Endelig en natt ute igjen! Det er en litt vanskelig årstid å være …. jeg vil ikke kalle det uteligger, av respekt for de som faktisk MÅ ligge ute. La meg heller kalle det friluftsentusiast, for all enkelthets skyld 🙂

Poenget mitt var at det er bart få steder, foreløpig. Jeg var på en rekognoseringrunde på Rytterager og Lemostangen her en dag, og for å komme seg ned dit må man, enn så lenge, vasse i snø. Og DET er helt uaktuelt med tung sekk og alt annet vi må ha med oss!

Vi burde jo ansatt sherpaer! Men, av dette vi drasser rundt på nå er det sikkert snart forbudt å bruke uansett! Blir det som i fjor trenger vi ikke taue rundt på ved og primus!

Denne gangen trykket vi på repriseknappen, og dro til Røsholmstranda, igjen! Jeg vet sant og si ikke om et annet sted med perfekt avstand mellom trærne til to køyer, barmark og bålplass. I tillegg er det  jo veldig fint der, så valget var enkelt!

Det er altså så befriende enkelt å henge opp disse køyene! Og førstemann som frivillig hoppet var den alltid ivrige Sorry!

Jeg har investert i nytt opphengssett … det ga meg minst en meter lenger rekkevidde, og ikke minst troen på at de faktisk holder, ha ha! De andre 5mm hyssingene var jeg skeptisk til, ha ha!

Linus og jeg måtte teste, og det ser ut som begge har det fint her, ihvertfall! Linus har, heldigvis, en noe roligere fremtoning enn broder’n, Sorry! Men, det skal sies, at ingen sover bedre og lengre på fanget enn Sorry …. hjemme i stua, uten andre forstyrrelser!

Vi lå og koste oss lenge vi, mens bloggassistenten min knipset bilder av oss fra alle tenkelige vinkler! Blir dårlig med bilde fra hengekøya når vi skal ut alene, gutta og jeg!

Vi fikk fart på bålet, og det var jo SÅ digg å være ute! Det må da ha vært 10 varmegrader! Jeg sa det mer enn en gang i går kveld, at dette var helt perfekt! Akkurat passe temperatur, og ingen irriterende faktorer som mygg, knott, flått…. osv osv! Det er bare å nyte den tiden så lenge den varer!

Linus var skikkelig mammadalt i går, og fikk aldri nok kos! Det er ingen nyhet at han vet å kose seg, forsåvidt! Den svarte buksa jeg hadde på meg var full av hundehår foran, og reinsdyrhår bak! Jeg trodde jeg gjorde et varp for mange år siden, og kjøpte et reinsdyrskinn fra annensortering, Det røyter jo noe så inni hampen at det nesten ikke går an å bruke det! Har tatt det med ut nå for at vi begge skal ha noe å sitte på ved bålet, og for at bikkjene skal ha noe godt å ligge på om natta! Ikke nok med det, det fungerer også som min sengeforlegger under køya! Jeg har nemlig knekt koden, og kommer meg nå ut av hengekøya på et blunk! Nei, jeg sa ikke at det er grasisøst, ha ha! Har, heldigvis, ingen bevis som kan dokumentere påstanden!

Det å komme seg OPP i køya er fremdeles ikke lett, altså! Det er jo flere måter å gjøre det på. Du kan bestige den som en hest, haha! Det prøvde jeg først i går! Og, det sier seg jo selv at det medfører problemer. Tenk deg da, når du skal ha ræva nedi, uten å krølle reinsdyret. Da må du holde køya ut, mens du setter deg, og samtidig skal beina oppi… nei, det går ikke så bra, altså!

Men, her er løsningen illustret! Damesadel! Ha ha! DET er måten og entre en hengekøye på! I det du slipper det oppi er det nesten som om hesten tar litt av, men det roer seg jo fortere enn den på bildet, vil jeg tro!

Vi kosa oss lenge ved bålet! Vi hadde med Sindy i natt, hun likte ikke dette bålet, så jeg lot henne slippe å ligge så nære oss.

Dette er det nærmeste jeg kom et bilde av Sindy i går! Hun lå enten nedenfor oss, eller oppe ved hengekøyene. Hun hadde langt bånd på så hun kunne velge selv!

