Natt nummer 41 ute : En super natt på Røsholmstranda!

I går bestemte vi oss for å dra til Røsholmstranda. Vi? Kristin, Sindy, gutta og meg. Vi har ligget der flere ganger tidligere, men da i vårsesongen. Vi blei litt overrasket over hvor mye folk det var der i gårl Campingbiler, bobiler, telt. Jeg hadde ikke sett for meg så mye folk der en søndag ettermiddag i september, Jeg skyr unna det stedet hele sommeren da det kryr av folk der.

Vel, plassen “vår” var ledig så da pakket vi med oss bagasje og bikkjer og gikk Det er snakk om 50 meter – og allerede da stønnet jeg og bar meg over denne vonde ryggen.

Vi hadde veldig flaks! Vi kjørte nesten hele turen i regnvær. Det sluttet langs Prestmoen. Vi var allikevel kjappe med å få opp tarpene!

Her festes den siste pluggen! Vi synes vi har blitt så flinke med disse tarpene. Skjøter og holder på! Det regnet litt på kvelden, nok til å få oss ned i bosoa. Om det har regnet mer i natt er jeg ikke helt sikker på! Og det er jo HELT supert! Da må jeg ha sovet godt, Det er flere bevis på det. Vi hadde ikke vært der lenge da Sindy åpenbarte sin løse mage. Hun måtte luftes unna plassen en gang ca hver annen time. Kristin var ute 2330, jeg 0130. Når de var ute igjen 0330 hørte jeg absolutt ingenting av det prosjektet, Linus hadde vippet hodet ut av selen så han var løs. Sorry og Sindy hang fast i hverandre, men de var på vei mot et sikkert sted å gjøre fra seg. Enda godt Kristin fikk med seg det der, altså!

Tilbake til start! Etter å ha festet tarpene var det visst på tide med litt godis!

I går var det noen kyllingrester – og det var ekstra digg må vite! Fint at tanten skjemmer dem bort litt ekstra, det fortjener de!

Vi hadde med litt ved i går og var ikke seine med å få fart på et bål. Jeg visste ikke hva vi skulle spise på turen i går. Jeg fikk bare beskjed om å ta med meg rein stekepanne. Ut av sekken til Kristin kom det en pakke pannekaker!

Og ikke noe er bedre enn et bål og varme de på. Deiliig etter en sommer med Primus og sentrert varme! Det ble pannekaker til alle mann alle! Og det var SÅ godt med rørt jordbærsyltetøy på!

Kristin hadde med to kit. I hvert kit var det gaffel, skje, kniv – og boksåpner, tror jeg det var. Jeg klønet det til da jeg skulle feste gaffelen igjen. Den kilte seg, og da jeg presset på alt jeg kunne med skjea for å få den løs glapp den og jeg skar opp et kutt i tommelen. Et sånn irriterende sår rett ved neglen… ! Jeg går på Marevan, og kan med sikkerhet si at jeg ikke har lav INR, ha ha!

Rådene ble både dyre og gode, for det blødde mer enn et plaster kunne holde unna!

Løsningen :

Tena lady med syltestrikk som feste og litt stase. Genialt, ha ha ha!!! Det funket som bare det!

Det er mange fotografer som har stått med kameraene sine på stativ for å ta bilde av himmelen på Røssholmstranda!

Det er jo vakkert!

Vi kan uten å overdrive si at vi hadde et par gutter i campen som hadde noe energi til overs. Da de siste vi hadde observert gå den veien hadde returnert slapp vi bikkjene og gikk langs stranda retning Ask.

De er en fin trio!

Vi gikk gjennom en port, og der lå det kuruke på kuruke! Den var riktignok ikke fersk. men jeg ante ikke at det går beitedyr der..!! Jeg vet at det går dyr på Averøya, og nå er jeg altså litt klokere!

Sorry fant seg et gjenglemt lite lam! Et veldig søtt et. Som med andre sauer han møter; han fikk ikke ta det med hjem, ha ha!

En litt gladere gjeng etter å ha fått løpe litt fritt!

Det var når jeg tok dette bildet ….

….jeg oppdaget dette :

…,,!! Bra vi ikke skulle innom noe sted hverken på tur til eller fra!

Da solen gikk ned ønsket jeg meg noen fine bilder av bikkjene og meg med den fine villmarksgenseren på!

Sindy nektet plent å være med, så da blei det bare den trøtte trioen her. Jeg kom på at jeg skulle ta en facelift med hånda jeg lente meg på, ha ha! Hvis man skal komme unna med noe sånt er ved punkt 1 å beholde brillene der de skal være, ikke på skeiva!

Vi endret taktik…

Her ser jeg ut som ei sur padde med tannverk, ha ha! Ja ja, genseren og bikkjene er nå alltid fine!

Vi ble sittende, og eller liggende i mitt tilfelle, ved bålet og høre på det yrende fugelivet. Det passerte masse gjess i fine formasjoner…

….og hun her fulgte godt med, og skulle nok rapportere hjem til sin kjære jeger, Einar! Han kunne boltret seg der hvis han hadde hatt loven på sin side!

Det begynte å regne, og da var vi kjappe med å komme oss under tarpene! Jeg har en liten konkurranse med meg selv! Det innebærer at jeg etterhvert skal kåre den beste utsikten fra under en tarp…

…..hvis ikke dette vinner har jeg en glede i vente! Dette var jo helt fenomentalt!

Jeg glemte jo helt å vise dere et bilde av solnedgangen…

…ikke noe å utsette på den heller!

Etter å kommet oss på plass godt nedi soveposene var det tid for quiz igjen!

Her ligger quizzern og spør spørsmål! Jeg følte meg nogenlunde smart, eller ihvertfall ikke HELT evneveik, ha ha!

Natten ble jo litt humpete, men vi sov helt til 0720!! Rart vi ikke ble vekket av en redningshund på leit etter oss! Ha ha!

Jeg må takke deg for NOK en fin tur, Kristin! Nå når jeg er prisgitt andre for å komme meg ut er jeg veldig glad jeg har deg!! Tusen takk for hyggelig selskap og all uerstattelig hjelp!!

 

Natt nummer 40 ute : Brekkebygda!

Jeg synes det er skrekkelig lenge siden forrige tur så nå var det godt å endelig komme seg ut igjen! Det er vel ikke mer enn en ukes tid siden forrige tur, men jeg er veldig godt vant!

Igjen så var det Kristin som ble med oss!

