Jeg er så heldig for tiden! Kristin og Per er med meg på tur annenhver gang! Jeg lurer stadig på om jeg maser mye for å få dem med…det kan godt være, altså! Haha! Men, de hadde vel ikke blitt med hvis det bare var en pine å være med 😃
Denne gangen var det Kristin sin tur, og ikke bare hun – Sindy også! Så da var vi fulltallig.
Valg av destinasjon denne gangen var enkel. Det er en stund siden Kristin var med dit. Per og jeg var der for ikke så lenge siden, og jeg var litt skeptisk da vi kjørte oppover i snøvær i går. Forrige gang hadde jeg hatt et stort problem hvis ikke Per hadde vært med og kunne hjelpe en jomfru i nød med å fjerne busker som hadde gitt etter for all snøen og falt over veien. Hjernen min er for tiden i konstant hvilemodus så jeg vet ikke engang om det heter hjelpe eller hjulpet i den setningen? Opplys meg gjerne, anyone! 🙈
Vel, vi møttes hos meg klokken 15 i går. Circle K selger ved, så da stoppet vi der og kjøpte med en sekk. Det var stopp i trafikken på Steinsletta av ukjent grunn. I det jeg hadde klart å foreta en vellykket snuoperasjon for å komme meg inn Vollgata for å kjøre om Åsa løsnet selvfølgelig trafikken opp. Samma det, vi kom oss opp til Tverrsjøen, vi!
Ikke veldig overraskende at gapahuken sto ledig. Det var ikke tegn til liv å spore i noen retninger. Ikke var det Brøytet, og ikke var det oppkjørte løyper!
Jeg hadde gått tur med gutta før på dagen, så de hadde et veldig komfortabelt energinivå.
De våknet til liv da pølsepakken kom frem!
Og selvfølgelig ble det pølser til hundene også! Det var som vanlig godt med pølser. Utrolig hvor mye bedre den retten smaker ute enn inne!
Det var -9 grader da vi kom, og -9 grader da vi dro! Det sluttet å snø utpå kvelden en gang. Det kom en iherdig skiløper forbi med hodelykt nede på isen på et tidspunkt. Hundene hverken så eller hørte noen, så han fikk passere på stillferdig vis!
Klokka er aldri mange når vi begynner å rigge bosoer! Det er lenge nok å sitte 3-4 timer i en gapahuk uten å lette på stompen for annet enn å legge ved på bålet. Apropos bålet… vinden blåste dessverre i vår retning i går. Kan med sikkerhet si at alt vi hadde på og med oss stinker sur bålos i dag!
All røyken synes jo i lyset til Kristin. Kanskje det er en slik lysfontene jeg har hørt snakk om, haha! Hvis så er kan jeg bekrefte at hun som holder fontene her ikke er fult så spirituell som hun som har opphavsretten, haha!
Det blei så kaldt etterhvert at det føltes riktig å begynne leggingen! Jeg har med tre jeg må hjelpe, og nei – Kristin et såvisst ikke en av dem. Det er den rske motsetning, det er alltid hun som hjelper meg!
Først måtte Sorry og Sindy ned i hver sin sovepose.
Sindy fikk låne posen til Linus, og det tror jeg hun var glad for. Hun rikket seg ikke av flekken før vi skulle hjem.
Og så begynte jeg å lure på hvorfor det heter å rikke seg av flekken?!
Jeg fant opphavet, men ikke en forklaring på hvilken flekk det handler om, og det får vi overlate til fantasien i mangel av bedre research!
Vel, med Sorry og Sindy på plass gjensto Linus!
Har du sett noe så søtt?! Han måtte dele pose med meg, og det funker fordi jeg bruker posen som dyne – har aldri kunnet fordra å ligge nedi med glidelåsen trukket opp. Det kan ha en sammenheng med mitt klausnivå, haha
Nå gjensto det bare å på relativt grasiøst vis å komme meg forbi og over hunder for å lande på liggeunderlaget mitt….
Og etter litt om og men klarte jeg det! Linus ble veldig midlertidig omplassert, haha! Mildt sagt ikke i ordets rette forstand, haha!
Her er jeg forbi, og alle bikkjene er på plass! Linus har landet under posen min og virket fornøyd med det. Etterhvert hvilte han hodet magen min, og da var det jo sikkert godt for han at jeg ikke har en steinhard sixpack, haha!
Jeg hadde faktisk investert penger i et sett lue med vanter fra Ullmax. Jeg HATER luer som sitter så stramt at sveisen havarerer helt. Og den lua jeg fikk tilsendt ga jeg videre på direkten! Tror jeg må skaffe meg et pannebånd… kanskje jeg trives bedre med det? Jeg har jo ingen måne som trenger ekstra varme, og takk for det!
Av ting jeg hater… jeg HATER å våkne og finne ut at blæra har noe den må få gjennomslag for. Eller, det hadde jo vært verre å ikke våkne av det! Men, det er ikke ok å baske seg ut og inn av bosoa. For sikkerhets skyld tryna jeg så lang jeg var, eller er, på returen. Dro derfra med meg en ladning snø ned i bosoa ⁸ķigjen, som om det ikke var kaldt nok!
I motsetning til Kristin som sov godt etter nattevakten sin våknet jeg hver annen time med så vondt i ryggen at jeg måtte opp og sitte litt innimellom. Klarte det uten å omplassere flere av hundene som alle sov godt!
På et tidspunkt måtte jeg kaste inn…. fristende å si håndvarmere istedenfor håndkleet! Samma det, jeg måtte melde pass og vekke Kristin.
Jeg kjørte uhyre forsiktig på tur hjem. De blinkende skiltene som varslet om stor elgfare er jo ikke satt opp for moro skyld. Mellom Jevnaker og Norderhov telte vi 7 dyr. Elgku med kalv og fem rådyr. Så, kjør forsiktig, folkens!
Nå skal jeg gjøre som Linus – ta et par timer på puta!
Takk for NOK en fin tur, Kristin!
