt. Det ender med liggeunderlag bortimot på avvei. og en stor porsjon ukvemsord i den forbindelse, som om DET hjelper!

Klokken 0600 begynte vi å pakke sammen leiren! Vi synes det var litt kaldt selv om vinden hadde løyet Det var ikke det minste rart….

Det var årets første frostnatt for oss! Måtte skrape is av bilen til og med! Denne bilen sa det var – 2.5 grader ute!

Det var en fin morgenhimmel som møtte oss ved Aklangen….

Vi var fornøyde med å ikke ha ligget ved et vann. Det hadde medført MYE kondens og tørking av utstyt!

For denne gang : takk for oss!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Natt nummer 41 ute : En super natt på Røsholmstranda!

I går bestemte vi oss for å dra til Røsholmstranda. Vi? Kristin, Sindy, gutta og meg. Vi har ligget der flere ganger tidligere, men da i vårsesongen. Vi blei litt overrasket over hvor mye folk det var der i gårl Campingbiler, bobiler, telt. Jeg hadde ikke sett for meg så mye folk der en søndag ettermiddag i september, Jeg skyr unna det stedet hele sommeren da det kryr av folk der.

Vel, plassen “vår” var ledig så da pakket vi med oss bagasje og bikkjer og gikk Det er snakk om 50 meter – og allerede da stønnet jeg og bar meg over denne vonde ryggen.

Vi hadde veldig flaks! Vi kjørte nesten hele turen i regnvær. Det sluttet langs Prestmoen. Vi var allikevel kjappe med å få opp tarpene!

Her festes den siste pluggen! Vi synes vi har blitt så flinke med disse tarpene. Skjøter og holder på! Det regnet litt på kvelden, nok til å få oss ned i bosoa. Om det har regnet mer i natt er jeg ikke helt sikker på! Og det er jo HELT supert! Da må jeg ha sovet godt, Det er flere bevis på det. Vi hadde ikke vært der lenge da Sindy åpenbarte sin løse mage. Hun måtte luftes unna plassen en gang ca hver annen time. Kristin var ute 2330, jeg 0130. Når de var ute igjen 0330 hørte jeg absolutt ingenting av det prosjektet, Linus hadde vippet hodet ut av selen så han var løs. Sorry og Sindy hang fast i hverandre, men de var på vei mot et sikkert sted å gjøre fra seg. Enda godt Kristin fikk med seg det der, altså!

Tilbake til start! Etter å ha festet tarpene var det visst på tide med litt godis!

I går var det noen kyllingrester – og det var ekstra digg må vite! Fint at tanten skjemmer dem bort litt ekstra, det fortjener de!

Vi hadde med litt ved i går og var ikke seine med å få fart på et bål. Jeg visste ikke hva vi skulle spise på turen i går. Jeg fikk bare beskjed om å ta med meg rein stekepanne. Ut av sekken til Kristin kom det en pakke pannekaker!

Og ikke noe er bedre enn et bål og varme de på. Deiliig etter en sommer med Primus og sentrert varme! Det ble pannekaker til alle mann alle! Og det var SÅ godt med rørt jordbærsyltetøy på!

Kristin hadde med to kit. I hvert kit var det gaffel, skje, kniv – og boksåpner, tror jeg det var. Jeg klønet det til da jeg skulle feste gaffelen igjen. Den kilte seg, og da jeg presset på alt jeg kunne med skjea for å få den løs glapp den og jeg skar opp et kutt i tommelen. Et sånn irriterende sår rett ved neglen… ! Jeg går på Marevan, og kan med sikkerhet si at jeg ikke har lav INR, ha ha!

Rådene ble både dyre og gode, for det blødde mer enn et plaster kunne holde unna!

Løsningen :

Tena lady med syltestrikk som feste og litt stase. Genialt, ha ha ha!!! Det funket som bare det!

Det er mange fotografer som har stått med kameraene sine på stativ for å ta bilde av himmelen på Røssholmstranda!

Det er jo vakkert!

Vi kan uten å overdrive si at vi hadde et par gutter i campen som hadde noe energi til overs. Da de siste vi hadde observert gå den veien hadde returnert slapp vi bikkjene og gikk langs stranda retning Ask.

De er en fin trio!

Vi gikk gjennom en port, og der lå det kuruke på kuruke! Den var riktignok ikke fersk. men jeg ante ikke at det går beitedyr der..!! Jeg vet at det går dyr på Averøya, og nå er jeg altså litt klokere!

Sorry fant seg et gjenglemt lite lam! Et veldig søtt et. Som med andre sauer han møter; han fikk ikke ta det med hjem, ha ha!

En litt gladere gjeng etter å ha fått løpe litt fritt!

Det var når jeg tok dette bildet ….

….jeg oppdaget dette :

…,,!! Bra vi ikke skulle innom noe sted hverken på tur til eller fra!

Da solen gikk ned ønsket jeg meg noen fine bilder av bikkjene og meg med den fine villmarksgenseren på!

Sindy nektet plent å være med, så da blei det bare den trøtte trioen her. Jeg kom på at jeg skulle ta en facelift med hånda jeg lente meg på, ha ha! Hvis man skal komme unna med noe sånt er ved punkt 1 å beholde brillene der de skal være, ikke på skeiva!

Vi endret taktik…

Her ser jeg ut som ei sur padde med tannverk, ha ha! Ja ja, genseren og bikkjene er nå alltid fine!