Jeg forhørte meg om en annen destinasjon, men bare kuer blir nevnt begynner jeg å tenke på alternative steder. Så i går var ikke Brekkebygda øverst på lista, men på en veldig  god andreplass! Jeg har ligget der flere ganger. Kristin har også vært med hit tidligere. Mener å huske jeg kom hit i småsko fordi jeg trodde det ikke lenger var vinter her i våres en gang. Det var den natten jeg brente hull i ullsokkene mine også, tror jeg. Vel vel, jeg bør kanskje nøye meg med å mimre slike tabber inne i egen hode og ikke sende de signalene ut til fingertuppene, ha ha! Man må jo bjuda på!

Det var deilig temperatur i sola, men allerede mye skarpere luft

Jeg tok en prat med han her om at man ikke absolutt MÅ bade hver gang, Det er selvfølgelig tilfeldig, men han nøyde seg med å vasse i går. Gutta fikk løpe litt løse og brenne av noe av kruttet de har til overs.

Gapahuken tilhører Sokna jeger og fiskeforening, men er til almen bruk. I går var det søplete og ufyselig da vi kom dit. Vi rydda etter dustene som har vært der og kost seg. Det lå ølkorker og søppel helt nedi vannkanten. At det skal være å så vanskelig å rydde etter seg da!

Etter å ha ryddet og installert oss måtte vi ha mat!

Guess what`? Vi hadde grillpølser,  ha ha! Hvorfor ikke gjøre det enklest mulig, sier nå vi – og bikkjene er HELT enige, ha ha!

Det er ikke noe å utsette på utsikten utover Langevatnet….

En perfekt måte å avslutte august på! Jeg så en morsomhet på Facebook som sa at juni var fredag, juli lørdag og august søndag! Tiden går så fort, og sommeren var fort gjort!

Å ta bilder i lav høstsol er ikke en enkel sak!

Derfor plasserte jeg den gjengen her i skyggen for å få et fint bilde av dem – og alle tre er like fotogene, så DA er det en smal sak, må vite!

Da solen gikk ned var vi ikke seine om å blåse opp liggeunderlagene våre! Allerede 20 blank var vi nedi posene! Min soveplass ble kvalitetssikret av han her…

… og han ser da fornøyd ut! Han ble liggende mellom Kristin og meg mens Linus sikret seg en god flik av mitt deilige liggeunderlag i fotenden. I løpet av natten byttet de plass, og det var ikke så lurt når de var bundet i sine vanlige, korte lærbånd. Da måtte matmor opp å foreta noen justeringer.

Før vi sovnet ble jeg, som vanlig, utsatt for quizen i Det Beste, Jeg følte meg smart i starten, men så raknet det fullstendig, ha ha!

Ifølge Kristin sovnet jeg 2050! Jeg hadde noen dårlige netter i bagasjen, så det var ikke så rart. Det er jo så digg å ligge på dette nye liggeunderlaget mitt! Ikke rart jeg sovna!

Bikkjene var stille i natt, men det er jo allikevel ikke sånn at vi sover som unger gjennom hele natten. Det går litt i rygg og napp!

Klokken 0500 hadde jeg fått nok. Jeg hadde ikke klart å ligge der en sekund til – strikken var strukket langt nok!

Det var kjølig å kvitte seg med den gode dunposen! Ikke lenge til den første frostnatta nå!

Tror jeg skalv på henda da dette elendige bildet ble tatt, men det er jo dokumentasjon på at det var en frisk morgen!

Ryggen min er nå så elendig at jeg ikke klarer å reist ut alene lenger.

Billett mrk : selskapsreiser! Ha ha!

Fant en kandidat på Martina Hansens hospital i dag. Han ville aldri sagt nei, men jeg lot han henge igjen på sykehuset,  ha ha!

Takk for NOK en fin tur, Kristin! Vi gleder oss allerede til neste!

 

Natt nummer 39 ute : Under tarpen ved Aklangen!

Det er nummeret før jeg sender denne pc*en laaaaaaaaangt avgårde!!!! Jeg har vel ikke bedt om noe avsnitt….!! Aner ikke hvordan det kom hit, og jeg klarer ikke få det bort!

Vel, det er tur jeg skal skrive om! I går endte vi altså opp ved Aklangen Vi hadde et annet alternativ, det er jeg sikker på at vi kommer til å benytte oss av ved en senere anledning!

Vi bar sekkene våre, eller nei… Kristin bar sekkene våre. Jeg kom etter med et reinsdyrskinn og en sovepose. Avstanden? 40 meter, kanskje. Og ja. jeg har sluttet å dra ut på tur alene. Denne ryggen min er  jo helt invalidiserende. Derfor er disse turene hvor jeg har følge gull verdt, og vel så det! Skal kke klage mer!

Kristin gikk en liten tiur med bikkjene som fikk spurte tilbake tik meg i en vill fart! Vi fikk kupert toppen av energinivået til Sorry, om ikke annet!

Her er turgåerne tilabake i campen!

Vi var omringet av noen suspekte skyer, og måtte derfor forte oss å få opp taerpen…

……eller, tarpene. faktisk. Når vi er fire stykker og bagasje som skal holde seg tørre må vi bygge på en fløy. ha ha! Uanset; vi føler at vi begynne å bli litt flinke med disse tarpene, altså!

Etterå ha spist pannekaker med rørt jordbærsyltetøy på ønsket jeg meg en vannlilje. Det er vanskelig å få bikkjene til å apportere noe så konkret uten trening. Den som faktisk kunne apportere – det var jo ingen rinrere enn :Kristin!

Hun trosset den mudrige bunnen og kom tilbake med to fine vannliljer!

…. noe så vakket da!

Og – når man blander to så fine elementer :

….. da blir det veldig nære perfekt!

Det var stadig noe trafikk bak oss, og han her hadde full kontoll…

… ingenting å utsette på hørselen hans, nei!

Rundt 1930 riigget vi bosoene våre, og jeg ble utsatt for quizen i Det Beste…

Jeg pleier å dysse ned disse spørrelekene fordi jeg ikke kan så mange av svarene, ha ha! I gå briljert keg på mitt stusselige nivå, ha ha!

I kampen om den fineste utsikten fra tarpen melder dette seg på….

vakkert!

Nå orker jeg ikke krangle mer med dette tastauret!!!!

TAKK for turen min gode venn!

 

 

Natt nummer 38 ute : ei natt til i Jevnaker allmenning!

Etter mye om, og enda mer men havnet vi altså i Jevnaker allmenning i går. Vi startet hjemmefra før 12 i går fordi jeg hadde en time på Drammen sykehus. Etter sykehusbesøket skulle vi altså ut på oppdagelsesferd til nye steder. Jeg fikk mange gode tips; tusen takk til tipserne!

