Natt nummer 39 ute : Under tarpen ved Aklangen!

Det er nummeret før jeg sender denne pc*en laaaaaaaaangt avgårde!!!! Jeg har vel ikke bedt om noe avsnitt….!! Aner ikke hvordan det kom hit, og jeg klarer ikke få det bort!

Vel, det er tur jeg skal skrive om! I går endte vi altså opp ved Aklangen Vi hadde et annet alternativ, det er jeg sikker på at vi kommer til å benytte oss av ved en senere anledning!

Vi bar sekkene våre, eller nei… Kristin bar sekkene våre. Jeg kom etter med et reinsdyrskinn og en sovepose. Avstanden? 40 meter, kanskje. Og ja. jeg har sluttet å dra ut på tur alene. Denne ryggen min er  jo helt invalidiserende. Derfor er disse turene hvor jeg har følge gull verdt, og vel så det! Skal kke klage mer!

Kristin gikk en liten tiur med bikkjene som fikk spurte tilbake tik meg i en vill fart! Vi fikk kupert toppen av energinivået til Sorry, om ikke annet!

Her er turgåerne tilabake i campen!

Vi var omringet av noen suspekte skyer, og måtte derfor forte oss å få opp taerpen…

……eller, tarpene. faktisk. Når vi er fire stykker og bagasje som skal holde seg tørre må vi bygge på en fløy. ha ha! Uanset; vi føler at vi begynne å bli litt flinke med disse tarpene, altså!

Etterå ha spist pannekaker med rørt jordbærsyltetøy på ønsket jeg meg en vannlilje. Det er vanskelig å få bikkjene til å apportere noe så konkret uten trening. Den som faktisk kunne apportere – det var jo ingen rinrere enn :Kristin!

Hun trosset den mudrige bunnen og kom tilbake med to fine vannliljer!

…. noe så vakket da!

Og – når man blander to så fine elementer :

….. da blir det veldig nære perfekt!

Det var stadig noe trafikk bak oss, og han her hadde full kontoll…

… ingenting å utsette på hørselen hans, nei!

Rundt 1930 riigget vi bosoene våre, og jeg ble utsatt for quizen i Det Beste…

Jeg pleier å dysse ned disse spørrelekene fordi jeg ikke kan så mange av svarene, ha ha! I gå briljert keg på mitt stusselige nivå, ha ha!

I kampen om den fineste utsikten fra tarpen melder dette seg på….

vakkert!

Nå orker jeg ikke krangle mer med dette tastauret!!!!

TAKK for turen min gode venn!

 

 

Natt nummer 38 ute : ei natt til i Jevnaker allmenning!

Etter mye om, og enda mer men havnet vi altså i Jevnaker allmenning i går. Vi startet hjemmefra før 12 i går fordi jeg hadde en time på Drammen sykehus. Etter sykehusbesøket skulle vi altså ut på oppdagelsesferd til nye steder. Jeg fikk mange gode tips; tusen takk til tipserne!

Det var flere elementer med i ligningen; som vanlig. Det må være bilvei helt frem, det må være ok å være hund der, og selvfølgelig må det være fint å tilbringe natten der. Vi landet på Sysletjern! Da vi nærmet oss Vikersund kom jeg på at jeg hadde glemt medisinene mine; og de er jeg faktisk nødt til å ha! Så da måtte jeg jo hjemom. Kristin hadde lyst til å se Gjerdingen, så da dro vi dit!

Da vi kom til Tverrsjøen ante vi ugler i mosen. Det var folk overalt. Bare det var en stubbe å klamre seg fast i ved vannkanten var det folk der, ha ha! Vi innså at det ikke nyttet å ha noen plan B der!

Da vi passerte Tarmen på tur ned til Belgen så vi også folk i alle kriker og kroker. Vi traff på denne gjengen…

…sjefen i denne flokken var en skikkelig stabukk, ha ha! Kristin måtte ut å jage de ut av veien. Det kom en bil i mot som også måtte stoppe, og Kristin høstet applaus for sitt geitetekke! Vi hadde støtt på mye sau innover, men ingen kuer; heldigvis!

Da vi kom til plassen Anne og jeg var på for noen uker siden var den ledig. Jeg ville se hvordan det så ut på plassen innafor; der vrimlet det av folk så det var bare å koble inn reversen og okkupere denne!

Det er jo ikke noe å utsette på den plassen! Krakk og greier! Fint å ha noe å sitte på.

Bikkjene kastet seg til vanns! Det var sikkert deilig etter en lang kjøretur både hit og dit!

Den gamle vannleken ble apportert gang etter gang etter gang osv osv!

Etter at bikkjene måtte stoppe denne aktiviteten ville Kristin også bade!

Hun mente det var god temperatur! Sorry var helt enig….

…  han meldte seg frivillig til nok et bad!

Vi måtte få tatt gruppebilde før solen gikk ned. Det er det eneste minuset med den plassen; sola blir fort borte bak åsen!

Det er jo ikke noe å utsette på den gjengen her!

Bikkjene får alltid et griseøre etter maten. I går sparte vi de til turen….

… det var godt å roe ned, de var ganske elektriske etter all badingen!

Det var mye å følge med på ved Belgen i går. Biler, unger – sauebjeller som nærmet seg….

Jeg tror han her hadde kontroll på alt, og alle!

Det har seg sånn at Kristin alltid har noe godt i sekken til gutta…

… det vet jo Linus godt! Si nei til det blikket der du!

Nei, det klarte ikke Kristin heller…

Da ble det litt godis da!

Jeg var i så dårlig form at jeg måtte legge meg… og da hadde ikke klokken passert 1930 engang!! Så nei, det er ikke noe natterangling på disse turene våre, altså!

Jeg lengtet etter å legge meg på dette fantastiske nye liggeunderlaget mitt. Kan ikke få fullrost det! Det er av merket Klymit Klymaloft, og er nok det dyreste turprosjektet mitt noen gang vil være. 2000 + er sikkert innafor for normale lønnstagere, men for meg er det jo en liten formue!

Kristin var som alltid med på notene og la seg samtidig med meg. Vi lå på bakken med bikkjene på reinsdyrskinn mellom oss. Rapportene sier at jeg sovnet allerede 2010! Ikke så rart i den dårlige formen. Kristin hørte ikke at jeg var oppe en tur 2130, så jeg var heldigvis ikke den eneste som sovnet tidlig!

Allerede 0230 hadde jeg fått nok. Da orket jeg rett og slett ikke ligge der lenger. Jeg vekket Kristin 0230 etter å ha forsøkt å snu meg, og å ligge på rygg å se på den fantastiske stjernehimmelen! Noe som ikke var riktig så fantastisk var at alt vi hadde var klissvått av kondens. Det er noe dritt altså! Da er det jo ikke noe vits å pakke det ned, det må jo opp igjen når vi kommer hjem. Bilen sto 10 meter unna, så det var en smal sak!

