Endelig! Natt nummer 16 ute! Elgvad!

Jeg har ikke vært ute på tur siden 20.mai, så nå var det godt å pakke sekken igjen! Sist natt ute tilbragte jeg i telt, og det kan umulig være sunt, haha! Dro ihvertfall på meg en bronkitt som ble til en lungebetennelse. I tillegg ble det et uforberedt møte med Ringerike sykehus. Så, tiden har gått. Men, nå er jeg ferdig med antibiotika, og per definisjon frisk, får vi tro!

I går var Kristin med oss igjen! Sindy var med, og ikke nok med det, vi hadde med en nybegynner! Jeg fikk meg en kattunge for tre uker siden. Synes ikke jeg kunne vært borte fra henne over natten, så derfor….

….derfor tok vi henne med! Her er lille søte Fia med Kristin!

Først må jeg jo fortelle hvor vi skulle! Vi har ligget ved Buvasskoia tidligere, og jeg har ligget et par andren steder ved Buvann også. Men, dette stedet som heter Elgvad valgte vi i går, og der har vi også campet tidligere. Jeg lå akkurat der for første gang på denne datoen i 2013, faktisk!

Det er et bilde som er obligatorisk og ta på tur inn til Buvann…

Det er dette! Demningen ved Friisvannet. Veldig fint!

Det første vi konstanterte da vi kom på plass i går var at det ikke var tegn til mygg… men!! Knott! Milliarder av knott! Heldigvis hadde jeg remedier i bilen. Autan er det aller beste mot knotten. Jeg fyret opp Thermacellen også, men den funker dårlig i såpass mye vind. Vel, vi sauset oss inn med den nevnte Autanen, og det hjelper umiddelbart!

Kristin sanket noen kongler og forsøkte å røyke vekk knotten. Det “bålet” brant ikke mange sekundene, haha!

På menyen sto grillpølser, kan kanskje si som vanlig, haha! Det er nå veldig enkelt og greit, etter at jeg hadde klart å lokalisere Primus, brenner og stekepanne på tre forskjellige steder, haha!

Her er hele gjengen!

Elgvad ligger ved en foss. En vakker foss!

Jeg vet ikke hva den heter. Google gir meg ingen informasjon om Elgvad.

Det så ut som lille frøken Fia koste seg på tur!

Kristin gikk med henne i skogen mens jeg luftet bikkjene, og da spant hun rundt og lekte i lyngen! Det er klart det er spennende for en liten tass å dra ut på en slik tur! Det har forøvrig gått bra å integrere henne i hundehuset. Jeg har en gammel kastrert hannkatt på 13 år, også. Man kan jo trygt si at de to kattene har et forskjellig energinivå, haha!

Jeg måtte ha flere bilder, og modellene stilte opp!

Etter å ha sittet, stått og gått en god stund bestemte vi oss for å blåse opp liggeunderlagene. Nei, vi skulle ikke legge oss 1930, men å kunne sitte litt mykere fristet.

Kristin tok med seg Fia ut i skogen igjen for å sjekke om hun måtte på do. Og borte ble de! Linus ga meg dette blikket…

… så snudde han seg og gikk ….

Når katten er borte er det visst ikke slik at noen danser på bordet, man legger seg i sengen i stedet, haha!

Vi byttet på og ta oss av Fia, men Kristin var den som hadde tålmodighet til å gå med henne i knottskogen til hun fikk gjort fra seg.

Temperaturen sank utover kvelden. Da vi krabbet til køys fniste jeg som vanlig litt av Kristin som hadde vinterposen med. Jeg sluttet snart å fnise! Jeg hadde den tresesongs dunposen min. Synes det var overraskende kjølig og ligge under den. Jeg stakk hodet under og så mot lyset, og da oppdaget jeg at all dunen har forskjøvet seg!! Det var bare dun på sidene av posen, ingenting på midten!! Ikke rart det var kaldt da! Jeg hadde jo i praksis bare skallet over meg! Jeg kjente jo at det kom til å bli kaldt! Siden det er sommer hadde jeg shorts og t-skjorte, må vite! Fleecejakka jeg hadde med pakket vi Fia inn i så hun skulle være god og varm! Igjen ble Kristin redningen! Først fikk jeg jakka hennes. Fikk lagt den mellom meg og duken, og det hjalp. Etterpå fikk jeg en ullgenser også! Takk takk takk!!

Det hjalp litt med Linus inntil meg også! Kosegutt han!

Slik kom vi oss gjennom noen timer av natten, men vi kom ikke sent hjem, for å si det sånn!

Det er jo koselig å kjøre hjemover i grålysningen! Først så vi rev, så så vi hare! Da vi kom til Veme slapp vi med skrekken! Der kom det en elg som heldigvis valgte å stanse på hvitstripa i veikanten! Det var close!!! Skikkelig skummelt!

Trygt hjemme var vi takknemlig for NOK en fin tur!

 

188 netter ute; den ALLER første i telt! Et ufiltrert blogginnlegg om den opplevelsen!

Med få unntak; tre netter i en gapahuk jeg kjøpte. Det var jo BARE irriterende! Det er jo ingen type innertelt i den så der blir jo ALT fullt av kondens! Så tilbragte jeg to netter i Tom Borgersens svære lavvo på Hardangervidda! Det var veldig fint, men noe slikt kan jeg ikke bære med meg!

Men, nå hadde jeg nærmest en romantisk forestilling om hvor fint det skulle kunne være å tilbringe en kveld og en natt i telt! Jeg gledet meg til det, men måtte gjøre visse forberedelser! Man tar ikke to fulladede Australske gjeterhunder med seg direkte fra sofaen og inn i et telt. De måtte gå tur først og det ordnet Henning og jeg på Røyse! Han til fots med bikkjene, jeg på sykkel!

Dette bildet begynte på Snap. Jeg synes det er så fint at jeg tok det med videre til både Facebook og Instagram. Nå i bloggen, synes fremdeles det er fint, jeg!

Min venn Henning er botaniker, og igjen kom jeg fra turen med ny lærdom….

Dette er en vill orkide som heter Marisko, for tenk! Jeg lærte om polyneringen også, men å forsøke å gjengi det forløpet skal jeg spare både dere og meg for, haha! Det er ikke noe godt tegn at kongla på bildet er skarpere enn sjølve blomsten, heller… blei visst noe uskarpt i skråningen der!

Vel, tilbake til teltet! Det har seg nå slik at jeg absolutt ikke har rygg til å få satt opp et telt! Da må man innkalle forsterkninger…

Her er teltoppsettersken; Kristin, så klart!

Teltet, selvfølgelig heter…

….det var da nok et dårlig bilde, men at det heter Vassfaret kommer jo frem! Jeg hadde aldri satt det opp før, da er det alltid spennende å ta et første blikk på bruksanvisningen! Den var ikke vanskelig å skjønne, så vi, ja vi – haha! Jeg strammet tross alt noen barduner og satt ned noen plugger….mens Kristin pent måtte ordne alt annet. Tusen, tusen takk for hjelpen!

