Friluftsåret 2021 er herved erklært åpnet! Natt nummer 1 ute på Kleiva!

For en måte å starte det nye året på! Det er jo helt perfekt å komme seg ut på tur 1.januar! Forøvrig har jeg, inkludert denne, nå 174 netter ute siden jeg startet prosjektet i 2018. Det er ikke så verst det!

Vi valgte gapahuken på Kleiva igjen! Flere grunner til det. For det første er det en fin gapahuk! For det andre er det snakk om korte avstander. Ja, jeg veit jeg stadig klager, men denne ryggen min er jo helt håpløs. I går hadde vi ikke nøkkel til bommen så da måtte vi gå noen hundre meter. Det løste seg på følgende måte :

Sekken min ble fraktet på akebrett! Bildet er riktignok fra returen, men det ble gjort på samme måte begge veier.

Det er kanskje ikke nødvendig å fortelle hvem jeg hadde med meg; men for sikkerhets skyld : Kristin, og Sindy, selvfølgelig!

Det var så mange biler på parkeringen da vi kom opp 1515 at jeg var HELT sikker på at gapahuken var opptatt. Jeg skjønner jo generelt ikke hvorfor folk ikke er ute, ha ha! Og joda, jeg har forståelse for majoriteten som velger en lun kveld i sofaen fremfor en kald kveld og natt på skauen, altså – jeg er ikke helt ødelagt, ha ha!

Etter å ha gått inn til gapahuken var ryggen min brukt opp. Da var det bare å rulle ut reinsdyrskinnet å plante seg ned på det. Selvfølgelig ville vi ha i gang bålet ganske kjapt! Sist vi var der la vi igjen ved så det holdt, så denne gangen hadde vi ikke dårlig samvittighet for å bruke litt av den veden som allerede lå der. Det ble for tungt å frakte med seg ved til fots.

Her har vi fått fyr i tåka! Det var så tjukk tåke der en stund at vi bare hørte folkene som var i skiløypa 100 meter unna! Bikkjene hadde det litt morsomt med å bjeffe på ting de på ingen måte visste hva var.

Etter å ha etablert glør var det på tide med mat! Som vanlig gjorde vi det lettvint, så da endte vi opp med pannekaker med blåbærsyltetøy! Finner ikke igjen bildet av pannekaka på bålet jeg, men det kan vel lett overlates til fantasien å se for seg det, ha ha! Det var som vanlig godt!

De tre her fikk selvfølgelig også smake pannekake! Jeg fant et dekken som passer Sindy sånn nogenlunde. Hadde jeg hatt et gen som hadde forståelse for sying hadde jeg med enkelthet sydd på et par strikker til bakbeina, da hadde det passet enda bedre. Men, det gjorde nytten sånn som det var; det holdt Sindy tørr i snøværet!

Jeg nevte det vel tidligere også, men jeg klipper stadig gutta! Det kosmetiske aspektet er i så henseende fraværende vil jeg si, ha ha! Vi går 100% for funksjonalitet! Derfor er de nødt til å ha litt varme under buken, ihvertfall. Det er jo ikke sånn at de ikke har igjen ull på kroppen – det kan jeg si med sikkerhet!

Jeg satt i gang med noe jeg ikke kan! Ta selfie! Det blir like dårlig hver eneste gang, ha ha! Men, jag bjuder på! Dette er det eneste bildet vi har åpne øyne begge to, ha ha! Vi dreiv å kåla for å få tatt bilde av alle hundene, de var lite samarbeidsvillige helt til det havnet ei pannekake i lomma til fotografen…

… da gadd de å følge med, om ikke annet! De er nå søte, da!

Det er jo ingen hemmelighet at det ikke blir seine kvelder på oss. Når klokka nærmer seg 19 har vi allerede vært ute i 4 timer. Det blir ikke rare bevegelsene heller. I går byttet vi på å stå borte ved bålpanna for å få varme, men det blir nå allikevel kaldt!

Disse to varmet også hekken ved bålet, ha ha! Det var bare for bildets skyld!

Vi blåste opp liggeunderlagene våre. Jeg er egentlig veldig glad i mitt underlag. Det kostet jo over 2000 kroner, så jeg må vel kunne forvente mye av det, tenker jeg. Da jeg pakket det ut i går hadde innholdet bretta seg på et vis. Det merket jeg heldigvis ikke noe til da jeg la meg. Jeg erfarte at det ikke duger rett på det kalde undelaget heller. Jeg pleier å ha reinsdyrskinnet under overkroppen, men i går måtte jo bikkjene få hele skinnet fordi jeg ikke hadde med soveposene dems. Linus er en luring som alternerer mellom oss. Enten er han borte hos Kristin, ellers ligger han i beinenden på mitt underlag.

Sindy var den eneste som lå i ro på skinnet. Sorry la seg oppe hos meg og det var deilig å få litt varme fra han. Jeg gjorde en tabbe i går, nemlig! Igjen da, siden vi måtte gå til fots de få hundre meterne… jeg er udugelig til å bedømme avstander, altså! På nyttårsaften ble jeg nødt til å ringe 110 fordi jeg oppdaget en brann et stykke unna hjemme. Ja, og hvor langt unna er du i luftlinje var jo noe jeg måtte svare på…. tjaaaa! Jeg håper og tror jeg ikke svarte helt i tåka! Det er like håpløst som å vurdere hvor mange meter sikt man har…. igjen da; tjaaaa, ha ha!

Vel, tilbake til denne tabben! Jeg har fire soveposer. En sommerpose, en Hagløfs dunpose til å tre seg nedi, eller inn i, eller hva som helst… poenget er at den ikke har glidelås. Den BURDE jeg hatt med i går. Den tar ikke stor plass i sekken heller. Hvorfor den ikke var med? Jeg har rydda. skjønner du! Ha ha! Jeg må finne igjen den før neste tur! Vel – jeg har en dunpose til – med “komforttemperatur” ned til -4. Også har jeg den rene vinterposen som skal holde ned til -18. I går var det ikke mer enn et par kuldegrader, så da valgte jeg den som liksom skulle være komfortabel ned til disse fire kuldegradene. Det ble en kald natt, kan jeg melde! Jeg har alltid posen over meg, fremfor å krabbe nedi. Har aldri likt å ligge nedi, sånn er det bare. Denne posen jeg hadde over meg i natt var kald… hele duken var kald, så det nyttet jo ikke å komme borti! Det er veldig vanskelig når man ligger under den, altså! Heldigvis fikk jeg et par varmeposer til henda av Kristin – det hjalp veldig.

