Jeg synes det er skrekkelig lenge siden forrige tur så nå var det godt å endelig komme seg ut igjen! Det er vel ikke mer enn en ukes tid siden forrige tur, men jeg er veldig godt vant!

Igjen så var det Kristin som ble med oss!

Jeg forhørte meg om en annen destinasjon, men bare kuer blir nevnt begynner jeg å tenke på alternative steder. Så i går var ikke Brekkebygda øverst på lista, men på en veldig  god andreplass! Jeg har ligget der flere ganger. Kristin har også vært med hit tidligere. Mener å huske jeg kom hit i småsko fordi jeg trodde det ikke lenger var vinter her i våres en gang. Det var den natten jeg brente hull i ullsokkene mine også, tror jeg. Vel vel, jeg bør kanskje nøye meg med å mimre slike tabber inne i egen hode og ikke sende de signalene ut til fingertuppene, ha ha! Man må jo bjuda på!

Det var deilig temperatur i sola, men allerede mye skarpere luft

Jeg tok en prat med han her om at man ikke absolutt MÅ bade hver gang, Det er selvfølgelig tilfeldig, men han nøyde seg med å vasse i går. Gutta fikk løpe litt løse og brenne av noe av kruttet de har til overs.

Gapahuken tilhører Sokna jeger og fiskeforening, men er til almen bruk. I går var det søplete og ufyselig da vi kom dit. Vi rydda etter dustene som har vært der og kost seg. Det lå ølkorker og søppel helt nedi vannkanten. At det skal være å så vanskelig å rydde etter seg da!

Etter å ha ryddet og installert oss måtte vi ha mat!

Guess what`? Vi hadde grillpølser,  ha ha! Hvorfor ikke gjøre det enklest mulig, sier nå vi – og bikkjene er HELT enige, ha ha!

Det er ikke noe å utsette på utsikten utover Langevatnet….

En perfekt måte å avslutte august på! Jeg så en morsomhet på Facebook som sa at juni var fredag, juli lørdag og august søndag! Tiden går så fort, og sommeren var fort gjort!

Å ta bilder i lav høstsol er ikke en enkel sak!

Derfor plasserte jeg den gjengen her i skyggen for å få et fint bilde av dem – og alle tre er like fotogene, så DA er det en smal sak, må vite!

Da solen gikk ned var vi ikke seine om å blåse opp liggeunderlagene våre! Allerede 20 blank var vi nedi posene! Min soveplass ble kvalitetssikret av han her…

… og han ser da fornøyd ut! Han ble liggende mellom Kristin og meg mens Linus sikret seg en god flik av mitt deilige liggeunderlag i fotenden. I løpet av natten byttet de plass, og det var ikke så lurt når de var bundet i sine vanlige, korte lærbånd. Da måtte matmor opp å foreta noen justeringer.

Før vi sovnet ble jeg, som vanlig, utsatt for quizen i Det Beste, Jeg følte meg smart i starten, men så raknet det fullstendig, ha ha!

Ifølge Kristin sovnet jeg 2050! Jeg hadde noen dårlige netter i bagasjen, så det var ikke så rart. Det er jo så digg å ligge på dette nye liggeunderlaget mitt! Ikke rart jeg sovna!

Bikkjene var stille i natt, men det er jo allikevel ikke sånn at vi sover som unger gjennom hele natten. Det går litt i rygg og napp!

Klokken 0500 hadde jeg fått nok. Jeg hadde ikke klart å ligge der en sekund til – strikken var strukket langt nok!

Det var kjølig å kvitte seg med den gode dunposen! Ikke lenge til den første frostnatta nå!

Tror jeg skalv på henda da dette elendige bildet ble tatt, men det er jo dokumentasjon på at det var en frisk morgen!

Ryggen min er nå så elendig at jeg ikke klarer å reist ut alene lenger.

Billett mrk : selskapsreiser! Ha ha!

Fant en kandidat på Martina Hansens hospital i dag. Han ville aldri sagt nei, men jeg lot han henge igjen på sykehuset,  ha ha!

Takk for NOK en fin tur, Kristin! Vi gleder oss allerede til neste!

 

Det er nummeret før jeg sender denne pc*en laaaaaaaaangt avgårde!!!! Jeg har vel ikke bedt om noe avsnitt….!! Aner ikke hvordan det kom hit, og jeg klarer ikke få det bort!

Vel, det er tur jeg skal skrive om! I går endte vi altså opp ved Aklangen Vi hadde et annet alternativ, det er jeg sikker på at vi kommer til å benytte oss av ved en senere anledning!