Takk for NOK en fin tur, Kristin! Hvor havner vi neste gang, tro?

Natt nummer 37 ute : Flåtjern i Gran allmenning!

Jeg hadde tenkt meg til Flåtjern for et par uker siden også, men da var plassen opptatt. Da havnet vi ved et lite tjern i nærheten: Bonntjern. Tok sjansen igjen i går, og da var det ingen andre der.

Denne gangen var Anne med oss på tur igjen. Hun må jo synes det er ok siden hun stadig vekk blir med oss!

Jeg tror ikke jeg hadde rukket å telle til ti fra jeg slapp bikkjene ut av bilen til Sorry var i vannet. Trengte ikke telle så langt  før Anne også var uti!

Linus og jeg ble stående passivt på sidelinjen og berømme de som badet. Jeg hadde ikke tenkt å finne frem badeleken i går, Sorry var giret nok uten. Etter han hadde hoppet inn i bilen for å lete etter den bukket jeg under for presset! Da tok det ikke mange sekundene før Linus også la på svøm. Jeg kunne holdt å kaste en evighet, men en halvtime fikk være nok.

Det var putt stille, vi hørte ikke andre lyder enn de vi laget selv. Ikke engang en fugl på vannet. Den vi derimot støtte på var den her :

En fantastisk liten skapning! Den var på tur ut mor vannet, så jeg tok den opp og sendte den retning skogen igjen Kan virkelig en sånn en svømme? Skal se jeg har gjort den en bjørnetjeneste, ha ha! Hva heter denne da, Henning?

I prosessen det er å slå leir inngår å henge opp hengkøya. Jeg skulle ligge på bakken, men Anne hadde med seg hengekøye – med myggnetting, ha ha!

Det er jo virkelig ikke bare å få hengt opp alt slik det skal være. Jeg leste nylig at en helling på 22% er perfekt vinkel….få til det den som vil prøve! Og ikke minst; bevis det, ha ha!

Vel, vi måtte ha mat! Denne gangen, som så mange andre ganger, ble det grillpølser. I går var det flere som påpekte at vi er dårlige til å variere kosten ute på disse turene, ha ha! Ja ja – vi får nå se om det blir noe annet snart!

Plutselig var Anne og Sorry ute og badet igjen….

Da ville Linus også ta seg nok en liten svømmetur. I forrige uke var begge innom veterinæren en tur. Etter sykkelturene har de i variabel grad haltet litt på hvert sitt bein. Veterinæren kunne ikke finne noe spesifikt, men satt dem på en ukes kur med betennelsesdempende i tilfelle det var noe på gang. Nylig fant jeg en kul på brystet til Sorry. Da ble jeg mildt sagt bekymret. Den ble perforert, og viste seg heldigvis å være en fettkul, takk og lov!

I går hadde jeg så vondt i ryggen at jeg ikke helt visste hvilket bein jeg skulle stå på. Burde jeg ikke heller blitt hjemme? Hjemme sitter jeg mesteparten av tiden i en stol. Hver kveld legger jeg meg i sengen min, og hver natt står jeg opp igjen etter en time eller to.Tilbake i stolen. Det er vel ingen suksessoppskrift å råtne på rot? Med dette prosjktet får jeg ihvertfall vært litt ute, og jeg får en litt annen vinkel på ryggen i noen timer. Om jeg ikke må drasse og bære på sekk og utstyr?

Nei. I går var bilen ikke spesielt mange meterne unna –  det er den aldri uten sykkel involvert i prosjektet.

Det var en del knott, mygg og klegg der i går, så vi fyret opp hver våt Thermacell – det gjorde susen – alle udyr forsvant! Det er stor variasjon i hva man kaller klegg. Noen kaller de også Blindinger. Det er ikke feil det, nødvendigvis, da begge er i kleggfamiien. Det er så mange av de at det nytter det ikke å begynne å skrive om – det er vel i tilfelle medium interrsant også,  ha ha!

Vi måtte få tatt bilde av gjengen før det ble mørkt…

Fin trio det der!

Etter å ha tatt bilder var det på tide å re opp bosoa for kvelden. Jeg gledet meg til å senke meg ned på det nye liggeunderlaget mitt som er sendt fra himmelen! Eller forresten, akkurat det der er jeg ikke helt sikker på, så det er vel bedre å si at det ble sendt fra Oslo, ha ha! Tryggere det!

Jeg fikk jo ikke sove, så jeg lå og så på stjernene. Lenge siden det har vært så mørkt og klart at det har vært mulig å se stjerner. Jeg vil anta at det var Sirius jeg lå og så på….. Den kalles også hundestjernen og er den lyseste stjernen på nattehimmelen.

Vel,jeg lå der .- og hadde underholdning helt til Machester United klarte å slå FC København. Det tok unødig lang tid, synes jeg. De klarte  heldigvis å ro seieren i land!

Det ble mange og lange våknet timer. Klokken 0430 hadde jeg fått nok – da måtte jeg komme meg opp og hjem!

Tusen takk for nok en fin tur, Anne!

Natt nummer 36 ute : Rishovdtjern i Redalen!

Nå må vi vel kunne kalle det en tradisjon når vi har returnert til samme sted tre ganger? Og igjen var det ingen andre der, på denne plassen ved Rishovdtjern i Krødsherad kommune! Når sant  skal sies kan det jo være slik at ingen andre kommer på ideen om å reise ut for å oppholde seg ute i 19 grader og duskregn, ha ha!

Det første som sto på programmet i går var bading. Nei, det fristet ikke oss på to bein, men de firbente ville, som alltid bade!

Denne badeleken har jeg selvfølgelig kjøpt hos Lady og Landstrykeren i Hønefoss! De har et rikt utvalg av badeleker og alt annet du måtte trenge.

Vel; tilbake til badingen, Gutta får full tenning når denne leken kommer frem! Jeg kastet den så langt ut jeg klarte….

… det var et veldig vellykket kast det, gitt! Den havnet jo langt ut! Jammen bra Linus valgte å legge på svøm for å hente den. Det blåste litt så den var i ferd med å forsvinne.

.Han var først uti ved flere anledninger, så vi måtte til slutt holde han igjen så Sorry også skulle få svømme.

Etter å holdt på med denne kastingen en god stund fikk de en sjanse til, og da….

….. da svømte de om kapp, og Linus vant! Etter dette var det på høy tid å legge bort leken og roe ned bikkjene igjen, eller roe ned den litt overtente Sorry,.. Linus roer seg med en gang,

Etter badeseansen ville vi henge opp tarpene våre. Hvem “vi” er,,, som vanlig :

.. det er jo evigunge Kristin – og Sindy da. Hun gikk i dekning når gutta holdt som verst med badingen, ha ha!

