43! En grusom natt ved Storflåtan!

Jeg har et noe anstrengt forhold til Storflåtan. Sommeren for tre år siden gikk jeg rundt det vannet 57 ganger….min personlige rekord rundt vannet er to timer og to minutter. Jeg klarte aldri å komme meg under to timer. Jeg ga på et tidspunkt opp å slå rekorden…. tidsjaget gjorde ikke turene spesielt trivelige, for å si det litt mildt. Vel, året etter var jeg rundt vannet bare to ganger – da med sykkel. I fjor var jeg ikke rundt en eneste gang. Har fremdeles den turen langt oppe i halsen, ha ha! Det er allikevel et par steder jeg har lyst til å ligger over. Det ene stedet er ved demningen, og det andre lå jeg ved i går, i nordenden av vannet.

Men, først på dagen var vi på tur fra Kleiva inn Sørseterveien.

Da vi kom til Nordsetertjern slapp jeg Sorry ned for å drikke vann. Det endte med et bad, og apportering av en pinne, eller buske, om du vil!

Vi måtte videre! Jeg var utpekt som kantarellguide på turen, og hva passe vel bedre enn å si at jeg hadde lovet bort gull og grønne skoger, ha ha! Det var forøvrig ikke kantareller Vidar Sandbeck skrev om i denne visa om gullet og de grønne skogene som ble utgitt i 1959. Teksten hans handler om om hvordan en ektemanns vanskelig gjennomførbare løfter blir til mer realistiske handlinger ovenfor sin kone.

Det er nå ikke bare bare å love bort kantareller heller. Jeg kan jo absolutt ikke geleide noen inn til Kristin og mitt sitt hemmelige sted, må vite! Jeg måtte derfor ty til andre røfter. Vi fant litt. Jeg synes det var veldig lite, men – Anita, som forøvrig er det blideste og mest positive mennesket jeg kjenner, hun var fornøyd med fangsten!

Jeg lover at det komme flere kantareller din vei snart, Anita!

Vi var ikke så lenge hjemme før vi pakket sekken og satte kursen mot parkeringen ved Damtjern. Klokka var 1530 da vi gikk derfra. Det var en stund siden jeg hadde sjekket YR, men det var på ingen måte spådd det uværet som ventet – da hadde jeg blitt hjemme!

Vi gikk med uværet i hæla hele veien inn. Vi rakk nesten frem til Storflåtan før det begynte å regne, men jeg var kjapp til å få opp tarpen, så bagasjen ble ikke våt.

Tørt og godt for alle under der!

Jeg ante virkelig ikke at det skulle lyne og tordne så mye som det gjorde! Det var en stund der jeg ikke hadde mye høy i hatten, altså! Det varte og rakk også! Klokka blei 18 før det tok slutt!

Da var det opp og ut av den tørre sona!

Ingen av de her er redd for tordenvær. Hadde det vært et tema hadde vi slitt i går!

Etter uværet fikk jeg ikke varmen.

Utrolig nok reiste jeg hjemme fra i langbukse! Det var fint, ha ha! Ikke ei hvilken som helst bukse heller, ei helt ny ei fra Friluftsmagasinet! Veldig fornøyd!

Jeg grabba ned i sekken for å få tak i jakka mi, og det som kom opp var en vest! Jeg hadde tatt med meg feil! Da blei det to vester på da!

Jeg hadde tenkt å lese ferdig boken min, men jeg var så kald på armene at jeg sleit! Det ble bare 40 sider! Da har jeg fremdeles noe å glede meg til, med over 100 sider igjen i boka!

Ja, vi hadde naboer! Det lot bikkjene seg underholde av. Etter en times tid sluttet de å bjeffe på dem, og søkte min oppmerksomhet i stedet for! De pleier å lykkes med det!

Klokken 21 er det jo så mørkt nå at jeg måtte forberede natta! Jeg fikk pakket meg inn, og mente jeg lå ganske godt. Det er ikke så lett å montere hengekøye i trær som står i forskjellig høyde….

… da har du, før du vet ordet av det, havnet nede i brønnen, ha ha! Jeg justerte meg lenger opp flere ganger, men endte allikevel opp nedi beinenden. Jeg fikk det allikevel til på et vis og må ha sovnet en gang rundt 2230 – det er jo veldig bra – og skyldes sikkert bare en ny medisin med trekant på, ha ha! Vel… jeg var ikke lenge i paradis!! Ved midnatt våknet jeg og var kald! Etter natten på Buvatn skrøyt jeg så av det nye liggeunderlaget mitt…. røverkjøpet, for de som husker det. Veeeeel….

…. dette er liggeundelaget, og det jeg vil sammenligne det med ….

… det er slike isbiter i plast!! Ha ha ha! Jeg kan le nå, men det blei mange kalde timer i mørket med dette under seg! Og nei, det er ikke noe alternativ å ta det bort heller. Hengekøyeduk full av kondens? Nei takk, den hadde jeg nær nok som den var! Om soveposen var full av kondens? Ja, selvfølgelig, ha ha!

Klokken 04 vurderte jeg å begynne å fomle i mørket, men fant ut at jeg måtte vente en time til. 0450 orket jeg ikke mer!

Da så det slik ut ved Storflåtan! Mulig det var idyllisk, jeg så ikke for meg noe annet enn veien hjem, ha ha!

Jeg har ikke møtt på noen dyr i det siste, men i dag tidlig hadde vi en nær elgen opplevelse!! Alle hundene fikk fnatt og ville gjerne forte seg rundt en sving. Vi fikk ikke se elgen, men de ferske sporene etter den var morsomt for bikkjene å snuse på..

Jeg kan ikke få sagt hvor deilig det var å komme tilbake til bilen, altså! Jeg var ikke så kald etter å ha gått noen kilometer, men det var allikevel digg med varme i bilen!

Sindy har satt standaren for resten av dagen vår, ha ha!

Over og ut herfra!

Utenatt nummer 42, og veterinærbesøk!

Endelig kom kom jeg meg ut igjen! Vi reiste til gapahuken som ligger ovenfor Sundvollen oppvekstsenter, det er vel kanskje skolen sin. Det var to grunner til at jeg valgte det stedet i går. For det første var det om å gjøre å ha tak over hodet, det var meldt regn. Den andre grunnen er at jeg ikke følte at det var trygt å reise til grisgrendte strøk uten dekning, alene. Igjen har jeg oppstart av nye medisiner, og da er det nok ikke bare lurt, men også nødvendig å ta det litt med ro.

Uansett; vi var fire stykker på tur i går!

De tre fine her, og meg!

Det er ikke så mye å finne på i en gapahuk, uten ved og matpakke. Det var ei fin bålpanne der, men jeg gadd ikke å gå og finne ved i skogen. Det regnet da vi kom frem også – det er ikke spesielt motiverende.

Da var det bare en ting å gjøre – blåse opp liggeunderlaget, og finne frem boka!