Mat måtte vi jo ha, og da falt valget på pølser, igjen! Det sette virkelig bikkjene pris på, ihvertfall!

Kristin måtte teste sin køye, også! Og Sorry var på tilbudssiden, og hjalp til med å konstantere at køya var litt lav i hodeenden! Det hjalp kanskje ikke med han med på lasset, haha!

Vi fikk ingen spektakulær solnedgang i går heller, men litt farger var det da i horisonten!

Vi ble sittende ved bålet en stund etter det var blitt mørkt. For å få til det må man jo snart være oppe halve natta! Ja, jeg liker mørket jeg, altså! Det er jo ikke bare koselig, men praktisk også! Da går det jo an å sove! Hjemme har jeg ikke bare gardiner, jeg har blendingsgardiner, OG markiser! Ja, på soverommet, altså, ha ha! Det må jo være mørkt når man skal sove! Og, helst litt kaldt også! Det er ikke så smart å mene med den årstiden vi har foran oss, haha! Samtidig gleder jeg meg til jeg kan gå ut i skogen og henge opp køya akkurat der jeg vil, uten å slippe å spekulere i om det er snø og is der!

Vel, vi var som ikke sent i seng, og alle i campen sov nok når klokka rundet 23. Vi våknet av et rabalder 0310, da varslet bikkjene om et eller annet. Siden vi var våkne registrerte vi at det bare var å stå opp å senke væskenivået i blæra! Og, det er ikke så enkelt som hjemme, altså! Der sniker jeg meg bare ut uten å tenne lyset engang, av redsel for å våkne ordentlig! Det funker dårlig ute, når man etter å ha tatt ei eskimorulle ut av køya må lete etter støvlene, og så vasse litt i snø for å få tissa en skvett. Jeg er ikke nevneverdig trøtt etter å ha gjennomført den prosedyren!

Bikkjene mente det var på tide å stå opp kvart over seks. De fikk ikke gehør for sitt ønske før en time senere! Da var det på tide å pakke seg hjem igjen!

Takk for NOK en fin tur, Kristin! Dette hadde ikke vært det samme uten deg! Vi gleder oss allerede til neste uke!

 

Tusen takk for hundematen, Lady & Landstryker’n!!

Og tusen takk for varme føtter, nok en gang, Shoeday!

 

#hengekøye #hektapåtur #liveterbestute #turistforeningen #utno #primnus #mittfriluftsliv #friluftsliv #mittnorge

 

Vi hadde allerede etter forrige overnatting ute avtalt vår neste! Og vi er selvfølgelig Kristin og jeg. Jeg har litt dårlig fantasi, og kom bare på et aktuelt sted; Røsholmstranda! Der overnattet vi i fjor også, den gangen i gapahuker.

Poenget er at det er en treklynge der, som jeg håpet skulle passe til disse hengekøyene.

Og, vi fant tre trær som passet perfekt til to køyer! Vi stoppet hos Sport 1 på Hvervenkastet fordi jeg vurderer å kjøpe en dobbel Ticket to the moon; altså en bredere køye som kan også kan ligge på tvers i. Da blir det kanskje plass til gutta også! De hadde ikke hengekøyer inne, men vi fikk ihvertfall kjøpt opphengsett, Det som følgte med disse køyene vi har kjøpt var bare fjas. Det var de vi måtte kutte tvers av da vi lå ute i – 10 grader i forrige uke.

Det blir litt mye med hele familien i ei køye, altså! Tror ikke jeg hadde sovet et sekund med det der som permanent løsning, haha!

Etter å ha rigget køyene fikk vi i gang bålet! Det var en perfekt kveld! Så godt som vindstille, solen skinte og det var en varmegrad eller to! Det var så mildt i går at jeg selvfølgelig har gått i vårmodus allerede! Det vil si at jeg ikke hadde ull under-under, og ikke hadde jeg med meg boblejakke heller! Men, jeg hadde en god ullgenser, og en deilig fleecebukse! Til sammenlikning kom Kristin i dunjakke over ull over, og to lag ull under buksa!