Det skulle i følge YR regne fra midnatt Vi har jo blitt glad i lyden av regn mot duken vi så det gledet vi oss til! Vi hadde med oss tarper, så vi burde kunne klare å komme oss tørrskodd gjennom natten.

Her er vår ringe bolig for natten! Ja, det finnes helt sikkert bedre løsninger, men vi var fornøyde vi!

Disse tre kvalitetskontrollerte både barduner og duker og sa seg fornøyde.

Vi mekket oss mat på primusen! Vi hadde grillpølser for n’te gang! Alle er fornøyde med det – spesielt bikkene, kanskje! Når pølsepakka kommer frem vet de jo at det vanker noe godt!

Vi hørte stadig vekk noe alvorlig rauting fra noen kuer ikke så langt unna. Kan ikke huske å ha hørt maken til de kraftsalvene de liret av seg! Allikevel var vi ikke det minste redde, for vi hadde passert, ikke bare en, men TO ferister! Det må jo ha betydd at vi var safe…? Rart at jeg var så sikker jeg som tar så mye feil!

Vi var så tidlig ute i går at vi rakk å kjede oss litt. Kristin tok saken i egne hender, bokstavelig talt!

Det lå en liten pram der som ikke var fortøyet, og vipps….

….så var de tre der ute på tyvtokt, ha ha! Gutta er så båtvante etter turen i Femund, så de trengte ikke å få noen beskjed om å hoppe oppi! De var ikke uti så lenge..

Ser vel ikke helt ut som brudekkferden i Hardanger, ha ha! Men, med litt høyere fjell, litt større båt og litt flere folk hadde vi nok nailet den. ha ha!

Alle kom seg trygt i land, og båten fikk Kristin fortøyd, så da forlot vi båten sikrere enn vi fant den!

Klokka nærmet seg 1800, og det er jo litt tidlig å legge seg, ha ha! Jeg var veldig spent på det nye liggeunderlaget mitt….

Dette er et underlag som er priset til over 2000 kroner!! Så mye penger har ikke jeg at det er innafor å bruke SÅ mye penger på et liggeunderlag, altså! Men, jeg fikk igjen pengene for et underlag til 900 kroner. Underlaget var på salg til 1700, og da trengte jeg bare bla opp 800, og det er litt lettere å svelge.

Det var ikke vanskelig å konkludere med at kvaliteten er noe helt enn de jeg har hatt. Så prisen HAR noe å si, ser du?? Ha ha! Nå får jeg bare håpe det holder leeeeeeenge!!!

Denna kjedet seg ihvertfall, ha ha! Og hva gjør man da, i 70 årene? Lager sandengler så klart! Jeg tenkte ikke tanken, men så er jeg ikke like kreativ, heller! Og siden jeg ikke engang er impulsiv ville det garantert ikke falt meg inn, ha ha!

Nå holdt jeg på å sette snusen i halsen! Jeg har jo helt glemt å presentere denne turens gruppebilde….

…. synes alle klarte seg bra, jeg – selv om de måtte myse i motlys!

Apropos snusen, min nye hobby!

Det går stort sett i denne varianten; uten nikotin og tobakk! Kan spørre seg hva som er vitsen da, men det er jo bedre å strekke seg etter den boksen fremfor en Snickers, eller lignende. So far so good!

Jeg tør ikke fortelle dere hvor tidlig vi la oss, men jeg måtte bare strekke ut ryggen. Det er bare en midlertidig løsning, Jeg må alternere mellom å sitte, gå eller ligge. Skal ikke klage mer!

Igjen hadde vi fin utsikt fra under tarpen….

Det er fremdeles Store Fiskelaustjern som leder. Denne kom på en god andreplass!

Det har blitt tradisjon med quiz på sengekanten. Spørsmålene kommer fra Det Beste og Vi over 60.At jeg ikke klarte så mange svar i går da er jo ikke det minste rart – jeg er jo fremdeles i 40 åra, ha ha!

Nå kan jeg avsløre hva som er ungdomskilden! Det må være Solo Super det! Hun som har drukket av den flaska er ihvertfall ungdommelig i bøtter og spann! Det kan være Solo har en placeboeffekt, samma det – hun har fasiten. ihvertfall!

Vi sov i rykk og napp til 0430, Mye rykk frem til midnatt, mer napp utover, ha ha! Jeg måtte opp i knestående for å avlaste ryggen, og da våknet hele hurven! Da begynte det å regne også, det hadde jeg ligget der tørt og godt og ventet på!

Vi ble enige om å pakke sammen og dra hjem!

Vi kom oss akkurat opp til å se dette vakre skuet! Bare minutter senere var fargene borte! Se det; det lønner seg å komme seg opp om morgenen!

På kjøreturen ut fra Redalen fikk vi plutselig se en stor fugl som fløy foran oss i vår høyde. Vi fikk faktisk se den en stund før den forsvant bak noen trær. Jeg er overbevist om at det var ei ugle, en stor brun ugle, i tilfelle. Fasiten får jeg dessverre aldri!

Takk for nok en fin tur, Kristin! Blir spennende å se hvor i havner neste gang!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Natt nummer 35 ute : Bonntjern i Gran allmenning!

Jeg sendte en, eller skal vi si, NOK en meningsløs Snap i går. Jane responderte, og før hun visste ordet av det hadde vi en avtale om å dra ut på tur – med en gang, ha ha! Jeg har holdt meg hjemme noen dager selv om været har vært bra på grunn av denne mye omtalte ryggen. Å dra ut alene var uaktuelt, men når jeg fikk selskap blir det noe helt annet.

Det er veldig vanskelig å finne ut hvor man skal gjøre av seg en lørdag ettermiddag midt i fellesferien, og attpåtil når covid19 regjerer. Jeg vet om en fin lite plass oppe i Gran allmenning. Det er selvfølgelig et sjansespill, men man kan ikke gjøre annet enn å kjøre dit og se!

Det er et fint skue ned mot Randsfjorden fra veien opp i marka…

Det kan jo selvfølgelig ikke måle seg med Steinsfjorden og Tyrifjorden, sa hun; patriotisk, ha ha!

Vel, vi satte kursen mot Flåtjern, Der har jeg vært to ganger tidligere, en gang alene, og en gang med Kristin. Det er en fin plass i enden av en vei, eller kjørbar vei, ihvertfall. Veien går videre men det er så mye buskas at det ikke går an å komme frem. Vel, i går var det folk der .Vi snudde, og jeg ble litt rådvill. Jeg vet ikke om noen andre fine plasser.

Men, så ble Jane plutselig oppmerksom på en plass nede vet et lite vann….