Jeg gjorde enda en tabbe faktisk! Jeg hadde med et par termosokker! Trodde det var lurt, jeg! Da jeg la meg byttet jeg ut ullsokkene mot de…. feil!! Ull er alltid fasiten!

På et eller annet vis klarte jeg å sovne! Sov enda bedre etter jeg hadde fastslått at Manchester United slo Aston Villa, ha ha!

Det ble hjemreise tidlig på morgenkvisten!

Gutta fikk løpe løse tilbake til bilen! Ingen fare for å støte på folk på den tiden av døgnet så de koste seg og spant rundt! Sindy? Hun forble bundet. Hun har en tendens til å gå avgårde i sin egen verden og glemme seg bort litt når vi roper på henne, ha ha! I dag tidlig hadde jeg ikke hverken motivasjon eller tålmodighet til å skulle lure på hvor det ble av henne!

Det var en vakker morgen i winter wonderland! Jeg er glad for at vi ikke har fått så mye snø nede i lavlandet…. det er jo helt perfekt som det er nå! Masse snø på skauen og ypperlige skiforhold, og et lite snødekke her hjemme! Kan vel ikke bli bedre i januar, tror jeg!

Takk for NOK en fin tur, Kristin! Neste gang tar jeg med vinterposen min, soveposene til gutta og beholder ullsokkene på! Ha ha!

 

Natt nummer 45 ute : årets siste! Kleiva!

Da blei det jammen noen netter ute i år også! Til sammen har jeg 173 netter ute på to og et halvt år. Turene blir kortere og kortere, og nærmere og nærmere bilen, dessverre. Hele prosjektet har vært gjennomført med lav mestringsterskel. Det ser kanskje imponerende ut å stå på toppen av Gaustadtoppen, men man må lese bloggen for å skjønne at vi tok heisen opp – og ned! Allikevel er det en fantastisk opplevelse, og god mentalhygiene med så mye vind mellom øra over natten.

Det siste halvåret har jeg nesten ikke vært på tur alene. Ryggsmertene mine er så invalidiserende at jeg må ha med meg hjelp. Og da er det jo et menneske som blir med meg ut ofte…hvem andre enn Kristin, liksom! Det har vært med noen andre og hjulpet til også, sporadisk. Men under slike forhold som i går er det nok ingen andre som hadde pakket sekken og blitt med ut!

Jeg kan begynne å forklare hvordan turen i natt viklet seg ut. I og med det regnet ville vi være et sted med kort retrett, så valget falt på skiforeningens gapahuk på Kleiva. Den er nettopp flyttet fra den gamle hoppbakken ned til stadjon – hvis jeg kan kalle den det! Samma det1 Gapahuken er fin den. Vi har tilbragt flere netter i den tidligere!

Vi parkerte ca 30 meter unna. Det var ikke jeg som bar ved og bagasje, det var det Kristin som gjorde mens jeg gikk bak og stønnet og bar meg. Jeg fikk rullet ut et reinsdyrskinn og ble plantet i et hjørne i ly for regnet.

Her er den fine flokken…

….og Sindy var selvfølgelig med! Hun har en raus eier som lar henne være med oss på tur så ofte. Takk for det, Anne Sofie!

Vi kan jo ikke ha bålpanne uten fyr….. hvem som var fyrbøter, sier du?

ikke bare altoppofrende venn – peispuster også!

Vi andre satt og så på….

De her har aldri noe i mot at vi griller pølser – de vet de får, det er bare om å gjøre å være litt tålmodige! Lettere sagt enn gjort, Jeg lot dem løpe litt løse da vi kom dit, Vi snakket såvidt med løypebasen da vi kom, ellers regnet vi ikke med å se noen flere i griseværet. Instinktivt tok jeg likevel bånd på dem, og godt var det! Det kom bikkjer bakfra og forfra, i tillegg til et par ekvipasjer med hest i kanefart fra Sørsetra! Det er sikkert idyllisk hvis det ikke regner fullt så mye.

Tilbake til de tidligere omtalte pølsene. Vi har jo strengt tatt grillet noen pølser i dette prosjektet, og det gjør man jo med varierende grad av hell…

men, i går var de perfekt grillet!! Og det er selvfølgelig lettere å få til på ei bålpanne med variabel høyde på rista – og når vi faktisk har tålmodighet til å vente på glør!

Etter å ha spist og jeg hadde vært gjennom kunnskapsspørsmålene i den siste utgaven av Det Beste var det på tide å ordne bosoene. De første som ble ivaretatt var bikkjene.

Gutta var iført vinterdekken fra Nonstop Dogwear som vi selvfølgelig har kjøpt i vår favorittbutikk, Lady og Landstrykern i Hønefoss. De var fornøyde med å ligge i soveposene sine og sovnet med en gang. Det var ikke mer enn en varmegrad eller to, så de hadde nok ikke trengt så mye utstyr, men Sorry hadde vasset i Tyriifjorden nede i Sælabonn før på dagen og ikke rukket tørke helt. Linus er nyfrisert, les skamklipt av meg…så han kan også trenge litt ekstra isolasjon!

Sindy hadde det ikke så verst hun heller…

hun lå på reinsdyrskinnet med ulljakka til Kristin over seg!

Jeg så ikke på klokka da vi la oss, men jeg kan si med sikkerhet at det ikke var seint, ha ha! Det var godt å strekke seg ut og kjenne varmen bre seg. Min gode venn kom og ga meg to varmepakninger til henda, det ble toppen på den gode kransekaka!

Natten gikk sin gang. Jeg kan jo selvfølgelig ikke bli liggende lenge sammenhengende uten å sitte og eller gå litt, men jeg sov mellom slagene til 0410… da var det slutt, altså!

Alt regnet hadde konvertert snø til is så det var ikke kjempegøy å kjøre ned igjen fra skauen, men jeg vet å være forsiktig – og som vanlig gikk det bra!

Takk for nok en fin tur, Kristin! Dette prosjektet hadde ikke overlevd uten deg! Det er alltid godt og komme seg ut og lufte vettet!

Nå er det bare om å gjøre å få tørket utstyret….

Absolutt alt må pakkes opp og ned igjen…. det er jo ikke fullt så stas!

God helg og god jul fra oss!

 

Natt nummer 42 ute : Frostnatt ved Merraputten!

Tross vindværet valgte vi å dra ut på overnattingstur i går! Solen skinte jo, og det var varmt til september å være! Det er kanskje unødvendig å si hvem som var med på tur, men for sikkerhets skyld; det var Kristin og Sindy!