Før Kristin reiste hjem foreviget hun disse lykkelige telterne!

Hvor vi var, ja! Jeg var avhengig av å ha bilen i umiddelbar nærhet, så jeg tenkte egentlig å campe ved Skogstjern på Holleia! På tur inn dit spottet jeg en fin plass langs veien ved Grytingen så vi vrengte inn der!

Akkurat så langt unna bilen sto teltet, og akkurat så langt fra veien var vi også! Overraskende mye trafikk, helt til midnatt, faktisk. Fler enn oss som dristet seg ut mellom regnbygene!

Det var en vakker liten plass! Så.veldig fint ut å bade der. Skjønner hvorfor det står biler der når jeg kjører forbi på sommerstid. I vårt følge i går var det bare en som hadde lyst til å bade, og det var som vanlig Sorry. Han måtte tøyle sine lyster!

Vel! Jeg satt ute og leste ut boken “Svart hevn” av Wilbur Smith. Den femte boka på rad om Courtenyfamilien. Nå vil jeg ha en liten Wilburpause!

Det er så mange som har så mye pent å si om serien om de syv søstrene at jeg har lyst til å komme i gang med de! En veldig bra start, så jeg gleder meg til fortsettelsen!

Jeg bestemte meg for å gå inn i teltet kl 20. Inntil da hadde jeg bare bøyd meg inn og kastet inn det jeg trengte.

Ser jo idyllisk ut, det her!

MEN, det kan jeg bare si, at ombordstigningen var ALT annet enn grasiøs! Fikk jo radbrekt ryggen tilstrekkelig til å komme meg inn, OG samtidig beholdt begge bikkjene inne i teltet. Det var mye stønning og ukvemsord der en stund! Når jeg fikk strekt meg ut og leiret slik at smertene slapp litt måtte jeg organisere ting og tang der inne. Liggeunderlaget hadde jeg hatt omdreininger nok til å blåse opp på forhånd. Når jeg fikk kastet sekken innover, og stablet meg og andre saker i riktig retning var jeg lettet!

Jeg har fått en ny bursdagsgave!

Et nydelig saueskinn! Takk igjen til Lina, Bjørn, Sander og Kari Lise! Nå har jeg skinn fra lokal sau, og sau fra Smøla! Da kan disse noe slitne reinsdyrskinna jeg har bært rundt på få en sommerpause!

Linus likte også saueskinnet. Dette skal vi få mye glede av!

Jeg hørte en Storlom nede på Grytingen. Dens skriking, eller skal jeg kalle det synging, er jo ikke til å ta feil av. Jeg hadde øra på stilk i håp om å høre gjøken. Og, jammen! 2110 hørte jeg den nede fra Skogstjern! Artig! En halvtime senere hørte jeg den mye nærmere oppe fra Grytingsvollen.

Før i tiden hersket det mye overtro rundt gjøken…

Jeg lå og leste til ca 23. Jeg hadde tatt medisinene mine klokken 21, så da burde jeg egentlig vært litt trøtt. Men, jeg hadde jo så vondt i ryggen at jeg akte meg rundt og hit og dit på dette liggeunderlaget, som jeg forøvrig er godt fornøyd med. Det var en uskyldig part! Jeg kveila armer og bein rundt her og der og endte som ei dårlig fletta kringle inntil teltduken, haha! For å toppe det hele ville jo blæra ut å lufte seg. Igjen da! Armer og bein, banning og sverting. Før jeg hadde et bein ute av den fordømte åpningen var begge bikkjene ute og nede ved vannet. Helt supert at de blei våte på beina før de skulle inn igjen i teltet, liksom.

Jeg vet det i aller høyeste grad er teoretisk mulig, men er det praktisk mulig å få.på seg fottøy inne i et telt uten å få kramper i beina?? Spør for en venn, haha!!

Tilbake i vater! Relativt fornøyd, haha!! Herfra og ut gjensto kun en gang til ut av dette hersens teltet, det var ved hjemreise!

Apropos pute! Den lille puta jeg pleier å bruke lå så langt nedi sekken at jeg ikke orket å finne den frem. Jeg lå jo behagelig på dette skinnet. Når jeg ålte rundt som verst ble den rikelig behårede sauen litt vanskelig å forholde seg til, så jeg snudde det! Ser man det, så mye hudkontakt er det lenge siden jeg har opplevd, hahaha!

Ikke rart han ser rart på meg, haha!

Natten var godt i gang, og det eneste positive jeg kan si om det er at jeg hørte flere Storlom. Om de svarte hverandre eller bare snakket i kjeften på hverandre er ikke godt å si, altså!

Klokken ble 01, og jeg var fremdeles våken. Bikkjene sov godt og drømte i vei, det var fint at de koste seg på telttur! De koser seg uansett hvor vi er  bare vi er sammen! Pleier å si at vi har gjensidig separasjonsangst, haha!

Jeg fant et engelsk uttrykk som beskriver min situasjon bra…

Som om jeg skulle sagt det selv! Har slitt med søvn i mange år nå. Verst de siste par årene hvor jeg ikke har kunnet ligge lenge sammnehengende i sengaø på grunn av ryggen. I juni er det 2.år siden jeg hartibragt en hel natt der. Folk har mye verre ting å forholde seg til i hverdagen, så jeg skal ikke klage så mye! Heller beklage at jeg sutrer!

Tilbake til denne fantastiske teltturen, haha! Det ble ikke noe soving i det hele tatt, så da fuglene begynte å kvitre litt begynte jeg å forbrede evakueringen! Jeg hadde jo ikke stukket snuta ut engang før det begynte å regne! Det er klart! Jeg pælma alle løse gjenstander inn i bilen før jeg begynte å demontere teltet. Fikk omsider opp alle pluggene, ut alle stengene …. og resten, i sin helhet, stappet jeg inn i bilen! Teltoppsettersken har lovet å komme å hjelpe meg å få det fra hverandre og ned i futteralet sitt igjen. Og der tror jeg det blir liggende leeeeeeenge! Jeg har 182 netter under åpen himmel – det er definitivt greia for oss!

Over, og ut av teltet! Haha!

 

 

 

Natt nummer 14 ute : Veme i uvær!

Så var det duket for en natt ute igjen. Hadde ikke tålmodighet til å vente på bedre vær, og da er det en STOR fordel og et helt avgjørende element å kjenne noen rause gårdeiere med egen gapahuk!

Her er den! Jeg har overnattet der mange ganger! Takk for lånet igjen, Anne, og Lars – som vi møtte på tur inn. Da hadde han vært å kjørt opp ved til oss! For en service!!! Tusen takk!!

Vi var kjappe med å få i gang bålet, for vi trengte glør til et prosjekt. Men, først må jeg få presentert “vi”…

Endelig var Kristin med oss igjen! Eller, endelig…det er sikkert ikke så lenge siden sist, haha!