Denne plassen har jeg aldri lagt merke til, men det var jo en perfekt plass! Jeg slapp bikkjene ut, og de var, som vanlig, henrykte. Jeg har aldri sett eller hørt beitedyr der oppe så jeg synes det var greit at de løp opp og ned  mot vannet noen ganger mens vi bar bagasje. Eller, VI er en sterk overdrivelse – Jane var den som bar. Jeg gikk der med et reinsdyrskinn og en sovepose.Og nei, det er ikke fordi jeg er lat, det er fordi jeg har så vondt i ryggen at litt hjelp var avgjørende for meg i går.

Det var ikke mange meterne fra veien til plassen, og da vi var nede skjedde jo det uunngåelige…

…han her badet! Det var i utgangspunktet en tennisball med i bildet, den så vi aldri igjen. Det vi derimot så, det var to karer som faktisk sto og fisket på den andre siden av dette lille tjernet, ha ha! De må ha satt umåtelig stor pris på vår ankomst, ha ha! De pakket sammen og gikk med en gang, faktisk. De hadde bare dagstursekker på ryggen, så det var ikke sånn at vi tok plassen deres, om ikke annet!

Gutta var kjempeglade for å se Jane igjen….

Linus fikk masse kos! Sorry måtte få ut litt energi så han beinet rundt oss som en tornado – en klissvåt tornado, ha ha!

Hadde de fått være i fred…

…. så hadde nok de to her sovnet! Men, med en tornado som raste rundt, og meg som kakla hele tiden var det jo ikke fred å få, ha ha!

Jeg har mange bilder av bålet,og selvfølgelig et med de kommende grillpølsene på!

Jeg ble sittende helt stille gjennom foringsprosessen – alt kom til meg servert på sølvfat – tusen takk, Jane! Både for maten og serveringen! Og jada, bikkjene fikk også pølser som vanlig.

Det var stas med bål igjen i går – selv om sønnvinden sendte mye av røyken midt i trynet mitt, ha ha! Røyken og vinden holdt insektene unna, heldigvis,

Etter at vi hadde spist ville jeg ha opp tarpen. Det er første gang den blir brukt tre turer på rad. Skulle tro buskene var plantet for å være tarpoppheng, ha ha! Jeg er jo ikke en mester i tarpfaget, akkurat, men vi må gjøre som best i kan. Først monterte vi fronten litt høyt, Når vinden tok tak forsvant den til værs, ha ha! Vi strammet og senket, og da ble det bedre, vil jeg si.. Det blåste en del, og for å få forhindret at det skulle regne inn på Jane senket vi den enda litt til.

Det var en del blåbær rundt oss…

Jeg er veldig skeptisk tll å spise blåbær der hannhunder har gått rundt og markert, villig vekk, og lenge og vel, ha ha! Ekstra syrlige bær. liksom…. nei, ellers takk!

Jane hadde flere planer med steikepanna, så den måtte vaskes…

Linus er en dreven kvalitetskontrollør, ha ha! Sikkert fint å ha eksperthjelp, Jane? Hi hihi

Det neste som kom opp av “kjøle”bagen til Jane var pannekaker og jordbær. Hun hadde tenkt å knuse bærene, men utstyret til det lå igjen hjemme. Som om det gjorde noe…..

….dette var jo drittdigg, eller utsøkt –  som det vel sømmer seg å si i min alder, ha ha!

Vi måtte få tatt et bilde av Jane før solen gikk ned..

…snakk om modeller som er enkle å ha med å gjøre!

Tarpen ble lavere og lavere, ha ha!

….log vi skulle snart gjøre oss nye erfaringer!

Jane satt i døråpningen og nøt bålets siste flammer for denne gang.

Da solen gikk ved gjorde vi oss klar for nattenl Det blir merkbart kaldere, og da er det godt å krabbe nedi posen, eller under, for meg,

Jeg tror ingen av oss hadde sovet da det begynte å regne 0033, for å være eksakt! At YR bommet med 33 minutter skal jeg være raus og tilgi, ha ha!

Klokken 0145 var jeg dessverre opp en nødvendig ærend, men etter det sov jeg til jeg trodd klokka var 06, da hadde det samlet seg en del vann oppå tarpen som jeg da hadde tett på fleisen – det var ikke spesielt stas. Jeg synes det var innafor å vekke Jane klokken 06. Hun hadde rett da hun sa klokke var 05, ikke 06, ha ha!

Vi var nå våkne og kunne like gjerne pakke sammen mens alt var tørt – eller, så godt som alt, ha ha! Jeg hadde ligget litt for langt ut med beina, for posen var litt våt nederst, men ikke så mye at jeg merket det.

Tusen takk for turen, Jane! Tusen takk for god hjelp, god mat og hyggelig selskap!

 

 

 

 

 

 

Natt nummer 34 ute : Belgen ved Gjerdingen i Jevnaker allmenning!

Vi kan begynne med en ting : Belgen uttales Bæljen her på landet, ha ha! Akurat denne belgen har jeg ikke hørt om før, og hadde ikke hatt det konkrete stedsnavnet uten min nye app som Per tipset meg om; kartverkets Hvor?

Jeg har aldri vært der før så jeg hadde ingen anelse om hvordan det ser ut ved Gjerdingen. Det vet jeg ikke så mye om nå heller etter å bare ha sett kortsiden. Det jeg vet er at vi passerte Kalven før vi kom til denne Belgen. Ved Kalven holdt vi på å snu, men takket være denne appen så ikke den bratte bakken i “feil” retning så gal ut allikevel!

Det er nok flere fine plasser innover, men vi valgte å bli ved Belgen uten å utforske noe nærmere. Det er en idyllisk plass…

…og særlig når naturen selv rammer seg inn!

Anne var med oss på tur igjen i går! Ja, også Sindy da, så klart! Hun har ikke vært med på de to siste turene fordi det har vært sykler og løping inne i bildet.

For en fin gjeng! Tok litt tid å få alle til å se samme vei, men jeg lyktes til slutt og da ble resultatet veldig bra, synes jeg selv, ha ha!

Det første på programmet i går var bading!

At det skal være så morsomt å svømme avgårde for å apportere denne gang, etter gang etter gang….

Her er det Linus sin tur. Vi med to bein kunne ikke skjønne at det var badetemperatur! Dessverre så forsvant sola på plassen vår ganske med en gang, og da var det bare å ta på seg boblejakka! Jeg synes egentlig det er greit, jeg! Jeg skjønner at folk vil ha varmere vær, altså… men jeg er glad for hver dag som passerer uten 30 varmegrader.

Etter at bikkjene hadde badet måtte vi ha mat!

Veldig enkelt prosjekt i går! Ingen klissete deformerte sjokoladeboller, ha ha! Jeg har ikke helt gitt opp å få til noe sånt…. kanskje jeg lykkes bedre med kanelboller, ha ha!

Etter at vi hadde spist ville jeg ha opp tarpen. Det var ikke meldt regn, men det kom jo ei skur innimellom i går allikevel. Det var dårlig med trær, der så jeg måtte finne alternative opphengspunkter.