Vi ble sittende, og eller liggende i mitt tilfelle, ved bålet og høre på det yrende fugelivet. Det passerte masse gjess i fine formasjoner…

….og hun her fulgte godt med, og skulle nok rapportere hjem til sin kjære jeger, Einar! Han kunne boltret seg der hvis han hadde hatt loven på sin side!

Det begynte å regne, og da var vi kjappe med å komme oss under tarpene! Jeg har en liten konkurranse med meg selv! Det innebærer at jeg etterhvert skal kåre den beste utsikten fra under en tarp…

…..hvis ikke dette vinner har jeg en glede i vente! Dette var jo helt fenomentalt!

Jeg glemte jo helt å vise dere et bilde av solnedgangen…

…ikke noe å utsette på den heller!

Etter å kommet oss på plass godt nedi soveposene var det tid for quiz igjen!

Her ligger quizzern og spør spørsmål! Jeg følte meg nogenlunde smart, eller ihvertfall ikke HELT evneveik, ha ha!

Natten ble jo litt humpete, men vi sov helt til 0720!! Rart vi ikke ble vekket av en redningshund på leit etter oss! Ha ha!

Jeg må takke deg for NOK en fin tur, Kristin! Nå når jeg er prisgitt andre for å komme meg ut er jeg veldig glad jeg har deg!! Tusen takk for hyggelig selskap og all uerstattelig hjelp!!

 

Natt nummer 40 ute : Brekkebygda!

Jeg synes det er skrekkelig lenge siden forrige tur så nå var det godt å endelig komme seg ut igjen! Det er vel ikke mer enn en ukes tid siden forrige tur, men jeg er veldig godt vant!

Igjen så var det Kristin som ble med oss!

Jeg forhørte meg om en annen destinasjon, men bare kuer blir nevnt begynner jeg å tenke på alternative steder. Så i går var ikke Brekkebygda øverst på lista, men på en veldig  god andreplass! Jeg har ligget der flere ganger. Kristin har også vært med hit tidligere. Mener å huske jeg kom hit i småsko fordi jeg trodde det ikke lenger var vinter her i våres en gang. Det var den natten jeg brente hull i ullsokkene mine også, tror jeg. Vel vel, jeg bør kanskje nøye meg med å mimre slike tabber inne i egen hode og ikke sende de signalene ut til fingertuppene, ha ha! Man må jo bjuda på!

Det var deilig temperatur i sola, men allerede mye skarpere luft

Jeg tok en prat med han her om at man ikke absolutt MÅ bade hver gang, Det er selvfølgelig tilfeldig, men han nøyde seg med å vasse i går. Gutta fikk løpe litt løse og brenne av noe av kruttet de har til overs.

Gapahuken tilhører Sokna jeger og fiskeforening, men er til almen bruk. I går var det søplete og ufyselig da vi kom dit. Vi rydda etter dustene som har vært der og kost seg. Det lå ølkorker og søppel helt nedi vannkanten. At det skal være å så vanskelig å rydde etter seg da!

Etter å ha ryddet og installert oss måtte vi ha mat!

Guess what`? Vi hadde grillpølser,  ha ha! Hvorfor ikke gjøre det enklest mulig, sier nå vi – og bikkjene er HELT enige, ha ha!

Det er ikke noe å utsette på utsikten utover Langevatnet….

En perfekt måte å avslutte august på! Jeg så en morsomhet på Facebook som sa at juni var fredag, juli lørdag og august søndag! Tiden går så fort, og sommeren var fort gjort!

Å ta bilder i lav høstsol er ikke en enkel sak!

Derfor plasserte jeg den gjengen her i skyggen for å få et fint bilde av dem – og alle tre er like fotogene, så DA er det en smal sak, må vite!

Da solen gikk ned var vi ikke seine om å blåse opp liggeunderlagene våre! Allerede 20 blank var vi nedi posene! Min soveplass ble kvalitetssikret av han her…

… og han ser da fornøyd ut! Han ble liggende mellom Kristin og meg mens Linus sikret seg en god flik av mitt deilige liggeunderlag i fotenden. I løpet av natten byttet de plass, og det var ikke så lurt når de var bundet i sine vanlige, korte lærbånd. Da måtte matmor opp å foreta noen justeringer.

Før vi sovnet ble jeg, som vanlig, utsatt for quizen i Det Beste, Jeg følte meg smart i starten, men så raknet det fullstendig, ha ha!

Ifølge Kristin sovnet jeg 2050! Jeg hadde noen dårlige netter i bagasjen, så det var ikke så rart. Det er jo så digg å ligge på dette nye liggeunderlaget mitt! Ikke rart jeg sovna!

Bikkjene var stille i natt, men det er jo allikevel ikke sånn at vi sover som unger gjennom hele natten. Det går litt i rygg og napp!

Klokken 0500 hadde jeg fått nok. Jeg hadde ikke klart å ligge der en sekund til – strikken var strukket langt nok!

Det var kjølig å kvitte seg med den gode dunposen! Ikke lenge til den første frostnatta nå!

Tror jeg skalv på henda da dette elendige bildet ble tatt, men det er jo dokumentasjon på at det var en frisk morgen!

Ryggen min er nå så elendig at jeg ikke klarer å reist ut alene lenger.

Billett mrk : selskapsreiser! Ha ha!

Fant en kandidat på Martina Hansens hospital i dag. Han ville aldri sagt nei, men jeg lot han henge igjen på sykehuset,  ha ha!

Takk for NOK en fin tur, Kristin! Vi gleder oss allerede til neste!