Dette prosjektet vårt med behov for glør er til å steke vafler. Jeg fikk et så fint vaffeljern til jul av broren min og kona hans….

….av merket Espegard. Det er tungt som bly, så det er ikke aktuelt å ha med seg ut på ekspedisjoner langt fra bilen…. som om jeg er det, haha!

Vel, vi har prøvd dette jernet en gang tidligere. Det gikk på ingen måter bra. Da fikk vi skrapet ut noe som kunne liknet et vaffelhjerte hvis man har god fantasi, haha! Men, denne gangen altså… nå var vi bedre forberedt! Vi hadde fire ting på sjekklista! Formfett, smør, oppvarmet jern på forhånd, og sist men ikke minst – og trolig avgjørende : tålmodighet!

Vi lot flere kubber brenne til glør før vi gjorde første forsøk…

…og se HER da!! Perfekt! Og ja, de løsnet greit fra jernet, haha! Jeg minnes et prosjekt med lånt jern med MYE utskrapning! Satt i en evighet med gaffel for å få ut alle restene! Men, det var jo ikke noe tema for oss i går!

Vi var skikkelig stolte når vi fikk dreisen på dette! Og vaffelhjerter med blåbærsyltetøy….mmmmm!

Jeg hadde med grillpølser også, som backup til vaffelprosjektet. Den pakken ble med uåpnet hjem. Til hundenes fortvilelse, haha! Det får.gå! De fikk selvfølgelig smake vaffel…såvidt det var. Det er ikke bikkjemat!

Vi nøt godt av veden. Det var 2 grader, og ikke nok med at det regnet, det kom en snøbyge også. Det er jo helt fantastiske å kunne være tørr og varm under tak og allikevel kunne nyte været utenfor!

Jeg har stor glede av en app som heter Birdnerd! Jeg har visst ikke hjernekapasitet til å huske andre enn svartrosens vakre melodi!

Jeg vet ikke helt om jeg kan stole på denne appen, men …

Det er vel innenfor rekkevidde å ha hørt både Gransanger og Måltrost, ikke vet jeg. Gransangeren er vel safe, men jeg vet ikke hvor eventuelt oppløftende å ha hørt en Måltrost…?

For meg er det morsommere å ha hørt en Busksvett, for den har jeg aldri hørt om en gang!

Blir spennende å høre hva mine botanikervenner synes å mene om dette!

Vi satt nå der, og jeg fant ut at jeg skulle ta en selfie, noe jeg suger til….

Og nei, har ikke blitt noe flinkere til det – heller!

Allerede klokken 19 var jeg i vater! Det var ikke bare deilig, men nødvendig for ryggen!

Kristin var oppe litt lenger og utsatte meg for quizen i månedens utgave av Det Beste! Jeg kom bedre ut av det enn jeg pleier, så spørsmålene kan ikke vært vanskelige, haha!

Jeg lå og leste en liten stund, men ville heller ha hendene under den gode og varme soveposen!

Jeg sovnet jo ikke, og var raskt oppe igjen for å strekke ryggen. Måtte slippe ut litt luft av liggeunderlaget også. Hadde vært litt raus i oppblåsningsfasen!

Tror jeg sovnet rundt midnatt, og skal si jeg våknet brått! Jeg våknet i svevet ned mot bakken, haha! Slo meg selvfølgelig, og søster Kristin sto opp og hjalp meg.

Så ut som disse to var bekymret også…

….eller lurte de på en godbit, tro? Haha!

Vi forble liggende til 0500 – da orket jeg ikke å ligge lenger.

Vi pakket og gikk til bilen. Like etter møtte vi på disse to…

Ku og fjorårskalv må vel dette være da? Jeg har jobbet med flinke jegere i så mange år at jeg bør vite såpass, haha! Flott syn, uansett!

Igjen; tusen takk for lånet av gapahuken, Anne og Lars! Og hjertelig takk for at dere kjørte opp ved!

Kristin, takk for NOK en fin tur! Håper vi snart pakker sekkene og finner oss nok et godt egnet turmål igjen⁸!

Hasta la vista!

Natt.nummer 13 ute : En praktfull natt ved Skogstjern

Jeg  var i tvil om jeg skulle dra ut onsdag eller torsdag, men da Lise sa ja takk til å bli med på skauen på dagen i går ble det løsningsordet!

Det er nemlig en stor fordel å komme i camp med bikkjer som ikke er HELT fulladet!  Nå blir ikke de bikkjene slitne etter 5 km gange, men det er MYE bedre enn ingenting! Lise var sporty og tok bikkjene, og jeg trillet ved siden av. Hadde ikke klart å gå halve distansen engang med denne mye omtalte ryggen! Men, opplegget funket for alle! Takk for  turen, Lise!

Vi hadde litt flaks.Vi rastet i Vassendvika, og jeg lot bikkjene være løse for å gå og drikke og base litt i snøen etterpå. De var forferdelig møkkete! Etter å ha posert løse på et bilde også var det på med båndene. Etter hundre meter møter vi en fyr på sykkel med bikkje. For å si det slik da, så er det ikke bare jeg som sliter i møtesituasjoner med hunder i bånd! I motsetning til han klarte vi å holde  mine bikkjer på en side av veien! Det skjedde ikke noe galt, det har det aldri gjort heller!

Vel, jeg bestemte meg for å ta en natt ute! Denne gangen dro jeg til Skogstjern på Holleia – der kan bilen stå 15 meter fra campen! Har hørt det har blitt sporet ulv der nå. Jeg håpet på å høre den ule jeg, men akk! Ikke noe ulv på oss! Jeg ønsket meg å høre gjøken også. Duene lurte meg ved et par tilfeller, men neida – ingen gjøk!

Her har vi akkurat kommet til Skogstjern. Ingen andre å se eller høre så jeg holdt på en stund og kaste ball ned i vannkanten så de fikk kvittet seg med mere av møkka som hadde fulgt oss helt fra Storflåtan! Satt dem selvfølgelig i bånd igjen når vi var ferdige med det. Like etterpå kom det en kar med hund. Flaks igjen!

Jeg rigget meg til reinsdyrskinn, saueskinn og sitteplate! Jeg fikk et gavekort hos Magasinet. Da kjøpte jeg slike sitteplater til Unni, Kristin og meg…

Jeg hadde rett og slett glemt min, men da Unni hadde med sin til Hvaler fikk jeg jo blod på tann. Det er jo genialt å sitte i en slik stol å lese!

Ja, lese! Stort annet ble ikke gjort i går ettermiddag og kveld!

Men, det kom noen slengere  nedom så gutta fikk bjeffa litt! Det trenger egentlig ikke å komme noen heller. Drar av ei salve for sikkerhets skyld, tror jeg. Jeg liker ikke tanken på at de eventuelt hører lyder jeg ikke hører, så jeg klamrer meg fast til den teorien, haha!

Apropos lesing så jobber jeg med den her enda…

Den femte i rekken av serien om Courtenyfamilien. Den neste ligger klar og venter. Må ta noen grep snart for å få tak i de siste i den serien!