Det der ser vel ikke spesielt proft ut,  ha ha! Jeg hadde bare bilen og en krakk å binde den fast i, så da ble det sånn! Hadde det regnet mye ville vi jo fått et basseng med vann på midten, meg da sier jeg som pleier : ikke tenk på det!

Anne gikk en liten tur med bikkjene ,,,

Og rett bortenfor der vi lå var det en plass som ville hatt sol hele tiden,, Men, det kunne vi jo ikke vite! Vi hadde ikke sittet lenge på krakken før de første regnbygene kom! Vi fikk rasket med oss bikkjer og bagasje og kom oss under tarpen før vi ,eller vårt, ble våte. Det var god plass til alle fem under der! Jeg som trodde jeg hadde fått kvoten min med å ligge under taro i regnvær her om dagen, ha ha! Det var feil det, gitt!

Vi hadde god utsikt der vi lå..

Ikke noe å utsette på den!

Det var virkelig ikke varmt der vi lå, og klokken var virkelig ikke mange da vi krabbet ned i posene. Det var da spenningen åpenbarte seg. Vi hørte bjeller som kom nærmere og nærmere…. og det var ikke lenge tvil om at det var det vi fryktet; kuer! Det runget et møøøø rett som det var, og vi var lutter øre! Vi hørte bjeller fra to kanter, og det va jo selvfølgelig misvisende. Vi hørte ingen bææææ, og det gjorde oss veldig usikre. Skulle kuene angripe oss fra en eller flere kanter, ha ha! Vi hadde fluktplanen klar! Først få unna bikkjene, så oss selv. Det var spennende lenge, men kuene forble der oppe i åsen, og eller bortover veien. Det var ikke snev an hverken saue eller kubæsj der vi lå, så det var jo tydeligvis ikke et sted de pleier å være. Til slutt ble det stille, og vi og bikkjene kunne la kugalskapen fare – for denne gang!

Anne dristet seg opp igjen en tur… ja, ikke det at vi lå trygt under denne tarpen, altså! Den hadde vel ei ku tygd i seg rimelig kjapt!

Vi sovnet begge to engang mellom 23 og 24. Jeg måtte opp en tur 0130 og forbannet selvfølgelig det! Jeg sovnet igjen og våknet ikke før 0400 – da var alle våkne en stund.

0530 begynte vi og pakke sammen, og klokka 0700 leverte jeg Anne hjemme i Hønefoss. Jeg var ikke hjemme før nærmere 0730, og da begynner vi å snakke folkelige tider! Jeg må bli flinkere til å tøye strikken litt, men i dag hadde jeg vondt i ryggen at jeg bare måtte opp, så sånn er det!

Takk for nok en fin tur, Anne!

 

 

Natt nummer 33 ute : En fin natt under tarpen ved Store Fiskelaustjern!

I går var dette et prosjekt for veldig spesielt interesserte! Vi visste det skulle regne, men jeg synes det er så koselig å ligge under tarpen å høre på regnet! Det har jeg fått kvoten min av nå, ha ha!

Vi hadde flaks på tur inn. Ja, vi… det er jo ingen andre enn ;

….Kristin, så klart! Jeg kjenner ingen andre som frivillig hadde blitt med meg i går!

Vel – vi hadde med syklene våre. Det er jo så kjekt det nye stativet vårt fra Thule; det vi endelig fant som tåler to elsykler.

Når vi har tatt av syklene kan vi vippe stativet bakover så bikkjene kan hoppe inn og ut uten å måtte demontere hele greia

Vi parkerte rett innenfor veien som tar av fra Halvasshytta – for de som er så lommekjente, ha ha! Det er på veien opp til Strømsoddbygda. Det er flott runderingsterreng der, forresten . til de det måtte angå . Wenche!

Tilbake til flaksen vår! Det regnet nesten ikke da vi syklet innover. Etter et par kilometer slapp jeg bikkjene. Det er deilig å slippe å ha de bundet til skrotten når vi sykler. De er jo så flinke og traver så fint ved siden av oss. De går ikke av veien en gang hvis de ikke skal gjøre fra seg.

Det var en smal sak å finne frem. Vi valgte å slå oss ned ved den første plassen vi kom til uten å sondere terrenget nærmere. Problemet var at det var en del kuruker der, så vi hadde ingen valgmuligheter når tarpen skulle opp – det var bare mulig et sted for å unngå rukene.

Vi måtte få opp dampen for regnet tiltok. Her har vi fått tak over hodet og det var i grevens tid. Det begynte rett og slett å hølje ned! Det ville jo ingen ende ta så jeg satt i gang dagens primusprosjekt. Jeg ser stadig inspirerende bilder av diverse kokkelering på Instagram. I går skulle jeg overraske Kristin med sjokoladeboller – det har jeg nemlig sett flere fristende utgaver av på bilder. Forklaringen er enkel også; svak varme og tålmodighet er løsningen på alt, ha ha!

Jeg hadde på forhånd kjøpt pizzabunn og inget ringere enn Nugatti som skulle smøres på. Og der kommer den første nybegynnerfeilen; det må du ikke gjøre hjemme – du må ta med deg ingrediensene og fikse det i campen. Det var jo allerede noe klin det jeg hadde lagd til; tross alle mine forsøk på å transportere de varsomt.

For å si det sånn da… det kommer ikke bilder av mine sjokoladeboller på Instagram, ha ha!

Her er de… og de ser mer ut som medisterkaker, ha ha! Helt håpløst!! Jeg snudde ofte, kunne ikke hatt lavere varme, flyttet de rundt… allikevel ble de stekt godt, for å si det forsiktig! Vel vel – vi spiste faktisk to hver!

Etter det prosjektet måtte vi stramme opp tarpen litt og skjøte på med en til.

Det var en stubbe i veien for meg så beina havnet utenfor. Vi fikk det ganske bra til dette skjøtet. Det så kanskje ut som en taterleir, men jeg var tørr på beina!

Utsikten fra under tarpen var upåklagelig, spør du meg!

Ute på vannet lå det en stor fugl. Den var svart med mye hvitt på sidene. Den var større enn en and. Såvidt jeg kan se på alskens søk på internettet var det ingen skarv, og heller ingen lom. Det den ligner mest på er en alke…. men er det alker her da? Innspill, noen? Jeg var lutter øre og håpet den skulle gi meg en lyd å forholde meg til, men den forble taus. Vi så den hele kvelden men den kom aldri nære nok til å få tatt bilde av den.

Vel, det var kveldens spenningsmoment, ha ha! Tror ikke klokken hadde passert 19 engang før vi rullet ut posene våre! Vi skulle jo kose oss, og det gjør man best på den måten; gode og varme!

Kristin hadde som vanlig med seg en utgave av Det Beste, og i går var det store temaet hunder og katter!