Vi skulle ikke gå i gang med et voldsomt prosjekt i går, så vi valgte Holleia. I vår fant vi oss en liten kolle i skogen som YR påstår heter Merraputten – en beskrivelse som passer oss bra, ha ha! Eller, jeg får ta det på min kappe, ikke Kristin sin!

Vi befant oss ca 100 meter fra bilvei, en avstand som er overkommelig for min rygg – men, vi befant oss allerede in the middle of nowhere, haha! Sånn egentlig befant vi oss på et ganske sentralt sted på Holleia…

Jeg ble planta på et reinsdyrskinn inntil en buskelegg, i mens Kristin tok med seg bærplukkeren og gikk bortover i lia. Det vi så for oss var at Sindy skulle holde meg med selskap mens gutta løp litt rundt Kristin. Det var en veldig optimistisk tanke, jeg kjenner jo Sorry…

Han forlot ikke meg, han! Det er jo rørende, men jeg skulle helst sett at han spant rundt og kvittet seg meg noe energi. Linus løp litt til og fra, han glemmer meg ikke helt han heller. På et tidspunkt satt de alle tre og speidet….

Det var noe tyttebær i området…

… så da ble det en god halvkilo med i sekken hjem for Kristin!

Jeg kan ikke gå inn til soppstedet vårt heller. Det er på andre siden av fjorden, på Krokskogen, Og nærmere beskrivelse får du ikke, ha ha! Vi har et hemmelig sted, Kristin og jeg. Det har vi hatt i fred i mange mange år! Hvert år har vi båret ut kilo på kilo. Jeg har forvellet, tørket og hengt opp MYE sopp – og gitt bort alt sammen! I år har jeg “testamentert” stedet til Kristins datter; Nima. Håper hun får glede av det!

Vi måtte komme i gang med gruppefoto før det ble mørkt ….

…jeg ble neste fornøyd etter dette bildet, men….

…ble ikke helt fornøyd før dette bildet ble fremkalt, ha ha!

Sindy var veldig fotogen i går…

…. hun er så vakker! Og en fryd å fotografere når hun er med på notene!

For meg som ikke beveger meg stort ble det fort kaldt. Jeg hadde en jakke, men måtte ha en til som lå i bilen. Jeg rakk jo nesten ikke fullføre den setningen før jakken var hentet! Jeg følte meg, om mulig, mer hjelpeslaus, men takk IGJEN, Kristin!

Vi hadde ikke med oss mat, og ihvertfall ikke ved i den vinden – vi var og er ikke spesielt interesserte i å svi av noe som helst, egentlig! Da fikk vi nøye oss med å nyte litt kald iste, og kald iskaffe!

Apropos kald…. denne vinden var vi litt beskyttet mot, men fikk allikevel kvoten vår at nordavind!! Når jeg knapt nok kan bevege meg blir jeg fort kald. Så, klokken 19, faktisk….

… DET var digg, det! Jeg vet jeg gjentar meg selv, men dette liggeunderlaget gleder jeg meg til å ligge på hver gang! Og denne tresesongs dunposen….. nei og nei så godt det var å legge seg og kunne dukke unna denne sure vinden!

Kristin måtte plukke flere tyttebær hum kom over, men så fikk hun krabbet ned i vinterposen – som jeg ikke kommer til å stille spørsmål om på denne siden av påske, ihvertfall, ha ha!

Jeg gjennomgikk en quizrunde igjen, denne gang fra Allers. Jeg er ikke helt frakjørt, men skulle nok ønske at jeg kunne svaret på flere, ha ha! Denne tomskallen min er til de grader i hvilemodus. Det eneste jeg må huske er avtaler på sykehus, timer hos lege og fysioterapeut. Ikke rart jeg er sløv!

Natten gikk sin gang med noe problemer underveis. Jeg har så vondt at jeg kåler rundt. Det ender med liggeunderlag bortimot på avvei. og en stor porsjon ukvemsord i den forbindelse, som om DET hjelper!

Klokken 0600 begynte vi å pakke sammen leiren! Vi synes det var litt kaldt selv om vinden hadde løyet Det var ikke det minste rart….

Det var årets første frostnatt for oss! Måtte skrape is av bilen til og med! Denne bilen sa det var – 2.5 grader ute!

Det var en fin morgenhimmel som møtte oss ved Aklangen….

Vi var fornøyde med å ikke ha ligget ved et vann. Det hadde medført MYE kondens og tørking av utstyt!

For denne gang : takk for oss!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Natt nummer 41 ute : En super natt på Røsholmstranda!

I går bestemte vi oss for å dra til Røsholmstranda. Vi? Kristin, Sindy, gutta og meg. Vi har ligget der flere ganger tidligere, men da i vårsesongen. Vi blei litt overrasket over hvor mye folk det var der i gårl Campingbiler, bobiler, telt. Jeg hadde ikke sett for meg så mye folk der en søndag ettermiddag i september, Jeg skyr unna det stedet hele sommeren da det kryr av folk der.

Vel, plassen “vår” var ledig så da pakket vi med oss bagasje og bikkjer og gikk Det er snakk om 50 meter – og allerede da stønnet jeg og bar meg over denne vonde ryggen.

Vi hadde veldig flaks! Vi kjørte nesten hele turen i regnvær. Det sluttet langs Prestmoen. Vi var allikevel kjappe med å få opp tarpene!

Her festes den siste pluggen! Vi synes vi har blitt så flinke med disse tarpene. Skjøter og holder på! Det regnet litt på kvelden, nok til å få oss ned i bosoa. Om det har regnet mer i natt er jeg ikke helt sikker på! Og det er jo HELT supert! Da må jeg ha sovet godt, Det er flere bevis på det. Vi hadde ikke vært der lenge da Sindy åpenbarte sin løse mage. Hun måtte luftes unna plassen en gang ca hver annen time. Kristin var ute 2330, jeg 0130. Når de var ute igjen 0330 hørte jeg absolutt ingenting av det prosjektet, Linus hadde vippet hodet ut av selen så han var løs. Sorry og Sindy hang fast i hverandre, men de var på vei mot et sikkert sted å gjøre fra seg. Enda godt Kristin fikk med seg det der, altså!

Tilbake til start! Etter å ha festet tarpene var det visst på tide med litt godis!

I går var det noen kyllingrester – og det var ekstra digg må vite! Fint at tanten skjemmer dem bort litt ekstra, det fortjener de!

Vi hadde med litt ved i går og var ikke seine med å få fart på et bål. Jeg visste ikke hva vi skulle spise på turen i går. Jeg fikk bare beskjed om å ta med meg rein stekepanne. Ut av sekken til Kristin kom det en pakke pannekaker!

