netterinaturen Hverdagen med hunder på tur!

Så var det duket for en natt ute igjen. Hadde ikke tålmodighet til å vente på bedre vær, og da er det en STOR fordel og et helt avgjørende element å kjenne noen rause gårdeiere med egen gapahuk!

Her er den! Jeg har overnattet der mange ganger! Takk for lånet igjen, Anne, og Lars – som vi møtte på tur inn. Da hadde han vært å kjørt opp ved til oss! For en service!!! Tusen takk!!

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Vi var kjappe med å få i gang bålet, for vi trengte glør til et prosjekt. Men, først må jeg få presentert “vi”…

Endelig var Kristin med oss igjen! Eller, endelig…det er sikkert ikke så lenge siden sist, haha!

Dette prosjektet vårt med behov for glør er til å steke vafler. Jeg fikk et så fint vaffeljern til jul av broren min og kona hans….

….av merket Espegard. Det er tungt som bly, så det er ikke aktuelt å ha med seg ut på ekspedisjoner langt fra bilen…. som om jeg er det, haha!

Vel, vi har prøvd dette jernet en gang tidligere. Det gikk på ingen måter bra. Da fikk vi skrapet ut noe som kunne liknet et vaffelhjerte hvis man har god fantasi, haha! Men, denne gangen altså… nå var vi bedre forberedt! Vi hadde fire ting på sjekklista! Formfett, smør, oppvarmet jern på forhånd, og sist men ikke minst – og trolig avgjørende : tålmodighet!

Vi lot flere kubber brenne til glør før vi gjorde første forsøk…

…og se HER da!! Perfekt! Og ja, de løsnet greit fra jernet, haha! Jeg minnes et prosjekt med lånt jern med MYE utskrapning! Satt i en evighet med gaffel for å få ut alle restene! Men, det var jo ikke noe tema for oss i går!

Vi var skikkelig stolte når vi fikk dreisen på dette! Og vaffelhjerter med blåbærsyltetøy….mmmmm!

Jeg hadde med grillpølser også, som backup til vaffelprosjektet. Den pakken ble med uåpnet hjem. Til hundenes fortvilelse, haha! Det får.gå! De fikk selvfølgelig smake vaffel…såvidt det var. Det er ikke bikkjemat!

Vi nøt godt av veden. Det var 2 grader, og ikke nok med at det regnet, det kom en snøbyge også. Det er jo helt fantastiske å kunne være tørr og varm under tak og allikevel kunne nyte været utenfor!

Jeg har stor glede av en app som heter Birdnerd! Jeg har visst ikke hjernekapasitet til å huske andre enn svartrosens vakre melodi!

Jeg vet ikke helt om jeg kan stole på denne appen, men …

Det er vel innenfor rekkevidde å ha hørt både Gransanger og Måltrost, ikke vet jeg. Gransangeren er vel safe, men jeg vet ikke hvor eventuelt oppløftende å ha hørt en Måltrost…?

For meg er det morsommere å ha hørt en Busksvett, for den har jeg aldri hørt om en gang!

Blir spennende å høre hva mine botanikervenner synes å mene om dette!

Vi satt nå der, og jeg fant ut at jeg skulle ta en selfie, noe jeg suger til….

Og nei, har ikke blitt noe flinkere til det – heller!

Allerede klokken 19 var jeg i vater! Det var ikke bare deilig, men nødvendig for ryggen!

Kristin var oppe litt lenger og utsatte meg for quizen i månedens utgave av Det Beste! Jeg kom bedre ut av det enn jeg pleier, så spørsmålene kan ikke vært vanskelige, haha!

Jeg lå og leste en liten stund, men ville heller ha hendene under den gode og varme soveposen!

Jeg sovnet jo ikke, og var raskt oppe igjen for å strekke ryggen. Måtte slippe ut litt luft av liggeunderlaget også. Hadde vært litt raus i oppblåsningsfasen!

Tror jeg sovnet rundt midnatt, og skal si jeg våknet brått! Jeg våknet i svevet ned mot bakken, haha! Slo meg selvfølgelig, og søster Kristin sto opp og hjalp meg.

Så ut som disse to var bekymret også…

….eller lurte de på en godbit, tro? Haha!

Vi forble liggende til 0500 – da orket jeg ikke å ligge lenger.

Vi pakket og gikk til bilen. Like etter møtte vi på disse to…

Ku og fjorårskalv må vel dette være da? Jeg har jobbet med flinke jegere i så mange år at jeg bør vite såpass, haha! Flott syn, uansett!

Igjen; tusen takk for lånet av gapahuken, Anne og Lars! Og hjertelig takk for at dere kjørte opp ved!

Kristin, takk for NOK en fin tur! Håper vi snart pakker sekkene og finner oss nok et godt egnet turmål igjen⁸!

Hasta la vista!

Jeg  var i tvil om jeg skulle dra ut onsdag eller torsdag, men da Lise sa ja takk til å bli med på skauen på dagen i går ble det løsningsordet!

Det er nemlig en stor fordel å komme i camp med bikkjer som ikke er HELT fulladet!  Nå blir ikke de bikkjene slitne etter 5 km gange, men det er MYE bedre enn ingenting! Lise var sporty og tok bikkjene, og jeg trillet ved siden av. Hadde ikke klart å gå halve distansen engang med denne mye omtalte ryggen! Men, opplegget funket for alle! Takk for  turen, Lise!

Vi hadde litt flaks.Vi rastet i Vassendvika, og jeg lot bikkjene være løse for å gå og drikke og base litt i snøen etterpå. De var forferdelig møkkete! Etter å ha posert løse på et bilde også var det på med båndene. Etter hundre meter møter vi en fyr på sykkel med bikkje. For å si det slik da, så er det ikke bare jeg som sliter i møtesituasjoner med hunder i bånd! I motsetning til han klarte vi å holde  mine bikkjer på en side av veien! Det skjedde ikke noe galt, det har det aldri gjort heller!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vel, jeg bestemte meg for å ta en natt ute! Denne gangen dro jeg til Skogstjern på Holleia – der kan bilen stå 15 meter fra campen! Har hørt det har blitt sporet ulv der nå. Jeg håpet på å høre den ule jeg, men akk! Ikke noe ulv på oss! Jeg ønsket meg å høre gjøken også. Duene lurte meg ved et par tilfeller, men neida – ingen gjøk!

Her har vi akkurat kommet til Skogstjern. Ingen andre å se eller høre så jeg holdt på en stund og kaste ball ned i vannkanten så de fikk kvittet seg med mere av møkka som hadde fulgt oss helt fra Storflåtan! Satt dem selvfølgelig i bånd igjen når vi var ferdige med det. Like etterpå kom det en kar med hund. Flaks igjen!