Kristin leste høyt så alle fikk høre om hunders reaksjonsmønster og væremåte! Kan se ut som Sorry ikke er helt enig i alt som ble sagt, ha ha!

Rundt 2030 ble det stille fra naboen. Kristin er en god soldat som sovner når hun legger seg ned, uansett hvor vi er! Jeg er mildt sagt Ikke så lett å ha med å gjøre! I følge Kristin sovnet jeg 2330! Det kan vel være det ikke gikk helt lydløst for seg siden det ble registrert så nøye, ha ha!

Jeg hadde jo lang tid til å ligge å fundere før jeg sovnet. Jeg fulgte med på semifinalen i den engelske FA cupen, men det var et sorgens kapittel for en Manchester United fan. Jeg lå også og funderte på om jeg virkelig ikke skulle blåse opp det nye liggeunderlaget mitt. Det er så nytt at jeg ikke har tatt av plasten enda. Det var jo fint i regnværet i går. Det var lite motiverende å legge det på den våte, møkkete bakken, så jeg valgte å ligge bare på reinsdyrskinnet sammen med Linus, Den stubben jeg lå inntil hadde noen røtter rundt seg, vet jeg, ha ha! Vi kan vel si det sånn at jeg angret litt etterhvert. Det skal jo være så bra for ryggen å ligge hardt har jeg hørt – det må jo være noe jeg må prøve. Konklusjonen er at ryggen hverken er bedre eller verre, men resten av kroppen er en smule maroder! Jeg lette febrilsk etter puta som jeg var sikker på at jeg hadde i sekken. Der var den ikke, så jeg hadde sekken og steikepanna som hodepute, ha ha! Jeg fant den i dag tidlig – under sekken, så klart!

Sorry lå inntil Kristin hele natta, og Linus lå inntil meg. Det er jo merkelig hvor varm en våt hund er! Sorry badet i dette fiskeløse tjernet så han var ikke våt bare på toppen!

Jeg kjente at blæra yppet seg før klokken var 01. Jeg tok opp kampen og lot den ikke vinne klokken 02 heller. Men, klokka tre måtte jeg bite i det sure eplet. Jeg fant frem tørre ullsokker i sekken og kom meg opp. Med to tarper og flere kuruker var fallgruvene mange, så det nyttet ikke å gå ut uten å være ordentlig våken.

Jeg sovnet litt igjen, men våknet igjen etter en halvtime. Vi hadde konferert allerede 0230 om vi skulle stå opp, men det måtte bli ordentlig lyst før vi gikk i gang med pakkingen. 0330 ble vi enige om å bli liggende en time til, men DA fikk det være nok! Sånn ble det; 0430 begynte vi å lee på oss.

Gutta får alltid noe snop av sin snille tante på morgenen. Intet unntak i dag!

Det åpenbarte seg en fin himmel…

…det var rent idyllisk!

Vi startet på tilbaketuren. I følge sykkelcomputeren, eller hva heter displayet til motoren på en elsykkel? Samma det; det var 5 kilometer hver vei. Akkurat passe, var vi enige om.

Gutta var klare, og så flinke, som vanlig!

Vi har en del å tørke etter turen, men vi synes det var en fin tur vi! Det er fint å vite at vi behersker slikt vær også – da kan YR bare ryke og reise ved behov, ha ha!

Takk for turen, Kristin! Du er den tøffeste jeg kjenner!

Til neste gang; sjokkdorisei!

Natt nummer 32 ute : Glamping på Aklangen!

Jeg har ved en tidligere anledning spurt Hege om hun og Mona vil være med meg ut på tur – på den måten jeg pleier å gjøre det på; rulle ut et liggeunderlag på bakken, eller i beste/verste fall henge opp ei hengekøye. Jeg fikk et veldig klart svar på det, altså – det var uaktuelt! Men, nå har de kjøpt seg bobil så da ringte de til meg før i uka og ville komme og være med meg på tur. Eller om det var jeg som var med dem, kanskje – det kjentes sånn ut etterhvert. Men, først til planleggingen! De, og jeg, ville selvfølgelig stå et fint sted, med fin utsikt, fiskevann og solnedgang. Jeg klarte å få krysset av flere av boksene.

Det vi avtalte, nemlig – det var at jeg skulle reise i forveien og holde av en fin plass oppe ved Aklangen. En fredag, i fellesferien i disse coronatider vil vel utløse rift om plassene, trodde vi. Derfor var jeg på plass allerede1540!

Jeg fikk plassen jeg håpet på, og det var ikke spesielt rart! Det begynte å regne da jeg kom opp dit – og blåse. Det sto flere biler parkert der – samtlige rømte hjem med halen mellom beina! Snart hadde jeg jo HELE plassen for meg selv, og jeg holdt den av. Heldigvis hadde jeg omdreininger nok til å ta med meg sykkelen min. Det er jo ikke lett å komme unna det faktum at bikkjene mine er lettere å ha med å gjøre hvis de har fått jenket litt på energinivået, særlig yngstemann, Sorry!

Så derfor…

…derfor tråkket vi avgårde! Begge var veldig ivrige fra start – og etter halvannen kilometer hadde vi nesten tatt igjen en kar som var ute å syklet med elghunden sin. Ved å holde en jevn, god avstand til han hadde vi jo hare! Etter et par kilometer til kom det plutselig et voldsomt rabalder fra sykkelen. Kjedet hadde hoppet av! Det tok meg noen minutter å få på igjen, og da snudde vi. Jeg var redd for flere tekniske problemer, og etter å ha kommet meg helskinnet gjennom å ta dette bildet var det bare å snu, ha ha!

Vi kom oss tilbake til bilen, bikkjene fikk badet, og jeg holdt fremdeles av plassen! Jeg satt mest bak hos bikkjene, men også en halvtime i forsetet. Jeg oppførte meg mer som enn 12 år gammel gutt enn ei kjerring på 50 der jeg satt og trykket på alle knappene i bilen,  ha ha! Jeg oppdaget et par nye funksjoner, faktisk!

Etter å ha fiklet ferdig i bilen syklet jeg litt igjen, uten bikkjene…

…og passerte 1200 km på sykkelen. Ja, den var en god investering!

Jeg har en tendens til å ta bilder av mangt og mye. Da jeg kjedet meg som verst ble motivene der etter…

Beste snuta til Linussen!

Etter å standhaftig holdt av plassen klokken 16, 17, 18 og 1845 forfattet jeg følgende sms : Har dere a)Forulykket – i så fall forventer jeg ikke svar b) Snudd og reist hjem igjen c) Dere reiste kanskje aldri? d) Stoppet for å spise – flere ganger? e) Kjørt dere bort? I så fall er dere halvveis til Bergen nå! f) Er dere rett rundt hjørnet? Og det var det siste alternativet som stemte! Jeg hadde ikke før sendt meldingen da de kom kjørende i sin fine, nye bobil!