Her er turfølget mitt! Ikke nok med at omgivelsene er fine, og følget bra…

Det var en helt fantastisk fin himmel i går ettermiddg! Jeg så for meg en like fantastisk solnedgang, men det ble ikke noe av. Eller, sola gikk jo ned, men på et skuffende, fargeløst vis, haha!

Vi mekka middag på Primusen! Jeg hadde glemt smør, så det ble litt kremering på midten av disse pølsene, men det gikk jo bra allikevel! 🙂

Bålet var bare til pynt! Det er jo så mye enklere å steike pølser i panna enn å svi dem på bålet.

Jeg har funnet en fin løsning for bikkjene. For at de skal kunne være så nære som mulig har jeg dem fortsatt bundet i belte, men jeg rigget seng for dem under køya med reinsdyrskinn! Det funket veldig bra! Det skinnet de lå på kjøpte jeg for mange år siden, men synes det har røyta for mye til at det har vært stas å bruke det. Men, til dette bruket er det jo perfekt. Gutta lå tett inntil hverandre og delte broderlig, så jeg tror de også har hatt en fin natt. 

Jeg måtte ha med dette bildet av min vakre, tiggende hund! Her er det ei pølse som blir fortært utenfor hans rekkevidde 🙂

Det begynte å mørkne, og da hadde vi bare to punkter igjen på programmet. Det ene var å gå en kveldstur med gutta, det andre….

… det var å produsere en kopp kakao til hver! Siden jeg ordnet middagen måtte Kristin ordne desserten! 🙂

Kristin måtte prøveligge sin køye, og fant ut at den måtte heves litt i hodeenden….

…. og vips, så hadde hun hjelp av en fyr med kvalifiserte meninger, haha! Sorry var, som alltid, på tilbudssiden!

Det er såvisst en treningssak å komme seg opp i køya med alt på stell.

Jeg får det ihvertfall til å se fristende ut å legge seg oppi der, ha ha! Etter å ha sørget for at bikkjene var på, ikke bare riktig, men også på samme side av køya kom jeg meg oppi på et vis! Da jeg fikk dandert soveposen riktig vei og fikk beina ned i bunnen var jeg strålende fornøyd! Jeg valgte den lette dunposen i hodeenden fremfor puta. Det var lurt, faktisk! Den kunne jeg ha som ei tugge rundt huet i mangel av både hette, og lue!

Ingen av oss så på klokka da vi la oss, men den kan ikke ha vært mer enn åtte! Som vanlig var det noe bjeffing fra bikkjene i starten, men de roet seg etterhvert. Vi vet ikke når vi sovna, men det vi vet er at vi begge var våkne og måtte tisse 0150! Har hatt noen overnattinger sammen når man faktisk får synkroniserte blærer, ha ha!

Det er jo et helvete å komme seg helskinnet ut igjen av køya, og det samme helvete å klare å komme seg oppi igjen, og ligge like godt som man gjorde. Jeg vil foreløpig insistere på at det er umulig, haha!

Når vi var oppe blåste det opp. Det blåste ganske mye. Så mye at det blafret godt i soveposen, og det gjorde det litt vanskeligere å sovne igjen. Vi lå begge våkne en stund, men plutselig var klokken 0620! Det var jo allerede lyst, og da mener bikkjene at nok er nok – da vil de hjem! Alle var forsåvidt enige i det, så da var det bare å pakke sammen.

Hadde jeg vært alene på tur hadde jeg kommet hjem med 50 prosent av det nye opphengsettet mitt, og den samme prosenten av votteparet….. godt jeg har årvåkent selskap!

Vi var skjønt enige om at dette var en strålende natt ute, og vi er like enige i at vi snart kommer til å dra ut igjen! Er det noen som har et tips om hvor vi kan reise for å henge opp køyene våre uten å vasse i snø til livet og parkere i noenlunde nærhet tar jeg det i mot med stor takk!

 

 

 

Vi hadde hvert vårt par med Polecatstøvler på bena, og det var som vanlig godt og varmt!

 

Bikkjene var gode og mette av maten vi får fra Lady og Landstryker’n! Tusen takk!