Det var flere elementer med i ligningen; som vanlig. Det må være bilvei helt frem, det må være ok å være hund der, og selvfølgelig må det være fint å tilbringe natten der. Vi landet på Sysletjern! Da vi nærmet oss Vikersund kom jeg på at jeg hadde glemt medisinene mine; og de er jeg faktisk nødt til å ha! Så da måtte jeg jo hjemom. Kristin hadde lyst til å se Gjerdingen, så da dro vi dit!

Da vi kom til Tverrsjøen ante vi ugler i mosen. Det var folk overalt. Bare det var en stubbe å klamre seg fast i ved vannkanten var det folk der, ha ha! Vi innså at det ikke nyttet å ha noen plan B der!

Da vi passerte Tarmen på tur ned til Belgen så vi også folk i alle kriker og kroker. Vi traff på denne gjengen…

…sjefen i denne flokken var en skikkelig stabukk, ha ha! Kristin måtte ut å jage de ut av veien. Det kom en bil i mot som også måtte stoppe, og Kristin høstet applaus for sitt geitetekke! Vi hadde støtt på mye sau innover, men ingen kuer; heldigvis!

Da vi kom til plassen Anne og jeg var på for noen uker siden var den ledig. Jeg ville se hvordan det så ut på plassen innafor; der vrimlet det av folk så det var bare å koble inn reversen og okkupere denne!

Det er jo ikke noe å utsette på den plassen! Krakk og greier! Fint å ha noe å sitte på.

Bikkjene kastet seg til vanns! Det var sikkert deilig etter en lang kjøretur både hit og dit!

Den gamle vannleken ble apportert gang etter gang etter gang osv osv!

Etter at bikkjene måtte stoppe denne aktiviteten ville Kristin også bade!

Hun mente det var god temperatur! Sorry var helt enig….

…  han meldte seg frivillig til nok et bad!

Vi måtte få tatt gruppebilde før solen gikk ned. Det er det eneste minuset med den plassen; sola blir fort borte bak åsen!

Det er jo ikke noe å utsette på den gjengen her!

Bikkjene får alltid et griseøre etter maten. I går sparte vi de til turen….

… det var godt å roe ned, de var ganske elektriske etter all badingen!

Det var mye å følge med på ved Belgen i går. Biler, unger – sauebjeller som nærmet seg….

Jeg tror han her hadde kontroll på alt, og alle!

Det har seg sånn at Kristin alltid har noe godt i sekken til gutta…

… det vet jo Linus godt! Si nei til det blikket der du!

Nei, det klarte ikke Kristin heller…

Da ble det litt godis da!

Jeg var i så dårlig form at jeg måtte legge meg… og da hadde ikke klokken passert 1930 engang!! Så nei, det er ikke noe natterangling på disse turene våre, altså!

Jeg lengtet etter å legge meg på dette fantastiske nye liggeunderlaget mitt. Kan ikke få fullrost det! Det er av merket Klymit Klymaloft, og er nok det dyreste turprosjektet mitt noen gang vil være. 2000 + er sikkert innafor for normale lønnstagere, men for meg er det jo en liten formue!

Kristin var som alltid med på notene og la seg samtidig med meg. Vi lå på bakken med bikkjene på reinsdyrskinn mellom oss. Rapportene sier at jeg sovnet allerede 2010! Ikke så rart i den dårlige formen. Kristin hørte ikke at jeg var oppe en tur 2130, så jeg var heldigvis ikke den eneste som sovnet tidlig!

Allerede 0230 hadde jeg fått nok. Da orket jeg rett og slett ikke ligge der lenger. Jeg vekket Kristin 0230 etter å ha forsøkt å snu meg, og å ligge på rygg å se på den fantastiske stjernehimmelen! Noe som ikke var riktig så fantastisk var at alt vi hadde var klissvått av kondens. Det er noe dritt altså! Da er det jo ikke noe vits å pakke det ned, det må jo opp igjen når vi kommer hjem. Bilen sto 10 meter unna, så det var en smal sak!

Takk for NOK en fin tur, Kristin! Hvor havner vi neste gang, tro?

Natt nummer 37 ute : Flåtjern i Gran allmenning!

Jeg hadde tenkt meg til Flåtjern for et par uker siden også, men da var plassen opptatt. Da havnet vi ved et lite tjern i nærheten: Bonntjern. Tok sjansen igjen i går, og da var det ingen andre der.

Denne gangen var Anne med oss på tur igjen. Hun må jo synes det er ok siden hun stadig vekk blir med oss!

Jeg tror ikke jeg hadde rukket å telle til ti fra jeg slapp bikkjene ut av bilen til Sorry var i vannet. Trengte ikke telle så langt  før Anne også var uti!

Linus og jeg ble stående passivt på sidelinjen og berømme de som badet. Jeg hadde ikke tenkt å finne frem badeleken i går, Sorry var giret nok uten. Etter han hadde hoppet inn i bilen for å lete etter den bukket jeg under for presset! Da tok det ikke mange sekundene før Linus også la på svøm. Jeg kunne holdt å kaste en evighet, men en halvtime fikk være nok.

Det var putt stille, vi hørte ikke andre lyder enn de vi laget selv. Ikke engang en fugl på vannet. Den vi derimot støtte på var den her :

En fantastisk liten skapning! Den var på tur ut mor vannet, så jeg tok den opp og sendte den retning skogen igjen Kan virkelig en sånn en svømme? Skal se jeg har gjort den en bjørnetjeneste, ha ha! Hva heter denne da, Henning?

I prosessen det er å slå leir inngår å henge opp hengkøya. Jeg skulle ligge på bakken, men Anne hadde med seg hengekøye – med myggnetting, ha ha!

Det er jo virkelig ikke bare å få hengt opp alt slik det skal være. Jeg leste nylig at en helling på 22% er perfekt vinkel….få til det den som vil prøve! Og ikke minst; bevis det, ha ha!

Vel, vi måtte ha mat! Denne gangen, som så mange andre ganger, ble det grillpølser. I går var det flere som påpekte at vi er dårlige til å variere kosten ute på disse turene, ha ha! Ja ja – vi får nå se om det blir noe annet snart!

Plutselig var Anne og Sorry ute og badet igjen….

Da ville Linus også ta seg nok en liten svømmetur. I forrige uke var begge innom veterinæren en tur. Etter sykkelturene har de i variabel grad haltet litt på hvert sitt bein. Veterinæren kunne ikke finne noe spesifikt, men satt dem på en ukes kur med betennelsesdempende i tilfelle det var noe på gang. Nylig fant jeg en kul på brystet til Sorry. Da ble jeg mildt sagt bekymret. Den ble perforert, og viste seg heldigvis å være en fettkul, takk og lov!