Etter å ha rigget på alle mulige måter hadde vi en forholdsvis lun liten hule! Tarpen er en forlenget arm for å skape en vegg for min del – jeg som skulle ligge der etterhvert.

Det ble en øl eller fem, og hver gang jeg drikker sammen med Mona snuser jeg!

Her ser det ut som jeg har en oppe og to nede, ha ha! Det er ikke løssnus, altså! Jeg ser Mona og Hege 2 til 3 ganger i året, så mye snusing blir det ikke, akkurat!

For første gang i livet har jeg gått på Vinmonopolet for å kjøpe noe til meg selv. Jeg har kun handlet gaver på polet, faktisk! Men nå….

…nå skulle jeg kartlegge muligheten til å bli rosevindranker, ha ha! Jeg hørte nemlig noen si at det fantes en rosevin som ikke smaker alkohol! Det er jo helt fantastisk!! Men – det var ikke det jeg fikk anbefalt på polet. Jeg tok en slurk av hver og kastet det prosjektet på dør, ha ha! Jeg hadde nok ikke klart å bli dranker selv om jeg hadde forsøkt – nei, fya meg!

De to her skålte i rosevin! Enda godt de synes det var ok å drikke det!

Timene gikk og det blåste og regnet villig vekk! I et svalt øyeblikk hadde myggen sett sitt snitt til å komme innom oss. Så vi så mange som tre? De, og deres eventuelle artsfrender ble umiddelbart forvist av Mona sitt konglebål på grillen!

Veldig effektivt og litt koselig med et lite bål også. Jeg har ikke vært steder det har vært ok å tenne et bål siden vi var i Femundsmarka.

Hege og Linus koste seg – som vanlig…

Beklager, Hege. Du hadde ikke åpne øyne på noen av de bildene jeg tok med deg på i går, ha ha!

Etter å ha tilbragt 9 timer ute i det været i går takket jeg ja til å sitte i sjåførstolen i bobilen en stund. Det var godt å bli ordentlig god og varm igjen! Jeg har sittet i en stol i nesten 8 måneder med vond rygg, så stol er jeg god på!

I dag tidlig hadde jeg og gutta litt tid alene til de hadde stått opp…

…. hva gjør vi da, tro – ha ha! Med litt levergodis i lomma til dem strekker de seg langt – som vanlig!

Takk for en hyggelig kveld, Hege og Mona! Vi sees i september!

 

Natt nummer 31 ute : KK! Kos og kondens ved Damtjern!

I går var jeg faktisk impulsiv! Det pleier ikke jeg å være før jeg har tenkt meg grundig om! Men, etter å ha sjekket YR fant jeg ut at det var best å komme seg avgårde i går. Været, og det faktum at det er fellesferie og helg attpåtil – da må man forte seg for å få plass! Jeg har to steder jeg liker godt ved Damtjern – et i nordenden, og et på vestsiden. I går var det rimelig opplagt hvilket sted jeg gikk for…

… og dette er målestokken på turens dimensjon! Vet ikke om det er så mange som 100 meter fra bilen… det er noe sånt. Hadde jeg måttet gå til den andre plassen er det vel snakk om borti 300 meter – det slapp vi!

Jeg dro hjemmefra så tidlig at jeg hørte nyhetene klokken 15 på radioen oppover veien fra Stubdal. Grunnen til at jeg hastet avgårde så tidlig var å sikre meg plassen i nordenden, og det lyktes jeg med.

Gutta gikk rett til vanns! Sorry var den eneste som svømte – Linus ville bare vasse. Det holder sikkert en stund å få kjølt ned buken. Han fikk jo flere sjanser og det virket ikke som han hadde det for varmt der vi lå.

Da vi kom hørte jeg Storlom – bare den ene gangen så den må nok ha stukket av. Senere hørte jeg iflg min nye app Gjerdesmett. Jeg sjekket til og med to ganger… og svaret var det samme. Husker ikke om jeg har nevnt den tidligere, men denne appen heter Birdnerd! Helt fantastisk, ha ha! Den virker naturlig nok bare der det er dekning, så jeg får ikke brukt den så mye.Jeg traff på en fuglekikker i Vassaret – han var ikke spesielt imponert av min begeistring for denne appen, ha ha!

Det var en del folk borte ved parkeringen. Det er underholdning for hundene! Jeg forsøkte å la meg underholde av denne :

… jeg sliter litt med den, altså! Når jeg etter 50 sider ikke er fenget på noen måte, da er det snart kroken på døra for den her, dessverre.Jeg tar gjerne imot tips om en god bok? Det er så deilig å lese en bok man blir avhengig av! Jeg har reist ut på turer som denne bare for å lese. Hjemme lar jeg fjernsynet ta all tiden, Er det et ord som er på tur ut? Fjernsynet…. det er vel ungdommer som ikke vet hva det er engang, ha ha!

Linus ville ha litt oppmerksomhet og kos, han! Det er klart han får! Det er jo ikke kjempegøy å være hund på en tur som dette. Men, denne ryggen min er så invalidiserende vond at jeg nesten ikke klarer å gå. Derfor går vi for tiden ikke tur, dessverre. Men – jeg kan sykle, av en eller annen grunn. Derfor er disse turene med sykkel gull verdt! Bikkjene får trimma seg, og jeg kommer meg litt ut – vi klarer å være fornøyd med det slik tilstanden er nå. Bikkjene sover godt og slapper helt av etter en natt ute, selv om det er av den kjedelige sorten som denne.

På et tidspunkt lå jeg på rygg og så opp mot himmelen. Da kom det er Hegre rett over hodet på meg og landet rett bortenfor oss! Det var morsomt å se! Ikke bare å være så nær, men også fra den vinkelen… artig! Ellers mente appen min at jeg hørte ei spurvugle i går kveld – det er vel mulig å tro på. Jeg er forundret over hvor lite jeg hører gjøken. Har bare hørt den to ganger i år… jeg må oppholde meg på gale steder. Gale. som i gol –  galer….golene, galing… de to siste fant jeg på en side tilhørende NRK – små gleder!

Tiden gikk. det gjorde solen også. Når den forsvant kom knotten! Jeg har et nytt våpen å forsvare meg med :

… en mygghatt – eller hva det nå heter! Det der er vel det eneste sløret jeg kommer til å ha over huet, ha ha! Vel. hatten er genial! Jeg brukte ingen andre midler i går – hatten reddet meg fra både mygg og knott. Det er jo verst å ha dem oppi ansiktet og huet. En god investering!

Jeg sovnet ganske tidlig, men våknet igjen og måtte opp et ærend rundt midnatt. Allerede da hadde kondensen meldt sin ankomst. Jeg fikk ikke gjort noe til og fra så jeg la meg igjen og sovnet etterhvert. Da jeg våknet igjen rundt 0400… da var alt kliss klass vått av den nevnte kondensen. Da orket jeg ikke å ligge der lenger. Det var ikke noe poeng i å stappe den våte soveposen nedi sitt trekk, og heller ingen grunn til å brette sammen liggeunderlaget så jeg tok de under armen og gikk!

