Det er stadig greier som holder meg borte fra å sove ute. Om det så måtte være Didrik, eller min egen helse! Samme det, i går var jeg i farta igjen! På vinterstid har jeg pleid å ty til gapahukene rundt om i distriktet, men nå er det jo bart her nede i lavlandet! Og DA var ikke valget vanskelig – vi havnet på Tangen – samme plass som jeg begynte dette prosjektet med å sove ute, 10 april 2018. Nå, etter 130 netter ute, er jeg fast bestemt på å fortsette! Og nei, jeg kan ikke kommaregelen, ha ha! Ikke lett å avdekke huller man ikke engang ser – så dere får putte inn eller trekke fra kommaer der de skulle og eller burde ha vært!

Vel, i går var det bare meg og hundene som dro ut på tur!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Vi kom ned på Tangen rett før klokken var 15. Rett etter oss kom det en dame med sekk. Hun hadde med seg liggeunderlag, men om hun skulle sove der vet jeg ikke. Hun gikk ned på vestsiden på et platå jeg ikke kunne se.

Min medmusikant og medturgåer Henning var så snill at han bar ned ved til oss på dagen i går! Tusen takk for det! Alltid stas med et bål som varmer!

Nei, jeg brukte ikke tennstålet i går! Jeg ville ha fyr på bålet med en gang, og da kan man ikke tulle rundt med sånne greier!

Gutta hadde på seg sine nye dekken fra Nonstop dogwear i går. Fikk testet at selene passer fint under også. De var i bånd på hele turen. Jeg forventer alltid at det kan komme turgåere der. Det er et yndet turmål. Det kom ingen andre enn damen med sekken før det plutselig åpenbarte seg et par orienteringsdamer som kom ned fra jordet. Jeg har lest om de postene på hjemmesiden til Hole kommune. Det er tydeligvis noe flere har tatt i bruk, for det kom en senere på kvelden med hodelykt.

Det er ingen tvil om at dagene allerede har blitt lenger! Dagene før så jeg utallige bilde i alle medier av fantastiske solnedganger! Jeg håpet lenge på en reprise, men uten ei sky på himmelen var jeg sjanseløs. Men, ingen skal kunne si at det ikke var vakkert allikevel!

Jeg har ikke gjort noe som helst med disse bildene! Fargene taler for seg selv…

Det skiller omtrent en liten halvtime mellom disse bildene. Jeg satt og glodde og nøt fargespillet – vakkert var det! Det er jo ikke et fnugg av is på vannet heller, så opplevelsen av fargene ble akkompagnert av krusningene på vannet. Godt for sjela!

Klokken var 17…og i mangel av andre ting å gjøre rigget jeg senga!

Linus var helt enig i at det var godt å legge seg! Det er ikke dermed sagt at det blei ro leiren! Det var MYE å bjeffe på utover kvelden, altså! Denne gangen var det Sindy som var verst! Hun ga seg jo bare ikke! Ei heller etter en tom trussel om å få en kongle i hodet, ha ha! Det ville jeg selvfølgelig aldri gjort. Litt kjeft fikk hun, som om det hjalp,  ha ha! Jeg hadde henne i bånd denne gangen. Forrige gang vi lå der var hun løs. Da gikk hun avgårde og kom tilbake med en elg hun loset på lenge og vel. Jeg glemmer ikke lyden av de klovene på en stund!

Jeg lå å så på stjernene, men lyttet ikke til lyden fra ternene… men, noe annet eksotisk! Det må ha vært en ugle, nærmere bestemt en kattugle. Jeg kan jo ikke noe om ugler, men jeg kan Google! Nå har jeg hørt en mengde fuglelyder, men finner ingen andre som ligner. Jeg sjekket også hva Google sa om kattuglas habitat, og ble ikke umiddelbart overbevist om at jeg har rett, ha ha! Dere der ute som har peiling.,…. hva kan jeg ha hørt?

Linus og Sindy bråket med jevne mellomrom til klokken 22. Han her oppførte seg pent…

Ser ikke ut som om han skjønte spesielt mye om hva de andre bråket så mye for, ha ha!