I går hadde jeg så vondt i ryggen at jeg ikke helt visste hvilket bein jeg skulle stå på. Burde jeg ikke heller blitt hjemme? Hjemme sitter jeg mesteparten av tiden i en stol. Hver kveld legger jeg meg i sengen min, og hver natt står jeg opp igjen etter en time eller to.Tilbake i stolen. Det er vel ingen suksessoppskrift å råtne på rot? Med dette prosjktet får jeg ihvertfall vært litt ute, og jeg får en litt annen vinkel på ryggen i noen timer. Om jeg ikke må drasse og bære på sekk og utstyr?

Nei. I går var bilen ikke spesielt mange meterne unna –  det er den aldri uten sykkel involvert i prosjektet.

Det var en del knott, mygg og klegg der i går, så vi fyret opp hver våt Thermacell – det gjorde susen – alle udyr forsvant! Det er stor variasjon i hva man kaller klegg. Noen kaller de også Blindinger. Det er ikke feil det, nødvendigvis, da begge er i kleggfamiien. Det er så mange av de at det nytter det ikke å begynne å skrive om – det er vel i tilfelle medium interrsant også,  ha ha!

Vi måtte få tatt bilde av gjengen før det ble mørkt…

Fin trio det der!

Etter å ha tatt bilder var det på tide å re opp bosoa for kvelden. Jeg gledet meg til å senke meg ned på det nye liggeunderlaget mitt som er sendt fra himmelen! Eller forresten, akkurat det der er jeg ikke helt sikker på, så det er vel bedre å si at det ble sendt fra Oslo, ha ha! Tryggere det!

Jeg fikk jo ikke sove, så jeg lå og så på stjernene. Lenge siden det har vært så mørkt og klart at det har vært mulig å se stjerner. Jeg vil anta at det var Sirius jeg lå og så på….. Den kalles også hundestjernen og er den lyseste stjernen på nattehimmelen.

Vel,jeg lå der .- og hadde underholdning helt til Machester United klarte å slå FC København. Det tok unødig lang tid, synes jeg. De klarte  heldigvis å ro seieren i land!

Det ble mange og lange våknet timer. Klokken 0430 hadde jeg fått nok – da måtte jeg komme meg opp og hjem!

Tusen takk for nok en fin tur, Anne!

Natt nummer 36 ute : Rishovdtjern i Redalen!

Nå må vi vel kunne kalle det en tradisjon når vi har returnert til samme sted tre ganger? Og igjen var det ingen andre der, på denne plassen ved Rishovdtjern i Krødsherad kommune! Når sant  skal sies kan det jo være slik at ingen andre kommer på ideen om å reise ut for å oppholde seg ute i 19 grader og duskregn, ha ha!

Det første som sto på programmet i går var bading. Nei, det fristet ikke oss på to bein, men de firbente ville, som alltid bade!

Denne badeleken har jeg selvfølgelig kjøpt hos Lady og Landstrykeren i Hønefoss! De har et rikt utvalg av badeleker og alt annet du måtte trenge.

Vel; tilbake til badingen, Gutta får full tenning når denne leken kommer frem! Jeg kastet den så langt ut jeg klarte….

… det var et veldig vellykket kast det, gitt! Den havnet jo langt ut! Jammen bra Linus valgte å legge på svøm for å hente den. Det blåste litt så den var i ferd med å forsvinne.

.Han var først uti ved flere anledninger, så vi måtte til slutt holde han igjen så Sorry også skulle få svømme.

Etter å holdt på med denne kastingen en god stund fikk de en sjanse til, og da….

….. da svømte de om kapp, og Linus vant! Etter dette var det på høy tid å legge bort leken og roe ned bikkjene igjen, eller roe ned den litt overtente Sorry,.. Linus roer seg med en gang,

Etter badeseansen ville vi henge opp tarpene våre. Hvem “vi” er,,, som vanlig :

.. det er jo evigunge Kristin – og Sindy da. Hun gikk i dekning når gutta holdt som verst med badingen, ha ha!

Det skulle i følge YR regne fra midnatt Vi har jo blitt glad i lyden av regn mot duken vi så det gledet vi oss til! Vi hadde med oss tarper, så vi burde kunne klare å komme oss tørrskodd gjennom natten.

Her er vår ringe bolig for natten! Ja, det finnes helt sikkert bedre løsninger, men vi var fornøyde vi!

Disse tre kvalitetskontrollerte både barduner og duker og sa seg fornøyde.

Vi mekket oss mat på primusen! Vi hadde grillpølser for n’te gang! Alle er fornøyde med det – spesielt bikkene, kanskje! Når pølsepakka kommer frem vet de jo at det vanker noe godt!

Vi hørte stadig vekk noe alvorlig rauting fra noen kuer ikke så langt unna. Kan ikke huske å ha hørt maken til de kraftsalvene de liret av seg! Allikevel var vi ikke det minste redde, for vi hadde passert, ikke bare en, men TO ferister! Det må jo ha betydd at vi var safe…? Rart at jeg var så sikker jeg som tar så mye feil!

Vi var så tidlig ute i går at vi rakk å kjede oss litt. Kristin tok saken i egne hender, bokstavelig talt!

Det lå en liten pram der som ikke var fortøyet, og vipps….

….så var de tre der ute på tyvtokt, ha ha! Gutta er så båtvante etter turen i Femund, så de trengte ikke å få noen beskjed om å hoppe oppi! De var ikke uti så lenge..

Ser vel ikke helt ut som brudekkferden i Hardanger, ha ha! Men, med litt høyere fjell, litt større båt og litt flere folk hadde vi nok nailet den. ha ha!

Alle kom seg trygt i land, og båten fikk Kristin fortøyd, så da forlot vi båten sikrere enn vi fant den!

Klokka nærmet seg 1800, og det er jo litt tidlig å legge seg, ha ha! Jeg var veldig spent på det nye liggeunderlaget mitt….

Dette er et underlag som er priset til over 2000 kroner!! Så mye penger har ikke jeg at det er innafor å bruke SÅ mye penger på et liggeunderlag, altså! Men, jeg fikk igjen pengene for et underlag til 900 kroner. Underlaget var på salg til 1700, og da trengte jeg bare bla opp 800, og det er litt lettere å svelge.

Det var ikke vanskelig å konkludere med at kvaliteten er noe helt enn de jeg har hatt. Så prisen HAR noe å si, ser du?? Ha ha! Nå får jeg bare håpe det holder leeeeeeenge!!!

Denna kjedet seg ihvertfall, ha ha! Og hva gjør man da, i 70 årene? Lager sandengler så klart! Jeg tenkte ikke tanken, men så er jeg ikke like kreativ, heller! Og siden jeg ikke engang er impulsiv ville det garantert ikke falt meg inn, ha ha!

Nå holdt jeg på å sette snusen i halsen! Jeg har jo helt glemt å presentere denne turens gruppebilde….