Jeg rigget meg til reinsdyrskinn, saueskinn og sitteplate! Jeg fikk et gavekort hos Magasinet. Da kjøpte jeg slike sitteplater til Unni, Kristin og meg…

Jeg hadde rett og slett glemt min, men da Unni hadde med sin til Hvaler fikk jeg jo blod på tann. Det er jo genialt å sitte i en slik stol å lese!

Ja, lese! Stort annet ble ikke gjort i går ettermiddag og kveld!

Men, det kom noen slengere  nedom så gutta fikk bjeffa litt! Det trenger egentlig ikke å komme noen heller. Drar av ei salve for sikkerhets skyld, tror jeg. Jeg liker ikke tanken på at de eventuelt hører lyder jeg ikke hører, så jeg klamrer meg fast til den teorien, haha!

Apropos lesing så jobber jeg med den her enda…

Den femte i rekken av serien om Courtenyfamilien. Den neste ligger klar og venter. Må ta noen grep snart for å få tak i de siste i den serien!

Disse to sto stadig og speidet etter mere liv og røre! Med unntak av en irsk setter i fint driv kom det ikke flere å bjeffe på!

Tiden gikk, og ved  20 tiden blåste det opp! Jeg var ikke sein om å rigge køye da, altså! Fikk lagt meg godt, der er veldig deilig men varer aldri lenge før jeg må gjøre noen forandringer på vegne av ryggen. Det er jeg veldig vant til. Nå i juni er det 2 år siden jeg har tilbrakt en hel natt i senga mi. Ender som oftest i en recliner.

Blid og fornøyd under vinterposen! Det er altså SÅ digg og strekke seg ut og bli ordentlig varm og god! Og ja, vinterposen! Har tøffa meg nok uten den, haha!

Bikkjene la seg godt til rette på et reinsdyrskinn ved siden av meg.

Kosa oss fælt vi! Så fælt at natten gikk sin gang uten mye innblanding fra oss! Jeg er ofte våken og skifter stilling, men vi holdt ut til 0530! Det er nok årsbeste!

Jeg så soloppgangen over den vakre Holebygda mi, for ja – jeg befant meg på feil side av fjorden, haha!

Over og ut!

I går hadde jeg ikke kommet meg ut uten hjelp, så da passet det veldig fint at Anne og Per ville være med! Forøvrig er forsåvidt “Anne og Per” ikke Anne og Per, haha! De er ikke et gammelt ektepar, men de høres ut som et, det er sikkert og visst!

Vi møttes 1630 i går! Jeg snakket med Per på formiddagen i går, og han poengterte at det “blåser litt”. Jeg fnøys av det, som i DET må vi da tåle! Vel, det blåste stikker og strå på Holleia! En inderlig kald nordavind, og jeg konstanterte at boblejakka mi fremdels hang i gangen hjemme!

Anne og Per satte i gang med å montere hengekøyene sine. Hang opp min jeg også, bare til billedbruk! Ellers lå jeg på dette reinsdyrskinnet mitt og stønnet og bar meg over denne vonde ryggen mens de andre ordnet og fikset! De gikk til og med en tur med bikkjene! Takk igjen for det! Apropos ting jeg lå på! Til bursdagen min fikk jeg en flott skinn som hadde tilhørt et villsaulam på Smøla av Hilde. Tusen takk for det! Skal si det varmet godt å ligge på! Jeg synes det har vært alt for fint å ta med ut, men nå har det altså fått ilddåpen sin!

En veldig fin og blid gjeng!! Vi fikk heldigvis låne med oss Sindy en natt til! Ser ut som hun koser seg veldig på disse turene. I går var det faktisk hun som bjeffet mest. Men, bikkjene var generelt mye stillere enn sist natt oppe i Gjesvoldåsen.

Vi hadde med et rikelig utvalg av utstyr til å få varmet noen grillpølser! Nyanskaffelsen :

Barbiq, faktisk!! Jeg synes det minnet om en pakke med hjertestarter i, men det er vel en godt utviklet yrkesskade, haha!

Vi måtte jo prøve dette vidunderet…

Det var ikke plass til annet enn litt småved oppi og det måtte vi jo brenne litt av for å ha tilstrekkelig med glør.

Og mat blei det!

Er ikke helt sikker på at den grillen kommer til å ende opp med mye slitasjeskader….men, moro å ha prøvd!

Det blei ikke mindre kaldt …

Haha! Det var akkurat sånn jeg så ut sjøl også – helt til det gikk opp et lys for meg!!

Jeg hadde jo helt glemt ponchoen min!! Eureka!! Med den tredd nedover øra blei jo livet mye lettere  med en gang! Snakk om susemikkel som ikke kom på den tidligere!

Per satte i gang stormkjøkkenet så de skulle få seg en kaffetår!

Den som venter på noe godt!

Jeg har ved flere anledninger forsøkt å drikke kaffe. Det lukter jo så godt, og hører hjemme i nær sagt enhver situasjon! Når jeg ikke har klart det i løpet av 25 år med skiftarbeid har jeg gitt opp! Får klare meg med å nyte dunsten fra andres kaffe!

Når han her tar seg en røyk i tillegg lukter det jo ande bedre! Irriterer meg at jeg ikke synes det lukter vondt av røyk så lenge etter jeg slutta. Får bare nyte de små øyeblikkene!

Jeg kan jo ikke unnvære bilder av hengekøye i en eller sammensetning! Ei heller denne gangen!

Vi lot gutta i leiren posere for den oppgaven! De klarte seg veldig bra, synes jeg!

Jeg så ikke på klokka men det var fremdeles lyst da vi krabbet inn under soveposene i går. Jeg var litt spent på hvordan det skulle gå med Anne, hun var ikke helt i form. Og nei, ikke coronasymptomer, dessuten er hun fullvaksinert. Hun valgte å kaste inn håndkleet før det ble mørkt. Veldig forståelig, altså!

Det var en veldig fin natt på Holleia! Stjernekart og kaldt. Om månen ikke var full manglet det ihvertfall ikke mye!

Da vi sto opp hørte vi orrhaneleiken sterkt og klart! Fin opplevelse i harmoni med scenariet!

Takk for laget, folkens! God bedring til Anne og takk til Per for å ha hjulpet meg og fikse, ordne og bære bagasje!

Årets første natt ute alene! I den grad man er alene med tre hunder da! Det er min faste kohort, om ikke annet! Jeg har vært veldig heldig som har hatt så godt selskap og så god hjelp på årets turer. Nå var det på tide å klare seg selv!

Målet for natten var gapahuken i Gjesvoldåsen! Det er så nært hjemme at det vel ikke mangler mye på tilgang til egen WiFi, haha! Nei, SÅ nært er det ikke! Men, det er en veldig fin plass! Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har gått over den åsen de siste 50 åra. Det har blitt noen!