Vi hadde gått tur før på dagen, så bikkjene slo seg til ro med den løsningen.

Nå har jeg ikke mye igjen av denne mursteinen av ei bok! Har sikret med de to andre bøkene i Ken Follets trilogi. Det dumme er at jeg leste den siste først, jeg visste ikke at det var en trilogi, jeg! Så nå skal jeg straks gå bakover i tid – det kan bli like spennende! Denne boken jeg nå snart er ferdig med er et historisk fyrverkeri! Den omhandler kampen om sivile rettigheter, politiske mord, Vietnam-krig, muren i Berlin, Kubanske missiler, revolusjon og rock’n roll! Løp og kjøp!

I følge YR befant jeg meg på Baskerudberget. Den adressen var riktignok ikke langt unna, men den tilhører byggefeltet. Vi var så nære sivilisasjonen at bikkjene hadde MYE og bjeffe på!

Vi må jo vise frem den fine gapahuken! Den har nok ikke stått der i mange år. Jeg hørte om den først i fjor, og tilbragte en natt der. Men, tidligere har jeg ikke vært spesielt opptatt av hvor det er mulig å tilbringe netter ute heller!

Allerede klokken 19 måtte jeg frem med soveposen! Siden vi fremdeles befinner oss i sommermåneden august var jeg på tur i shorts og t-skjorte, ha ha! Utenpå der hadde jeg en boblevest, så jeg er jo enormt ambivalent, ha ha! Samma det! Jeg fikk varmen i posen, jeg!

Etter klokken 21 ble det for mørkt å lese. Ville ikke bruke lys i fare for å tiltrekke meg mygg – de har vel ikke tatt kvelden helt, enda – selv om de allerede er lite plagsomme!

Bikkjene fant roen og la seg til å sove…

Dårlig bilde, men det gir en god oversikt over hvem som disponerer mest av liggeunderlaget – det er jo ikke akkurat meg! Samma det, de sov jo så godt!

Jeg sovnet også etterhvert, men ikke før nærmere midnatt. Bikkjene satte i gang et lurveleven 0230, og da sleit jeg med å sovne igjen. Klokken 04 hadde jeg egentlig lyst til å gå hjem, men det var jo fremdeles bekmørkt, så jeg måtte vente til 0500, men da var det slutt, altså!

I dag tidlig hadde Sorry time hos veterinæren…

I det siste har han vegret seg for å hoppe inn i bilen, gå trappen ned i hundegården, og han har ikke ligget i hverken sofa eller seng. Når han er løs, derimot – da beiner han rundt og hopper både opp og over ting uten å bli bedt om det – og det skjer i en vill fart, som han pleier, med andre ord.

Vi fikk time hos Sofia, som undersøkte han grundig. Han har noen ømme punkter, spesielt i korsryggen. Så nå skal han gå på smertestillende noen dager, og vi skal gå rolige turer – da blir det nok noen runder på Prestmoen, tenker jeg!

Kjekkasen oppførte seg pent i dag, han! Vi fikk sjekket en hevelse i tannkjøttet rundt ei hjørnetann også – den avventer vi beskjed om hva vi skal gjøre med.

Med unntak av den årlige helsesjekken og vaksinene er dette Sorry sitt andre veterinærbesøk. Den forrige var når han hadde kraftig magesyke da han var bitteliten valp. Veldig fornøyd med å ha så friske hunder, altså!

Nå skal hundene ut en liten tur mens matmor mobiliserer motivasjon til å simulere husmor en times tid, ha ha!

God helg!!

 

Bursdagsfeiring i Vassfaret!

Nå er det over en uke siden jeg har vært ute på overnattingstur. En grunn er helsa, en annen grunn er været! Jeg får dessverre ikke gjort noe med noen av delene! Denne uka skulle Kristin og jeg ut, og for å slippe å måtte avlyse tur grunnet dårlig vær leide vi Skrukkefyllhaugen – igjen! Et fantastisk sted jeg har skrytt av flere ganger før, og jeg gjør det igjen! Det er sted med mye sjel og veldig koselig. Kjempefint hvis man har hund siden hele tomta er inngjerdet. Nå i båndtvangstiden er det luksus.

Her poserer gutta foran hovedhuset på gården.

Vel, det viste seg å være en genistrek å leie seg tak over hodet for denne natten. Slik så værvarselet ut….

Nitriste greier, altså!

Vi reiste avgårde midt på dagen i går. Jeg måtte innom legen først, og Kristin måtte gjøre seg ferdig med et møte. Vi måtte hente Sindy også, hun fikk selvfølgelig være med!

Det vi skulle feire var intet mindre enn 70 års dagen til Kristin! Hun fyller år til helgen, og det var jo soleklart at vi måtte feire det. En sprekere og flottere 70 åring skal du få lete lenge etter!

Alle var med og feiret!

Været var faktisk bedre enn det som var spådd på ettermiddagen i går, så vi fikk vært ute en god stund!

Jeg hadde med kake, og kan rapportere at gulrotkake smaker bedre uten stearin i toppingen, ha ha! De lysa var det jo bare å få blåst ut før de ødela hele kaka.

Etter å spist kake måtte vi ned til vannet og hente vann. Jeg har aldri vært nede ved Skrukkefylla før, og det er jo ikke så rart siden jeg bare har vært der om vinteren. Jeg var spent på å se hvordan det så ut, og ble fornøyd med hva jeg så! Selve vannet var det ikke noe poeng i å ta bilde av i motlys…

…men, her er gutta foran elveutløpet som ender ut i Aurdalsfjorden.

Det var et fint sted å ligge i hengekøye der, så det er slett ikke umulig at vi tar en natt der. Time will show!

Det var masse lyng langs stien ned til vannet…

Greplyng er min favoritt, men denne røsslyngen er også fin. Visste du at den vokser i Europa og Lilleasia på myrer og heier? Den er vanlig i hele Norge, unntatt Finnmark. Der finnes den kun ved spredte lokaliteter. Røsslyng er en viktig næringskilde for hjortedyr og villsauer om vinteren. Lirypa eter unge skudd og frø.

Oppe på vollen klamrer sommeren seg fast…

Disse taper nok snart kampen mot høsten!

Vi fant denne…

Hva heter den, tro?

Vel – vi var langt fra ferdige med å feire bursdag.

Jubilanten er alt annet enn hard på flaska, men en slurk Baileys kan hun like, derfor fikk hun det! Jeg hadde også øl i en kjølebag, så ingen av oss rakk å bli tørste i løpet av kvelden.

Til middag hadde vi, tradisjonen tro, pølser! Wienerpølser kokt med varme fra svartovnen! Bikkjene delte resten av pølsepakka, og da de også hadde fått hvert sitt griseøre var de veldig fornøyde!

Klokken 22 tok vi kvelden! Da følte jubilanten seg behørig feiret! Det var ikke hu på 70 som var mest sliten, det var hu under 50, ha ha!