Og ikke noe er bedre enn et bål og varme de på. Deiliig etter en sommer med Primus og sentrert varme! Det ble pannekaker til alle mann alle! Og det var SÅ godt med rørt jordbærsyltetøy på!

Kristin hadde med to kit. I hvert kit var det gaffel, skje, kniv – og boksåpner, tror jeg det var. Jeg klønet det til da jeg skulle feste gaffelen igjen. Den kilte seg, og da jeg presset på alt jeg kunne med skjea for å få den løs glapp den og jeg skar opp et kutt i tommelen. Et sånn irriterende sår rett ved neglen… ! Jeg går på Marevan, og kan med sikkerhet si at jeg ikke har lav INR, ha ha!

Rådene ble både dyre og gode, for det blødde mer enn et plaster kunne holde unna!

Løsningen :

Tena lady med syltestrikk som feste og litt stase. Genialt, ha ha ha!!! Det funket som bare det!

Det er mange fotografer som har stått med kameraene sine på stativ for å ta bilde av himmelen på Røssholmstranda!

Det er jo vakkert!

Vi kan uten å overdrive si at vi hadde et par gutter i campen som hadde noe energi til overs. Da de siste vi hadde observert gå den veien hadde returnert slapp vi bikkjene og gikk langs stranda retning Ask.

De er en fin trio!

Vi gikk gjennom en port, og der lå det kuruke på kuruke! Den var riktignok ikke fersk. men jeg ante ikke at det går beitedyr der..!! Jeg vet at det går dyr på Averøya, og nå er jeg altså litt klokere!

Sorry fant seg et gjenglemt lite lam! Et veldig søtt et. Som med andre sauer han møter; han fikk ikke ta det med hjem, ha ha!

En litt gladere gjeng etter å ha fått løpe litt fritt!

Det var når jeg tok dette bildet ….

….jeg oppdaget dette :

…,,!! Bra vi ikke skulle innom noe sted hverken på tur til eller fra!

Da solen gikk ned ønsket jeg meg noen fine bilder av bikkjene og meg med den fine villmarksgenseren på!

Sindy nektet plent å være med, så da blei det bare den trøtte trioen her. Jeg kom på at jeg skulle ta en facelift med hånda jeg lente meg på, ha ha! Hvis man skal komme unna med noe sånt er ved punkt 1 å beholde brillene der de skal være, ikke på skeiva!

Vi endret taktik…

Her ser jeg ut som ei sur padde med tannverk, ha ha! Ja ja, genseren og bikkjene er nå alltid fine!

Vi ble sittende, og eller liggende i mitt tilfelle, ved bålet og høre på det yrende fugelivet. Det passerte masse gjess i fine formasjoner…

….og hun her fulgte godt med, og skulle nok rapportere hjem til sin kjære jeger, Einar! Han kunne boltret seg der hvis han hadde hatt loven på sin side!

Det begynte å regne, og da var vi kjappe med å komme oss under tarpene! Jeg har en liten konkurranse med meg selv! Det innebærer at jeg etterhvert skal kåre den beste utsikten fra under en tarp…

…..hvis ikke dette vinner har jeg en glede i vente! Dette var jo helt fenomentalt!

Jeg glemte jo helt å vise dere et bilde av solnedgangen…

…ikke noe å utsette på den heller!

Etter å kommet oss på plass godt nedi soveposene var det tid for quiz igjen!

Her ligger quizzern og spør spørsmål! Jeg følte meg nogenlunde smart, eller ihvertfall ikke HELT evneveik, ha ha!

Natten ble jo litt humpete, men vi sov helt til 0720!! Rart vi ikke ble vekket av en redningshund på leit etter oss! Ha ha!

Jeg må takke deg for NOK en fin tur, Kristin! Nå når jeg er prisgitt andre for å komme meg ut er jeg veldig glad jeg har deg!! Tusen takk for hyggelig selskap og all uerstattelig hjelp!!

 

Natt nummer 40 ute : Brekkebygda!

Jeg synes det er skrekkelig lenge siden forrige tur så nå var det godt å endelig komme seg ut igjen! Det er vel ikke mer enn en ukes tid siden forrige tur, men jeg er veldig godt vant!

Igjen så var det Kristin som ble med oss!

Jeg forhørte meg om en annen destinasjon, men bare kuer blir nevnt begynner jeg å tenke på alternative steder. Så i går var ikke Brekkebygda øverst på lista, men på en veldig  god andreplass! Jeg har ligget der flere ganger. Kristin har også vært med hit tidligere. Mener å huske jeg kom hit i småsko fordi jeg trodde det ikke lenger var vinter her i våres en gang. Det var den natten jeg brente hull i ullsokkene mine også, tror jeg. Vel vel, jeg bør kanskje nøye meg med å mimre slike tabber inne i egen hode og ikke sende de signalene ut til fingertuppene, ha ha! Man må jo bjuda på!

Det var deilig temperatur i sola, men allerede mye skarpere luft

Jeg tok en prat med han her om at man ikke absolutt MÅ bade hver gang, Det er selvfølgelig tilfeldig, men han nøyde seg med å vasse i går. Gutta fikk løpe litt løse og brenne av noe av kruttet de har til overs.

Gapahuken tilhører Sokna jeger og fiskeforening, men er til almen bruk. I går var det søplete og ufyselig da vi kom dit. Vi rydda etter dustene som har vært der og kost seg. Det lå ølkorker og søppel helt nedi vannkanten. At det skal være å så vanskelig å rydde etter seg da!

Etter å ha ryddet og installert oss måtte vi ha mat!

Guess what`? Vi hadde grillpølser,  ha ha! Hvorfor ikke gjøre det enklest mulig, sier nå vi – og bikkjene er HELT enige, ha ha!

Det er ikke noe å utsette på utsikten utover Langevatnet….

En perfekt måte å avslutte august på! Jeg så en morsomhet på Facebook som sa at juni var fredag, juli lørdag og august søndag! Tiden går så fort, og sommeren var fort gjort!

Å ta bilder i lav høstsol er ikke en enkel sak!

Derfor plasserte jeg den gjengen her i skyggen for å få et fint bilde av dem – og alle tre er like fotogene, så DA er det en smal sak, må vite!

Da solen gikk ned var vi ikke seine om å blåse opp liggeunderlagene våre! Allerede 20 blank var vi nedi posene! Min soveplass ble kvalitetssikret av han her…

… og han ser da fornøyd ut! Han ble liggende mellom Kristin og meg mens Linus sikret seg en god flik av mitt deilige liggeunderlag i fotenden. I løpet av natten byttet de plass, og det var ikke så lurt når de var bundet i sine vanlige, korte lærbånd. Da måtte matmor opp å foreta noen justeringer.

