Det er stadig greier som holder meg borte fra å sove ute. Om det så måtte være Didrik, eller min egen helse! Samme det, i går var jeg i farta igjen! På vinterstid har jeg pleid å ty til gapahukene rundt om i distriktet, men nå er det jo bart her nede i lavlandet! Og DA var ikke valget vanskelig – vi havnet på Tangen – samme plass som jeg begynte dette prosjektet med å sove ute, 10 april 2018. Nå, etter 130 netter ute, er jeg fast bestemt på å fortsette! Og nei, jeg kan ikke kommaregelen, ha ha! Ikke lett å avdekke huller man ikke engang ser – så dere får putte inn eller trekke fra kommaer der de skulle og eller burde ha vært!
Vel, i går var det bare meg og hundene som dro ut på tur!
Vi kom ned på Tangen rett før klokken var 15. Rett etter oss kom det en dame med sekk. Hun hadde med seg liggeunderlag, men om hun skulle sove der vet jeg ikke. Hun gikk ned på vestsiden på et platå jeg ikke kunne se.
Min medmusikant og medturgåer Henning var så snill at han bar ned ved til oss på dagen i går! Tusen takk for det! Alltid stas med et bål som varmer!
Nei, jeg brukte ikke tennstålet i går! Jeg ville ha fyr på bålet med en gang, og da kan man ikke tulle rundt med sånne greier!
Gutta hadde på seg sine nye dekken fra Nonstop dogwear i går. Fikk testet at selene passer fint under også. De var i bånd på hele turen. Jeg forventer alltid at det kan komme turgåere der. Det er et yndet turmål. Det kom ingen andre enn damen med sekken før det plutselig åpenbarte seg et par orienteringsdamer som kom ned fra jordet. Jeg har lest om de postene på hjemmesiden til Hole kommune. Det er tydeligvis noe flere har tatt i bruk, for det kom en senere på kvelden med hodelykt.
Det er ingen tvil om at dagene allerede har blitt lenger! Dagene før så jeg utallige bilde i alle medier av fantastiske solnedganger! Jeg håpet lenge på en reprise, men uten ei sky på himmelen var jeg sjanseløs. Men, ingen skal kunne si at det ikke var vakkert allikevel!
Jeg har ikke gjort noe som helst med disse bildene! Fargene taler for seg selv…
Det skiller omtrent en liten halvtime mellom disse bildene. Jeg satt og glodde og nøt fargespillet – vakkert var det! Det er jo ikke et fnugg av is på vannet heller, så opplevelsen av fargene ble akkompagnert av krusningene på vannet. Godt for sjela!
Klokken var 17…og i mangel av andre ting å gjøre rigget jeg senga!
Linus var helt enig i at det var godt å legge seg! Det er ikke dermed sagt at det blei ro leiren! Det var MYE å bjeffe på utover kvelden, altså! Denne gangen var det Sindy som var verst! Hun ga seg jo bare ikke! Ei heller etter en tom trussel om å få en kongle i hodet, ha ha! Det ville jeg selvfølgelig aldri gjort. Litt kjeft fikk hun, som om det hjalp, ha ha! Jeg hadde henne i bånd denne gangen. Forrige gang vi lå der var hun løs. Da gikk hun avgårde og kom tilbake med en elg hun loset på lenge og vel. Jeg glemmer ikke lyden av de klovene på en stund!
Jeg lå å så på stjernene, men lyttet ikke til lyden fra ternene… men, noe annet eksotisk! Det må ha vært en ugle, nærmere bestemt en kattugle. Jeg kan jo ikke noe om ugler, men jeg kan Google! Nå har jeg hørt en mengde fuglelyder, men finner ingen andre som ligner. Jeg sjekket også hva Google sa om kattuglas habitat, og ble ikke umiddelbart overbevist om at jeg har rett, ha ha! Dere der ute som har peiling.,…. hva kan jeg ha hørt?
Linus og Sindy bråket med jevne mellomrom til klokken 22. Han her oppførte seg pent…
Ser ikke ut som om han skjønte spesielt mye om hva de andre bråket så mye for, ha ha!
Etter å ha fått en drøy flik av soveposen holdt han her kjeft også! Sindy la seg også for å sove – og da gjensto bare jeg! Sovehjertet mitt må jeg ta en alvorsprat med snart! I går hadde jeg med litt ekstra medisiner for i det hele tatt å kunne ligge ned…. men, det var ikke nok til å sovne! Klokka blei 23, og vi passerte midnatt og 0100…. Og så!! Jeg må ha sovnet en gang rundt 0115, for da jeg våknet 0220 hadde det gått en time siden jeg så på klokken! Juhuuuu, liksom! Jeg hadde så vondt at det ikke var noe alternativ å prøve å sove mer, så jeg pakket sammen sakene mine og gikk! Jeg var hjemme omtrent klokken 03, og da hadde jeg vært ute på tur i mer enn 12 timer, selv om natten ble litt kort!
Til neste gang… hasta la vista!