Etter å ha fått en drøy flik av soveposen holdt han her kjeft også! Sindy la seg også for å sove – og da gjensto bare jeg! Sovehjertet mitt må jeg ta en alvorsprat med snart! I går hadde jeg med litt ekstra medisiner for i det hele tatt å kunne ligge ned…. men, det var ikke nok til å sovne! Klokka blei 23, og vi passerte midnatt og 0100…. Og så!! Jeg må  ha sovnet en gang rundt 0115, for da jeg våknet 0220 hadde det gått en time siden jeg så på klokken! Juhuuuu, liksom! Jeg hadde så vondt at det ikke var noe alternativ å prøve å sove mer, så jeg pakket sammen sakene mine og gikk! Jeg var hjemme omtrent klokken 03, og da hadde jeg vært ute på tur i mer enn 12 timer, selv om natten ble litt kort!

Til neste gang… hasta la vista!

I går hadde vi en fantastisk plan! Eller kanskje jeg heller skulle kalle den “fantastisk”, ha ha! Til tross for min vonde rygg bestemte jeg oss for – ja, for Kristin fikk bare beskjed om hvor hun skulle – jeg hadde fått en fiks ide om at det var fint å gå til Kongens utsikt og ligge der. Det har vi jo gjort to ganger tidligere, med hell! Jeg så for meg det ene fine bildet etter det andre!

Jeg hadde tatt ut alt overflødig i sekken for at den skulle veie så lite som mulig. Allikevel var den tung, spør du meg! Men, allikevel var jeg optimistisk og motivert for gåturen. Det er bare en og en halv kilometer å gå, men det aller meste er oppoverbakke! Det er heller ingen suksessfaktor med min rygg…..

Vi møttes i Sundvollen 1330, Kristin og jeg. Da vi passerte bunnen av Kleiva kommenterte vi at det var en såle av is så langt vi kunne se oppover, men – det måtte da være bedre oppe på toppen? Veeeel – det var det ikke! Jeg har vært MYE på Krokskogen, men jeg kan ikke huske å sett maken. Det var rein holke! Vi parkerte bilen og gikk ut for å ta på oss broddene…. og i den prosessen forsvant all motivasjonen! Det var SÅ lite lystbetont å legge avgårde på det føret! Jeg liker ikke at bikkjene skal gå på slikt underlag heller, det er fort gjort å dra på seg en strekk.

Jeg hadde fått melding av Anne før på dagen om at det nå var kjørbart inn til gapahuken på Veme, og sendte melding og spurte om vi kunne reise dit. Jeg fikk umiddelbart såklart som svar! Ikke overraskende det; Anne og Lars er alltid rause – tusen takk skal dere ha!

Vi parkerte på Flismoen og slapp ut bikkjene! Kristin mente at vi burde ha på oss brodder det også, men DET var HELT unødvendig, sa jeg! Det var jo snø der! Jepp…. is kamuflert som snø, ha ha! Den som var nærmest å plante panna i isen – det var jo meg, selvfølgelig! Vel fortjent,  ha ha!

Vi kom oss helskinnet opp til gapahuken, og det første Kristin gjorde var å gå ned igjen til bilen og hente broddene. Det var det jeg som burde ha gjort!

Gutta blei sittende å se etter Kristin iført sine nye vinterjakker fra Nonstop Dogwear! Jeg har hatt lyst på sånne lenge, og nå som det er salg hos Lady og Landstrykeren slo jeg til! De har masse annet fint på salg også – løp og kjøp, sier nå jeg! Jeg kom, som alltid, ut derfra med mer enn jeg hadde tenkt, ha ha! Kattene fikk ei ny, god seng også!

Her er hele gjengen samlet! Fint å være fulltallig på tur igjen! Er så bortskjemt med Kristin så ofte med på tur – klart det blir kjedelig å reise ut alene da!

Jeg var på julemarked på Folkemuseet på Bygdøy før jul, og der kjøpte jeg meg tennstål!