Klokken 0710 ville frk. Rytterager – lapphunden – ut å tisse! Da var det bare å stå opp! Det var en fin morgen på Skrukkefyllhaugen!

Vi tok oss god tid til å rydde og gjøre rent etter oss – og skrive i hytteboka, selvfølgelig!

Også måtte vi ta et gruppebilde før vi kjørte…

Ser ut som Sindy har noe spesielt på hjertet, men hva det var vites ikke, ha ha!

Jeg har hørt mye pent om Melodden, så jeg ville stoppe på vei ut og sondere. Denne Melodden ligger i Aurlandsfjorden, ikke veldig langt fra demingen.

Det var lett å finne odden, og det var lett å finne parkering og sti ned. Da Adrian og jeg var i Vassfaret i juli sto det flere biler parkert der, og jeg kan godt skjønne at folk tilbringer en fin sommerdag der! Jeg leser på internett at det på nordisden av odden er langgrunt, og derfor fint for små barn.

En tankefull jubilant skuer utover Aurdalsfjorden!

Bikkjene fikk rase fra seg litt på stranden…

…disse to trivdes godt der! Sindy? Hun vandret avgårde langs, og i vannet! Så ut som hun  hadde det fint også!

Ytterst på odden fant jeg dette vakre beviset på at høsten banker på døren!

Jeg har tidligere erkjent at jeg har en svakhet for gamle bygninger.. og jeg har mang en gang sett lengselsfullt bort på Aurdalssetra når jeg har kjørt forbi den. På vinteren er det ikke noe vits i å se i den retningen engang, for jeg kan ikke si jeg husker å ha sett at veien inn dit blir brøyta.

I dag tok vi sjansen og kjørte inn dit. Vi så en traktor, men ingen andre kjøretøy var å se. Vi dristet oss inn porten….

… og tok dette bildet rett på andre siden av gjerdet. Jeg vil nødig belemre noen med vårt ubedte besøk, så vi lukket porten etter oss og kjørte videre. Det er jo ikke sånn at vi gjør noe galt, men det er vel helt ok å ha respekt for andres eiendom allikevel!

Flere stopp ble det ikke før vi kom til Hønefoss.

Tusen takk for at vi fikk feire med deg, Kristin! Du er gull verdt for så mange, oss inkludert!

Men, dette lille stikket får du med deg :

Ha ha ha!!!!

Vi gleder oss allerede til vår neste tur med deg!

 

 

 

41! En deilig natt ved Buvatn!

I helgen fikk jeg en Snap fra Maria, og jeg ble umiddelbart nysgjerrig på hvor hun var. Hun lå ved et sted i nordenden av Buvatnet som jeg ikke har lagt merke til. Jeg fikk flere bilder og en god veibeskrivelse; tusen takk, Maria!

Jeg så ingen grunn til å vente med å utforske den plassen, og i går sa YR at det ikke skulle regne. Det ser litt utrygt ut resten av uken. Jeg pakket, lastet bilen, hentet Sindy og kjørte avgårde allerede klokken 15.

Hver gang jeg passerer Friisvannet stopper jeg her og tar et bilde – det er en regel uten unntak for meg!

Det var ikke noe problem å finne plassen, det eneste problemet var at det sto en bil der da vi kom. Samma det, det viste seg at det ikke var folk i nærheten av den bilen, så da var det bare å slå leir.

Alle tre var fornøyde med å være ute på nok en tur! Det er en hevelse på fjellet i bakgrunnen; det er Bukollen, ha ha! Jeg har aldri vært der oppe – ikke ved Trollfossen heller. Får vel gjøre noe med det, hvis og eller når helsa blir med! Jeg skulle vært ved Sandvannet også… og Langvann… begge er steder jeg må gå et stykke til – og med sekk på ryggen er det en utfordring… Det eneste som er sikkert er at vi kommer oss ut – uansett!

Nede ved vannet var det to trær som passet perfekt til ei hengekøye! Det var så mange skumle skyer på himmelen at jeg ikke turte annet enn å henge opp tarpen…

Jeg følte meg veldig flink da jeg var ferdig med oppsettet, det ser jo proft ut, jo! Ha ha! Perfekte steder å bardunere, selv uten en eneste teltplugg i bagasjen, det må jeg se å skaffe meg! Jeg festet bare hjørnene – basert på erfaring vet jeg at det er det beste med tre hunder på laget! Hvis man selv må opp et ærend i løpet av natten er det færre muligheter til å vikle seg inn i problemer også!

Jeg har kjøpt meg en nytt liggeunderlag jeg var spent på å prøve. Det var så billig at jeg bare måtte! Stoffet er så tynt at jeg tviler på at det tåler spesielt mer enn 20 minutter på bakken – men, jeg skal ha det i hengekøya! Og – der fungerte det perfekt! Var redd det ble for tynt mot duken, det var det ikke i natt ihvertfall. Kan hende det endrer seg når nattetemperaturen synker. Time will show!

Etter å ha lest en times tid fikk jeg klar beskjed om å aktivisere hundene, og ja – jeg gjør som jeg får beskjed om, må vite! Jeg hadde tennisballene i sekken fra forrige tur…

Jeg gikk opp på toppen av bakken og kastet ball med gutta en stund. Sindy var ute på oppdagelsesferd langs vannet! Hvorfor jeg ikke gikk tur med dem i stedet for? Det er fordi jeg har en dustete form for strekk øverst i låret. Aner ikke hvordan jeg kan ha fått den. Jeg hadde mer enn nok med å få beinet opp i hengekøya! Er det ikke det ene…. osv osv!

Mens jeg holdt på med bikkjene hørte jeg det kom noen gående oppe i veien, så jeg bant bikkjene igjen. Det var ikke hvem som helst som kom…

… det var de to blide damene her; Inger og Helen – vaskeekte Holeværinger! Det var stas å få de på besøk! Helen og mannen har hytte ikke så langt fra Buvassdammen så de ferdes mye der oppe. Hyggelig å se dere, damer!

Da vi ble alene igjen var det på tide å finne frem matpakka! Jeg hadde smurt niste til oss…

… fire brødskiver – en til hver! Ser ut som alle var sultne, gitt!

Til dessert? Joda…

….kan de her fungere som substitutter for Kvikklunsj og Nidar marsipan, tro? Verdt et forsøk, om ikke annet! Jeg skal ikke rakke ned på dem – enda, ha ha!

Jeg tok en leseøkt til. Slukte nye 100 sider i boken min, Nå må jeg se å gå til anskaffelse av de to andre bøkene i denne trilogien! Eller kanskje jeg skal presse Jo Nesbø inn i mellom der? Er den siste boka hans bra? Kniven – heter den ikke det, tro… Mener jeg har lest og eller hørt at den skal være makaber… ?