Disse to sto stadig og speidet etter mere liv og røre! Med unntak av en irsk setter i fint driv kom det ikke flere å bjeffe på!

Tiden gikk, og ved  20 tiden blåste det opp! Jeg var ikke sein om å rigge køye da, altså! Fikk lagt meg godt, der er veldig deilig men varer aldri lenge før jeg må gjøre noen forandringer på vegne av ryggen. Det er jeg veldig vant til. Nå i juni er det 2 år siden jeg har tilbrakt en hel natt i senga mi. Ender som oftest i en recliner.

Blid og fornøyd under vinterposen! Det er altså SÅ digg og strekke seg ut og bli ordentlig varm og god! Og ja, vinterposen! Har tøffa meg nok uten den, haha!

Bikkjene la seg godt til rette på et reinsdyrskinn ved siden av meg.

Kosa oss fælt vi! Så fælt at natten gikk sin gang uten mye innblanding fra oss! Jeg er ofte våken og skifter stilling, men vi holdt ut til 0530! Det er nok årsbeste!

Jeg så soloppgangen over den vakre Holebygda mi, for ja – jeg befant meg på feil side av fjorden, haha!

Over og ut!

 

Natt nummer 12 ute : 3 ble til 2 på Aklangen!

I går hadde jeg ikke kommet meg ut uten hjelp, så da passet det veldig fint at Anne og Per ville være med! Forøvrig er forsåvidt “Anne og Per” ikke Anne og Per, haha! De er ikke et gammelt ektepar, men de høres ut som et, det er sikkert og visst!

Vi møttes 1630 i går! Jeg snakket med Per på formiddagen i går, og han poengterte at det “blåser litt”. Jeg fnøys av det, som i DET må vi da tåle! Vel, det blåste stikker og strå på Holleia! En inderlig kald nordavind, og jeg konstanterte at boblejakka mi fremdels hang i gangen hjemme!

Anne og Per satte i gang med å montere hengekøyene sine. Hang opp min jeg også, bare til billedbruk! Ellers lå jeg på dette reinsdyrskinnet mitt og stønnet og bar meg over denne vonde ryggen mens de andre ordnet og fikset! De gikk til og med en tur med bikkjene! Takk igjen for det! Apropos ting jeg lå på! Til bursdagen min fikk jeg en flott skinn som hadde tilhørt et villsaulam på Smøla av Hilde. Tusen takk for det! Skal si det varmet godt å ligge på! Jeg synes det har vært alt for fint å ta med ut, men nå har det altså fått ilddåpen sin!

En veldig fin og blid gjeng!! Vi fikk heldigvis låne med oss Sindy en natt til! Ser ut som hun koser seg veldig på disse turene. I går var det faktisk hun som bjeffet mest. Men, bikkjene var generelt mye stillere enn sist natt oppe i Gjesvoldåsen.

Vi hadde med et rikelig utvalg av utstyr til å få varmet noen grillpølser! Nyanskaffelsen :

Barbiq, faktisk!! Jeg synes det minnet om en pakke med hjertestarter i, men det er vel en godt utviklet yrkesskade, haha!

Vi måtte jo prøve dette vidunderet…

Det var ikke plass til annet enn litt småved oppi og det måtte vi jo brenne litt av for å ha tilstrekkelig med glør.

Og mat blei det!

Er ikke helt sikker på at den grillen kommer til å ende opp med mye slitasjeskader….men, moro å ha prøvd!

Det blei ikke mindre kaldt …

Haha! Det var akkurat sånn jeg så ut sjøl også – helt til det gikk opp et lys for meg!!

Jeg hadde jo helt glemt ponchoen min!! Eureka!! Med den tredd nedover øra blei jo livet mye lettere  med en gang! Snakk om susemikkel som ikke kom på den tidligere!

Per satte i gang stormkjøkkenet så de skulle få seg en kaffetår!

Den som venter på noe godt!

Jeg har ved flere anledninger forsøkt å drikke kaffe. Det lukter jo så godt, og hører hjemme i nær sagt enhver situasjon! Når jeg ikke har klart det i løpet av 25 år med skiftarbeid har jeg gitt opp! Får klare meg med å nyte dunsten fra andres kaffe!

Når han her tar seg en røyk i tillegg lukter det jo ande bedre! Irriterer meg at jeg ikke synes det lukter vondt av røyk så lenge etter jeg slutta. Får bare nyte de små øyeblikkene!

Jeg kan jo ikke unnvære bilder av hengekøye i en eller sammensetning! Ei heller denne gangen!

Vi lot gutta i leiren posere for den oppgaven! De klarte seg veldig bra, synes jeg!

Jeg så ikke på klokka men det var fremdeles lyst da vi krabbet inn under soveposene i går. Jeg var litt spent på hvordan det skulle gå med Anne, hun var ikke helt i form. Og nei, ikke coronasymptomer, dessuten er hun fullvaksinert. Hun valgte å kaste inn håndkleet før det ble mørkt. Veldig forståelig, altså!

Det var en veldig fin natt på Holleia! Stjernekart og kaldt. Om månen ikke var full manglet det ihvertfall ikke mye!

Da vi sto opp hørte vi orrhaneleiken sterkt og klart! Fin opplevelse i harmoni med scenariet!

Takk for laget, folkens! God bedring til Anne og takk til Per for å ha hjulpet meg og fikse, ordne og bære bagasje!

 

Natt nummer 11 ute : Bikkjene, Wilbur og meg i Gjesvoldåsen!

Årets første natt ute alene! I den grad man er alene med tre hunder da! Det er min faste kohort, om ikke annet! Jeg har vært veldig heldig som har hatt så godt selskap og så god hjelp på årets turer. Nå var det på tide å klare seg selv!

Målet for natten var gapahuken i Gjesvoldåsen! Det er så nært hjemme at det vel ikke mangler mye på tilgang til egen WiFi, haha! Nei, SÅ nært er det ikke! Men, det er en veldig fin plass! Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har gått over den åsen de siste 50 åra. Det har blitt noen!

Nå er dessverre situasjonen en helt annen. Etter å ha gått til og fra den lille strekka bort til bilen tre ganger har ryggen fått sitt. Jeg strippa sekkens innhold til det aller nødvendigste. Jeg strippet den til og med så mye at pølsene lå igjen hjemme i kjøleskapet, haha! DET var feil! Bortsett fra maten hadde jeg fått med meg det aller meste. Liggeunderlag, pute, sovepose, boblejakke, medisiner og selvfølgelig boka!

Mitt forhold til Wilbur Smith eskalerer! Det blir bare bedre og bedre!

Jeg nappet med meg reinsdyrskinnene også. Ikke  nødvendigvis med tanke på kulde, men for å slippe oppvirvling av støv.

Bikkjene roet seg fort. Jeg hadde gjort en innsats tidligere på dagen for å få det til å skje.