Tenkte det er kjekt å ha som grunnutrustning i sekken hvis jeg skulle ha glemt fyrstikker eller lighter. Vel… vi holdt på lenge og vel, men fyr – det fikk vi ikke, ha ha! Gnister? Joda, det klarte vi – men det var det!

Vi fikk da mekket oss et godt bål allikevel! Det var tre varmegrader på Veme i går kveld, men det er nå allikevel godt med varmen fra bålet. Polecatstøvlene våre var hjemme fordi skulle ut å gå med brodder, og da blei vi kalde på beina, må vite!

Bikkjene holdt seg hos oss i gapahuken, selv om de var løse. Linus løp ut og bjeffet litt i ny og ne, så jeg valgte å sette han i bånd da vi skulle legge oss. Og det viste seg å være lurt. Et rådyr dukket frem over kanten, og angret nok umiddelbart på det, ha ha! Det tok avgårde i full fart!

Månen lyste så fint opp i går kveld. Jeg er ikke sikker på om den var full, men den var ihvertfall godt påseglet,  ha ha! Et annet flott fenomen lyste opp i går; perlemorskyer, eller polarstratosfæriske skyer, om du vil, ha ha! Det har jeg sett bare en gang tidligere, og det var i Femundsmarka. Det ble ikke noe bilde av det i går – jeg hadde for mye trær og kraftledninger foran skyene.

Frøken Rytterager koste seg på tur! Med den pelsen hun har droppet jeg å ta med sovepose til henne i går – det kommer jeg sterkere tilbake til ved neste korsvei i kuldegrader!

Tradisjonen tro hadde Kristin med seg gravlys, ha ha! Kan jo si hva man vil om det, men det lyser ihvertfalll opp litt!

Allerede klokken 19 krabbet vi ned i bosoa! Det var lidderlig godt å få ordentlig varmen, altså!

Jeg leser fremdeles i boken til Per Hohle om Vassfaret. Disse skrømtene var underholdende å lese om…. og det kan nok kanskje hende at jeg kommer på noen av de historien når jeg skal ferdes i Vassfaret til sommeren!

Klokken tikket sakte fremover, og jeg var stadig oppe i sittestilling for å endre posisjon for ryggen, Det fortsatte jeg med frem til 0230, da orket jeg ikke ligge der lenger! Da hadde vi jo strengt tatt vært der i 12 timer, så da kan man jo med god samvittighet gå hjem!

Turen ned igjen til bilen gikk fint uten skade på en eneste knokkel, ha ha! Det kan jeg takke Kristin for som hentet broddene – TAKK!

Nok en takk til Anne og Lars for lånet av denne fine gapahuken nok en gang!

I går var det bare bare gutta og jeg som dro ut på tur! Ja, de som kjenner meg vet at bikkjene er de som omtales som gutta. Sindy har vært hos oss på juleferie, hun dro hjem dagen før og vil garantert være litt hjemme også. Vår faste følgesvenn, Kristin, hun var på jobb. Jeg tenkte at en slik januarnatt allikevel må benyttes til å være ute!

Den siste uka har jeg gått tur i skogen med brodder. Naiv som jeg er tenkte jeg det var like forhold oppe i Brekkebygda. Derfor dro jeg hjemmefra i mine nye sko av typen Icebug. Og apropos naiv…. jeg trodde jeg kjøpte meg piggsko,  ha ha! Ikke en pigg under de skoa! De er derimot fine og feste broddene på! Jeg trodde det kanskje ville være nødvendig med brodder, og trodde vel i samme slengen at det ville være like forhold som her… stort sett bart, men med holke! Vet ikke hva slags andre slutninger jeg tok… men jeg dro nå hjemmefra uten stillongs, og uten jakke…. men med ullgenser og en vest. Hjernen min var i vårmodus, ha ha! Hadde Kristin vært med hadde jeg fått kjeft!