Vel – Sorry har jeg enda ikke klart å slite ut…

… han ville ha moro som belønning for å være fotomodell. Og, selvfølgelig fikk han det!

Jeg hadde bestemt meg for at de ikke skulle bade i går. Det var jo ikke akkurat så varmt at det var nødvendig. Slik gikk det, ha ha! Så ut som han skjønte akkurat hvor langt både han og ballen måtte være uti for at jeg ikke skulle få tak i noen av dem… klok, og litt irriterende hund, ha ha!

Klokken 2130 ble det for mørkt å lese, så da var det bare å smøre seg med tålmodighet og håpe på å få sove…

Klokka ble både 22 og 23 – men, så ble det mørkt – både ute, og for meg! Og det ble en natt av de sjeldne! Neste gang jeg så på klokka var den 0640!! Bikkjene har ikke gitt fra seg en lyd, og jeg har ikke vært våken så mye som et sekund! Helt fantastisk!! Det føltes som jeg hadde forsovet meg, ha ha! Jeg må ha vært heldig med vinkelen på køya. Og liggeunderlaget – med integrert pute – det må være et røverkjøp! Så røveraktig at det neppe holder lenge, ha ha!

Det kom selvfølgelig ikke en eneste regndråpe – det håpet jeg faktisk det skulle gjøre, der jeg lå under tarpen! En annen ting som ikke kom – det var insekter! Jeg blåste bort to mygg da det begynte å bli mørkt! Det var ikke behov for hverken sprayer eller Thermacell! Det hadde jo vært fint om det fortsetter slik – sa hun, optimistisk! Snart høst, uansett!

Nå lurer jeg bare på en ting…. hvor, og når blir natt nummer 42 ute? Gode forslag mottas med takk!

 

 

40!! Ved Tyrifjorden en vakker sommerkveld..

Og refrenget i sin helhet lyder slik :

Ved Tyrifjorden – en vakker sommerkveld

Alt er så stille – når dagen er på hell

Skogen seg speiler – i det klare vann

Svake skygger leker – langs fjordens lune strand

Jeg som har vokst opp i korpsene her i Hole kan selvfølgelig denne visa! Lenge siden vi har spilt den nå, men vi burde kanskje finne den frem igjen!

Vel – teksten passet perfekt til vår utenatt nummer 40! Vi fikk låne stranda til Anne Sofie vi, og fikk tilbringe hele kvelden og natten der! Tusen takk for gjestfriheten!

Det er litt av en prosess å bytte bil, altså! Seter, dekk, bur – og alt mulig annet som må bæres og flyttes. Det er tre stykker jeg må takke; det er Nils Erik som hjalp meg gjennom prosessen det er å kjøpe og selge – som tidligere nevnt duger ikke jeg til slike ting! Den andre er broren min. Han brukte sin fredagskveld på å montere det nye Variocageburet til bikkjene. Den siste er Terje, som tryllet frem skruer som passet så jeg fikk festet det nye buret. Jeg har ikke kunnet ha med meg bikkjene før buret var på plass. De har sett rart på meg hele uka, ha ha! De er jo på ingen måte vant til å bli forlatt hjemme alene. Den dagen jeg kjørte Pajeroen opp til Gol var den alltid så snille og greie Kristin innom og luftet dem – tusen takk til deg også!

Når alt var klappet og klart var vi ikke seine om å komme oss ut i går! Allerede ved 16 tiden duret vi avgårde! Jeg hadde tatt med meg to tennisballer – det er det grommeste Linus vet om!

Bikkjene løp rett til vanns etter å ha hilst på Anne Sofie! Og så var det bare å kaste tennisballer – lenge og vel. De kunne holdt på hele kvelden hvis jeg ikke hadde gitt opp…. det der går de aldri lei.

Kast, da!!

Jeg badet selv også – det var deilig! Vet ikke hvor mange grader det er i Tyrifjorden, men det må da ha vært nær 20 tallet, vil jeg tro!

Ball, ball, ball…. osv osv!

Til slutt måtte jeg gjemme tennisballene i sekken,  ha ha! Og da fikk jeg disse øynene på meg…

Nytter ikke å lure han der!

Alle vet hvilken bok jeg leser, ha ha!

Begynne å nærme seg slutten nå!

Det var deilig å sitte å lese i solen!

Sorry satt og lengtet ut i vannet, han! Forgjeves, forøvrig! De måtte på et tidspunkt begynne å tørke også!

Her er gjengen samlet etter konfiskeringen!

Annet enn en båt i ny og ne, ei Hegre i sivet, og noen andre som var og badet på Tangen så vi ikke! Jeg blåste opp liggeunderlaget klokken 21, og forberedte natten! Natten er allerede kortere – det merkes godt! Tiden går så fort, nå er det straks høst igjen!

En ting jeg ikke kommer til å savne utover nå er insektene. Det dukket opp en del mygg da sola gikk ned, og jeg måtte finne frem mitt aller beste våpen…

… men i går kveld synes jeg ikke den funket så bra som den pleier. Eller kanskje det hadde vært enda mere mygg uten, hva vet vel jeg!

Det var fine farger i går kveld….

Dette er tatt så sent som klokken 23.

Bikkjene bråket en del i natt, men vi holdt oss i ro til klokken var 0500, da pakket jeg sammen!

Søndag formiddag hadde vi en avtale med Kristin. Da skulle vi begynne å høste kantareller. Vi har et sted, bank i bordet, som ingen andre har kommet over på mange, mange år. Der bærer vi ut kilovis med kantareller hvert eneste år! Det eneste unntaket var fjoråret, men da vokste det vel ikke sopp spesielt mange steder.

Jeg trodde et øyeblikk jeg endelig hadde funnet oransje elgbeger, men dette ser jo mer ut som rogn. Jeg aner ikke hva dette, er – trenger hjelp av en botaniker!

Det tok oss ikke mer enn en halvtimes tid å sanke noen kilo! Jeg har gitt bort halvparten av min fangst, resten går i posten til Hamar i morgen!

Det var ei fin helg, det!

 

Har du følelser for bilen din?

På en eller annen kjøretur et eller annet sted for en stund siden spurte Unni meg om jeg hadde følelser for bilen min. Nei, svarte jeg, kjapt! Litt FOR kjapt! Jeg har rettet opp i det ved en senere anledning, og innrømmet disse følelsene! Ha ha! Det verste er at jeg ikke tuller heller!

Denne doningen og jeg har tilbragt 200 000 kilometer sammen!

Da jeg kjøpte den i 2010 pendlet jeg til Drammen. Mitt beste argument for å kjøpe denne bilen var at jeg ville føle meg trygg. Jeg kjørte alltid Skaret når jeg skulle til Drammen, og om vinteren så jeg mye elg. Var aldri nær å kjøre på noen av dem, men argumentet om å føle seg trygg ble alibiet mitt for å pendle med en bil som tross alt la igjen en liter diesel pr mil…. Jeg valgte, som alltid, å si : Ikke tenk på det!! Ha ha!