 

#hektapåtur #liveterbestute #primus #hengekøye #ajungilak #nattinaturen #netterinaturen #turistforeningen #utno #hundogfritid #mittfriluftsliv #mittnorge

 

 

 

 

For fjerde gang på kort tid tilbragte jeg et døgn på Tosseviksetra! Denne gangen med hytteeieren selv, Elizabeth. Vi møttes på Hallingby midt på dagen, og kjørte opp på fjellet etter at vi hadde handlet.

Det første Elizabeth måtte gjøre var å måke snø. Hvorfor jeg ikke hjalp til? Det er fordi jeg har så vonde og betente armer at det er umulig. I tillegg til de vanlige betennelsene hadde jeg dagen før fått kortisoninjeksjon i tommelen, og uka før fått en blodpropp i den andre armen. Er det ikke det ene, osv osv osv! Jeg hadde advart Elizabeth før vi reiste, og det var helt greit for henne. Jeg synes allikevel ikke noe om å ikke hjelpe til i det hele tatt. Det er vel ikke så mange som liker å være ubrukelig, vil jeg tro.

Det var ikke folk på noen av hyttene i nærheten, så bikkjene fikk løpe rundt på tunet og base i snøen. Det var ingen fare for at det skulle komme hundespann heller, for ingen av løypene var kjørt.

Elizabeth spurte meg etter at jeg hadde vært de oppe sist om hvor mye snø det var på taket. Da var det jo vårlig, med nesten bare veier, og snøen på taket hadde minsket mye. Men, natt til onsdag kom det ikke mindre enn 45 centimeter på Vikerfjell! I helgen skal det komme enda mer, leste jeg på Ringblad.no..- opp mot 30 nye centimeter. Har ikke orket å sjekke det opp mot YR, håper det ikke stemmer.

Vi hadde tenkt å gå tur på beina, men så hørte vi løypemaskinen gikk. Rykende ferske skispor i det flotte været er jo alt for fristende til å la være å gå på ski. Men, så er det disse armene mine da, så er stavene med bare for at det er lettere å holde balansen med de. Med et jevnt drag fra gutta kommer jeg meg jo bortover.

Hit, men ikke lenger. Her er vi ved Setertjernkrysset, og det er jo pinlig nære Tosseviksetra.

Tenk å kunne gå i vei akkurat hvor langt man vil, i hvilken retning som helst! Ja ja, nå skal jeg slutte å syte. Det er mange som ikke kommer seg ut i det hele tatt. Og ute får jeg jo vært, heldigvis.

Se så flott!! Den lille svarte der foran er vår kjære venninne, Sindy som vi nøt selskapet av på turen.

Vi møtte ingen andre på denne korte turen vår, men jeg fikk melding på Instagram om at sporene våre hadde avslørt vår identitet for noen som kom etter oss. Det må ha vært litt flaks med i bildet når hun gjettet riktig 🙂

Tosseviksetra var ikke åpen i går, men vi satt oss der en liten stund allikevel. Det var jo så godt å være ute!

Det er ikke noe å utsette på utsikten fra rasteplassen vår på setra.

Vel tilbake på hytta var det duket for litt innekos!

Linus var som vanlig i kosemodus! Han er en god gutt! Samtidig passer han på at ingen spiser noe han kan risikere å gå glipp av. Han har kontroll på alt 🙂

Jeg drakk en kopp med god kakao, mens Elizabeth koste seg med kaffen sin. Hun hadde måket mye snø, og trengte et lite hvileskjær…

… og det slipper hun å gjøre alene når hundene mine er med! 🙂

Vi gikk kveldstur i blåtimen. Det var en kjølig kveld, så vi var fornøyde etter en drøy halvtime ute.

Hundeløypa ble kjørt med scooter mens vi var ute, og gutta måtte bortom å kontrollere litt av traseen til Vikerfjelløpet som går av stabelen neste helg, tror jeg.

Når det løpet pågår skal ikke disse to være i nærheten, altså!

Vi ble sittende å skravle til midnatt, da var det på tide å ta kvelden!

Takk for oss, igjen! Og hjertelig takk for muligheten til å returnere når vi vil. Det er utrolig raust og snilt av deg, Elizabeth!

Tusen takk for maten, Lady & Landstryker’n!