I følge bilen var det 4 varmegrader ved Damtjern klokken 0415 i natt! Et stykke unna tropenatt, ha ha! Det ble både varmeapparat og setevarmer da vi kjørte derifra.

Jeg så et rosaskjær over himmelen da jeg nærmet meg Sundvollen. Det var så fint at jeg kjørte opp Dronningveien for å få tatt bilde av det..

Alle bilder tatt fra toppen der er spektakulære og jeg blir aldri lei den utsikten!

Det var det! God helg!

Natt nummer 30 ute : I huttiheita!

Denne gangen hadde vi en solid plan, og et konkret mål for turen! Vi skulle ut å sykle, og har endelig fått oss et stativ vi kan ha to elsykler på!

Mangler skiltet med bilnummeret på – til mitt forsvar; det er bestilt! Som om det hjelper hvis jeg hadde blitt stoppet, ha ha!

Vel, vi skulle sykle fra Øvre Kollsjø til Partisanersteinen. Det er et krigsminnemerke for den militære motstandsbevegelsens innsats under 2. verdenskrig.

Ved Øvre Kollsjø er det skiltet…

… men bare til skigåere. Vi vet jo godt at vi ikke har dekning der inne så vi hadde sett nøye på kartet og var som vanlig alltid beredt,  ha ha!

Vi syklet avgårde, og tok til høyre i første kryss – tross en liten uenighet. Vi var allerede da usikre på hva vi hadde sett på kartet, ha ha! Etter 450 meter, faktisk! Vel, vi tråkket avgårde. Det gikk nesten bare oppover. På et tidspunkt var Sorry så nær forhjulet mitt at jeg måtte gå av sykkelen i en oppoverbakke. Det er jo ikke bare bare å komme seg på igjen når det er så bratt – og det blir ikke lettere med en svær sekk på ryggen! Jeg kom meg oppå, men hadde et tyngre gir enn det jeg burde hatt for det tråkket klarte jeg ikke. Og det er ensbetydende med en ting : en velt!Jeg Jeg hadde selvfølgelig en helling nedover også så det ble litt av et fall. Jeg ble liggende å kjenne etter et øyeblikk… men smertene skyldtes heldigvis bare skrubbsår på leggen og albuen, og en litt øm hofte, Egoet fikk seg også en skrape, ha ha! Jeg har gjort det der en gang tidligere. Det var i en annen galakse, for da kom jeg syklende på en offroadsykkel med klikkpedaler og tenkte at det sikkert går bra å forsere en bom uten å gå av sykkelen. ha ha! Det gikk mildt sagt dårlig. Da landet jeg i ei steinrøys så blodet rant. Det kom heldigvis en mann som kunne hjelpe meg opp!

Sorry ble stående å se etter Kristin og Linus…

…det gikk ikke så lang tid før de kom tilbake.

Vi hadde syklet så mye oppover at jeg begynte å bli skeptisk! Kristin hadde nok rett i hvilken kurs Partisanersteinen befinner seg, men jeg mente at vi var på feil vei. Det endte med at vi ga opp og snudde. Jeg var ikke motivert for å slippe meg ned alle de høydemeterne ned på andre siden av den toppen vi var på. Så for meg tomme batterier og i den forbindelse mye frustrasjon, for å si det mildt! Nå har jeg en tendens til å være i overkant forsiktig – det var derfor vi valgte å snu.

Vi begynte å se etter plasser å slå leir langs veien nedover igjen. Vi var så høyt at det var innafor å leite etter en  plass med utsikt. Men, begge manglet motivasjon til å gå ut i det våte terrenget for å sjekke.

Etter en kilometer eller to fant vi oss en fin plass langs veien med trær nok til hengekøye og tarper.

Etter å ha fått opp tarpen “like a pro”, og skiftet til dunjakke var denna blid og fornøyd, ha ha!

Kristin hadde med mat i går. Det ble rundstykker med rørt jordbærsyltetøy! Kjempegodt! Bikkjene fikk kjeks i flere varianter, og tilstrekkelig med levergodbiter…

… her i vårt hjem for nattenl

Det dukket opp en og annen mygg, og langt flere knott…

… ja ja! Jeg har kjøpt meg mygghatt som jeg hadde med meg. I tillegg hadde jeg Thermacell, Autan og Mygga. Det blåste såpass mye at jeg ikke var bekymret, og brukte ingenting av arsenalet jeg har til å bekjempe insektene, Jeg har fått et myggtelt av broren min og hans familie. Jeg er spent på hvordan det fungerer.

Disse tre hadde det tilsynelatende fint på tur, som vanlig. I og med vi skulle sykle kunneikke Sindy være med oss, dessverre. Hun er jo ellers en selvskreven turdeltager.

Vi har kjøpt oss nye soveposer! Jeg kom over tresesongs dunpose til under 800 kroner. ..

Det  er et nettsted som heter Nordiskfritid.no som jeg ikke har noe annet enn pent å si om. De leverte raskt, og jeg må si meg veldig forhøyd med posen, Der vi var i natt var det 3.5 grader. Det var ihvertfall ikke noe problem! Det sto spesifisert at det var andedun…. er det noe dårligere enn gåsedun, eller …?

Det er flere grunner til at jeg var varm og god. De grunnene er ull under over under dunjakka, ha ha! Blei det riktig da? Det heter jo ull under, som jeg tok over, ikke under. Jeg tok ull under over en t-skjorte, og alt endte opp under dunjakka,  ha ha!

I tillegg tok jeg på meg nye, deilige ullsokker som kommer rett fra Joker på Drevsjø! når jeg også fikk på meg en tørr og hel bukse – den andre fikk seg ei svær flenge i velten så den den er bare å kaste. Det som gjorde lykken fullkommen var at jeg fikk låne Kristins liggeunderlag. Reserveunderlaget mitt og reinsdyrskinnet la jeg inntil meg så bikkjene kunne ligge der. De valgte selv å sove i lyngen først på kvelden, men begge var godt inntil litt senere.

Vakre Linus i lyngen, ikke i svingen, ha ha!

Vi sov god i natt begge to – nei, alle fire! Vi la oss tidlig, så det var ikke helt krise at jeg hadde så vondt i ryggen at jeg ikke orket mer da klokken var blitt 0500. Etter å ha pakket, syklet og kjørt var i på Vik klokken 0700 – for oss er det jo nesten en bragd å komme hjem så “seint”, ha ha!!

Glemte å vise kartet. Et eller annet sted øst for Øvre Kollsjø var vi. Og vi var helt sikre på at ingen har overnattet akkurat der vi lå i nyere tid

Til neste gang… hasta la vista!