Vi så store deler av Østlandet sammen, bilen min og jeg!

Dette er et av favorittbildene mine fra en tur på bondelandet i Hedmark en plass.

Nei, bilen hadde ikke noe kallenavn – den var heller ikke kjønnsbestemt. Der har du meg i et nøtteskall, blir glad i den uansett tilhørighet, ha ha!

Tidvis hadde vi noen problemer. Små i begynnelsen…

…. og aldri langvarige. Men, dessverre økte problemene proposjonalt med mankoen i min lommebok. Det er ikke et lystig sprang å ta fra god lønn med masse overtid, til utbetalinger fra NAV – i årevis.

Jeg valgte allikevel å bytte dieseltank da den rustet i stykker. Jeg kjøpte nye batterier, og senere fikk den ny starter etter å ha nektet å våkne til liv en søndag formiddag. I fjor måtte jeg kjøpte ny frontrute, og …. vipps så hadde jeg betalt over 20 000 for et eller annet med bakstillingen og fjærene.

Det ble mye, men jeg hadde tenkt å kjøre bilen til den var helt kaputt!

Her er vi ved Buvatn, tror jeg!

Vel – søndag kveld var jeg utro, ha ha! Jeg sjekket Finn….tenkte jeg bare skulle sjekke markedet, og se om det var noe å få igjen for denne Pajeroen, og se litt på varebiler på markedet.

Jeg kom over denne Rextonen med en gang… og – jeg blei veldig nysgjerrig! Jeg innrømmer glatt at jeg er forferdelig dårlig til å vurdere om en bil er et godt kjøp eller ikke… helt ubrukelig, faktisk!

For å gjøre historien kort var jeg i kontant med tre forskjellige, fornuftige menn – takk for hjelp og gode råd! Jeg skal spare dere for prosessen som førte til byttet, men jeg endte med å kjøre Pajeroen til en kjøper på Gol – så vår siste reis sammen ble opp til Hallingdal!

Jeg hørte på P4 og måtte le flere ganger. Først sang jeg duett med Tommy Nilsson : Øppna din dør… osv osv osv! Ha ha! Så kom : Have I told you lately, that I love you… etterfulgt av en eller annen spanjol sang et eller annet om Adios! Det var morsomt – og alle sangene ble dedikert til min kjære bil!

Her er den som har tatt over Pajeroens plass. Bare på gårdsplassen, foreløpig – ikke i mitt hjerte, ha ha!!!

Er det BARE jeg som er SÅ skrullete at jeg har følelser for bilen min?? Lurer veldig på det, altså!

Jeg håper jeg blir fornøyd med den nye, og at jeg ikke trenger å finansiere julebordet for de ansatte på Mekonomen på noen år, ha ha!

#bil #pajero #bruktbil #rexton #innbytte #bilbutikk #bilforhandler #p4 #radio

39! Eskimorulle!

I går var jeg veldig usikker på hvor jeg skulle gjøre av meg! Ut måtte jeg jo, men hvor skulle jeg satse på å finne en ledig plass? Jeg tror nemlig at ALLE som har fri vil ligge ute på fine steder på sommerens fineste lørdag, værmessig sett.

Jeg tenkte jeg skulle begynne med å sondere de nærmeste mulighetene først. Enda kjipere om jeg hadde reist langt for å finne ut at det ikke var plass. Derfor kjørte jeg først til Damtjern. I nordenen, der jeg har ligget to netter, der var det flere som lå og allerede hadde satt opp telt. Det var masse biler på parkeringen, både ved bommen opp til Løvlia og oppe ved kiosken. Det var masse folk, en veletablert bobil, og andre som dreiv og badet hundene sine. I det mylderet der tenkte jeg at vi var sjanseløse, men så bestemte jeg meg for å gå ned og se om det var ledig på den nordligste plassen på vestsiden.

Og se her! Ingen hadde okkupert denne fine plassen!

Det første jeg gjorde var å henge opp hengekøya. Det var så lang avstand mellom trærne at jeg ikke var sikker på det rakk. Men, det gjorde det – og det blei en deilig plass med skygge til både meg og gutta.

Så kastet vi oss til vanns, alle tre! Det vil si at jeg gikk forsiktig uti for ikke å dette å slå meg, selvfølgelig, ha ha! Med så mye folk rundt om kring ville jeg ikke slippe bikkjene i det hele tatt, så de holdt seg rundt meg og svømte i sirkel. Det var SÅ deilig temperatur i vannet at vi ble uti en god stund.

Og slik foregikk resten av ettermiddagen og store deler av kvelden! Jeg gjorde et jafs på et par hundre sider i går, og det var stor dramatikk. John F. Kennedy ble skutt og drept. Khrutsjov gikk av i Sovjetunionen, Martin Luther King holdt en forrykende tale for 200 000 fremmøtte i Washington. Jeg fikk en mye større forståelse av hvor ille det var å bo i Øst Berlin på 60-tallet, og hvor snevert det var å være fanget i regimet til kommunistene til Sovjetunionen. Vi burde virkelig sette større pris på hvor enkelt og fritt vi har det.

Jeg måtte opp av køya å være sammen med gutta litt innimellom.

De fikk ikke bade mer enn den ene gangen i går. Nå har de badet så mye de siste dagene at de har godt av å tørke ordentlig – og i går blåste det såpass at det var godt tørkevær. Jeg slet stadig med våteksem på leonbergerne. Det har disse aldri hatt, men det er kanskje fordi jeg er så påpasselig.

Vi koste oss med vannmelon, gutta og jeg! Det synes de er godt også! Det er veldig godt i varmen, synes jeg!

Det kom stadig farkoster forbi oss. Kanoer, kajakker, en som satt i stedetfor SUP, ha ha! Folk rodde og kjørte båter med elmotor. Det kom til og med en svømmende forbi – og sist, men ikke minst en mann med cowboyhatt i en packrafter! Det er ikke dårlig det i en så liten putt som Damtjern er!

Hvis noen lurte….

… kan jeg rapportere at blåbæra er moden!

Jeg syntes det var i overkant varmt nede i bygda i går. Det var 28 grader ved Damtjern også, men takket være vinden var det helt perfekt der vi var. Helt til sola rundet buskeleggen klokken 19. Da blei vi grilla litt igjen.

Jeg lagde solskjem av den ene køyeveggen, da fikk jeg ihvertfall lest uten å ha sola midt i trynet.

Innimellom lå jeg og lurte på hva jeg kunne klare å klore ned i et blogginnlegg fra denne turen. Det blir jo som å vri opp ei gammal skurefille, ha ha! Jeg kunne skrevet dette innlegget med følgende ord : vi kom, badet, leste, spiste, drakk, sov, trynet og dro hjem! Kanskje det er løsningen gitt, og korte såpass ned?