Nå er dessverre situasjonen en helt annen. Etter å ha gått til og fra den lille strekka bort til bilen tre ganger har ryggen fått sitt. Jeg strippa sekkens innhold til det aller nødvendigste. Jeg strippet den til og med så mye at pølsene lå igjen hjemme i kjøleskapet, haha! DET var feil! Bortsett fra maten hadde jeg fått med meg det aller meste. Liggeunderlag, pute, sovepose, boblejakke, medisiner og selvfølgelig boka!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Mitt forhold til Wilbur Smith eskalerer! Det blir bare bedre og bedre!

Jeg nappet med meg reinsdyrskinnene også. Ikke  nødvendigvis med tanke på kulde, men for å slippe oppvirvling av støv.

Bikkjene roet seg fort. Jeg hadde gjort en innsats tidligere på dagen for å få det til å skje.

Jeg tok med meg Henning og sykkelen opp på skauen en tur! Henning gikk, og jeg trillet ved siden av! Bikkjene fikk løpt av seg den verste steamen! Vi traff på en afroafrikaner innenfor Nordsetertjern. Har du redd? spurte han. Basert på erfaring tenkte vi at han antagelig var den som i dette tilfellet hadde litt redd, så vi snudde for at han skulle slippe noe ubehag med hundene.

Henning har så lange bein så det funket fint for han å gå ved siden av. Jeg har en tendens til å gjøre mye dumt. Å reise opp på skauen å sykle med bikkjene har jeg ikke tenkt å gjøre alene. Det er så fort gjort å tryne, og da tenker jeg det er gunstig å være flere tilstede! Fornuften seirer – eller, seiret i et enkeltstående tilfelle, haha!

Bikkjene roet seg fint da vi kom til gapahuken! Vi hadde fått med oss denne nyklipte berta! Jammen bra jeg sjekket hva autokorrenturen gjorde med å være nyklipt. Det ble nykokt, haha!

Hun er jo så søt og så enkel å ha med seg!

Den første delen av oppholdet utspant seg akkurat slik jeg hadde ønsket og håpet :

Slik!

Jeg var så tøff da jeg dro hjemmefra! I ført fleecejakke og en bukseversjon med bare legger! Det ER jo så fint vær!! Var fortsatt relativt tøff etter en time, men da måtte jeg endre strategien! Startet i det små med å dekke beina med soveposeponchoen! Njaaaa…..det hjalp ikke stort, men lot det skure å gå en time til. Men, da…

Haha!!! Ponchoen på den ene siden over boblejakke, og vinterposen opp etter øra på den andre siden! Ikke mye høy igjen i den hatten!! Og da var klokka 20 blank!

Måtte opp å røre litt på meg….

Hadde nok godis i lomma til å tiltrekke meg turfølgets oppmerksomhet en stakket stund! Det må ha sirkulert noe folk oppi skauen bak oss, for stadig vekk brant de av ei kule skremselspropaganda! Ja, til min store irritasjon! Om ikke annet er det mulig å snakke dem fra det, innimellom, haha!

Når jeg er alene ute går det mere 4g og batterikapasitet. Må jo sjekke Facebook  – eller, MÅ man virkelig det? Haha! Må vel strengt tatt ikke bla seg gjennom alle oppdateringer på Instagram heller. For ikke å snakke om Snapchat! Jeg burde virkelig slutte å distribuere den ene dumme snappen etter den andre. Tror vel jeg er morsom da – rett som det er, haha!

Jaja, som med andre plattformer – det er jo frivillig å bli værende! Haha!

Fikk etterhvert varmen! Bra det ikke var med noen jeg generøst hadde sjenket vinterposen til, haha!

..det er også en tendens jeg har! Men, det er vel ikke BARE negativt å være litt raus?

Etter midnatt ble jeg liggende å fikle med mobilen.  Å sove var visst uaktuelt! Jeg kom til minnene mine på Facebook, og der åpenbarte dette seg :

Jeg var på akkurat samme sted for tre år siden, i prosjektets spede oppstart! Nå, 183 utenetter senere er konklusjonen at jeg har opplevd utrolig mye fint! Skulle jeg angre, eller ha angret på at jeg satt i gang dette prosjektet er det en veldig enkel vei ut av det; det er jo bare å bli hjemme, haha!

Prosjektet er fremdeles så lavterskel det kan få blitt, og det er vel den eneste grunnen til at det fremdeles er liv laga!

Jeg var fremdeles veldig våken!. Og da…

…..da er det Wordfeud som gjelder! Jeg er mildt sagt ingen gamer, haha! Men dette spillet som har likhetstrekk med Scrabble har jeg spilt i over 10 år! Har en fast gjeng jeg spiller med. Setter ekstra stor pris på kollegaer fra både 110 og 112 fra tiden på SAMLOK i Drammen som enda holder ut og spiller med meg! Har fått en helt ny venn også! Nina! Setter jo ikke mindre pris på dere andre som spiller heller altså, det kunne nesten høres slik ut! DET er feil! Jeg har ledig spillkapasitet hvis det er noen der ute som vil duellere! inger_m_h

Jeg hadde forsøkt Birdnerdappen min i løpet av kvelden, men den sure nordavinden ulte så fælt at ikke en lyd lot seg gjenkjenne. Den eneste fuglen jeg med sikkerhet kan si jeg hørte i natt var kattugla! Andre guloggrønnfiksertespirrevipper blei en graut for meg, haha!

Jeg var spent på hvor mye jeg skulle klare å melke ut av et menneske, tre bikkjer og ei bok i et blogginnlegg …. når fasiten foreligger kan vi vel bli enige om ganske mye. Ganske mye!

God helg!

Over og ut!

Jeg har veldig lenge ønsket meg  en tur til Hvaler. Tidlig på 90-tallet kjøpte jeg et replika med svaberg på Hvaler malt av Vebjørn Sand. Siden den gang har jeg hatt en romantisk forestilling om hvor fint det er der!

For meg er det uaktuelt å oppsøke slike steder i sesong da det myldrer med folk. Har lenge snakket om å reise en av de første ukene etter påske, og det viste seg å være et veldig godt valg! Vi kunne rett og slett ikke vært heldigere med været!

Vi denne gangen er Unni og meg! Unni er en frysepinn og hun har ikke akkurat lengtet etter å være med meg på overnattinger ute, men – sporty som hun er slang hun seg med!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg gikk rett i fotomodus, haha! SÅ redd for å ikke klare å få noen fine bilder fra dette fantastiske stedet! Her har vi, etter å ha gått en lang omvei fra parkeringen, ikke engang kommet oss inn på Kyststien!