Og som alltid hadde jeg varme bein i mine Polecatstøvler!

 

#hektapåtur #liveterbestute #skiforeningen #turistforeningen #utno #hyttetur #vikerfjell #fjelltid #mountainmentality #polecat

Jeg har sett utallige bilder på Instagram og Facebook av fristende hengekøyebilder. Jeg har tenkt at det er umulig for meg med bikkjene forankret rundt livet. Hvis de drar til i samme retning ville exiten fra hengekøya blitt av det severdige slaget, haha! Men, nå har jeg og bikkjene ligget ute mange netter sammen, og uansett hvor og hvordan har de lagt seg nærmest mulig meg – både med og uten bånd på. Det betyr at hvis jeg binder dem i det samme treet hengekøya er festet i vil det gå bra! Derfor bestilte jeg hengekøyer på nett, både til Kristin og meg.

Jeg synes jeg gjorde et varp! Jeg fant en norsk nettside som annonserte et tilbud på hengekøyer som innebar at de hadde kostet 749, og var nå satt ned til 479. Det var med oppheng, karabinkroker og myggnetting. Siden heter forøvrig God omvei, og da hengekøyene kom i posten forsto jeg hvorfor. De kom innpakket i plast rett fra Kina….. det var omveien sin det, tenker jeg! Jeg kjente at jeg blei skeptisk, og fikk veldig lyst til å prøve den. Da er det jo bare å sende en melding til Kristin for å bestille selskap på turen, jeg må bare si det igjen; jeg er SÅ imponert over hvor sporty hun er!! Alle skulle hatt en venn som henne!

Vi avtalte å møtes ved gapahuken i Gjesvoldåsen, det er like ved her jeg bor. Ved gapahuken er det noen trær som jeg synes var ideelle å prøve hengekøyene i. Dessuten hadde vi et sted og sitte, og en fin bålplass.

Det er en stor og fin gapahuk som eies av skolen, tror jeg. Jeg vet den har vært flittig brukt. Vi har tilbrakt noen netter der og hatt det fint, helt til den gangen det begynte å regne gjennom takpappen – da fikk vi fart på oss!

I stedenfor å grille pølser på bålet kjørte vi gang primusen, og jeg kan ikke huske å ha spist en så gjennomvarm og god pølse ute i det fri, noengang!

Vi var ivrige, og gikk for å montere disse hengekøyene i noen trær rett ved. Vel….. den rekkevidden på 6-7 meter som var annonsert var bare tull. Det kan umulig ha vært mer enn 4-5 meter mellom de trærne vi hadde sett oss ut. Det endte med at vi måtte bruke doble oppheng for å få hengt opp ei køye og det ble min. Kristin hadde lånt en hengekøye i fjor sommer som hun lå i en natt ved Øvre Kollsjø, så hun visste jo hvordan det var. Derfor ble det jeg som fikk sjansen i natt.

Her er sannhetens øyeblikk avbildet…. var hengekøya hengt ordentlig opp? Jeg tok på meg jobben med bevisførsel, og da var det jo bar en jobb igjen, og det var som prøvekanin! Ha ha

Og se der! Prøvekaninen datt ikke i bakken! Da var det duket for scenariet jeg hadde sett for meg…. to hengekøyer, en person i hver køye, og en hund hos hver! Bikkjene kan jo ikke ligge på bakken når det er så kaldt! Vi klarte ikke to hengekøyer, men vi klarte en, med hund i!

Jaggu holdt ikke det også! Og ja, jeg veit at det ser dumt ut, ha ha!

Fin utsikt fra hengekøya, men jeg anbefaler det ikke hvis du er svimmel fra før av. Jeg har et eller annet problem som gjør at jeg er svimmel når jeg ser opp, ned, når jeg snur meg osv osv… Å se opp liggende i ei hengekøye som går frem og tilbake… Trenger ikke å dra til Tusenfryd jeg! 🙂

Vi ble sittende ved bålet og kose oss en stund. Og hvis noen lurte hadde vi med egen ved, til tross for at det er masse ved i gapahuken, men den er jo ikke vår. Kristin  kom med ei hel kasse ved, faktisk!