Klokken 21 gikk sola endelig ned bak åsen…

Det var veldig digg, spør du meg – og jeg var kjapp med å reie opp senga!

I går brukte jeg 300 kroners posen min igjen! Verdt alle kronene den, altså! I går brukte jeg ikke myggspray eller Thermacell. Det var ingen insekter som plaget meg før sola gikk ned – da kom det litt mygg. Men, med soveposen oppunder haka og ei tynn hette over huet er jeg jo reddet. Det er jo ikke akkurat sånn at jeg skal ta meg ut for noen på disse turene mine, ha ha!

Apropos det…

Mens jeg dreiv å kløna med å få tatt det bildet her…

….tok jeg dette! HJELP! Jeg må jo farge håret!!! Folk har sagt at jeg begynner å få grått hår, men jeg har ikke bare fortrengt det, jeg har ikke sett det så klart som på dette bildet….!! Nei nei nei! What to do? La det stå til, eller utsette prosessen med å jukse det bort? Jeg må skaffe meg en øyeblikkelig hjelp-time hos frisøren min, ha ha! Det verste er at jeg vet hun har ferie!

Vel, til tross for – eller på grunn av – dette alderdomstegnet sovnet jeg. Jeg var våken innimellom, men – bikkjene holdt fred HELE natta!!

Se de uskyldige der, da! Det er gutta sine, det!!

Da klokken hadde blitt kvart over fire orket jeg ikke å ligge der lenger. Jeg lå jo tross alt store deler av kvelden også, og det finnes jo grenser for hvor lenge det er behagelig å ligge i ei hengekøye. Dessuten hadde madrassen forskjøvet seg, så jeg hadde bare halve skroget oppå – og duken er kald uten isolasjon.

Vel… jeg skulle foreta en kontrollert avstigning på venstre side, ha ha! I det jeg bretter duken ned er det som om jeg blir kastet ut, og går jo i bakken så det synger! Landet selvfølgelig rett på ei rot med kneet. Jeg klarte å holde trynet i været, men resten av beinhaugen får seg en smell. Også jeg som skal være så forsiktig, liksom… Det blødde bare litt et par steder, så jeg var vel heldig, tross alt. Så det var dagens lærdom – unngå eskimorulle ut av køya!

Vi pakket sammen og kom oss hjem! Jeg satt og tenkte på at jeg må komme meg ut til steder der jeg kan oppleve naturen på en finere måte. Det kommer selvfølgelig ingen fiskeørner og klasker ned i vannet på så folksomme steder som Damtjern. Man får ikke høre en Storlom heller…. Jeg må til Kollsjø, eller til Brekkebygda, eller Vassfaret! Og, når varmen roer seg og folk drar på jobb igjen – da skal jeg kose meg på de stedene!

Jeg fikk se en fin rådyrbukk som krysset veien foran meg i Elvika på tur hjem. Og, da jeg kom hjem fikk jeg se en til…

Ser du den?

Det var alt fra natt 39. Over og ut!

38! Klegg og en smule klamt på Jevnaker!

Med Kristin og Sindy med på laget satte vi kursen mot Gran allmenning på Jevnaker i går. Jeg husket ikke engang hva tjernet het, jeg som var så kjent for min gode hukommelse. Jeg har forandret meg…. jeg husker bilnumre fra 1975, men… hvor jeg var i fjor, ha ha! Så lenge jeg husker hva vi gjorde i går får jeg vel være fornøyd!

Jeg hadde på forhånd sjekket at tjernet heter Flåtjern. Da jeg googlet det var det mine egne bilder som kom opp, og da er jeg på veldig mange måter på stedet hvil, altså! Det hadde ikke gjort noe om jeg ikke husket veien, det er godt skiltet der oppe!

Og her er leirplassen vår! Veldig fint for oss med hengekøyer! I fjor var vi ikke så moderne, da lå vi på bakken, det er like fint det!

Jeg skal ikke klage på været, jeg skal bare konstatere at det var veldig varmt, og som tilleggsinfo kan jeg jo si at 18-20 grader er sånn jeg liker det. Derfor ble det altså litt klamt og varmt i går.

Kristin valgte å hoppe rett i badedrakta og ut i vannet! Det må ha vært minst 20 grader i vannet, og DET liker jeg, skjønner du! Og – hvis det er sånn jeg vil ha det, med varmere temperatur i vannet enn i lufta – da kan jeg aldri irritere meg over kondens igjen, ha ha!

Linus ble med Kristin ut og badet. Sindy og Sorry hadde allerede vært uti. Det så veldig forlokkende ut! Men, jeg måtte allikevel tenke litt på det!

Det var et irritasjonsmoment ved dette tjernet, og det var Blindinger, og eller Klegg.

De små jæ….e her! De tilhører kleggfamilien, og er en familie av middelsstore til meget store fluer som særlig utmerker seg ved at hunnene suger blod.Hannene er fredelige og langt sjeldnere enn hunner og oppsøker ikke mennesker eller dyr fordi de lever av nektar og pollen fra blomster. Da vet vi det! Kjerringer, altså!! Ha ha!

Det har seg sånn at Kristin har veldig lav toleransegrense hva summende insekter angår, ha ha! I går – når hun ENDELIG hadde latt ulla være hjemme, da ble hun så irritert at hun tok på seg langbukse og jakke etter badet på grunn av disse fluene!

Hun var HELT med på å ta en lesestund i køyene etter badet sitt – og da pakket hun seg inn under myggnettingen og slappet av!

Men, så hadde det seg sånn at jeg, etter nøye overveielse, bestemte meg for å bade! Alt må jo loggføres for bloggen, så da måtte hun ut blant fluene igjen!

Om jeg ikke har noe mot å la meg avfotografere i badetøy? Pøh! Er det noen grunn til at jeg skulle bry meg om det, kanskje?

Se der ja – der er beviset! Ha ha ha!

Da jeg så det bildet kom jeg på en roman av Anne B Ragde som heter “Jeg vinket ikke, jeg druknet”! Ha ha!

Jeg forble der ute på dypet en god stund, jeg! Det var kjempedeilig å bade!! Begge gutta var med meg ut til å begynne med, men ble ikke med så langt ut.  Jeg husker engang jeg var på kurs med en av leonbergerne mine. Temaet var SOR, svømme og redning! For store hunderaser er det faktisk en konkurransegren. Vel, vi var en fin gjeng samlet ved Skumsjøen på Gjøvik. Med min hund var det bare et lite problem; han ville ikke bade, ha ha!! Ikke tale om sa han – helt til vi hadde lunsj. Da svømte han villig avgårde med noen søte tisper! Kom på han i går da bikkjene mine sto på land å så meg forsvinne, ha ha!

Når alle hadde badet måtte vi ha mat!

Det ble en enkel rett alle liker! Og alle vet at alle får, så det er jo med en viss forventning hundene ser oss spise våre pølser. Jeg tror at ingen var skuffet da måltidet var over.