…. synes alle klarte seg bra, jeg – selv om de måtte myse i motlys!

Apropos snusen, min nye hobby!

Det går stort sett i denne varianten; uten nikotin og tobakk! Kan spørre seg hva som er vitsen da, men det er jo bedre å strekke seg etter den boksen fremfor en Snickers, eller lignende. So far so good!

Jeg tør ikke fortelle dere hvor tidlig vi la oss, men jeg måtte bare strekke ut ryggen. Det er bare en midlertidig løsning, Jeg må alternere mellom å sitte, gå eller ligge. Skal ikke klage mer!

Igjen hadde vi fin utsikt fra under tarpen….

Det er fremdeles Store Fiskelaustjern som leder. Denne kom på en god andreplass!

Det har blitt tradisjon med quiz på sengekanten. Spørsmålene kommer fra Det Beste og Vi over 60.At jeg ikke klarte så mange svar i går da er jo ikke det minste rart – jeg er jo fremdeles i 40 åra, ha ha!

Nå kan jeg avsløre hva som er ungdomskilden! Det må være Solo Super det! Hun som har drukket av den flaska er ihvertfall ungdommelig i bøtter og spann! Det kan være Solo har en placeboeffekt, samma det – hun har fasiten. ihvertfall!

Vi sov i rykk og napp til 0430, Mye rykk frem til midnatt, mer napp utover, ha ha! Jeg måtte opp i knestående for å avlaste ryggen, og da våknet hele hurven! Da begynte det å regne også, det hadde jeg ligget der tørt og godt og ventet på!

Vi ble enige om å pakke sammen og dra hjem!

Vi kom oss akkurat opp til å se dette vakre skuet! Bare minutter senere var fargene borte! Se det; det lønner seg å komme seg opp om morgenen!

På kjøreturen ut fra Redalen fikk vi plutselig se en stor fugl som fløy foran oss i vår høyde. Vi fikk faktisk se den en stund før den forsvant bak noen trær. Jeg er overbevist om at det var ei ugle, en stor brun ugle, i tilfelle. Fasiten får jeg dessverre aldri!

Takk for nok en fin tur, Kristin! Blir spennende å se hvor i havner neste gang!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Natt nummer 35 ute : Bonntjern i Gran allmenning!

Jeg sendte en, eller skal vi si, NOK en meningsløs Snap i går. Jane responderte, og før hun visste ordet av det hadde vi en avtale om å dra ut på tur – med en gang, ha ha! Jeg har holdt meg hjemme noen dager selv om været har vært bra på grunn av denne mye omtalte ryggen. Å dra ut alene var uaktuelt, men når jeg fikk selskap blir det noe helt annet.

Det er veldig vanskelig å finne ut hvor man skal gjøre av seg en lørdag ettermiddag midt i fellesferien, og attpåtil når covid19 regjerer. Jeg vet om en fin lite plass oppe i Gran allmenning. Det er selvfølgelig et sjansespill, men man kan ikke gjøre annet enn å kjøre dit og se!

Det er et fint skue ned mot Randsfjorden fra veien opp i marka…

Det kan jo selvfølgelig ikke måle seg med Steinsfjorden og Tyrifjorden, sa hun; patriotisk, ha ha!

Vel, vi satte kursen mot Flåtjern, Der har jeg vært to ganger tidligere, en gang alene, og en gang med Kristin. Det er en fin plass i enden av en vei, eller kjørbar vei, ihvertfall. Veien går videre men det er så mye buskas at det ikke går an å komme frem. Vel, i går var det folk der .Vi snudde, og jeg ble litt rådvill. Jeg vet ikke om noen andre fine plasser.

Men, så ble Jane plutselig oppmerksom på en plass nede vet et lite vann….

Denne plassen har jeg aldri lagt merke til, men det var jo en perfekt plass! Jeg slapp bikkjene ut, og de var, som vanlig, henrykte. Jeg har aldri sett eller hørt beitedyr der oppe så jeg synes det var greit at de løp opp og ned  mot vannet noen ganger mens vi bar bagasje. Eller, VI er en sterk overdrivelse – Jane var den som bar. Jeg gikk der med et reinsdyrskinn og en sovepose.Og nei, det er ikke fordi jeg er lat, det er fordi jeg har så vondt i ryggen at litt hjelp var avgjørende for meg i går.

Det var ikke mange meterne fra veien til plassen, og da vi var nede skjedde jo det uunngåelige…

…han her badet! Det var i utgangspunktet en tennisball med i bildet, den så vi aldri igjen. Det vi derimot så, det var to karer som faktisk sto og fisket på den andre siden av dette lille tjernet, ha ha! De må ha satt umåtelig stor pris på vår ankomst, ha ha! De pakket sammen og gikk med en gang, faktisk. De hadde bare dagstursekker på ryggen, så det var ikke sånn at vi tok plassen deres, om ikke annet!

Gutta var kjempeglade for å se Jane igjen….

Linus fikk masse kos! Sorry måtte få ut litt energi så han beinet rundt oss som en tornado – en klissvåt tornado, ha ha!

Hadde de fått være i fred…

…. så hadde nok de to her sovnet! Men, med en tornado som raste rundt, og meg som kakla hele tiden var det jo ikke fred å få, ha ha!

Jeg har mange bilder av bålet,og selvfølgelig et med de kommende grillpølsene på!

Jeg ble sittende helt stille gjennom foringsprosessen – alt kom til meg servert på sølvfat – tusen takk, Jane! Både for maten og serveringen! Og jada, bikkjene fikk også pølser som vanlig.

Det var stas med bål igjen i går – selv om sønnvinden sendte mye av røyken midt i trynet mitt, ha ha! Røyken og vinden holdt insektene unna, heldigvis,

Etter at vi hadde spist ville jeg ha opp tarpen. Det er første gang den blir brukt tre turer på rad. Skulle tro buskene var plantet for å være tarpoppheng, ha ha! Jeg er jo ikke en mester i tarpfaget, akkurat, men vi må gjøre som best i kan. Først monterte vi fronten litt høyt, Når vinden tok tak forsvant den til værs, ha ha! Vi strammet og senket, og da ble det bedre, vil jeg si.. Det blåste en del, og for å få forhindret at det skulle regne inn på Jane senket vi den enda litt til.

Det var en del blåbær rundt oss…

Jeg er veldig skeptisk tll å spise blåbær der hannhunder har gått rundt og markert, villig vekk, og lenge og vel, ha ha! Ekstra syrlige bær. liksom…. nei, ellers takk!