Vi bar sekkene våre, eller nei… Kristin bar sekkene våre. Jeg kom etter med et reinsdyrskinn og en sovepose. Avstanden? 40 meter, kanskje. Og ja. jeg har sluttet å dra ut på tur alene. Denne ryggen min er  jo helt invalidiserende. Derfor er disse turene hvor jeg har følge gull verdt, og vel så det! Skal kke klage mer!

Kristin gikk en liten tiur med bikkjene som fikk spurte tilbake tik meg i en vill fart! Vi fikk kupert toppen av energinivået til Sorry, om ikke annet!

Her er turgåerne tilabake i campen!

Vi var omringet av noen suspekte skyer, og måtte derfor forte oss å få opp taerpen…

……eller, tarpene. faktisk. Når vi er fire stykker og bagasje som skal holde seg tørre må vi bygge på en fløy. ha ha! Uanset; vi føler at vi begynne å bli litt flinke med disse tarpene, altså!

Etterå ha spist pannekaker med rørt jordbærsyltetøy på ønsket jeg meg en vannlilje. Det er vanskelig å få bikkjene til å apportere noe så konkret uten trening. Den som faktisk kunne apportere – det var jo ingen rinrere enn :Kristin!

Hun trosset den mudrige bunnen og kom tilbake med to fine vannliljer!

…. noe så vakket da!

Og – når man blander to så fine elementer :

….. da blir det veldig nære perfekt!

Det var stadig noe trafikk bak oss, og han her hadde full kontoll…

… ingenting å utsette på hørselen hans, nei!

Rundt 1930 riigget vi bosoene våre, og jeg ble utsatt for quizen i Det Beste…

Jeg pleier å dysse ned disse spørrelekene fordi jeg ikke kan så mange av svarene, ha ha! I gå briljert keg på mitt stusselige nivå, ha ha!

I kampen om den fineste utsikten fra tarpen melder dette seg på….

vakkert!

Nå orker jeg ikke krangle mer med dette tastauret!!!!

TAKK for turen min gode venn!

 

 

Etter mye om, og enda mer men havnet vi altså i Jevnaker allmenning i går. Vi startet hjemmefra før 12 i går fordi jeg hadde en time på Drammen sykehus. Etter sykehusbesøket skulle vi altså ut på oppdagelsesferd til nye steder. Jeg fikk mange gode tips; tusen takk til tipserne!

Det var flere elementer med i ligningen; som vanlig. Det må være bilvei helt frem, det må være ok å være hund der, og selvfølgelig må det være fint å tilbringe natten der. Vi landet på Sysletjern! Da vi nærmet oss Vikersund kom jeg på at jeg hadde glemt medisinene mine; og de er jeg faktisk nødt til å ha! Så da måtte jeg jo hjemom. Kristin hadde lyst til å se Gjerdingen, så da dro vi dit!

Da vi kom til Tverrsjøen ante vi ugler i mosen. Det var folk overalt. Bare det var en stubbe å klamre seg fast i ved vannkanten var det folk der, ha ha! Vi innså at det ikke nyttet å ha noen plan B der!

Da vi passerte Tarmen på tur ned til Belgen så vi også folk i alle kriker og kroker. Vi traff på denne gjengen…

…sjefen i denne flokken var en skikkelig stabukk, ha ha! Kristin måtte ut å jage de ut av veien. Det kom en bil i mot som også måtte stoppe, og Kristin høstet applaus for sitt geitetekke! Vi hadde støtt på mye sau innover, men ingen kuer; heldigvis!

Da vi kom til plassen Anne og jeg var på for noen uker siden var den ledig. Jeg ville se hvordan det så ut på plassen innafor; der vrimlet det av folk så det var bare å koble inn reversen og okkupere denne!

Det er jo ikke noe å utsette på den plassen! Krakk og greier! Fint å ha noe å sitte på.

Bikkjene kastet seg til vanns! Det var sikkert deilig etter en lang kjøretur både hit og dit!

Den gamle vannleken ble apportert gang etter gang etter gang osv osv!

Etter at bikkjene måtte stoppe denne aktiviteten ville Kristin også bade!

Hun mente det var god temperatur! Sorry var helt enig….

…  han meldte seg frivillig til nok et bad!

Vi måtte få tatt gruppebilde før solen gikk ned. Det er det eneste minuset med den plassen; sola blir fort borte bak åsen!

Det er jo ikke noe å utsette på den gjengen her!

Bikkjene får alltid et griseøre etter maten. I går sparte vi de til turen….