Før vi sovnet ble jeg, som vanlig, utsatt for quizen i Det Beste, Jeg følte meg smart i starten, men så raknet det fullstendig, ha ha!

Ifølge Kristin sovnet jeg 2050! Jeg hadde noen dårlige netter i bagasjen, så det var ikke så rart. Det er jo så digg å ligge på dette nye liggeunderlaget mitt! Ikke rart jeg sovna!

Bikkjene var stille i natt, men det er jo allikevel ikke sånn at vi sover som unger gjennom hele natten. Det går litt i rygg og napp!

Klokken 0500 hadde jeg fått nok. Jeg hadde ikke klart å ligge der en sekund til – strikken var strukket langt nok!

Det var kjølig å kvitte seg med den gode dunposen! Ikke lenge til den første frostnatta nå!

Tror jeg skalv på henda da dette elendige bildet ble tatt, men det er jo dokumentasjon på at det var en frisk morgen!

Ryggen min er nå så elendig at jeg ikke klarer å reist ut alene lenger.

Billett mrk : selskapsreiser! Ha ha!

Fant en kandidat på Martina Hansens hospital i dag. Han ville aldri sagt nei, men jeg lot han henge igjen på sykehuset,  ha ha!

Takk for NOK en fin tur, Kristin! Vi gleder oss allerede til neste!

 

Natt nummer 39 ute : Under tarpen ved Aklangen!

Det er nummeret før jeg sender denne pc*en laaaaaaaaangt avgårde!!!! Jeg har vel ikke bedt om noe avsnitt….!! Aner ikke hvordan det kom hit, og jeg klarer ikke få det bort!

Vel, det er tur jeg skal skrive om! I går endte vi altså opp ved Aklangen Vi hadde et annet alternativ, det er jeg sikker på at vi kommer til å benytte oss av ved en senere anledning!

Vi bar sekkene våre, eller nei… Kristin bar sekkene våre. Jeg kom etter med et reinsdyrskinn og en sovepose. Avstanden? 40 meter, kanskje. Og ja. jeg har sluttet å dra ut på tur alene. Denne ryggen min er  jo helt invalidiserende. Derfor er disse turene hvor jeg har følge gull verdt, og vel så det! Skal kke klage mer!

Kristin gikk en liten tiur med bikkjene som fikk spurte tilbake tik meg i en vill fart! Vi fikk kupert toppen av energinivået til Sorry, om ikke annet!

Her er turgåerne tilabake i campen!

Vi var omringet av noen suspekte skyer, og måtte derfor forte oss å få opp taerpen…

……eller, tarpene. faktisk. Når vi er fire stykker og bagasje som skal holde seg tørre må vi bygge på en fløy. ha ha! Uanset; vi føler at vi begynne å bli litt flinke med disse tarpene, altså!

Etterå ha spist pannekaker med rørt jordbærsyltetøy på ønsket jeg meg en vannlilje. Det er vanskelig å få bikkjene til å apportere noe så konkret uten trening. Den som faktisk kunne apportere – det var jo ingen rinrere enn :Kristin!

Hun trosset den mudrige bunnen og kom tilbake med to fine vannliljer!

…. noe så vakket da!

Og – når man blander to så fine elementer :

….. da blir det veldig nære perfekt!

Det var stadig noe trafikk bak oss, og han her hadde full kontoll…

… ingenting å utsette på hørselen hans, nei!

Rundt 1930 riigget vi bosoene våre, og jeg ble utsatt for quizen i Det Beste…

Jeg pleier å dysse ned disse spørrelekene fordi jeg ikke kan så mange av svarene, ha ha! I gå briljert keg på mitt stusselige nivå, ha ha!

I kampen om den fineste utsikten fra tarpen melder dette seg på….

vakkert!

Nå orker jeg ikke krangle mer med dette tastauret!!!!

TAKK for turen min gode venn!

 

 

Natt nummer 38 ute : ei natt til i Jevnaker allmenning!

Etter mye om, og enda mer men havnet vi altså i Jevnaker allmenning i går. Vi startet hjemmefra før 12 i går fordi jeg hadde en time på Drammen sykehus. Etter sykehusbesøket skulle vi altså ut på oppdagelsesferd til nye steder. Jeg fikk mange gode tips; tusen takk til tipserne!

Det var flere elementer med i ligningen; som vanlig. Det må være bilvei helt frem, det må være ok å være hund der, og selvfølgelig må det være fint å tilbringe natten der. Vi landet på Sysletjern! Da vi nærmet oss Vikersund kom jeg på at jeg hadde glemt medisinene mine; og de er jeg faktisk nødt til å ha! Så da måtte jeg jo hjemom. Kristin hadde lyst til å se Gjerdingen, så da dro vi dit!

Da vi kom til Tverrsjøen ante vi ugler i mosen. Det var folk overalt. Bare det var en stubbe å klamre seg fast i ved vannkanten var det folk der, ha ha! Vi innså at det ikke nyttet å ha noen plan B der!

Da vi passerte Tarmen på tur ned til Belgen så vi også folk i alle kriker og kroker. Vi traff på denne gjengen…

…sjefen i denne flokken var en skikkelig stabukk, ha ha! Kristin måtte ut å jage de ut av veien. Det kom en bil i mot som også måtte stoppe, og Kristin høstet applaus for sitt geitetekke! Vi hadde støtt på mye sau innover, men ingen kuer; heldigvis!

Da vi kom til plassen Anne og jeg var på for noen uker siden var den ledig. Jeg ville se hvordan det så ut på plassen innafor; der vrimlet det av folk så det var bare å koble inn reversen og okkupere denne!

Det er jo ikke noe å utsette på den plassen! Krakk og greier! Fint å ha noe å sitte på.

Bikkjene kastet seg til vanns! Det var sikkert deilig etter en lang kjøretur både hit og dit!

Den gamle vannleken ble apportert gang etter gang etter gang osv osv!

Etter at bikkjene måtte stoppe denne aktiviteten ville Kristin også bade!

Hun mente det var god temperatur! Sorry var helt enig….

…  han meldte seg frivillig til nok et bad!

Vi måtte få tatt gruppebilde før solen gikk ned. Det er det eneste minuset med den plassen; sola blir fort borte bak åsen!

Det er jo ikke noe å utsette på den gjengen her!

Bikkjene får alltid et griseøre etter maten. I går sparte vi de til turen….

… det var godt å roe ned, de var ganske elektriske etter all badingen!

Det var mye å følge med på ved Belgen i går. Biler, unger – sauebjeller som nærmet seg….