Jane hadde flere planer med steikepanna, så den måtte vaskes…

Linus er en dreven kvalitetskontrollør, ha ha! Sikkert fint å ha eksperthjelp, Jane? Hi hihi

Det neste som kom opp av “kjøle”bagen til Jane var pannekaker og jordbær. Hun hadde tenkt å knuse bærene, men utstyret til det lå igjen hjemme. Som om det gjorde noe…..

….dette var jo drittdigg, eller utsøkt –  som det vel sømmer seg å si i min alder, ha ha!

Vi måtte få tatt et bilde av Jane før solen gikk ned..

…snakk om modeller som er enkle å ha med å gjøre!

Tarpen ble lavere og lavere, ha ha!

….log vi skulle snart gjøre oss nye erfaringer!

Jane satt i døråpningen og nøt bålets siste flammer for denne gang.

Da solen gikk ved gjorde vi oss klar for nattenl Det blir merkbart kaldere, og da er det godt å krabbe nedi posen, eller under, for meg,

Jeg tror ingen av oss hadde sovet da det begynte å regne 0033, for å være eksakt! At YR bommet med 33 minutter skal jeg være raus og tilgi, ha ha!

Klokken 0145 var jeg dessverre opp en nødvendig ærend, men etter det sov jeg til jeg trodd klokka var 06, da hadde det samlet seg en del vann oppå tarpen som jeg da hadde tett på fleisen – det var ikke spesielt stas. Jeg synes det var innafor å vekke Jane klokken 06. Hun hadde rett da hun sa klokke var 05, ikke 06, ha ha!

Vi var nå våkne og kunne like gjerne pakke sammen mens alt var tørt – eller, så godt som alt, ha ha! Jeg hadde ligget litt for langt ut med beina, for posen var litt våt nederst, men ikke så mye at jeg merket det.

Tusen takk for turen, Jane! Tusen takk for god hjelp, god mat og hyggelig selskap!

 

 

 

 

 

 

Natt nummer 34 ute : Belgen ved Gjerdingen i Jevnaker allmenning!

Vi kan begynne med en ting : Belgen uttales Bæljen her på landet, ha ha! Akurat denne belgen har jeg ikke hørt om før, og hadde ikke hatt det konkrete stedsnavnet uten min nye app som Per tipset meg om; kartverkets Hvor?

Jeg har aldri vært der før så jeg hadde ingen anelse om hvordan det ser ut ved Gjerdingen. Det vet jeg ikke så mye om nå heller etter å bare ha sett kortsiden. Det jeg vet er at vi passerte Kalven før vi kom til denne Belgen. Ved Kalven holdt vi på å snu, men takket være denne appen så ikke den bratte bakken i “feil” retning så gal ut allikevel!

Det er nok flere fine plasser innover, men vi valgte å bli ved Belgen uten å utforske noe nærmere. Det er en idyllisk plass…

…og særlig når naturen selv rammer seg inn!

Anne var med oss på tur igjen i går! Ja, også Sindy da, så klart! Hun har ikke vært med på de to siste turene fordi det har vært sykler og løping inne i bildet.

For en fin gjeng! Tok litt tid å få alle til å se samme vei, men jeg lyktes til slutt og da ble resultatet veldig bra, synes jeg selv, ha ha!

Det første på programmet i går var bading!

At det skal være så morsomt å svømme avgårde for å apportere denne gang, etter gang etter gang….

Her er det Linus sin tur. Vi med to bein kunne ikke skjønne at det var badetemperatur! Dessverre så forsvant sola på plassen vår ganske med en gang, og da var det bare å ta på seg boblejakka! Jeg synes egentlig det er greit, jeg! Jeg skjønner at folk vil ha varmere vær, altså… men jeg er glad for hver dag som passerer uten 30 varmegrader.

Etter at bikkjene hadde badet måtte vi ha mat!

Veldig enkelt prosjekt i går! Ingen klissete deformerte sjokoladeboller, ha ha! Jeg har ikke helt gitt opp å få til noe sånt…. kanskje jeg lykkes bedre med kanelboller, ha ha!

Etter at vi hadde spist ville jeg ha opp tarpen. Det var ikke meldt regn, men det kom jo ei skur innimellom i går allikevel. Det var dårlig med trær, der så jeg måtte finne alternative opphengspunkter.

Det der ser vel ikke spesielt proft ut,  ha ha! Jeg hadde bare bilen og en krakk å binde den fast i, så da ble det sånn! Hadde det regnet mye ville vi jo fått et basseng med vann på midten, meg da sier jeg som pleier : ikke tenk på det!

Anne gikk en liten tur med bikkjene ,,,

Og rett bortenfor der vi lå var det en plass som ville hatt sol hele tiden,, Men, det kunne vi jo ikke vite! Vi hadde ikke sittet lenge på krakken før de første regnbygene kom! Vi fikk rasket med oss bikkjer og bagasje og kom oss under tarpen før vi ,eller vårt, ble våte. Det var god plass til alle fem under der! Jeg som trodde jeg hadde fått kvoten min med å ligge under taro i regnvær her om dagen, ha ha! Det var feil det, gitt!

Vi hadde god utsikt der vi lå..

Ikke noe å utsette på den!

Det var virkelig ikke varmt der vi lå, og klokken var virkelig ikke mange da vi krabbet ned i posene. Det var da spenningen åpenbarte seg. Vi hørte bjeller som kom nærmere og nærmere…. og det var ikke lenge tvil om at det var det vi fryktet; kuer! Det runget et møøøø rett som det var, og vi var lutter øre! Vi hørte bjeller fra to kanter, og det va jo selvfølgelig misvisende. Vi hørte ingen bææææ, og det gjorde oss veldig usikre. Skulle kuene angripe oss fra en eller flere kanter, ha ha! Vi hadde fluktplanen klar! Først få unna bikkjene, så oss selv. Det var spennende lenge, men kuene forble der oppe i åsen, og eller bortover veien. Det var ikke snev an hverken saue eller kubæsj der vi lå, så det var jo tydeligvis ikke et sted de pleier å være. Til slutt ble det stille, og vi og bikkjene kunne la kugalskapen fare – for denne gang!

Anne dristet seg opp igjen en tur… ja, ikke det at vi lå trygt under denne tarpen, altså! Den hadde vel ei ku tygd i seg rimelig kjapt!

Vi sovnet begge to engang mellom 23 og 24. Jeg måtte opp en tur 0130 og forbannet selvfølgelig det! Jeg sovnet igjen og våknet ikke før 0400 – da var alle våkne en stund.

0530 begynte vi og pakke sammen, og klokka 0700 leverte jeg Anne hjemme i Hønefoss. Jeg var ikke hjemme før nærmere 0730, og da begynner vi å snakke folkelige tider! Jeg må bli flinkere til å tøye strikken litt, men i dag hadde jeg vondt i ryggen at jeg bare måtte opp, så sånn er det!