Jeg tok med meg Henning og sykkelen opp på skauen en tur! Henning gikk, og jeg trillet ved siden av! Bikkjene fikk løpt av seg den verste steamen! Vi traff på en afroafrikaner innenfor Nordsetertjern. Har du redd? spurte han. Basert på erfaring tenkte vi at han antagelig var den som i dette tilfellet hadde litt redd, så vi snudde for at han skulle slippe noe ubehag med hundene.

Henning har så lange bein så det funket fint for han å gå ved siden av. Jeg har en tendens til å gjøre mye dumt. Å reise opp på skauen å sykle med bikkjene har jeg ikke tenkt å gjøre alene. Det er så fort gjort å tryne, og da tenker jeg det er gunstig å være flere tilstede! Fornuften seirer – eller, seiret i et enkeltstående tilfelle, haha!

Bikkjene roet seg fint da vi kom til gapahuken! Vi hadde fått med oss denne nyklipte berta! Jammen bra jeg sjekket hva autokorrenturen gjorde med å være nyklipt. Det ble nykokt, haha!

Hun er jo så søt og så enkel å ha med seg!

Den første delen av oppholdet utspant seg akkurat slik jeg hadde ønsket og håpet :

Slik!

Jeg var så tøff da jeg dro hjemmefra! I ført fleecejakke og en bukseversjon med bare legger! Det ER jo så fint vær!! Var fortsatt relativt tøff etter en time, men da måtte jeg endre strategien! Startet i det små med å dekke beina med soveposeponchoen! Njaaaa…..det hjalp ikke stort, men lot det skure å gå en time til. Men, da…

Haha!!! Ponchoen på den ene siden over boblejakke, og vinterposen opp etter øra på den andre siden! Ikke mye høy igjen i den hatten!! Og da var klokka 20 blank!

Måtte opp å røre litt på meg….

Hadde nok godis i lomma til å tiltrekke meg turfølgets oppmerksomhet en stakket stund! Det må ha sirkulert noe folk oppi skauen bak oss, for stadig vekk brant de av ei kule skremselspropaganda! Ja, til min store irritasjon! Om ikke annet er det mulig å snakke dem fra det, innimellom, haha!

Når jeg er alene ute går det mere 4g og batterikapasitet. Må jo sjekke Facebook  – eller, MÅ man virkelig det? Haha! Må vel strengt tatt ikke bla seg gjennom alle oppdateringer på Instagram heller. For ikke å snakke om Snapchat! Jeg burde virkelig slutte å distribuere den ene dumme snappen etter den andre. Tror vel jeg er morsom da – rett som det er, haha!

Jaja, som med andre plattformer – det er jo frivillig å bli værende! Haha!

Fikk etterhvert varmen! Bra det ikke var med noen jeg generøst hadde sjenket vinterposen til, haha!

..det er også en tendens jeg har! Men, det er vel ikke BARE negativt å være litt raus?

Etter midnatt ble jeg liggende å fikle med mobilen.  Å sove var visst uaktuelt! Jeg kom til minnene mine på Facebook, og der åpenbarte dette seg :

Jeg var på akkurat samme sted for tre år siden, i prosjektets spede oppstart! Nå, 183 utenetter senere er konklusjonen at jeg har opplevd utrolig mye fint! Skulle jeg angre, eller ha angret på at jeg satt i gang dette prosjektet er det en veldig enkel vei ut av det; det er jo bare å bli hjemme, haha!

Prosjektet er fremdeles så lavterskel det kan få blitt, og det er vel den eneste grunnen til at det fremdeles er liv laga!

Jeg var fremdeles veldig våken!. Og da…

…..da er det Wordfeud som gjelder! Jeg er mildt sagt ingen gamer, haha! Men dette spillet som har likhetstrekk med Scrabble har jeg spilt i over 10 år! Har en fast gjeng jeg spiller med. Setter ekstra stor pris på kollegaer fra både 110 og 112 fra tiden på SAMLOK i Drammen som enda holder ut og spiller med meg! Har fått en helt ny venn også! Nina! Setter jo ikke mindre pris på dere andre som spiller heller altså, det kunne nesten høres slik ut! DET er feil! Jeg har ledig spillkapasitet hvis det er noen der ute som vil duellere! inger_m_h

Jeg hadde forsøkt Birdnerdappen min i løpet av kvelden, men den sure nordavinden ulte så fælt at ikke en lyd lot seg gjenkjenne. Den eneste fuglen jeg med sikkerhet kan si jeg hørte i natt var kattugla! Andre guloggrønnfiksertespirrevipper blei en graut for meg, haha!

Jeg var spent på hvor mye jeg skulle klare å melke ut av et menneske, tre bikkjer og ei bok i et blogginnlegg …. når fasiten foreligger kan vi vel bli enige om ganske mye. Ganske mye!

God helg!

Over og ut!

 

Natt nummer 10 ute : Fantastiske Hvaler!

Jeg har veldig lenge ønsket meg  en tur til Hvaler. Tidlig på 90-tallet kjøpte jeg et replika med svaberg på Hvaler malt av Vebjørn Sand. Siden den gang har jeg hatt en romantisk forestilling om hvor fint det er der!

For meg er det uaktuelt å oppsøke slike steder i sesong da det myldrer med folk. Har lenge snakket om å reise en av de første ukene etter påske, og det viste seg å være et veldig godt valg! Vi kunne rett og slett ikke vært heldigere med været!

Vi denne gangen er Unni og meg! Unni er en frysepinn og hun har ikke akkurat lengtet etter å være med meg på overnattinger ute, men – sporty som hun er slang hun seg med!

Jeg gikk rett i fotomodus, haha! SÅ redd for å ikke klare å få noen fine bilder fra dette fantastiske stedet! Her har vi, etter å ha gått en lang omvei fra parkeringen, ikke engang kommet oss inn på Kyststien!

Jeg har ikke bare fablet om Hvaler, men kyststien generelt. Jeg har ikke visst om noe sted den stien er lettangripelig med en så til de grader krøplete kropp!

Før nå, altså! Jeg leste meg til at det fra parkeringen på Brattestø bare var et par hundre meter å gå til Pikesten fyr. Jeg hadde aldri hørt om dette fyret, men etter å ha Googlet og studert bilder på Instagram var jeg ikke i tvil om akkurat hvor jeg ville!

Vi dumpet fra oss sekkene, som Unni hadde stinta og bært! Jeg er jo ikke i stand til å gå den avstanden med sekk på ryggen, dessverre. Som krøpling må man svelge kameler, dromedarer og sikkert en alpakka eller to og spørre om hjelp. Jeg HATER det som pesten!! Men, uten hjelpen jeg får fra Kristin, og nå Unni, kunne jeg ikke reist på slike turer. Som tidligere nevnt håper jeg det er mulig for meg å komme meg ut alene når snøen går i marka. Da blir det lettere når jeg kan kjøre nesten frem til den iamginere døren, haha i!

Det ble en fotosession ved fyret!