Jeg tror han her hadde kontroll på alt, og alle!

Det har seg sånn at Kristin alltid har noe godt i sekken til gutta…

… det vet jo Linus godt! Si nei til det blikket der du!

Nei, det klarte ikke Kristin heller…

Da ble det litt godis da!

Jeg var i så dårlig form at jeg måtte legge meg… og da hadde ikke klokken passert 1930 engang!! Så nei, det er ikke noe natterangling på disse turene våre, altså!

Jeg lengtet etter å legge meg på dette fantastiske nye liggeunderlaget mitt. Kan ikke få fullrost det! Det er av merket Klymit Klymaloft, og er nok det dyreste turprosjektet mitt noen gang vil være. 2000 + er sikkert innafor for normale lønnstagere, men for meg er det jo en liten formue!

Kristin var som alltid med på notene og la seg samtidig med meg. Vi lå på bakken med bikkjene på reinsdyrskinn mellom oss. Rapportene sier at jeg sovnet allerede 2010! Ikke så rart i den dårlige formen. Kristin hørte ikke at jeg var oppe en tur 2130, så jeg var heldigvis ikke den eneste som sovnet tidlig!

Allerede 0230 hadde jeg fått nok. Da orket jeg rett og slett ikke ligge der lenger. Jeg vekket Kristin 0230 etter å ha forsøkt å snu meg, og å ligge på rygg å se på den fantastiske stjernehimmelen! Noe som ikke var riktig så fantastisk var at alt vi hadde var klissvått av kondens. Det er noe dritt altså! Da er det jo ikke noe vits å pakke det ned, det må jo opp igjen når vi kommer hjem. Bilen sto 10 meter unna, så det var en smal sak!

Takk for NOK en fin tur, Kristin! Hvor havner vi neste gang, tro?

Natt nummer 37 ute : Flåtjern i Gran allmenning!

Jeg hadde tenkt meg til Flåtjern for et par uker siden også, men da var plassen opptatt. Da havnet vi ved et lite tjern i nærheten: Bonntjern. Tok sjansen igjen i går, og da var det ingen andre der.

Denne gangen var Anne med oss på tur igjen. Hun må jo synes det er ok siden hun stadig vekk blir med oss!

Jeg tror ikke jeg hadde rukket å telle til ti fra jeg slapp bikkjene ut av bilen til Sorry var i vannet. Trengte ikke telle så langt  før Anne også var uti!

Linus og jeg ble stående passivt på sidelinjen og berømme de som badet. Jeg hadde ikke tenkt å finne frem badeleken i går, Sorry var giret nok uten. Etter han hadde hoppet inn i bilen for å lete etter den bukket jeg under for presset! Da tok det ikke mange sekundene før Linus også la på svøm. Jeg kunne holdt å kaste en evighet, men en halvtime fikk være nok.

Det var putt stille, vi hørte ikke andre lyder enn de vi laget selv. Ikke engang en fugl på vannet. Den vi derimot støtte på var den her :

En fantastisk liten skapning! Den var på tur ut mor vannet, så jeg tok den opp og sendte den retning skogen igjen Kan virkelig en sånn en svømme? Skal se jeg har gjort den en bjørnetjeneste, ha ha! Hva heter denne da, Henning?

I prosessen det er å slå leir inngår å henge opp hengkøya. Jeg skulle ligge på bakken, men Anne hadde med seg hengekøye – med myggnetting, ha ha!

Det er jo virkelig ikke bare å få hengt opp alt slik det skal være. Jeg leste nylig at en helling på 22% er perfekt vinkel….få til det den som vil prøve! Og ikke minst; bevis det, ha ha!

Vel, vi måtte ha mat! Denne gangen, som så mange andre ganger, ble det grillpølser. I går var det flere som påpekte at vi er dårlige til å variere kosten ute på disse turene, ha ha! Ja ja – vi får nå se om det blir noe annet snart!

Plutselig var Anne og Sorry ute og badet igjen….

Da ville Linus også ta seg nok en liten svømmetur. I forrige uke var begge innom veterinæren en tur. Etter sykkelturene har de i variabel grad haltet litt på hvert sitt bein. Veterinæren kunne ikke finne noe spesifikt, men satt dem på en ukes kur med betennelsesdempende i tilfelle det var noe på gang. Nylig fant jeg en kul på brystet til Sorry. Da ble jeg mildt sagt bekymret. Den ble perforert, og viste seg heldigvis å være en fettkul, takk og lov!

I går hadde jeg så vondt i ryggen at jeg ikke helt visste hvilket bein jeg skulle stå på. Burde jeg ikke heller blitt hjemme? Hjemme sitter jeg mesteparten av tiden i en stol. Hver kveld legger jeg meg i sengen min, og hver natt står jeg opp igjen etter en time eller to.Tilbake i stolen. Det er vel ingen suksessoppskrift å råtne på rot? Med dette prosjktet får jeg ihvertfall vært litt ute, og jeg får en litt annen vinkel på ryggen i noen timer. Om jeg ikke må drasse og bære på sekk og utstyr?

Nei. I går var bilen ikke spesielt mange meterne unna –  det er den aldri uten sykkel involvert i prosjektet.

Det var en del knott, mygg og klegg der i går, så vi fyret opp hver våt Thermacell – det gjorde susen – alle udyr forsvant! Det er stor variasjon i hva man kaller klegg. Noen kaller de også Blindinger. Det er ikke feil det, nødvendigvis, da begge er i kleggfamiien. Det er så mange av de at det nytter det ikke å begynne å skrive om – det er vel i tilfelle medium interrsant også,  ha ha!

Vi måtte få tatt bilde av gjengen før det ble mørkt…

Fin trio det der!

Etter å ha tatt bilder var det på tide å re opp bosoa for kvelden. Jeg gledet meg til å senke meg ned på det nye liggeunderlaget mitt som er sendt fra himmelen! Eller forresten, akkurat det der er jeg ikke helt sikker på, så det er vel bedre å si at det ble sendt fra Oslo, ha ha! Tryggere det!

Jeg fikk jo ikke sove, så jeg lå og så på stjernene. Lenge siden det har vært så mørkt og klart at det har vært mulig å se stjerner. Jeg vil anta at det var Sirius jeg lå og så på….. Den kalles også hundestjernen og er den lyseste stjernen på nattehimmelen.

Vel,jeg lå der .- og hadde underholdning helt til Machester United klarte å slå FC København. Det tok unødig lang tid, synes jeg. De klarte  heldigvis å ro seieren i land!