Jeg har ikke bare fablet om Hvaler, men kyststien generelt. Jeg har ikke visst om noe sted den stien er lettangripelig med en så til de grader krøplete kropp!

Før nå, altså! Jeg leste meg til at det fra parkeringen på Brattestø bare var et par hundre meter å gå til Pikesten fyr. Jeg hadde aldri hørt om dette fyret, men etter å ha Googlet og studert bilder på Instagram var jeg ikke i tvil om akkurat hvor jeg ville!

Vi dumpet fra oss sekkene, som Unni hadde stinta og bært! Jeg er jo ikke i stand til å gå den avstanden med sekk på ryggen, dessverre. Som krøpling må man svelge kameler, dromedarer og sikkert en alpakka eller to og spørre om hjelp. Jeg HATER det som pesten!! Men, uten hjelpen jeg får fra Kristin, og nå Unni, kunne jeg ikke reist på slike turer. Som tidligere nevnt håper jeg det er mulig for meg å komme meg ut alene når snøen går i marka. Da blir det lettere når jeg kan kjøre nesten frem til den iamginere døren, haha i!

Det ble en fotosession ved fyret!

Lyset samarbeidet ikke med oss akkurat da! Det gikk ikke an å stille seg i solen ved fyret, meeeen, bilder av fyret ble det åkke  som! Lurte et øyeblikk i om det var et så lokalt uttrykk at det burde forkastes, men neida! Det er et vel anerkjent adverb, men mest brukt dialektalt!

Vi fortsatte vår ferd mot noen vakre svaberg litt bortenfor oss. Der var det enda finere å ta bilder!

Unni og Vilje! Et flott radarpar!

Nei, denne “komposisjonen” kan ikke sammenlignes med Vebjørn Sand sitt maleri, haha! Vi er vel hakket nærmere Rune Rudberg sin “uuuuut mot havet”, haha!

Det er lettere å ta bilder av bikkjene, med eller uten Unni!

Det er ikke alltid jeg lykkes med hvordan jeg helst vil at bildene skal se ut heller. Som i dette tilfellet. At det kom en annen hund gående da den egentlige oppstillingen var ferdig. Bildet ble ikke så verst allikevel!

Jeg kan for skams skyld ikke dele alle bildene jeg tok, haha! Men, noen perler til kommer dere ikke unna, haha!

Her er vi på tur tilbake til camp, eller – der vi droppet sekkene og gikk videre, haha! Vi satset på at det kun er ærlige folk på Hvaler!

Vi ventet besøk! Kari, Thor og Troy skulle komme, og det gledet vi oss til. Kari kjenner jeg fra korpset, og Thor gikk i klassen min på videregående. Det nytter vel ikke å kalle det gymnaset lenger! Det er vel bare en pekepinn på at vi gikk på skolen tilbake i steinalderen, haha!

Jeg har terrorisert Kari med spørsmål om hvor jeg kan finne hva på Hvaler! Så mange spørsmål at jeg begynte å gjenta meg selv, haha! Takk for tålmodigheten, Karl! Hun har også sendt meg mange bilder som jekket opp forventningene mine til et autentisk nivå! Tusen takk for det også! Jeg fikk bare sett en brøkdel  -.og det gir jo motivasjon til å ta turen tilbake!

Da de kom satt Unni og sleit med å få fyr på Primusen sin. Thor dro sporenstreks avgårde til nærmeste butikk for å anskaffe nytt fyrtøy! Han serverte også meg en svær flaske Pepsi Max! Tusen takk, Thor – du er en knupp!

Vi fikk sladret litt en god stund, det var veldig hyggelig! Før de skulle gå hjem måtte jeg jo ta bilder av dem!

Alle er så fotogene at det var en smal sak å få tatt et fint bilde av dem!

Troy stilte opp på bilde med bare gutta…

…har du sett! Det var et veldig fint trekløver!!

På bildene ser jo bikkjene mine veloppdragne ut. De er virkelig ikke det. De farer opp og bjeffer på folk og fe, absolutt hele tiden! Selv om det er langt fra sesong kom og gikk det folk og fe stadig vekk! Ser kanskje rart ut at jeg ikke slår hardere ned på det, men jeg har faktisk kapitulert. Når vi går tur er det et lurveleven uten like når vi møter noen andre med hund i bånd. Hvis gutta får hilse er problemet borte på et blunk! Slik er det, og jeg hater det! Må bare ha sagt at når vi er på tur i mindre siviliserte områder er de perfekte, og jeg vil uansett ikke bytte dem bort med noe i hele verden!

Vi sa etterhvert farvel til besøket. Det var ordentlig hyggelig å se dere igjen, Kari og Thor. Troy hadde jeg aldri møtt tidligere, det var en ordentlig kjekk gutt, altså!

Det nærmet seg solnedgang, og den var det såvisst fler enn meg som så frem til!. Folk kom med stoler, og ikke nok med det  -.noen dukket opp med en leonberger!! Jeg er enda slik at jeg gjerne slipper alt jeg har i hendene og spurte bort for å hilse på! Før visste jeg forskjell på hvem, hva og hvor på de aller fleste her til lands. Nå, 10 år senere er jeg helt frakjørt!

Jeg fikk ikke hilst på den, men jeg kan herved servere bilde av en lelonberger og flokken dens i solnedgang ved dette Pikesten fyr!

Alldeles fortryllende!! Det var et vakkert skue som jeg aldri kommer til å glemme!

Apropos glemme…. Nå holdt jeg på å glemme å.legge ut bilde av denne blomsten :

Jeg leste om Hvaler at det er et eldorado for botanikere og ornitologer! Jeg sendte dette bildet til et par botanikere og fikk kjapt svar. Dette er altså en.; Skjørbuksurt! Wikipedia sier; Skjørbuksurt er en plante i korsblomstfamilien. Navnet har tilknytning til at den ble mye brukt i folkemedisinen mot sykdommen skjørbuk. Artsepitetet officinalis er en form av det latinske ordet for apotek, og vitner om plantens historie. Det er det høye innholdet av Vitamin C som har gjort den til en medisinplante

Og det var det nok ikke så mange av oss som visste!

Det var tid for bosoa! Det var fremdeles et par stykker som ikke hadde gått hjem rundt oss, men da solen gikk ned ble det kaldt!

Unni har investert i en….nei, ikke en romdrakt, men en hel  soveposedrakt!!

Haha! Denne skal holde 11 kuldegrader unna! Og den nedi soveposen som skal holde 4 kuldegrader unna… det måtte jo bli bra!!

Her er hun rigget og klar! Men vi fikk ikke ro i leieren før han i bakgrunnen hadde gått hjem!