Takk for nok en fin tur, Anne!

 

 

Natt nummer 33 ute : En fin natt under tarpen ved Store Fiskelaustjern!

I går var dette et prosjekt for veldig spesielt interesserte! Vi visste det skulle regne, men jeg synes det er så koselig å ligge under tarpen å høre på regnet! Det har jeg fått kvoten min av nå, ha ha!

Vi hadde flaks på tur inn. Ja, vi… det er jo ingen andre enn ;

….Kristin, så klart! Jeg kjenner ingen andre som frivillig hadde blitt med meg i går!

Vel – vi hadde med syklene våre. Det er jo så kjekt det nye stativet vårt fra Thule; det vi endelig fant som tåler to elsykler.

Når vi har tatt av syklene kan vi vippe stativet bakover så bikkjene kan hoppe inn og ut uten å måtte demontere hele greia

Vi parkerte rett innenfor veien som tar av fra Halvasshytta – for de som er så lommekjente, ha ha! Det er på veien opp til Strømsoddbygda. Det er flott runderingsterreng der, forresten . til de det måtte angå . Wenche!

Tilbake til flaksen vår! Det regnet nesten ikke da vi syklet innover. Etter et par kilometer slapp jeg bikkjene. Det er deilig å slippe å ha de bundet til skrotten når vi sykler. De er jo så flinke og traver så fint ved siden av oss. De går ikke av veien en gang hvis de ikke skal gjøre fra seg.

Det var en smal sak å finne frem. Vi valgte å slå oss ned ved den første plassen vi kom til uten å sondere terrenget nærmere. Problemet var at det var en del kuruker der, så vi hadde ingen valgmuligheter når tarpen skulle opp – det var bare mulig et sted for å unngå rukene.

Vi måtte få opp dampen for regnet tiltok. Her har vi fått tak over hodet og det var i grevens tid. Det begynte rett og slett å hølje ned! Det ville jo ingen ende ta så jeg satt i gang dagens primusprosjekt. Jeg ser stadig inspirerende bilder av diverse kokkelering på Instagram. I går skulle jeg overraske Kristin med sjokoladeboller – det har jeg nemlig sett flere fristende utgaver av på bilder. Forklaringen er enkel også; svak varme og tålmodighet er løsningen på alt, ha ha!

Jeg hadde på forhånd kjøpt pizzabunn og inget ringere enn Nugatti som skulle smøres på. Og der kommer den første nybegynnerfeilen; det må du ikke gjøre hjemme – du må ta med deg ingrediensene og fikse det i campen. Det var jo allerede noe klin det jeg hadde lagd til; tross alle mine forsøk på å transportere de varsomt.

For å si det sånn da… det kommer ikke bilder av mine sjokoladeboller på Instagram, ha ha!

Her er de… og de ser mer ut som medisterkaker, ha ha! Helt håpløst!! Jeg snudde ofte, kunne ikke hatt lavere varme, flyttet de rundt… allikevel ble de stekt godt, for å si det forsiktig! Vel vel – vi spiste faktisk to hver!

Etter det prosjektet måtte vi stramme opp tarpen litt og skjøte på med en til.

Det var en stubbe i veien for meg så beina havnet utenfor. Vi fikk det ganske bra til dette skjøtet. Det så kanskje ut som en taterleir, men jeg var tørr på beina!

Utsikten fra under tarpen var upåklagelig, spør du meg!

Ute på vannet lå det en stor fugl. Den var svart med mye hvitt på sidene. Den var større enn en and. Såvidt jeg kan se på alskens søk på internettet var det ingen skarv, og heller ingen lom. Det den ligner mest på er en alke…. men er det alker her da? Innspill, noen? Jeg var lutter øre og håpet den skulle gi meg en lyd å forholde meg til, men den forble taus. Vi så den hele kvelden men den kom aldri nære nok til å få tatt bilde av den.

Vel, det var kveldens spenningsmoment, ha ha! Tror ikke klokken hadde passert 19 engang før vi rullet ut posene våre! Vi skulle jo kose oss, og det gjør man best på den måten; gode og varme!

Kristin hadde som vanlig med seg en utgave av Det Beste, og i går var det store temaet hunder og katter!

Kristin leste høyt så alle fikk høre om hunders reaksjonsmønster og væremåte! Kan se ut som Sorry ikke er helt enig i alt som ble sagt, ha ha!

Rundt 2030 ble det stille fra naboen. Kristin er en god soldat som sovner når hun legger seg ned, uansett hvor vi er! Jeg er mildt sagt Ikke så lett å ha med å gjøre! I følge Kristin sovnet jeg 2330! Det kan vel være det ikke gikk helt lydløst for seg siden det ble registrert så nøye, ha ha!

Jeg hadde jo lang tid til å ligge å fundere før jeg sovnet. Jeg fulgte med på semifinalen i den engelske FA cupen, men det var et sorgens kapittel for en Manchester United fan. Jeg lå også og funderte på om jeg virkelig ikke skulle blåse opp det nye liggeunderlaget mitt. Det er så nytt at jeg ikke har tatt av plasten enda. Det var jo fint i regnværet i går. Det var lite motiverende å legge det på den våte, møkkete bakken, så jeg valgte å ligge bare på reinsdyrskinnet sammen med Linus, Den stubben jeg lå inntil hadde noen røtter rundt seg, vet jeg, ha ha! Vi kan vel si det sånn at jeg angret litt etterhvert. Det skal jo være så bra for ryggen å ligge hardt har jeg hørt – det må jo være noe jeg må prøve. Konklusjonen er at ryggen hverken er bedre eller verre, men resten av kroppen er en smule maroder! Jeg lette febrilsk etter puta som jeg var sikker på at jeg hadde i sekken. Der var den ikke, så jeg hadde sekken og steikepanna som hodepute, ha ha! Jeg fant den i dag tidlig – under sekken, så klart!

Sorry lå inntil Kristin hele natta, og Linus lå inntil meg. Det er jo merkelig hvor varm en våt hund er! Sorry badet i dette fiskeløse tjernet så han var ikke våt bare på toppen!

Jeg kjente at blæra yppet seg før klokken var 01. Jeg tok opp kampen og lot den ikke vinne klokken 02 heller. Men, klokka tre måtte jeg bite i det sure eplet. Jeg fant frem tørre ullsokker i sekken og kom meg opp. Med to tarper og flere kuruker var fallgruvene mange, så det nyttet ikke å gå ut uten å være ordentlig våken.

Jeg sovnet litt igjen, men våknet igjen etter en halvtime. Vi hadde konferert allerede 0230 om vi skulle stå opp, men det måtte bli ordentlig lyst før vi gikk i gang med pakkingen. 0330 ble vi enige om å bli liggende en time til, men DA fikk det være nok! Sånn ble det; 0430 begynte vi å lee på oss.