Samma det! Når jeg nærmet meg Sokna skjønte jeg jo at det fremdeles var vinter der oppe! Masse snø og greier! Det får’n si! Var veldig spent da jeg nærmet meg gapahuken….. jeg har ligget der flere ganger, men aldri på vinteren. Var det tråkket ned der, eller måtte jeg vasse i snø? Lettelsen var stor da jeg parkerte og så en sti! Det er ikke mange meterne ned til gapahuken, men allikevel avgjørende med sti når man kommer med småsko, ha ha!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Klokken hadde passert 1530 da vi kom frem så det begynte allerede å mørkne. Det var islagte vann der oppe også! Da jeg passerte Breidvatnet kom det gående en mann på isen. Det så ut som han hadde vært ute og pilket. Jeg holdt meg og bikkjene unna isen…. tenkte det var best med tanke på min tendens til å ha uflaks!

Jeg fikk med meg blåtimen! Vanskelig for meg å si om solnedgangen var like spektakulær som de to foregående. Jeg så snev av rosa sør for oss, og basert på antall rosa bilder på Instagram er det grunn til å tro at det var like fint i går!

Jeg fikk fort fart på bålet, og har lyst til å si dessverre, ha ha! Det var noe fundamentalt galt med vindretningen, vi fikk all røyken midt i fleisen! Jeg tror bålplassen er flyttet lenger inn i gapahuken siden jeg var der sist, eller kanskje jeg har bedre minner fra en annen vindretning?

Jeg er ganske sikker på at jeg fylte liggeunderlaget mitt med røyk, ha ha! Inhalerte ihvertfall mer enn nok røyk i prosessen med å blåse det opp!

Da jeg hadde installert oss gikk jeg løs på min nye bok…

Jeg ble oppmerksom på den sist gang jeg var på Skrukkefyllhaugen, og så fant jeg en til salgs på Finn! Kastet meg over den med en gang! Min gode venn, Ulf Haglund, husket den boken. Da han gikk på barneskolen her i Hole måtte de sykle til Vassfaret! Herfra! Helt utrolig! Læreren de hadde, Sigurd Berg, som nylig gikk bort, han hadde jeg også i gym – men så harde krav ble ikke stilt til oss, 20 år senere! Og jeg tror jeg velger å legge til : heldigvis! Ulf fortalte at de hadde syklet om Nes på tur opp, men at de på tur hjem hadde syklet Vidalen. Da kommer man over til Strømsoddbygda og ned til Sokna, en helt annen vei, altså! Han mente å huske at noen bekymrede foreldre hadde kjørt oppover mor Nes for å se etter dem – de visste ikke at de skulle sykle Vidalen hjem – de må nok ha vært veldig bekymret, veldig lenge, ha ha!

Vel, jeg leste om Elling Elsrud, født i 1891. Han ble vanfør av poliomyelitt. Han beskrives som en dyktig gards- og ættehistoriker i de gamle slektsbøkene. Det er mye å si om han, men det skal jeg komme tilbake til hvis jeg finner hans Ellingsbu ved Aurlandsfjorden til sommeren!

Linus, som pleier å varme opp Kristin sin seng, tok i går på seg oppgaven med å varme min – lenge og vel! Klart det er bedre å ligge på min madrass enn i sin egen sovepose! Jeg satt ikke lenge å leste før jeg ble kald, så da måtte Linusen vike!

Sorry, som alltid klare å bli så møkkete, var allerede på plass i posen sin!

Jeg ble liggende å lese en god stund før jeg sovnet. Sov ikke mange timene før jeg våknet igjen, og da med så vondt i ryggen at det bare var å komme seg opp! Nei – jeg ligger ikke og sover hjemme – jeg sitter i en stol hver natt. Ikke bra det der…

Satt der en stund i håp om at det skulle gå an å få lagt seg igjen, men det var bare å innse at jeg måtte pakke og kjøre hjem!

Så igjen ble det en tidlig exit – men det får bare være som det er inntil videre! Jeg nekter å gi opp uteprosjektet mitt av den grunn! (Tror jeg…)

Over og ut – til neste gang!