Lyset samarbeidet ikke med oss akkurat da! Det gikk ikke an å stille seg i solen ved fyret, meeeen, bilder av fyret ble det åkke  som! Lurte et øyeblikk i om det var et så lokalt uttrykk at det burde forkastes, men neida! Det er et vel anerkjent adverb, men mest brukt dialektalt!

Vi fortsatte vår ferd mot noen vakre svaberg litt bortenfor oss. Der var det enda finere å ta bilder!

Unni og Vilje! Et flott radarpar!

Nei, denne “komposisjonen” kan ikke sammenlignes med Vebjørn Sand sitt maleri, haha! Vi er vel hakket nærmere Rune Rudberg sin “uuuuut mot havet”, haha!

Det er lettere å ta bilder av bikkjene, med eller uten Unni!

Det er ikke alltid jeg lykkes med hvordan jeg helst vil at bildene skal se ut heller. Som i dette tilfellet. At det kom en annen hund gående da den egentlige oppstillingen var ferdig. Bildet ble ikke så verst allikevel!

Jeg kan for skams skyld ikke dele alle bildene jeg tok, haha! Men, noen perler til kommer dere ikke unna, haha!

Her er vi på tur tilbake til camp, eller – der vi droppet sekkene og gikk videre, haha! Vi satset på at det kun er ærlige folk på Hvaler!

Vi ventet besøk! Kari, Thor og Troy skulle komme, og det gledet vi oss til. Kari kjenner jeg fra korpset, og Thor gikk i klassen min på videregående. Det nytter vel ikke å kalle det gymnaset lenger! Det er vel bare en pekepinn på at vi gikk på skolen tilbake i steinalderen, haha!

Jeg har terrorisert Kari med spørsmål om hvor jeg kan finne hva på Hvaler! Så mange spørsmål at jeg begynte å gjenta meg selv, haha! Takk for tålmodigheten, Karl! Hun har også sendt meg mange bilder som jekket opp forventningene mine til et autentisk nivå! Tusen takk for det også! Jeg fikk bare sett en brøkdel  -.og det gir jo motivasjon til å ta turen tilbake!

Da de kom satt Unni og sleit med å få fyr på Primusen sin. Thor dro sporenstreks avgårde til nærmeste butikk for å anskaffe nytt fyrtøy! Han serverte også meg en svær flaske Pepsi Max! Tusen takk, Thor – du er en knupp!

Vi fikk sladret litt en god stund, det var veldig hyggelig! Før de skulle gå hjem måtte jeg jo ta bilder av dem!

Alle er så fotogene at det var en smal sak å få tatt et fint bilde av dem!

Troy stilte opp på bilde med bare gutta…

…har du sett! Det var et veldig fint trekløver!!

På bildene ser jo bikkjene mine veloppdragne ut. De er virkelig ikke det. De farer opp og bjeffer på folk og fe, absolutt hele tiden! Selv om det er langt fra sesong kom og gikk det folk og fe stadig vekk! Ser kanskje rart ut at jeg ikke slår hardere ned på det, men jeg har faktisk kapitulert. Når vi går tur er det et lurveleven uten like når vi møter noen andre med hund i bånd. Hvis gutta får hilse er problemet borte på et blunk! Slik er det, og jeg hater det! Må bare ha sagt at når vi er på tur i mindre siviliserte områder er de perfekte, og jeg vil uansett ikke bytte dem bort med noe i hele verden!

Vi sa etterhvert farvel til besøket. Det var ordentlig hyggelig å se dere igjen, Kari og Thor. Troy hadde jeg aldri møtt tidligere, det var en ordentlig kjekk gutt, altså!

Det nærmet seg solnedgang, og den var det såvisst fler enn meg som så frem til!. Folk kom med stoler, og ikke nok med det  -.noen dukket opp med en leonberger!! Jeg er enda slik at jeg gjerne slipper alt jeg har i hendene og spurte bort for å hilse på! Før visste jeg forskjell på hvem, hva og hvor på de aller fleste her til lands. Nå, 10 år senere er jeg helt frakjørt!

Jeg fikk ikke hilst på den, men jeg kan herved servere bilde av en lelonberger og flokken dens i solnedgang ved dette Pikesten fyr!

Alldeles fortryllende!! Det var et vakkert skue som jeg aldri kommer til å glemme!

Apropos glemme…. Nå holdt jeg på å glemme å.legge ut bilde av denne blomsten :

Jeg leste om Hvaler at det er et eldorado for botanikere og ornitologer! Jeg sendte dette bildet til et par botanikere og fikk kjapt svar. Dette er altså en.; Skjørbuksurt! Wikipedia sier; Skjørbuksurt er en plante i korsblomstfamilien. Navnet har tilknytning til at den ble mye brukt i folkemedisinen mot sykdommen skjørbuk. Artsepitetet officinalis er en form av det latinske ordet for apotek, og vitner om plantens historie. Det er det høye innholdet av Vitamin C som har gjort den til en medisinplante

Og det var det nok ikke så mange av oss som visste!

Det var tid for bosoa! Det var fremdeles et par stykker som ikke hadde gått hjem rundt oss, men da solen gikk ned ble det kaldt!

Unni har investert i en….nei, ikke en romdrakt, men en hel  soveposedrakt!!

Haha! Denne skal holde 11 kuldegrader unna! Og den nedi soveposen som skal holde 4 kuldegrader unna… det måtte jo bli bra!!

Her er hun rigget og klar! Men vi fikk ikke ro i leieren før han i bakgrunnen hadde gått hjem!

Da roen senket seg sovnet vi alle fem! Jeg hadde byttet ut bare armer med boblejakke, men beina forble bare på hele turen! Jeg klarte meg bra med min tresesongs dunpose med gutta godt inntil meg!

Vi våknet ved 5 tiden og pakket sammen utstyret! Jeg jaktet soloppgangen, og fant den i Papperhavna!

Takk for oss, Hvaler! Det var en gedigen fornøyelse! We’ll be back!!!

Natt nummer 9 ute : Jammen på tide! Røsholmstranda, igjen!

Jeg lager stadig planer! Og veldig ofte blir det ikke som jeg hadde tenkt! Det gjelder forsåvidt mye i livet det, men nå skal jo dette i all hovedsak handle om turene mine!

En grunn til at jeg ikke har vært ute på en stund er det hersens vindværet! Ja, jeg vet det uansett ikke kan måle seg med noe slags vær nord i landet vårt, haha! Men, jeg vil ha det mer komfortabelt da – ikke ligge å riste under soveposens duk!

En annen, og denne gangen en god grunn, er at det har vært påske! Med alle reiserestriksjonene tyter jo nordmenn ut i skogen! Jeg tenker at de kan få gjøre det i fred, så stikker jeg ut når alle andre ikke kan

Den beste og eller verste grunnen til at jeg ikke har vært ute, alene – det er den vonde ryggen min. Er jo så og si hjelpeløs i mange henseender. Får håpe det blir litt lettere for meg når snøen forsvinner i marka. Da har jeg flere muligheter til å komme meg til steder der jeg kan ligge veldig nær bilen.