Da roen senket seg sovnet vi alle fem! Jeg hadde byttet ut bare armer med boblejakke, men beina forble bare på hele turen! Jeg klarte meg bra med min tresesongs dunpose med gutta godt inntil meg!

Vi våknet ved 5 tiden og pakket sammen utstyret! Jeg jaktet soloppgangen, og fant den i Papperhavna!

Takk for oss, Hvaler! Det var en gedigen fornøyelse! We’ll be back!!!

Jeg lager stadig planer! Og veldig ofte blir det ikke som jeg hadde tenkt! Det gjelder forsåvidt mye i livet det, men nå skal jo dette i all hovedsak handle om turene mine!

En grunn til at jeg ikke har vært ute på en stund er det hersens vindværet! Ja, jeg vet det uansett ikke kan måle seg med noe slags vær nord i landet vårt, haha! Men, jeg vil ha det mer komfortabelt da – ikke ligge å riste under soveposens duk!

En annen, og denne gangen en god grunn, er at det har vært påske! Med alle reiserestriksjonene tyter jo nordmenn ut i skogen! Jeg tenker at de kan få gjøre det i fred, så stikker jeg ut når alle andre ikke kan

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Den beste og eller verste grunnen til at jeg ikke har vært ute, alene – det er den vonde ryggen min. Er jo så og si hjelpeløs i mange henseender. Får håpe det blir litt lettere for meg når snøen forsvinner i marka. Da har jeg flere muligheter til å komme meg til steder der jeg kan ligge veldig nær bilen.

Vel, i går var Kristin med oss igjen!

Det satt utvilsomt gutta pris på også! Sorry entrer køya fra stille høyde! Linus må et push i baken! Men begge synes nok det er stas med litt tid i hengekøya, selv om den gynger litt fra side til side etter vellykket ombordstigning, haha!

Jeg har ikke kunnet ligge i helgekøye det siste året, eller så – jepp, på grunn av ryggen. Men, jeg kan legge meg oppi og holde ut noen minutter!

Linus og jeg lå og koste oss en liten stund! Han grynta av velbehag, og jeg kunne fint ha sovnet der sammen med han!

Meeeeeen…

…..det var bare å komme seg ut av køya før ryggen stivnet i køyeformasjon, haha! Eller, det er heller ikke morsomt!

Ď

Vi hadde viktigere ting fore en å tulle rundt denne hengekøya! Det haglet da vi kjørte fra Vik, og det så ut som de skyene forfulgte oss til Røsholmstranda! Vi hadde med tarper og var kjapp med å få opp Kristin sin, den er så svær at den fint dekket soveplasser under trærne til oss alle fire.

Men, det var jo ikke sengetid riktig enda! Vi fikk fyr på bålet! Ja, på ufarlig grunn – vi har heller ikke i år.tenkt å starte noen form for skogbrann. Det skulle MYE til at vårt bål skulle klare å spre seg til buskaset bak oss.

Her er kokka i gang med dagens særs lite avanserte måltid…grillpølser; igjen! Denne gangen med smakstilsetning i form av stekt løk! Haha!

Jeg har jo glemt å fortelle om en severdighet! Vi så linerla! Det var jeg som så den først, og jeg så den bakfra. Det er viktig å holde styr på fra hvilken vinkel man ser den!

Ornitologene forklarer det bedre enn meg! Etterhvert så vi seks linerler som flakset rundt og koste seg! I og med jeg akkurat rundet 50 år kan det vel nå forsvares at jeg husker at jeg så linerla for første gang ved Skogstjern 21.april i fjor. Året før der igjen så jeg den 5.april i Nydalen i Oslo. Men så er jeg kjent for å huske mye rart, haha!

En Snap førte til at Per kom på besøk i campen. Han ville gå en tur med hundene, og jeg hadde ikke hjerte til å nekte han det, må vite!

Her er gutta etter endt tur!

Vi begynte å tære på vedlageret vårt. Det gjorde ingenting, for vi legger oss alltid tidlig, Kristin og jeg. Det er godt å strekke ut skroget og ligge å lese.

Jeg er besatt av Wilbur Smith! Er på den tredje boka han har skrevet nå. Rakk en bok av Unni Lindell mens jeg ventet på at denne skulle komme i posten. Den var til tider utrolig skummel, spør du meg! Det er den første boka som har fått meg opp for å forsikre meg om at døra er låst, haha! Da var vel boken bra, da!

Per dro hjem, og vi satt i gang med å blåse opp liggeunderlagene og rigge bosoer! Vi hadde så flaks at beltet bikkjene var bundet i gikk rundt et tre! Da slapp jeg å ha det rundt livet, det er deilig! Jeg etablerte meg ved siden av det treet så bikkjene kunne ligge inntil meg på reinsdyrskinn. De virket fornøyd med den løsningen. Hadde ikke ligget mange minuttene før Sorry hadde plantet overkroppen nederst på mitt liggeunderlag. Han måtte ha pute, må vite! Linus la seg inntil meg og der hadde vi det fint – helt til bikkjene for opp for å.bjeffe på et eller annet! Ved en anledning hørte jeg noe eller noen i gresset bortenfor oss. Umulig å gjenkjenne noe i mørket.

Vi hadde bevitnet en fin solnedgang! Etterpå fikk vi en klar og fin stjernehimmel, kun begrenset av denne tarpen!

Bikkjene både tullet OG tøyset til vi nærmet oss midnatt. Så ble det stille! Helt til jeg måtte gi klokka 0400! Da hadde jeg ikke sjans til å ligge der lenger.

Takk for NOK en fin tur, Kristin! Takk for besøket og turen med hundene, Per!

Endelig en tur ut igjen! Har lengtet etter en slik opplevelse! Godt å få kommet seg ut en tur for å lufte vettet!

Kanskje ingen stor overraskelse at Kristin var med oss? Nei, hun er jo bortimot fast inventar, og det er jeg veldig glad for!

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Valget falt på Røsholmstranda fordi det fremdeles er snø og is andre steder. Andre alternativer er jo å ligge i hengekøye hvor som helst, men for å tilbringe en natt i hengekøye må man nok å ha en bedre rygg!

Det var godt og varmt i går! 10 grader ute da jeg reiste hjemmefra! Og da tar man selvfølgelig på seg småsko, og stillongsen – den fant jeg ikke! Da vi satt i sola og koste oss gjorde da ingenting at jeg var litt tynnkledd!

Utrolig nok var denne plassen ledig da vi kom! Det var mange biler på parkeringsplassen, så vi begynte å tenke på et alternativt sted å reise til…

Men, Kristin gikk ut og speidet, og da det var fritt frem spurtet vi ned for å okkupere plassen! Ja, du kan se meg spurtet ned? Haha! Jeg listet meg som best jeg kunne mens Kristin bar bagasje!