Klokka var ikke mange da jeg ville legge meg i køya. Jeg lurte fælt på hvordan det vill bli…Jeg hadde veldig vondt i ryggen i går, det gjorde det ekstra spennende.

Jeg har lest at man må isolere godt i bunnen av køya på vinterstid. Det holder ikke å ligge nedi soveposen, man må ha varme i bunnen. Og ingenting varmer bedre enn et reinsdyrskinn har jeg lært! Takk for lærdommen, Tom! 🙂

Jeg kunne bare glemme å få den dunposen min innerst i den prosessen det er å komme seg godt nedi køya! Det høres kanskje lett ut, men det er ikke det, spør du meg! Du skal komme deg ned uten å radbrekke reinsdyret under deg, haha! Så skal du få beina ned i posen etter å ha kjempet av deg støvlene… og så få soveposen godt ned på sidene…

…. før du topper det hele med en gjeterhund fra Australia! Ha ha! Jeg lurte veldig på hvor lenge Sorry kom til å slå seg til ro oppå der…! Linus lå i gapahuken sammen med Kristin, og der havna Sorry også før det hadde gått en halvtime, og takk for det. Jeg hater å sove med noe annet enn ei dyne eller sovepose på beina, og i går hadde jeg så rastløse bein at det var vanskelig, og eller umulig å ligge i ro. Det er heller ikke optimalt i ei hengekøye, haha!

Dette var utsikten min da jeg la meg! Enda godt jeg har pene bikkjer, haha! Linus gjorde sitt ytterste for at ingen skulle få sove, og bjeffet mye de første par timene. Han var så heldig at han fikk svar fra Kroksund, og kanskje så langt unna som fra Grøndokka også. Jeg hørte da noe annen bjeffing andre steder i fra.

Det jeg fryktet mest da jeg hadde fått lagt meg godt var at jeg måtte opp for å late vannet, og den tanken må man jo bare ikke tenke. Det hadde vel knapt gått en time før jeg kjente at det ikke nyttet å tro at jeg kunne la det være. Så, da fikk jeg trent på av og påstigning fra denne køya, og jeg kan rapportere om STORT forbedringspotensiale, haha! Det var ikke i nærheten av grasiøst, det kan jeg garantere! Prøv selv, sier jeg – uten å bruke armene! Og lykke til!! Ha ha!

Jeg lærte en annen ting i løpet av natten! Det var ikke spådd nedbør, og det kom det ikke heller. Men, det kommer allikevel ting ned fra trærne. Det røytet jo små isbiter og annet rusk og rask! Så ja, jeg må ta i bruk tarpen!

Jeg vet ikke akkurat når jeg sovna, men jeg tror ikke det var spesielt seint. Jeg våknet igjen og lå våken lenge ved midnatt. Neste gang jeg våknet var 0430. og da hørte jeg at det var liv i Kristin og bikkjene også! Da var jeg ikke spesielt varm, og det var ikke Kristin heller, så da ble vi enige om å pakke og komme oss hjem!

Vi var så kalde på hendene at vi ikke hadde sjanse til å få opp båtmannsknopene som holdt køya, så da kuttet vi av reimene med kniv! De var ikke noe å spare på uansett.

 

I følge min kjære, gamle Pajero var det minus 10 kalde i dag tidlig…. og det virket da på ingen måte som om det var usant. Det var veldig godt å komme hjem og krabbe under et pledd i godstolen!

Tusen takk igjen, Kristin! Du er uvurderlig, og vi gleder oss til å dra ut på nye eventyr med deg!

Over og ut fra meg!

 

Takk for varme bein, Shoeday!

Og takk for mette hunder, Lady & Landstryker’n!

 

#hektapåtur #netterinaturen #nattinaturen #liveterbestute #utno #primus #hengekøye #hundogfritid #nordiclife #fjelltid

 

 

Jeg er heldig som har så mange gode venner som vil være med meg på tur! Denne gangen var det Lene som blei med til den vakre Skrukkefyllhaugen! Jeg har jo frekventert stedet som om det skulle vært mitt eget, ha ha! Det er jo bare en målestokk på hvor godt jeg liker meg der!