Gutta får alltid noe snop av sin snille tante på morgenen. Intet unntak i dag!

Det åpenbarte seg en fin himmel…

…det var rent idyllisk!

Vi startet på tilbaketuren. I følge sykkelcomputeren, eller hva heter displayet til motoren på en elsykkel? Samma det; det var 5 kilometer hver vei. Akkurat passe, var vi enige om.

Gutta var klare, og så flinke, som vanlig!

Vi har en del å tørke etter turen, men vi synes det var en fin tur vi! Det er fint å vite at vi behersker slikt vær også – da kan YR bare ryke og reise ved behov, ha ha!

Takk for turen, Kristin! Du er den tøffeste jeg kjenner!

Til neste gang; sjokkdorisei!

Natt nummer 32 ute : Glamping på Aklangen!

Jeg har ved en tidligere anledning spurt Hege om hun og Mona vil være med meg ut på tur – på den måten jeg pleier å gjøre det på; rulle ut et liggeunderlag på bakken, eller i beste/verste fall henge opp ei hengekøye. Jeg fikk et veldig klart svar på det, altså – det var uaktuelt! Men, nå har de kjøpt seg bobil så da ringte de til meg før i uka og ville komme og være med meg på tur. Eller om det var jeg som var med dem, kanskje – det kjentes sånn ut etterhvert. Men, først til planleggingen! De, og jeg, ville selvfølgelig stå et fint sted, med fin utsikt, fiskevann og solnedgang. Jeg klarte å få krysset av flere av boksene.

Det vi avtalte, nemlig – det var at jeg skulle reise i forveien og holde av en fin plass oppe ved Aklangen. En fredag, i fellesferien i disse coronatider vil vel utløse rift om plassene, trodde vi. Derfor var jeg på plass allerede1540!

Jeg fikk plassen jeg håpet på, og det var ikke spesielt rart! Det begynte å regne da jeg kom opp dit – og blåse. Det sto flere biler parkert der – samtlige rømte hjem med halen mellom beina! Snart hadde jeg jo HELE plassen for meg selv, og jeg holdt den av. Heldigvis hadde jeg omdreininger nok til å ta med meg sykkelen min. Det er jo ikke lett å komme unna det faktum at bikkjene mine er lettere å ha med å gjøre hvis de har fått jenket litt på energinivået, særlig yngstemann, Sorry!

Så derfor…

…derfor tråkket vi avgårde! Begge var veldig ivrige fra start – og etter halvannen kilometer hadde vi nesten tatt igjen en kar som var ute å syklet med elghunden sin. Ved å holde en jevn, god avstand til han hadde vi jo hare! Etter et par kilometer til kom det plutselig et voldsomt rabalder fra sykkelen. Kjedet hadde hoppet av! Det tok meg noen minutter å få på igjen, og da snudde vi. Jeg var redd for flere tekniske problemer, og etter å ha kommet meg helskinnet gjennom å ta dette bildet var det bare å snu, ha ha!

Vi kom oss tilbake til bilen, bikkjene fikk badet, og jeg holdt fremdeles av plassen! Jeg satt mest bak hos bikkjene, men også en halvtime i forsetet. Jeg oppførte meg mer som enn 12 år gammel gutt enn ei kjerring på 50 der jeg satt og trykket på alle knappene i bilen,  ha ha! Jeg oppdaget et par nye funksjoner, faktisk!

Etter å ha fiklet ferdig i bilen syklet jeg litt igjen, uten bikkjene…

…og passerte 1200 km på sykkelen. Ja, den var en god investering!

Jeg har en tendens til å ta bilder av mangt og mye. Da jeg kjedet meg som verst ble motivene der etter…

Beste snuta til Linussen!

Etter å standhaftig holdt av plassen klokken 16, 17, 18 og 1845 forfattet jeg følgende sms : Har dere a)Forulykket – i så fall forventer jeg ikke svar b) Snudd og reist hjem igjen c) Dere reiste kanskje aldri? d) Stoppet for å spise – flere ganger? e) Kjørt dere bort? I så fall er dere halvveis til Bergen nå! f) Er dere rett rundt hjørnet? Og det var det siste alternativet som stemte! Jeg hadde ikke før sendt meldingen da de kom kjørende i sin fine, nye bobil!

Etter å ha rigget på alle mulige måter hadde vi en forholdsvis lun liten hule! Tarpen er en forlenget arm for å skape en vegg for min del – jeg som skulle ligge der etterhvert.

Det ble en øl eller fem, og hver gang jeg drikker sammen med Mona snuser jeg!

Her ser det ut som jeg har en oppe og to nede, ha ha! Det er ikke løssnus, altså! Jeg ser Mona og Hege 2 til 3 ganger i året, så mye snusing blir det ikke, akkurat!

For første gang i livet har jeg gått på Vinmonopolet for å kjøpe noe til meg selv. Jeg har kun handlet gaver på polet, faktisk! Men nå….

…nå skulle jeg kartlegge muligheten til å bli rosevindranker, ha ha! Jeg hørte nemlig noen si at det fantes en rosevin som ikke smaker alkohol! Det er jo helt fantastisk!! Men – det var ikke det jeg fikk anbefalt på polet. Jeg tok en slurk av hver og kastet det prosjektet på dør, ha ha! Jeg hadde nok ikke klart å bli dranker selv om jeg hadde forsøkt – nei, fya meg!

De to her skålte i rosevin! Enda godt de synes det var ok å drikke det!

Timene gikk og det blåste og regnet villig vekk! I et svalt øyeblikk hadde myggen sett sitt snitt til å komme innom oss. Så vi så mange som tre? De, og deres eventuelle artsfrender ble umiddelbart forvist av Mona sitt konglebål på grillen!

Veldig effektivt og litt koselig med et lite bål også. Jeg har ikke vært steder det har vært ok å tenne et bål siden vi var i Femundsmarka.

Hege og Linus koste seg – som vanlig…

Beklager, Hege. Du hadde ikke åpne øyne på noen av de bildene jeg tok med deg på i går, ha ha!

Etter å ha tilbragt 9 timer ute i det været i går takket jeg ja til å sitte i sjåførstolen i bobilen en stund. Det var godt å bli ordentlig god og varm igjen! Jeg har sittet i en stol i nesten 8 måneder med vond rygg, så stol er jeg god på!

I dag tidlig hadde jeg og gutta litt tid alene til de hadde stått opp…

…. hva gjør vi da, tro – ha ha! Med litt levergodis i lomma til dem strekker de seg langt – som vanlig!

Takk for en hyggelig kveld, Hege og Mona! Vi sees i september!