Vi gikk en liten kveldstur bort til tjernet som ligger i umiddelbar nærhet; Lomtjern. Der oppdaget vi ikke noen ny perle, akkurat. Såvidt vi kunne se var det i all hovedsak sump rundt hele.

Fornøyd gjeng etter en spasertur, og enda et bad.

Det var et par ungdommer på badetur til Flåtjernhytta i løpet av kvelden, ellers så og hørte vi ingen. Da får bikkjene ligge løse i leiren så de kan gå og drikke og eller bade når de føler for det. Gutta går aldri noen steder, men – det hender seg at Sindy rusler avgårde i sin egen lille verden, ha ha! Derfor er jeg alltid på utkikk etter henne. I går trodde jeg hun lå i gresset ved vannet, men neida….

Hun synes bålplassen var fin å ligge på! Kanskje en fordel at hun allerede er svart, ha ha! Da trenger du ikke lure på hvorfor hun eventuelt etterlater seg kullspor når hun kommer hjem, Anne Sofie!

Kvelden gikk sin gang, og når vi ikke lå nede i køyene var det aller best å oppholde seg helt nede i vannkanten. Det var ikke bare vi menneskene som var irriterte på disse fluene…

Det her er jo bare idyllisk…

…helt til Linus i neste øyeblikk kaster seg etter ei flue! Han tok mange i går, han!

Jeg hadde egentlig tenkt å legge meg på bakken med bikkjene, da holder de fred lenger etter det har blitt lyst. Men, i går lå jeg så godt i hengekøya at jeg lot det stå til. Jeg forankret dem i det ene treet køya mi var festet til, så da hadde de god tilgang til meg.

Vi må ha sovnet ganske tidlig, men våknet av at Linus satte i gang et leven, og de to andre stemte i rundt midnatt. Vi sovnet igjen, helt til neste utbrudd – rundt klokken 03. Og så vekket bikkjene meg litt over 04… da var vi enige om å gi opp. Det høres kanskje ikke bra ut, men vi har ihvertfall sovet 5 timer i natt…. og det er til meg å være ikke så verst det, altså! Jeg hadde ikke noe behov for å sove når jeg kom hjem, og klager derfor absolutt ikke.

Det åpenbarte seg en blikk stille, vakker morgen! Fluene hadde ikke våkna, så da hadde vi det fint! Vi pakket sammen og kjørte avgårde litt før klokken 05!

En villmarkens mann fra Jevnaker mener det er fint å ligge ved Buvatn også. Vi reiste bortom for å se, men gikk ikke innover skogen for å finne ut av det. Jeg er redd noen mistenker meg for å være ute på tjuvtokt når jeg farter rundt på den tiden av døgnet…. seriøst – jeg vil ikke at det skal begynne å versere rykter om denne noe tilårskomne, men allikevel så kjære Pajeroen min! Det hadde nemlig jeg trodd hvis jeg observerte tilsvarende adferd rundt noe som var mitt på den tiden av døgnet!

Vel – uten å stjele noe som helst fikk vi noe til odel og eie…

Denne vakre soloppgangen!

Det var ordentlig trolsk stemning i dag tidlig…

…. ved disse tåkelagte myrene som fint kunne illustrert flere av Mikkjel Fønhus sine fortellinger. Jeg kom også på en barnebok som heter “I Morgentåkedalen”, skrevet av Jan Deberitz. Jeg var så heldig å kunne kalle han en venn før han gikk bort i 2014. Han trollbandt meg flere ganger med sine fortellinger om møter med nettopp; Mikkjel Fønhus! Jeg sendte en beundringsverdig varm tanke til begge disse mennene!

Det er jo ikke bare dem jeg beundrer. Når noen beskrives som beundringverdig må også Kristin nevnes, altså! Jeg gir meg ende over for hennes entusiasme og engasjement når hun blir med meg på tur! TAKK!

Nå lurer jeg på hvor jeg skal gjøre av meg kommende helg når det er spådd så varmt vær – det vil jo tiden vise, og bloggen fortelle!

God sommerhelg!

37! Ken Follet, kos og kondens på Damtjern!

Jeg var fast bestemt på å dra avgårde til et tjern i Gran allmenning på Jevnaker i går… helt til jeg kom på at det kanskje ikke er dekning der. Jeg var jo der en tur i fjor, men jeg husker ikke, jeg! Husker ikke hva tjernet heter heller, ha ha! Det blei mange forskjellige, nye steder jeg besøkte i fjor. Kan vel ikke huske dem alle, kanskje! Jeg husker hvordan jeg kjører dit, om ikke annet, ha ha! I morgen får jeg med meg Kristin ut, så DA drar vi dit.

Jeg må fremdeles være forsiktig når jeg er ute alene… ikke bare da, forsåvidt. Men, ekstra forsiktig uten selskap! Derfor valgte jeg Damtjern igjen i går. Jeg hadde tenkt å ligge på vestsiden av vannet, men der var det opptatt, så vi måtte nøye oss med samme plassen vi lå på sist, i nordenden av vannet. Ja, det er jo ikke akkurat et offer det, da! Riktig så fint er det der!

Allerede klokken 15 var jeg i farta i går. Det var deilig å se temperaturen synke totalt tre grader i det vi kjørte oppover bakkene…. vi er ikke helt herda på varmen fra i fjor. Vi må nok stålsette oss den kommende uka, ser det ut til.

Bikkjene løp rett ut i vannet! Sindy ble stående uti og ville ikke være med på bildet, ha ha! Da måtte mine vakre gutter posere alene, og akkurat det går fint, altså!

Jeg rigget meg til, og etter ha vasset til lang oppå låra var jeg litt avkjølt også! Jeg får vurdere å ta meg et ordentlig bad i morgen!

Det ser unektelig fristende ut….!

Andefamilien var fremdeles fulltallig, 12 stk! Nå var ungene så store at jeg ikke klarte å peke ut foreldreparet. De holdt seg ikke så nære oss som sist, men de streifet forbi innimellom.

Jepp! Jeg leser fremdeles i denne boken! Nå er jeg halvveis! Folk rømmer fra Øst til Vestberlin, atomrakettene på Cuba trappes ned, de fargede er i opptøyer i Birmingham, Alabama… Og i Moskva blir det hyppig oversatt beskjeder fra Kennedy til Khrustjov. Spennende!

Vi hadde med oss vakre Sindy på tur igjen i går! Jeg spurte henne om hun koste seg på tur…

….det måtte hun tenke litt på……

…… tenke, tenke…

JAAAAAA!!! Ha ha! Hun koser seg visst på tur!

Sorry satt og holdt utkikk utover vannet og noe aktivitet på den andre siden, men poset på kommando da jeg ville ta et bilde av han!

Kvelden gikk sin gang, og bikkjene badet innimellom. Så ofte at de på ingen måte kom til å være tørre før vi skulle legge oss. Så lenge sola var fremme gjorde ikke det noe, men så fort sola forsvant kjente jeg at det der kom til å bli kaldt.