… det var godt å roe ned, de var ganske elektriske etter all badingen!

Det var mye å følge med på ved Belgen i går. Biler, unger – sauebjeller som nærmet seg….

Jeg tror han her hadde kontroll på alt, og alle!

Det har seg sånn at Kristin alltid har noe godt i sekken til gutta…

… det vet jo Linus godt! Si nei til det blikket der du!

Nei, det klarte ikke Kristin heller…

Da ble det litt godis da!

Jeg var i så dårlig form at jeg måtte legge meg… og da hadde ikke klokken passert 1930 engang!! Så nei, det er ikke noe natterangling på disse turene våre, altså!

Jeg lengtet etter å legge meg på dette fantastiske nye liggeunderlaget mitt. Kan ikke få fullrost det! Det er av merket Klymit Klymaloft, og er nok det dyreste turprosjektet mitt noen gang vil være. 2000 + er sikkert innafor for normale lønnstagere, men for meg er det jo en liten formue!

Kristin var som alltid med på notene og la seg samtidig med meg. Vi lå på bakken med bikkjene på reinsdyrskinn mellom oss. Rapportene sier at jeg sovnet allerede 2010! Ikke så rart i den dårlige formen. Kristin hørte ikke at jeg var oppe en tur 2130, så jeg var heldigvis ikke den eneste som sovnet tidlig!

Allerede 0230 hadde jeg fått nok. Da orket jeg rett og slett ikke ligge der lenger. Jeg vekket Kristin 0230 etter å ha forsøkt å snu meg, og å ligge på rygg å se på den fantastiske stjernehimmelen! Noe som ikke var riktig så fantastisk var at alt vi hadde var klissvått av kondens. Det er noe dritt altså! Da er det jo ikke noe vits å pakke det ned, det må jo opp igjen når vi kommer hjem. Bilen sto 10 meter unna, så det var en smal sak!

Takk for NOK en fin tur, Kristin! Hvor havner vi neste gang, tro?

Jeg hadde tenkt meg til Flåtjern for et par uker siden også, men da var plassen opptatt. Da havnet vi ved et lite tjern i nærheten: Bonntjern. Tok sjansen igjen i går, og da var det ingen andre der.

Denne gangen var Anne med oss på tur igjen. Hun må jo synes det er ok siden hun stadig vekk blir med oss!

Jeg tror ikke jeg hadde rukket å telle til ti fra jeg slapp bikkjene ut av bilen til Sorry var i vannet. Trengte ikke telle så langt  før Anne også var uti!

Linus og jeg ble stående passivt på sidelinjen og berømme de som badet. Jeg hadde ikke tenkt å finne frem badeleken i går, Sorry var giret nok uten. Etter han hadde hoppet inn i bilen for å lete etter den bukket jeg under for presset! Da tok det ikke mange sekundene før Linus også la på svøm. Jeg kunne holdt å kaste en evighet, men en halvtime fikk være nok.

Det var putt stille, vi hørte ikke andre lyder enn de vi laget selv. Ikke engang en fugl på vannet. Den vi derimot støtte på var den her :

En fantastisk liten skapning! Den var på tur ut mor vannet, så jeg tok den opp og sendte den retning skogen igjen Kan virkelig en sånn en svømme? Skal se jeg har gjort den en bjørnetjeneste, ha ha! Hva heter denne da, Henning?

I prosessen det er å slå leir inngår å henge opp hengkøya. Jeg skulle ligge på bakken, men Anne hadde med seg hengekøye – med myggnetting, ha ha!

Det er jo virkelig ikke bare å få hengt opp alt slik det skal være. Jeg leste nylig at en helling på 22% er perfekt vinkel….få til det den som vil prøve! Og ikke minst; bevis det, ha ha!

Vel, vi måtte ha mat! Denne gangen, som så mange andre ganger, ble det grillpølser. I går var det flere som påpekte at vi er dårlige til å variere kosten ute på disse turene, ha ha! Ja ja – vi får nå se om det blir noe annet snart!

Plutselig var Anne og Sorry ute og badet igjen….

Da ville Linus også ta seg nok en liten svømmetur. I forrige uke var begge innom veterinæren en tur. Etter sykkelturene har de i variabel grad haltet litt på hvert sitt bein. Veterinæren kunne ikke finne noe spesifikt, men satt dem på en ukes kur med betennelsesdempende i tilfelle det var noe på gang. Nylig fant jeg en kul på brystet til Sorry. Da ble jeg mildt sagt bekymret. Den ble perforert, og viste seg heldigvis å være en fettkul, takk og lov!