Det ble mange og lange våknet timer. Klokken 0430 hadde jeg fått nok – da måtte jeg komme meg opp og hjem!

Tusen takk for nok en fin tur, Anne!

Natt nummer 36 ute : Rishovdtjern i Redalen!

Nå må vi vel kunne kalle det en tradisjon når vi har returnert til samme sted tre ganger? Og igjen var det ingen andre der, på denne plassen ved Rishovdtjern i Krødsherad kommune! Når sant  skal sies kan det jo være slik at ingen andre kommer på ideen om å reise ut for å oppholde seg ute i 19 grader og duskregn, ha ha!

Det første som sto på programmet i går var bading. Nei, det fristet ikke oss på to bein, men de firbente ville, som alltid bade!

Denne badeleken har jeg selvfølgelig kjøpt hos Lady og Landstrykeren i Hønefoss! De har et rikt utvalg av badeleker og alt annet du måtte trenge.

Vel; tilbake til badingen, Gutta får full tenning når denne leken kommer frem! Jeg kastet den så langt ut jeg klarte….

… det var et veldig vellykket kast det, gitt! Den havnet jo langt ut! Jammen bra Linus valgte å legge på svøm for å hente den. Det blåste litt så den var i ferd med å forsvinne.

.Han var først uti ved flere anledninger, så vi måtte til slutt holde han igjen så Sorry også skulle få svømme.

Etter å holdt på med denne kastingen en god stund fikk de en sjanse til, og da….

….. da svømte de om kapp, og Linus vant! Etter dette var det på høy tid å legge bort leken og roe ned bikkjene igjen, eller roe ned den litt overtente Sorry,.. Linus roer seg med en gang,

Etter badeseansen ville vi henge opp tarpene våre. Hvem “vi” er,,, som vanlig :

.. det er jo evigunge Kristin – og Sindy da. Hun gikk i dekning når gutta holdt som verst med badingen, ha ha!

Det skulle i følge YR regne fra midnatt Vi har jo blitt glad i lyden av regn mot duken vi så det gledet vi oss til! Vi hadde med oss tarper, så vi burde kunne klare å komme oss tørrskodd gjennom natten.

Her er vår ringe bolig for natten! Ja, det finnes helt sikkert bedre løsninger, men vi var fornøyde vi!

Disse tre kvalitetskontrollerte både barduner og duker og sa seg fornøyde.

Vi mekket oss mat på primusen! Vi hadde grillpølser for n’te gang! Alle er fornøyde med det – spesielt bikkene, kanskje! Når pølsepakka kommer frem vet de jo at det vanker noe godt!

Vi hørte stadig vekk noe alvorlig rauting fra noen kuer ikke så langt unna. Kan ikke huske å ha hørt maken til de kraftsalvene de liret av seg! Allikevel var vi ikke det minste redde, for vi hadde passert, ikke bare en, men TO ferister! Det må jo ha betydd at vi var safe…? Rart at jeg var så sikker jeg som tar så mye feil!

Vi var så tidlig ute i går at vi rakk å kjede oss litt. Kristin tok saken i egne hender, bokstavelig talt!

Det lå en liten pram der som ikke var fortøyet, og vipps….

….så var de tre der ute på tyvtokt, ha ha! Gutta er så båtvante etter turen i Femund, så de trengte ikke å få noen beskjed om å hoppe oppi! De var ikke uti så lenge..

Ser vel ikke helt ut som brudekkferden i Hardanger, ha ha! Men, med litt høyere fjell, litt større båt og litt flere folk hadde vi nok nailet den. ha ha!

Alle kom seg trygt i land, og båten fikk Kristin fortøyd, så da forlot vi båten sikrere enn vi fant den!

Klokka nærmet seg 1800, og det er jo litt tidlig å legge seg, ha ha! Jeg var veldig spent på det nye liggeunderlaget mitt….

Dette er et underlag som er priset til over 2000 kroner!! Så mye penger har ikke jeg at det er innafor å bruke SÅ mye penger på et liggeunderlag, altså! Men, jeg fikk igjen pengene for et underlag til 900 kroner. Underlaget var på salg til 1700, og da trengte jeg bare bla opp 800, og det er litt lettere å svelge.

Det var ikke vanskelig å konkludere med at kvaliteten er noe helt enn de jeg har hatt. Så prisen HAR noe å si, ser du?? Ha ha! Nå får jeg bare håpe det holder leeeeeeenge!!!

Denna kjedet seg ihvertfall, ha ha! Og hva gjør man da, i 70 årene? Lager sandengler så klart! Jeg tenkte ikke tanken, men så er jeg ikke like kreativ, heller! Og siden jeg ikke engang er impulsiv ville det garantert ikke falt meg inn, ha ha!

Nå holdt jeg på å sette snusen i halsen! Jeg har jo helt glemt å presentere denne turens gruppebilde….

…. synes alle klarte seg bra, jeg – selv om de måtte myse i motlys!

Apropos snusen, min nye hobby!

Det går stort sett i denne varianten; uten nikotin og tobakk! Kan spørre seg hva som er vitsen da, men det er jo bedre å strekke seg etter den boksen fremfor en Snickers, eller lignende. So far so good!

Jeg tør ikke fortelle dere hvor tidlig vi la oss, men jeg måtte bare strekke ut ryggen. Det er bare en midlertidig løsning, Jeg må alternere mellom å sitte, gå eller ligge. Skal ikke klage mer!

Igjen hadde vi fin utsikt fra under tarpen….

Det er fremdeles Store Fiskelaustjern som leder. Denne kom på en god andreplass!

Det har blitt tradisjon med quiz på sengekanten. Spørsmålene kommer fra Det Beste og Vi over 60.At jeg ikke klarte så mange svar i går da er jo ikke det minste rart – jeg er jo fremdeles i 40 åra, ha ha!

Nå kan jeg avsløre hva som er ungdomskilden! Det må være Solo Super det! Hun som har drukket av den flaska er ihvertfall ungdommelig i bøtter og spann! Det kan være Solo har en placeboeffekt, samma det – hun har fasiten. ihvertfall!

Vi sov i rykk og napp til 0430, Mye rykk frem til midnatt, mer napp utover, ha ha! Jeg måtte opp i knestående for å avlaste ryggen, og da våknet hele hurven! Da begynte det å regne også, det hadde jeg ligget der tørt og godt og ventet på!

Vi ble enige om å pakke sammen og dra hjem!

Vi kom oss akkurat opp til å se dette vakre skuet! Bare minutter senere var fargene borte! Se det; det lønner seg å komme seg opp om morgenen!