Etter at flere folk hadde passert i flere omganger, både herfra og derfra, med og eller uten hund, sekk, spark og ballonger, ja – ballonger, blei det vår tur til å rusle en tur…

Her er vi på tur retning Karlsrudtangen. Om isen er trygg? Ja, det liker jeg å tro basert på mengden folk utpå. Uansett holder vi oss nær land, og skulle vi gått gjennom hadde vi vel fått vann opp til knærne  – så langgrunt er det.

Tilbake i leiren fyrte vi opp bål. Eller nei, det gjorde VI ikke – Kristin gjorde det. Jeg flata rett ut på et reinsdyrskinn etter spaserturen. Forrige uke var jeg på et kartleggingsopphold på Vikersund kurbad. Jeg er redd konklusjonen derfra er at det er vanskelig for dem å hjelpe meg. Det vil tiden snart vise! 

Det er alltid vakkert på Røsholmstranda, også i går!.

Det ble pølsemiddag for alle i leiren! Linus er en taktiker og flyttet seg nærmere pølsedistribusjonisten…

…luring han der altså! Men, den som lyktes med å stjele pølsepakka etterpå, det var Sorry det!

Det blir mange bilder fra samme avstand og vinkel her, men jeg løftet ikke opp ryggen før jeg skulle re opp bosoa! Men først, min nye ponsjo!

Hei sveis! Den var veldig god å få på seg for det blåste opp skikkelig! Og når sola gikk ned blei den vinden innmari sur, altså! Derfor blåste jeg opp liggeunderlaget mens jeg var på beina!

Det passerte fremdeles folk. Vi syntes folk burde gå hjem og varme seg, men neida! Den siste gruppen som kom til var noen gutter, eller kanskje menn,som drev med lekebiler på steinene ved siden av oss. De bilene, som sikkert var elektriske, heter sikkert noe annet, og å ha det som hobby er vel like bra som noe annet!

Det eneste problemet vi hadde med mennenes tilstedeværelse, var at det var umulig for oss å runde en busk for å tisse….

….så da får vi finne på noe annet!

…..og Linus lar meg finne på hva som helst, haha! Han kledde ponsjoen, han! Alt kler den smukke, så klart!

De med lekebilene rundet omsider hjørnet så vi fikk unna en tisserunde før vi la oss. Den vinden gikk gjennom marg og bein, altså! Det var om å gjøre å komme seg under påsan! Å kombinere påsan med ponsjoen ble bare kål så den tok jeg av meg.

Jeg hadde tenkt å ligge og lese…

…men, det blei for kaldt, rett og slett. De dagene jeg var i Vikersund leste jeg to bøker. Jojo Moyes siste, og den eneste boka de hadde til salgs i resepsjonen, en bok av Wilbur Smith. Jeg falt for hans forfatterskap og har skaffet meg en ny jeg er godt i gang med!

Det ble ingen spektakulær solnedgang, dessverre, men fargen var det ingenting å utsette noe på!

Det var godt å komme seg ned i bosoa og få varmen igjen! Jeg sleit med å tette igjen alle spriker. Ikke en ideell løsning å ligge under istedenfor inni i slikt vær, men igjen da – med beltet bikkjene er bundet i rundt livet har jeg ikke mulighet til å løse det på annet vis!

Vi hadde en ok natt, og dro som vanlig tidlig hjem!

Takk for NOK en fin tur, Kristin! Du er uunnværlig!

Continue reading “Natt nummer 8 ute ; Røsholmstranda!”

Så kom varmegradene! Jeg vil ikke si endelig, for jeg setter pris på noen av elementene kulde medfører! Ikke noe er vel vakrere enn en vinterdag på sitt fineste? Og de samme spørsmålene stiller jeg også vår, sommer og høst! Så ja, jeg er glad vi har fire årstider! Det er jo en fordel å verdsette det når man bor her oppe i nord!

Vel, i går var det Kristin som ble med oss på tur!

Vi møttes i Sundvollen 1530 i går. I og med det er vinterferie her lurte vi litt på om gapahuken var ledig. Med tanke på forrige ukes erfaring på Ringkollen var jeg forberedt på å dele, jeg, haha! Det var bare løypebasene som var ved anlegget da vi kom, og de henviste plass til bilen så vi fikk parkert der nede; takk for det! Da er det ikke mange meterne å gå bort til gapahuken. Jammen godt jeg har fått piggsko fra Shoeday for der var det holke! Min råtne rygg fikk med seg tre soveposer… ikke mye å skryte av!

Selvom jeg hadde vært ute med gutta en tur tidligere på dagen var det fremdeles noe krutt igjen å forbrenne!

Da er kongen uvurderlig! Nei, ikke Kongen, men kongen, haha! Dette er en kong :

Den er såpass tung at med en snor festet til den kan man kaste den ganske langt. Fordi vi brukte den mye som belønning når vi trente blir de yre av glede når jeg finner den frem. I går var det perfekt å bruke den! Vi hadde tidvis hele skistadion for oss selv, så da fikk gutta løpt masse. Ikke noe mas etter den seansen!

Kos, derimot – DET vil de alltid ha mer av!

Disse her to, de har en greie, altså! De kosa seg fælt, og Linus ble liggende hos Kristin helt til vi dro hjem!

Klokka gikk, og en spesiell himmel begynte å åpenbare seg! Den svakt gule himmelen forandret seg til dette spektakulære skuet:

Det var helt vanvittig fint!! Jeg var stadig ute av gapahuken for å ta bilde, for NÅ kunne det jo ikke bli bedre, men det gjorde det – flere ganger! Det var sikkert enda finere å betrakte skuet fra Dronningveien og andre utkikkspunkt, men vi var der vi var, og det ble da jammen bra nok!

Etter himmelfremvisningen var det på tide med mat! Jepp, grillpølser! Til alles store glede! Når gutta har løpt SÅ mye kan de trygt fortære ei pølse, eller to!

Jeg blei utsatt for et par quizer. Jeg vet ikke fra hvilke blader, men det var ihvertfall noe enklere spørsmål enn i Det Beste! Jeg er jo rimelig evneveik så nivået må ha vært lavt siden jeg kunne svaret på så mange spørsmål, haha! Måtte inn i etterkant og redigere ordet evneveik! Det må jo være en målestokk når man ikke engang kan stave det riktig, haha!

Klokka gikk, og det fristet å gjøre som Linus – legge seg i bosoa! Her har han okkupert Kristins seng – han er jo så søt at det nesten er umulig å flytte på han!