Vel, i går var Kristin med oss igjen!

Det satt utvilsomt gutta pris på også! Sorry entrer køya fra stille høyde! Linus må et push i baken! Men begge synes nok det er stas med litt tid i hengekøya, selv om den gynger litt fra side til side etter vellykket ombordstigning, haha!

Jeg har ikke kunnet ligge i helgekøye det siste året, eller så – jepp, på grunn av ryggen. Men, jeg kan legge meg oppi og holde ut noen minutter!

Linus og jeg lå og koste oss en liten stund! Han grynta av velbehag, og jeg kunne fint ha sovnet der sammen med han!

Meeeeeen…

…..det var bare å komme seg ut av køya før ryggen stivnet i køyeformasjon, haha! Eller, det er heller ikke morsomt!

Ď

Vi hadde viktigere ting fore en å tulle rundt denne hengekøya! Det haglet da vi kjørte fra Vik, og det så ut som de skyene forfulgte oss til Røsholmstranda! Vi hadde med tarper og var kjapp med å få opp Kristin sin, den er så svær at den fint dekket soveplasser under trærne til oss alle fire.

Men, det var jo ikke sengetid riktig enda! Vi fikk fyr på bålet! Ja, på ufarlig grunn – vi har heller ikke i år.tenkt å starte noen form for skogbrann. Det skulle MYE til at vårt bål skulle klare å spre seg til buskaset bak oss.

Her er kokka i gang med dagens særs lite avanserte måltid…grillpølser; igjen! Denne gangen med smakstilsetning i form av stekt løk! Haha!

Jeg har jo glemt å fortelle om en severdighet! Vi så linerla! Det var jeg som så den først, og jeg så den bakfra. Det er viktig å holde styr på fra hvilken vinkel man ser den!

Ornitologene forklarer det bedre enn meg! Etterhvert så vi seks linerler som flakset rundt og koste seg! I og med jeg akkurat rundet 50 år kan det vel nå forsvares at jeg husker at jeg så linerla for første gang ved Skogstjern 21.april i fjor. Året før der igjen så jeg den 5.april i Nydalen i Oslo. Men så er jeg kjent for å huske mye rart, haha!

En Snap førte til at Per kom på besøk i campen. Han ville gå en tur med hundene, og jeg hadde ikke hjerte til å nekte han det, må vite!

Her er gutta etter endt tur!

Vi begynte å tære på vedlageret vårt. Det gjorde ingenting, for vi legger oss alltid tidlig, Kristin og jeg. Det er godt å strekke ut skroget og ligge å lese.

Jeg er besatt av Wilbur Smith! Er på den tredje boka han har skrevet nå. Rakk en bok av Unni Lindell mens jeg ventet på at denne skulle komme i posten. Den var til tider utrolig skummel, spør du meg! Det er den første boka som har fått meg opp for å forsikre meg om at døra er låst, haha! Da var vel boken bra, da!

Per dro hjem, og vi satt i gang med å blåse opp liggeunderlagene og rigge bosoer! Vi hadde så flaks at beltet bikkjene var bundet i gikk rundt et tre! Da slapp jeg å ha det rundt livet, det er deilig! Jeg etablerte meg ved siden av det treet så bikkjene kunne ligge inntil meg på reinsdyrskinn. De virket fornøyd med den løsningen. Hadde ikke ligget mange minuttene før Sorry hadde plantet overkroppen nederst på mitt liggeunderlag. Han måtte ha pute, må vite! Linus la seg inntil meg og der hadde vi det fint – helt til bikkjene for opp for å.bjeffe på et eller annet! Ved en anledning hørte jeg noe eller noen i gresset bortenfor oss. Umulig å gjenkjenne noe i mørket.

Vi hadde bevitnet en fin solnedgang! Etterpå fikk vi en klar og fin stjernehimmel, kun begrenset av denne tarpen!

Bikkjene både tullet OG tøyset til vi nærmet oss midnatt. Så ble det stille! Helt til jeg måtte gi klokka 0400! Da hadde jeg ikke sjans til å ligge der lenger.

Takk for NOK en fin tur, Kristin! Takk for besøket og turen med hundene, Per!

 

 

 

Natt nummer 8 ute ; Røsholmstranda!

Endelig en tur ut igjen! Har lengtet etter en slik opplevelse! Godt å få kommet seg ut en tur for å lufte vettet!

Kanskje ingen stor overraskelse at Kristin var med oss? Nei, hun er jo bortimot fast inventar, og det er jeg veldig glad for!

Valget falt på Røsholmstranda fordi det fremdeles er snø og is andre steder. Andre alternativer er jo å ligge i hengekøye hvor som helst, men for å tilbringe en natt i hengekøye må man nok å ha en bedre rygg!

Det var godt og varmt i går! 10 grader ute da jeg reiste hjemmefra! Og da tar man selvfølgelig på seg småsko, og stillongsen – den fant jeg ikke! Da vi satt i sola og koste oss gjorde da ingenting at jeg var litt tynnkledd!

Utrolig nok var denne plassen ledig da vi kom! Det var mange biler på parkeringsplassen, så vi begynte å tenke på et alternativt sted å reise til…

Men, Kristin gikk ut og speidet, og da det var fritt frem spurtet vi ned for å okkupere plassen! Ja, du kan se meg spurtet ned? Haha! Jeg listet meg som best jeg kunne mens Kristin bar bagasje!

Etter at flere folk hadde passert i flere omganger, både herfra og derfra, med og eller uten hund, sekk, spark og ballonger, ja – ballonger, blei det vår tur til å rusle en tur…

Her er vi på tur retning Karlsrudtangen. Om isen er trygg? Ja, det liker jeg å tro basert på mengden folk utpå. Uansett holder vi oss nær land, og skulle vi gått gjennom hadde vi vel fått vann opp til knærne  – så langgrunt er det.

Tilbake i leiren fyrte vi opp bål. Eller nei, det gjorde VI ikke – Kristin gjorde det. Jeg flata rett ut på et reinsdyrskinn etter spaserturen. Forrige uke var jeg på et kartleggingsopphold på Vikersund kurbad. Jeg er redd konklusjonen derfra er at det er vanskelig for dem å hjelpe meg. Det vil tiden snart vise! 

Det er alltid vakkert på Røsholmstranda, også i går!.

Det ble pølsemiddag for alle i leiren! Linus er en taktiker og flyttet seg nærmere pølsedistribusjonisten…

…luring han der altså! Men, den som lyktes med å stjele pølsepakka etterpå, det var Sorry det!

Det blir mange bilder fra samme avstand og vinkel her, men jeg løftet ikke opp ryggen før jeg skulle re opp bosoa! Men først, min nye ponsjo!

Hei sveis! Den var veldig god å få på seg for det blåste opp skikkelig! Og når sola gikk ned blei den vinden innmari sur, altså! Derfor blåste jeg opp liggeunderlaget mens jeg var på beina!