På kjøreturen ut fra Redalen fikk vi plutselig se en stor fugl som fløy foran oss i vår høyde. Vi fikk faktisk se den en stund før den forsvant bak noen trær. Jeg er overbevist om at det var ei ugle, en stor brun ugle, i tilfelle. Fasiten får jeg dessverre aldri!

Takk for nok en fin tur, Kristin! Blir spennende å se hvor i havner neste gang!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Natt nummer 35 ute : Bonntjern i Gran allmenning!

Jeg sendte en, eller skal vi si, NOK en meningsløs Snap i går. Jane responderte, og før hun visste ordet av det hadde vi en avtale om å dra ut på tur – med en gang, ha ha! Jeg har holdt meg hjemme noen dager selv om været har vært bra på grunn av denne mye omtalte ryggen. Å dra ut alene var uaktuelt, men når jeg fikk selskap blir det noe helt annet.

Det er veldig vanskelig å finne ut hvor man skal gjøre av seg en lørdag ettermiddag midt i fellesferien, og attpåtil når covid19 regjerer. Jeg vet om en fin lite plass oppe i Gran allmenning. Det er selvfølgelig et sjansespill, men man kan ikke gjøre annet enn å kjøre dit og se!

Det er et fint skue ned mot Randsfjorden fra veien opp i marka…

Det kan jo selvfølgelig ikke måle seg med Steinsfjorden og Tyrifjorden, sa hun; patriotisk, ha ha!

Vel, vi satte kursen mot Flåtjern, Der har jeg vært to ganger tidligere, en gang alene, og en gang med Kristin. Det er en fin plass i enden av en vei, eller kjørbar vei, ihvertfall. Veien går videre men det er så mye buskas at det ikke går an å komme frem. Vel, i går var det folk der .Vi snudde, og jeg ble litt rådvill. Jeg vet ikke om noen andre fine plasser.

Men, så ble Jane plutselig oppmerksom på en plass nede vet et lite vann….

Denne plassen har jeg aldri lagt merke til, men det var jo en perfekt plass! Jeg slapp bikkjene ut, og de var, som vanlig, henrykte. Jeg har aldri sett eller hørt beitedyr der oppe så jeg synes det var greit at de løp opp og ned  mot vannet noen ganger mens vi bar bagasje. Eller, VI er en sterk overdrivelse – Jane var den som bar. Jeg gikk der med et reinsdyrskinn og en sovepose.Og nei, det er ikke fordi jeg er lat, det er fordi jeg har så vondt i ryggen at litt hjelp var avgjørende for meg i går.

Det var ikke mange meterne fra veien til plassen, og da vi var nede skjedde jo det uunngåelige…

…han her badet! Det var i utgangspunktet en tennisball med i bildet, den så vi aldri igjen. Det vi derimot så, det var to karer som faktisk sto og fisket på den andre siden av dette lille tjernet, ha ha! De må ha satt umåtelig stor pris på vår ankomst, ha ha! De pakket sammen og gikk med en gang, faktisk. De hadde bare dagstursekker på ryggen, så det var ikke sånn at vi tok plassen deres, om ikke annet!

Gutta var kjempeglade for å se Jane igjen….

Linus fikk masse kos! Sorry måtte få ut litt energi så han beinet rundt oss som en tornado – en klissvåt tornado, ha ha!

Hadde de fått være i fred…

…. så hadde nok de to her sovnet! Men, med en tornado som raste rundt, og meg som kakla hele tiden var det jo ikke fred å få, ha ha!

Jeg har mange bilder av bålet,og selvfølgelig et med de kommende grillpølsene på!

Jeg ble sittende helt stille gjennom foringsprosessen – alt kom til meg servert på sølvfat – tusen takk, Jane! Både for maten og serveringen! Og jada, bikkjene fikk også pølser som vanlig.

Det var stas med bål igjen i går – selv om sønnvinden sendte mye av røyken midt i trynet mitt, ha ha! Røyken og vinden holdt insektene unna, heldigvis,

Etter at vi hadde spist ville jeg ha opp tarpen. Det er første gang den blir brukt tre turer på rad. Skulle tro buskene var plantet for å være tarpoppheng, ha ha! Jeg er jo ikke en mester i tarpfaget, akkurat, men vi må gjøre som best i kan. Først monterte vi fronten litt høyt, Når vinden tok tak forsvant den til værs, ha ha! Vi strammet og senket, og da ble det bedre, vil jeg si.. Det blåste en del, og for å få forhindret at det skulle regne inn på Jane senket vi den enda litt til.

Det var en del blåbær rundt oss…

Jeg er veldig skeptisk tll å spise blåbær der hannhunder har gått rundt og markert, villig vekk, og lenge og vel, ha ha! Ekstra syrlige bær. liksom…. nei, ellers takk!

Jane hadde flere planer med steikepanna, så den måtte vaskes…

Linus er en dreven kvalitetskontrollør, ha ha! Sikkert fint å ha eksperthjelp, Jane? Hi hihi

Det neste som kom opp av “kjøle”bagen til Jane var pannekaker og jordbær. Hun hadde tenkt å knuse bærene, men utstyret til det lå igjen hjemme. Som om det gjorde noe…..

….dette var jo drittdigg, eller utsøkt –  som det vel sømmer seg å si i min alder, ha ha!

Vi måtte få tatt et bilde av Jane før solen gikk ned..

…snakk om modeller som er enkle å ha med å gjøre!

Tarpen ble lavere og lavere, ha ha!

….log vi skulle snart gjøre oss nye erfaringer!

Jane satt i døråpningen og nøt bålets siste flammer for denne gang.

Da solen gikk ved gjorde vi oss klar for nattenl Det blir merkbart kaldere, og da er det godt å krabbe nedi posen, eller under, for meg,

Jeg tror ingen av oss hadde sovet da det begynte å regne 0033, for å være eksakt! At YR bommet med 33 minutter skal jeg være raus og tilgi, ha ha!

Klokken 0145 var jeg dessverre opp en nødvendig ærend, men etter det sov jeg til jeg trodd klokka var 06, da hadde det samlet seg en del vann oppå tarpen som jeg da hadde tett på fleisen – det var ikke spesielt stas. Jeg synes det var innafor å vekke Jane klokken 06. Hun hadde rett da hun sa klokke var 05, ikke 06, ha ha!

Vi var nå våkne og kunne like gjerne pakke sammen mens alt var tørt – eller, så godt som alt, ha ha! Jeg hadde ligget litt for langt ut med beina, for posen var litt våt nederst, men ikke så mye at jeg merket det.

Tusen takk for turen, Jane! Tusen takk for god hjelp, god mat og hyggelig selskap!