Jeg hadde så vondt i ryggen at jeg var helt nødt til å strekke meg ut. Nå har selvfølgelig jeg ikke bare vondt i ryggen, lista er lang. Men det siste på lista er en smertefull fot. Det er jo umulig å leire den uten at det gjør vondt og det skyldes antagelig nervesmerter. Finner ut av det etter en MR om noen uker. Nå er det jo en evig runddans; får jeg lagt beinet riktig funker det ikke  for ryggen, om og om og osv…..! Nok sutring!

Her er jeg i ferd med å få varmen oppå underlaget, under posen! Selvom det var et par varmegrader er det alltid godt å få finne bosoa!

Vi sov i rykk og napp – eller; rygg og napp, haha! Bikkjene satt i gang et lurveleven rundt midnatt; da hadde vi en rev som bjeffa ganske nært. Vi hørte den lenge! Bortsett i fra reven var det eneste vi så og hørte Korpen. Eller ravnen, om du vil! Ikke til å ta feil av dens lyder!

Vi holdt ut lenge, men jeg måtte konkludere med at kroppen hadde fått nok, den måtte hjem! Kristin spretter opp og begynner å pakke! Jeg tror jeg kan si meg enig i en av Lars Monsens utsagn på vei ned langs Nordland….Han følte seg som gamlehjemmet på Tåsen da han sto opp! Word, Monsen!! Haha! I motsetning til han hadde jeg bilen 30 meter unna da – jeg er sikker på at han misunte meg det akkurat da!

Det var føre for spesielt interesserte på Kleiva i går! Til fots har jeg ingen problemer med nye piggsko fra Shoeday; de er verd og nevne igjen!

Vi kom oss helskinnet ned! Jeg er spent på hva den svære bulken isen har skapt nedi Dronningveien kan klare å ødelegge…time Will show!

Takk for NOK en fin tur, Kristin! Og takk for maten og all hjelpen! Takk, takk og takk!

Så falt altså valget på Ringkollen! Der står det en fin gapahuk som er satt opp av Skiforeningen og Sparebankstiftelsen. Jeg har ligget der flere ganger tidligere, og er klar over at det bor geiter like ved oppe på Ringkollstua. De var ute en tur i løpet av kvelden og lagde sine søte lyder. De er nok godt vant med å få oppmerksomhet der oppe!!

Vel! Vi var fremme der oppe ca 1530. Kjente fort at den noe sure osen traff oss midt i fleisen! Det var bare å komme i gang med bål og mere klær! Per gikk en runde med gutta mens jeg tok meg av bålet. Det var ikke spesielt vanskelig å få i gang det i den vinden!

Per kommer alltid fort på returen med bikkjene. Vi, hundene og jeg, lider av gjensidig separasjonsangst, haha!

Der var de tilbake! Jeg hadde ikke rukket annet enn å fyre opp og å ta bilde av beina mine! På onsdag sendte jeg en Snap som illustrerte at de støvlene jeg har med en slags pigg under ikke duger i det hele tatt! Det tok ikke lang tid før Shoeday, som har sponset meg med Polecatstøvler tidligere, ba meg komme innom å hente nye piggsko med samme avtale!

Der sto de splitter nye hos.Shoeday! Tusen hjertelig takk! ❤ Og takk til Per som hentet de for meg!

Jeg nølte ikke akkurat med dem i bruk – jeg tok selvfølgelig støvlene på når vi skulle overnatte ute. Butikksjefen sa at det nok var smartest å ta med Polecatstøvlene hvis jeg ble sittende i ro i flere timer, det ga jo mening! Og jeg dro hjemmefra med de nye piggskoene på, uten Polecatstøvler i bagasjen, haha! Jeg fikk svi litt for det, piggskoene ble litt kalde! Men, utrolig gode og ha på seg!!

Tiden gikk, og vi ble sultne! Jeg hadde med grillpølser og lomper, og Per fiksa!

Akkurat da gjorde oss ferdig med det prosjektet rundet 6 jenter hjørnet. Gapahuken er selvfølgelig for alle, så vi ryddet plass til dem!

Her er de endrede forutsetningene, haha

Jeg legger selvfølgelig ikke ut bilder av mennesker som ikke har samtykket, derfor slettet jeg gjenkjennbare detaljer! Bortsert fra Per, da! Han samtykker – stort sett alltid, haha!

De skulle grille pølser så vi spurte om de ville låne stekepanna, men – det var et korttenkt tilbud! Vi burde kanskje innsett av en eller flere av de i følget er muslimer,  og derfor måtte steke i noe annet, ikke i en panne befengt med svin!

En ung, flott jente fra Eritrea var utstyrt med lave sko, en bukse som stoppet et stykke oppå leggen. Mellom sokken og buksekanten var det var det et godt stykke bar hud! Vi var ikke seine om å tilby henne et reinsdyrskinn å sitte på. Det, og å holde liv i bålet vårt som vi hadde som varmekilde, var det eneste vi kunne gjøre for dem!

Jeg hadde for lengst tatt på meg ei dunjakke under boblejakka – og ja, selvfølgelig hadde jeg ull under der igjen! Det kom stadig flere folk, og både Per og jeg trengte en god sup av denne…

Pers hjemmelagde blåbærlikør! En slurk av den varmet langt nedi halsen, haha!

Det hadde tilkomme enda flere personer. Våre sist ankomne nye venner fra Syria fikk også låne et reinsdyrskinn! Morsom han mannen som sa han elsket Sorry, men det var nødt til å være et avstandsforhold, haha!

Vi gjorde vårt ytterste for å holde hundene unna “gjestene” våre! Jeg respekterer til fulle at ikke alle liker hunder og vil ha dem innpå seg, men det ble litt trangt og en del lyd, altså! Jeg synes ikke det var rart når det stadig vekk sirkulerte folk rundt dem – nye og gamle! Folk akte og hylte i begeistring, det så og hørtes veldig morsomt ut!

Jeg skal ærlig innrømme at jeg lengtet tilbake til vår lille, mye stillere kohort, haha!

Jeg som tross alt er folkesky synes dette er en ok samling av folk, haha!

Vi ble omsider alene igjen! Og da kjørte kokken Per i gang! Alskens greier tøyt ut av sekken hans, og plutselig var det biff i panna på stormkjøkkenet og poteter til steking på bålet!

Jeg er så redd for å få en biff som ikke er kremert, så Per hadde halvstekt dem hjemme, haha!

Har du sett? Jeg har ikke blitt vartet opp slik siden jeg var med Tom Borgersen på Hardangervidda for et par år siden – kudos til dere begge!

Etter vi hadde spist tok det ikke lang tid før vi begynte å rigge soveplasser! Jeg var frossen inn til beinet, så jeg satte på meg et par helt nye ullsokker – kjøpt på Rema, men det er jo fremdeles ull!