Da jeg la bort boka 2230 var liggeunderlaget fuktig, og allerede da skjønte jeg at vi kom til å bli klissvåte av kondens. Klokka blei 23…

…. og jeg var lys våken. Hetta er beskyttelse mot knotten, by the way! I går brukte jeg Thermacellen en times tid, og jeg var ikke sausa inn med noe annet middel heller. Enda var jeg fornøyd!

Jeg var våken til midnatt, og klokken 0100… og så må jeg ha sovet til bikkjen kjørte i gang et leven uten like 0310. Beltet hadde jeg kneppet av meg fordi det var ubehagelig å ligge på, så jeg kastet meg etter det. Det endte med en ny hevelse på kneet jeg slo på Gaustabanen…! Bikkjene? De hang seg fast i båndene sine ved første mulighet. Tre stykker bundet i hverandre kommer ikke langt avgårde i skogen.

Jeg blei irritert av bråket, og også en smule irritert over all kondensen. Alt var klissvått. Var jo ikke akkurat stas å legge seg ned igjen i det våte, så da dro vi likegodt hjem.

Det var en vakker morgen!

Vel hjemme 0400 ble det noen velfortjente timer på svanemadrassen!

Ny tur i morgen, og vi gleder oss allerede!

 

36! Skjenfjellet med fru Olsen!

Wenche har lenge tilbudt meg en natt i gapahuken på hytta deres, og vi har også snakket om å reise opp dit sammen. Nå har de bestemt seg for å bytte ut denne hytta med ei på Golsfjellet. Hvis vi skulle klare å komme oss opp til Skjenfjell samtidig måtte det bli denne helgen!

Jeg reiste hjemmefra i 12 tiden, og været så ganske bra ut!

Dette bildet tok jeg fra Hedalsvegen i den retningen vi skulle, til de vestlige traktene av Vassfaret, nærmere bestemt Skjenfjellet. Jeg finner ikke mye informasjon om dette fjellet, men jeg kan opplyse om at det ligger i Oppland fylke, og at det er sørvest for Djupedalsberget, og nordøst for Godvasskollen. Skejnfjellet ligger ved Klypa og befinner seg 1000 meter over havet.

Jeg var i nærheten i fjor sommer da jeg tilbragte en natt ved Strøen og Fønhuskoia. Denne gangen svingte jeg inn Skjenfjellveien, og der møtte jeg Wenche som geleidet meg frem til den fine hytta deres.

Bagasjen min bare jeg rett bort i gapahuken. Tross flere invitasjoner til å ligge inne valgte jeg uteversjonen!

Det ble en liten fjelltur på oss og hundene. Wenche har også en hannhund, så det gikk ikke så bra som jeg håpet. Det er mine gutter som tuller, ikke han – han oppførte seg eksemplarisk!

Vi måtte ha en “liten” fotoshoot! Wenche er omtrent like glad i å være foran kameraet som meg, ha ha! Det var hun som ga meg en selfiestang i fjor, med et klart hint, ha ha!

Enhver topp på et fjell skal ha en varde, så også her!

Vi bare nøt å være der oppe en stund. Wenche pekte og forklarte alt hva jeg så, men alt festet seg nok ikke.

Jeg husker at disse tjernene heter Huldretjern…. eller var det bare det ene? Eller, ingen av dem, kanskje? Ha ha! Er ikke så lett!

Samma det! Bikkjene var som alltid glad for å være på tur, og var flinke modeller!

Etter en stund gikk vi tilbake til hytta. Vi satt oss i gapahuken med hver vår forfriskning.

Denne gikk på rundgang…

…. men ingen av oss klarte mange slurkene. Beklager Nøkk – det smakte virkelig ikke godt! Og der avsto jeg fra å rime med noe som begynte på m! Ha ha!

Etter en stund begynte det å vrimle av veps rundt oss! Wenche er allergisk, så hun overlot jobben med å kartlegge hvor de kom fra til meg…

Her er svaret, de hadde bygget seg et bol bak ei pute. I påvente av at de skulle forsvinne gikk vi inn en stund.

Fru Olsen fyret opp i peisen, og det var digg å sitte i varmen fra den!

Det så ikke ut som Sorry hadde noe i mot å være inne en stund heller.

Men, vi måtte jo ut å fyre i bålpanna! Vi skulle jo steike pølser på bålet også!

Med oss ut da var Wenches bordercollie, Ice. Han er den aller vakreste bordercollien jeg noensinne har sett og møtt. Han er den greieste også! Ikke nok med at han er pen og grei, han er godkjent redningshund også! Du skulle bare sett han rundere – rett fra læreboka!! En fantastisk hund! Det sier jo mye om eieren også!

Vel, vi satte oss inne litt igjen, men da klokken hadde passert 23 gikk jeg ut for å rigge meg til i gapahuken! Det var litt surt, og med regn i tillegg valgte jeg vinterposen min i går. Wenche hadde rigget til med tepper og puter, så det var bare for meg å blåse luft i liggeunderlaget og hoppe til sengs. Jeg fikk til og med sekken som sengehest mellom benken og bordet så jeg ikke skulle falle ut, ha ha!

Jeg sov til 0500! Da var det noe sau som gikk å breka rett nedenfor der vi lå, det må jo selvfølgelig gjeterhundene mine si ifra om! Det kom flere sauer, så det ble ikke mer søvn.

Jeg hørte fru Olsen var oppe ved syvtiden, så da pakket jeg sammen sakene mine og sto opp. Etter en kjapp frokost takket jeg for meg og mine og satt kursen hjemover. Tusen takk for at vi fikk komme, og tusen takk for en hyggelig kveld, Wenche – og Ice!

Da jeg kjørte oppover i går så jeg et sted som heter Bautahaugen samlinger. Jeg er litt over gjennomsnittet glad i gamle byggverk med mye sjel i. I går var det masse folk der, så jeg kjørte videre. I dag, derimot – i DET været klokken 08 en søndag morgen, da var det ingen andre der.

Bautahaugen samlinger er et friluftsmuseum, og en del av Valdresmusea. Alle bygningene på museet er hus fra gårder i bygda, og hus brukt i forbindelse med jakt, fiske og seterdrift i fjellene rundt Hedalen og inne i Vassfaret og Vidalen.

Vi gikk først ned til ei fiskebu fra Vassfaret. Jeg glemte å ta bilde av hele hytta, fikk bare en brøkdel av den med sammen med disse to…

Regnet høljet ned, så jeg klarte ikke å bruke så mye tid der, dessverre.

Her, ved dette stabburet fra Bergsrud, datert tilbake til 1650, tok vi det siste bildet før vi beinet ned til bilen for å komme unna regnet!

Vi har hatt nok en kjempefin tur, og ser med glede frem til neste – hvor enn det blir til!