Det passerte fremdeles folk. Vi syntes folk burde gå hjem og varme seg, men neida! Den siste gruppen som kom til var noen gutter, eller kanskje menn,som drev med lekebiler på steinene ved siden av oss. De bilene, som sikkert var elektriske, heter sikkert noe annet, og å ha det som hobby er vel like bra som noe annet!

Det eneste problemet vi hadde med mennenes tilstedeværelse, var at det var umulig for oss å runde en busk for å tisse….

….så da får vi finne på noe annet!

…..og Linus lar meg finne på hva som helst, haha! Han kledde ponsjoen, han! Alt kler den smukke, så klart!

De med lekebilene rundet omsider hjørnet så vi fikk unna en tisserunde før vi la oss. Den vinden gikk gjennom marg og bein, altså! Det var om å gjøre å komme seg under påsan! Å kombinere påsan med ponsjoen ble bare kål så den tok jeg av meg.

Jeg hadde tenkt å ligge og lese…

…men, det blei for kaldt, rett og slett. De dagene jeg var i Vikersund leste jeg to bøker. Jojo Moyes siste, og den eneste boka de hadde til salgs i resepsjonen, en bok av Wilbur Smith. Jeg falt for hans forfatterskap og har skaffet meg en ny jeg er godt i gang med!

Det ble ingen spektakulær solnedgang, dessverre, men fargen var det ingenting å utsette noe på!


Det var godt å komme seg ned i bosoa og få varmen igjen! Jeg sleit med å tette igjen alle spriker. Ikke en ideell løsning å ligge under istedenfor inni i slikt vær, men igjen da – med beltet bikkjene er bundet i rundt livet har jeg ikke mulighet til å løse det på annet vis!

Vi hadde en ok natt, og dro som vanlig tidlig hjem!

Takk for NOK en fin tur, Kristin! Du er uunnværlig!

Continue reading “Natt nummer 8 ute ; Røsholmstranda!”

Natt nummer 7 ute : Spektakulær natt på Kleiva!

Så kom varmegradene! Jeg vil ikke si endelig, for jeg setter pris på noen av elementene kulde medfører! Ikke noe er vel vakrere enn en vinterdag på sitt fineste? Og de samme spørsmålene stiller jeg også vår, sommer og høst! Så ja, jeg er glad vi har fire årstider! Det er jo en fordel å verdsette det når man bor her oppe i nord!

Vel, i går var det Kristin som ble med oss på tur!

Vi møttes i Sundvollen 1530 i går. I og med det er vinterferie her lurte vi litt på om gapahuken var ledig. Med tanke på forrige ukes erfaring på Ringkollen var jeg forberedt på å dele, jeg, haha! Det var bare løypebasene som var ved anlegget da vi kom, og de henviste plass til bilen så vi fikk parkert der nede; takk for det! Da er det ikke mange meterne å gå bort til gapahuken. Jammen godt jeg har fått piggsko fra Shoeday for der var det holke! Min råtne rygg fikk med seg tre soveposer… ikke mye å skryte av!

Selvom jeg hadde vært ute med gutta en tur tidligere på dagen var det fremdeles noe krutt igjen å forbrenne!

Da er kongen uvurderlig! Nei, ikke Kongen, men kongen, haha! Dette er en kong :

Den er såpass tung at med en snor festet til den kan man kaste den ganske langt. Fordi vi brukte den mye som belønning når vi trente blir de yre av glede når jeg finner den frem. I går var det perfekt å bruke den! Vi hadde tidvis hele skistadion for oss selv, så da fikk gutta løpt masse. Ikke noe mas etter den seansen!

Kos, derimot – DET vil de alltid ha mer av!

Disse her to, de har en greie, altså! De kosa seg fælt, og Linus ble liggende hos Kristin helt til vi dro hjem!

Klokka gikk, og en spesiell himmel begynte å åpenbare seg! Den svakt gule himmelen forandret seg til dette spektakulære skuet:

Det var helt vanvittig fint!! Jeg var stadig ute av gapahuken for å ta bilde, for NÅ kunne det jo ikke bli bedre, men det gjorde det – flere ganger! Det var sikkert enda finere å betrakte skuet fra Dronningveien og andre utkikkspunkt, men vi var der vi var, og det ble da jammen bra nok!

Etter himmelfremvisningen var det på tide med mat! Jepp, grillpølser! Til alles store glede! Når gutta har løpt SÅ mye kan de trygt fortære ei pølse, eller to!

Jeg blei utsatt for et par quizer. Jeg vet ikke fra hvilke blader, men det var ihvertfall noe enklere spørsmål enn i Det Beste! Jeg er jo rimelig evneveik så nivået må ha vært lavt siden jeg kunne svaret på så mange spørsmål, haha! Måtte inn i etterkant og redigere ordet evneveik! Det må jo være en målestokk når man ikke engang kan stave det riktig, haha!

Klokka gikk, og det fristet å gjøre som Linus – legge seg i bosoa! Her har han okkupert Kristins seng – han er jo så søt at det nesten er umulig å flytte på han!

Jeg hadde så vondt i ryggen at jeg var helt nødt til å strekke meg ut. Nå har selvfølgelig jeg ikke bare vondt i ryggen, lista er lang. Men det siste på lista er en smertefull fot. Det er jo umulig å leire den uten at det gjør vondt og det skyldes antagelig nervesmerter. Finner ut av det etter en MR om noen uker. Nå er det jo en evig runddans; får jeg lagt beinet riktig funker det ikke  for ryggen, om og om og osv…..! Nok sutring!

Her er jeg i ferd med å få varmen oppå underlaget, under posen! Selvom det var et par varmegrader er det alltid godt å få finne bosoa!

Vi sov i rykk og napp – eller; rygg og napp, haha! Bikkjene satt i gang et lurveleven rundt midnatt; da hadde vi en rev som bjeffa ganske nært. Vi hørte den lenge! Bortsett i fra reven var det eneste vi så og hørte Korpen. Eller ravnen, om du vil! Ikke til å ta feil av dens lyder!

Vi holdt ut lenge, men jeg måtte konkludere med at kroppen hadde fått nok, den måtte hjem! Kristin spretter opp og begynner å pakke! Jeg tror jeg kan si meg enig i en av Lars Monsens utsagn på vei ned langs Nordland….Han følte seg som gamlehjemmet på Tåsen da han sto opp! Word, Monsen!! Haha! I motsetning til han hadde jeg bilen 30 meter unna da – jeg er sikker på at han misunte meg det akkurat da!

Det var føre for spesielt interesserte på Kleiva i går! Til fots har jeg ingen problemer med nye piggsko fra Shoeday; de er verd og nevne igjen!

Vi kom oss helskinnet ned! Jeg er spent på hva den svære bulken isen har skapt nedi Dronningveien kan klare å ødelegge…time Will show!

Takk for NOK en fin tur, Kristin! Og takk for maten og all hjelpen! Takk, takk og takk!