Her er mitt hjørne klar til ombordstigning, haha! Ser kanskje enkelt ut, men det blir noen gloser før jeg har kommet meg nedi dunposen og etterpå lirket beina på plass i den andre posen, haha! Per bemerket det, men det hjalp jo ikke stort, haha!

Disse to hadde hatt en begivenhetsrik dag og kveld! Først fin tur ute på isen med masse løping og moro, så en lang kveld med mange nye bekjentskaper fra flere forskjellige land…. var sliten sjøl, jeg!

Det tok litt tid før jeg sovnet. Måtte få varmen først! Både Per og jeg reiste derfra med formening om at vi ikke hadde sovet spesielt mye, så for meg ble det ihvertfall en god blund da jeg kom hjem ! Bikkjene? De sover enda, haha!

Takk for turen, oppvartingen og all hjelpen, Per! Neste tur blir nok neppe til Ringkollen, haha!

Jeg er så heldig for tiden! Kristin og Per er med meg på tur annenhver gang! Jeg lurer stadig på om jeg maser mye for å få dem med…det kan godt være, altså! Haha! Men, de hadde vel ikke blitt med hvis det bare var en pine å være med 😃

Denne gangen var det Kristin sin tur, og ikke bare hun – Sindy også! Så da var vi fulltallig.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Valg av destinasjon denne gangen var enkel. Det er en stund siden Kristin var med dit. Per og jeg var der for ikke så lenge siden, og jeg var litt skeptisk da vi kjørte oppover i snøvær i går. Forrige gang hadde jeg hatt et stort problem hvis ikke Per hadde vært med og kunne hjelpe en jomfru i nød med å fjerne busker som hadde gitt etter for all snøen og falt over veien. Hjernen min er for tiden i konstant hvilemodus så jeg vet ikke engang om det heter hjelpe eller hjulpet i den setningen? Opplys meg gjerne, anyone! 🙈

Vel, vi møttes hos meg klokken 15 i går. Circle K selger ved, så da stoppet vi der og kjøpte med en sekk. Det var stopp i trafikken på Steinsletta av ukjent grunn. I det jeg hadde klart å foreta en vellykket snuoperasjon for å komme meg inn Vollgata for å kjøre om Åsa løsnet selvfølgelig trafikken opp. Samma det, vi kom oss opp til Tverrsjøen, vi!

Ikke veldig overraskende at gapahuken sto ledig. Det var ikke tegn til liv å spore i noen retninger. Ikke var det Brøytet, og ikke var det oppkjørte løyper!

Jeg hadde gått tur med gutta før på dagen, så de hadde et veldig komfortabelt energinivå.

De våknet til liv da pølsepakken kom frem!

Og selvfølgelig ble det pølser til hundene også! Det var som vanlig godt med pølser. Utrolig hvor mye bedre den retten smaker ute enn inne!

Det var -9 grader da vi kom, og -9 grader da vi dro! Det sluttet å snø utpå kvelden en gang. Det kom en iherdig skiløper forbi med hodelykt nede på isen på et tidspunkt. Hundene hverken så eller hørte noen, så han fikk passere på stillferdig vis!

Klokka er aldri mange når vi begynner å rigge bosoer! Det er lenge nok å sitte 3-4 timer i en gapahuk uten å lette på stompen for annet enn å legge ved på bålet. Apropos bålet… vinden blåste dessverre i vår retning i går. Kan med sikkerhet si at alt vi hadde på og med oss stinker sur bålos i dag!

All røyken synes jo i lyset til Kristin. Kanskje det er en slik lysfontene jeg har hørt snakk om, haha! Hvis så er kan jeg  bekrefte at hun som holder fontene her ikke er fult så spirituell som hun som har opphavsretten, haha!

Det blei så kaldt etterhvert at det føltes riktig å begynne leggingen! Jeg har med tre jeg må hjelpe, og nei – Kristin et såvisst ikke en av dem. Det er den rske motsetning, det er alltid hun som hjelper meg!

Først måtte Sorry og Sindy ned i hver sin sovepose.

Sindy fikk låne posen til Linus, og det tror jeg hun var glad for. Hun rikket seg ikke av flekken før vi skulle hjem.

Og så begynte jeg å lure på hvorfor det heter å rikke seg av flekken?!

Jeg fant opphavet, men ikke en forklaring på hvilken flekk det handler om,  og det får vi overlate til fantasien i mangel av bedre research!

Vel, med Sorry og Sindy på plass gjensto Linus!

Har du sett noe så søtt?! Han måtte dele pose med meg, og det funker fordi jeg bruker posen som dyne – har aldri kunnet fordra å ligge nedi med glidelåsen trukket opp. Det kan ha en sammenheng med mitt klausnivå, haha

Nå gjensto det bare å på relativt grasiøst vis å komme meg forbi og over hunder for å lande på liggeunderlaget mitt….

Og etter litt om og men klarte jeg det! Linus ble veldig midlertidig omplassert, haha! Mildt sagt ikke i ordets rette forstand, haha!

Her er jeg forbi, og alle bikkjene er på plass! Linus har landet under posen min og virket fornøyd med det. Etterhvert hvilte han hodet magen min, og da var det jo sikkert godt for han at jeg ikke har en steinhard sixpack, haha!

Jeg hadde faktisk investert penger i et sett lue med  vanter fra Ullmax. Jeg HATER luer som sitter så stramt at sveisen havarerer helt. Og den lua jeg fikk tilsendt ga jeg videre på direkten! Tror jeg må skaffe meg et pannebånd… kanskje jeg trives bedre med det? Jeg har jo ingen måne som trenger ekstra varme, og takk for det!

Av ting jeg hater… jeg HATER å våkne og finne ut at blæra har noe den må få gjennomslag for. Eller, det hadde jo vært verre å ikke våkne av det! Men, det er ikke ok å baske seg ut og inn av bosoa. For sikkerhets skyld tryna jeg så lang jeg var, eller er, på returen. Dro derfra med meg en ladning snø ned   i bosoa ⁸ķigjen, som om det ikke var kaldt nok!

I motsetning til Kristin som sov godt etter nattevakten sin våknet jeg hver annen time med så vondt i ryggen at jeg måtte opp og sitte litt innimellom. Klarte det uten å omplassere flere av hundene som alle sov godt!

På et tidspunkt måtte jeg kaste inn…. fristende å si håndvarmere istedenfor håndkleet! Samma det, jeg måtte melde pass og vekke Kristin.

Jeg kjørte uhyre forsiktig på tur hjem. De blinkende skiltene som varslet om stor elgfare er jo ikke satt opp for moro skyld. Mellom Jevnaker og Norderhov telte vi 7 dyr. Elgku med kalv og fem rådyr. Så, kjør forsiktig, folkens!

Nå skal jeg gjøre som Linus – ta et par timer på puta!

Takk for NOK en fin tur, Kristin!