I går hadde jeg så vondt i ryggen at jeg ikke helt visste hvilket bein jeg skulle stå på. Burde jeg ikke heller blitt hjemme? Hjemme sitter jeg mesteparten av tiden i en stol. Hver kveld legger jeg meg i sengen min, og hver natt står jeg opp igjen etter en time eller to.Tilbake i stolen. Det er vel ingen suksessoppskrift å råtne på rot? Med dette prosjktet får jeg ihvertfall vært litt ute, og jeg får en litt annen vinkel på ryggen i noen timer. Om jeg ikke må drasse og bære på sekk og utstyr?

Nei. I går var bilen ikke spesielt mange meterne unna –  det er den aldri uten sykkel involvert i prosjektet.

Det var en del knott, mygg og klegg der i går, så vi fyret opp hver våt Thermacell – det gjorde susen – alle udyr forsvant! Det er stor variasjon i hva man kaller klegg. Noen kaller de også Blindinger. Det er ikke feil det, nødvendigvis, da begge er i kleggfamiien. Det er så mange av de at det nytter det ikke å begynne å skrive om – det er vel i tilfelle medium interrsant også,  ha ha!

Vi måtte få tatt bilde av gjengen før det ble mørkt…

Fin trio det der!

Etter å ha tatt bilder var det på tide å re opp bosoa for kvelden. Jeg gledet meg til å senke meg ned på det nye liggeunderlaget mitt som er sendt fra himmelen! Eller forresten, akkurat det der er jeg ikke helt sikker på, så det er vel bedre å si at det ble sendt fra Oslo, ha ha! Tryggere det!

Jeg fikk jo ikke sove, så jeg lå og så på stjernene. Lenge siden det har vært så mørkt og klart at det har vært mulig å se stjerner. Jeg vil anta at det var Sirius jeg lå og så på….. Den kalles også hundestjernen og er den lyseste stjernen på nattehimmelen.

Vel,jeg lå der .- og hadde underholdning helt til Machester United klarte å slå FC København. Det tok unødig lang tid, synes jeg. De klarte  heldigvis å ro seieren i land!

Det ble mange og lange våknet timer. Klokken 0430 hadde jeg fått nok – da måtte jeg komme meg opp og hjem!

Tusen takk for nok en fin tur, Anne!

Nå må vi vel kunne kalle det en tradisjon når vi har returnert til samme sted tre ganger? Og igjen var det ingen andre der, på denne plassen ved Rishovdtjern i Krødsherad kommune! Når sant  skal sies kan det jo være slik at ingen andre kommer på ideen om å reise ut for å oppholde seg ute i 19 grader og duskregn, ha ha!

Det første som sto på programmet i går var bading. Nei, det fristet ikke oss på to bein, men de firbente ville, som alltid bade!

Denne badeleken har jeg selvfølgelig kjøpt hos Lady og Landstrykeren i Hønefoss! De har et rikt utvalg av badeleker og alt annet du måtte trenge.

Vel; tilbake til badingen, Gutta får full tenning når denne leken kommer frem! Jeg kastet den så langt ut jeg klarte….

… det var et veldig vellykket kast det, gitt! Den havnet jo langt ut! Jammen bra Linus valgte å legge på svøm for å hente den. Det blåste litt så den var i ferd med å forsvinne.

.Han var først uti ved flere anledninger, så vi måtte til slutt holde han igjen så Sorry også skulle få svømme.

Etter å holdt på med denne kastingen en god stund fikk de en sjanse til, og da….

….. da svømte de om kapp, og Linus vant! Etter dette var det på høy tid å legge bort leken og roe ned bikkjene igjen, eller roe ned den litt overtente Sorry,.. Linus roer seg med en gang,

Etter badeseansen ville vi henge opp tarpene våre. Hvem “vi” er,,, som vanlig :

.. det er jo evigunge Kristin – og Sindy da. Hun gikk i dekning når gutta holdt som verst med badingen, ha ha!

Det skulle i følge YR regne fra midnatt Vi har jo blitt glad i lyden av regn mot duken vi så det gledet vi oss til! Vi hadde med oss tarper, så vi burde kunne klare å komme oss tørrskodd gjennom natten.

Her er vår ringe bolig for natten! Ja, det finnes helt sikkert bedre løsninger, men vi var fornøyde vi!

Disse tre kvalitetskontrollerte både barduner og duker og sa seg fornøyde.

Vi mekket oss mat på primusen! Vi hadde grillpølser for n’te gang! Alle er fornøyde med det – spesielt bikkene, kanskje! Når pølsepakka kommer frem vet de jo at det vanker noe godt!

Vi hørte stadig vekk noe alvorlig rauting fra noen kuer ikke så langt unna. Kan ikke huske å ha hørt maken til de kraftsalvene de liret av seg! Allikevel var vi ikke det minste redde, for vi hadde passert, ikke bare en, men TO ferister! Det må jo ha betydd at vi var safe…? Rart at jeg var så sikker jeg som tar så mye feil!

Vi var så tidlig ute i går at vi rakk å kjede oss litt. Kristin tok saken i egne hender, bokstavelig talt!

Det lå en liten pram der som ikke var fortøyet, og vipps….

….så var de tre der ute på tyvtokt, ha ha! Gutta er så båtvante etter turen i Femund, så de trengte ikke å få noen beskjed om å hoppe oppi! De var ikke uti så lenge..

Ser vel ikke helt ut som brudekkferden i Hardanger, ha ha! Men, med litt høyere fjell, litt større båt og litt flere folk hadde vi nok nailet den. ha ha!

Alle kom seg trygt i land, og båten fikk Kristin fortøyd, så da forlot vi båten sikrere enn vi fant den!

Klokka nærmet seg 1800, og det er jo litt tidlig å legge seg, ha ha! Jeg var veldig spent på det nye liggeunderlaget mitt….

Dette er et underlag som er priset til over 2000 kroner!! Så mye penger har ikke jeg at det er innafor å bruke SÅ mye penger på et liggeunderlag, altså! Men, jeg fikk igjen pengene for et underlag til 900 kroner. Underlaget var på salg til 1700, og da trengte jeg bare bla opp 800, og det er litt lettere å svelge.

Det var ikke vanskelig å konkludere med at kvaliteten er noe helt enn de jeg har hatt. Så prisen HAR noe å si, ser du?? Ha ha! Nå får jeg bare håpe det holder leeeeeeenge!!!

Denna kjedet seg ihvertfall, ha ha! Og hva gjør man da, i 70 årene? Lager sandengler så klart! Jeg tenkte ikke tanken, men så er jeg ikke like kreativ, heller! Og siden jeg ikke engang er impulsiv ville det garantert ikke falt meg inn, ha ha!

Nå holdt jeg på å sette snusen i halsen! Jeg har jo helt glemt å presentere denne turens gruppebilde….

…. synes alle klarte seg bra, jeg – selv om de måtte myse i motlys!

Apropos snusen, min nye hobby!

Det går stort sett i denne varianten; uten nikotin og tobakk! Kan spørre seg hva som er vitsen da, men det er jo bedre å strekke seg etter den boksen fremfor en Snickers, eller lignende. So far so good!

Jeg tør ikke fortelle dere hvor tidlig vi la oss, men jeg måtte bare strekke ut ryggen. Det er bare en midlertidig løsning, Jeg må alternere mellom å sitte, gå eller ligge. Skal ikke klage mer!

Igjen hadde vi fin utsikt fra under tarpen….

Det er fremdeles Store Fiskelaustjern som leder. Denne kom på en god andreplass!

Det har blitt tradisjon med quiz på sengekanten. Spørsmålene kommer fra Det Beste og Vi over 60.At jeg ikke klarte så mange svar i går da er jo ikke det minste rart – jeg er jo fremdeles i 40 åra, ha ha!

Nå kan jeg avsløre hva som er ungdomskilden! Det må være Solo Super det! Hun som har drukket av den flaska er ihvertfall ungdommelig i bøtter og spann! Det kan være Solo har en placeboeffekt, samma det – hun har fasiten. ihvertfall!

Vi sov i rykk og napp til 0430, Mye rykk frem til midnatt, mer napp utover, ha ha! Jeg måtte opp i knestående for å avlaste ryggen, og da våknet hele hurven! Da begynte det å regne også, det hadde jeg ligget der tørt og godt og ventet på!

Vi ble enige om å pakke sammen og dra hjem!

Vi kom oss akkurat opp til å se dette vakre skuet! Bare minutter senere var fargene borte! Se det; det lønner seg å komme seg opp om morgenen!

På kjøreturen ut fra Redalen fikk vi plutselig se en stor fugl som fløy foran oss i vår høyde. Vi fikk faktisk se den en stund før den forsvant bak noen trær. Jeg er overbevist om at det var ei ugle, en stor brun ugle, i tilfelle. Fasiten får jeg dessverre aldri!

Takk for nok en fin tur, Kristin! Blir spennende å se hvor i havner neste gang!