Det snødde, nær sagt, selvfølgelig på turen opp, Jeg hadde forsikret meg om at veien var brøyta, klok av erfaring! Eierne, Bjarne og Marit, var der på fredag og hadde måket for oss! Tusen takk for det!

Armene mine er som vanlig vonde på grunn av betennelser, og denne gangen hadde jeg med meg en nyervervet blodpropp i venstre arm. Legen min brukte ganske lang tid på å overbevise meg om at den ikke kommer til å flytte på seg. Hadde han vært i tvil kunne jeg ikke reist inn i ødemarka uten dekning på mobilen. Men, poenget er at jeg ikke egner meg spesielt bra til snømåking og andre aktiviteter som involverer en arm, eller to!

Fin gjeng å dra på tur med det her!

Som vanlig tilbragte vi tid ute i påvente av at stua skulle bli varm! Bikkjene blei veldig glade da de kom ut av bilen og så hvor vi var!

Det er helt fint å gå tur på Vassfarveien, men jeg gleder meg til vår og sommer og flere turmuligheter.

Jeg skal definitivt ned til dette vannet som har gitt stedet navnet i løpet av sommeren. Klart jeg må se dette fiskerike eldoradoet! I fare for å gjenta meg selv heter det Skrukkefylla fordi de i gamle dager laget skrukker, som er baljer laget av never. Det var ettersigende så lett å fylle disse skrukkene med fisk i dette vannet, at navnet faktisk ble Skrukkefylla, og dermed Skrukkefyllhaugen.

Her er gjengen på veien ved avkjøringa til Vassfarkoia, som faktisk brant ned på denne datoen i fjor. Jeg finner forsikringer fra DNT Ringerike om at den skal bygges opp igjen, men jeg finner ikke noe svar på om prosessen er i gang. Det er også et sted som vil være et turmål for meg!

Jeg hører snakk om snøfattig vinter, men jeg synes ikke det er tilfelle inne i Vassfaret! Nå vet jo ikke jeg noen ting om hvordan det pleier å være, så det er kanskje drøyt å mene noe om, haha! Her var det ihvertfall så mye snø at tennisballen til bikkjene blei borte. De leita og leita, men fant den altså ikke.

Hver gang jeg har vært på Skrukkefyllhaugen har jeg tatt bilder av bikkjene i dette hullet i låveveggen. For å skape en ny variasjon av dette temaet måtte jeg trå til selv denne gangen, haha! Og nei, klørne til Linus er ikke så lange som de ser ut som! Han krummer poten på et eller annet merkelig vis når han står på to bein! 🙂

Rett som det var stakk vi innom stua for å legge i ovnen. Lene beskriver seg selv som en frysepinne, og beviste i praksis at det stemmer, ha ha! Jeg vet ikke hvordan jeg har blitt så varmblodig, kanskje det er en heldig konsekvens av uteliggingen? Det gjør jo ikke akkurat noe det!

Lene så absolutt sjarmen denne plassen har! Hun vet også å sette pris på det enkle ved det, og den midlertidige mangelen av strøm, vann og dekning. Klart det gjør at man setter pris på luksusen vi velter oss i daglig. Det er jo ikke SÅ mange år siden folk levde på denne måten her i landet. Jeg var en gang et sted i Nordmarka sammen med noen barn i 10-12 års alderen. Da en av dem skulle på utedoen for første gang snudde han i døra og spurte hvor lysbryteren var….. Ha ha! Det hadde ikke skadet vår yngste generasjon og få smakt litt på gamledager noen timer, spør du meg! 🙂

Her er vi ute for å hente litt ved før vi skulle sette oss inne. Bikkjene var fornøyde etter å ha vært ute og løpt og baset i snøen lenge! Da kunne vi gå inn med god samvittighet!

Lene og Sorry koset seg, og Berthe fulgte med fra sin plass på veggen bak der! Jeg som akkurat har sett både Bates Motel OG The Haunting of Hill House på Netflix tør jo nesten ikke spøke om gjenferd, ha ha!

Vi ble sittende og skravle til rundt midnatt, det er seint for halvgamle damer!

Vi våknet til et strålende vær i dag! Etter en noe treg start på dagen kom vi oss avgårde klokka 12. Vi kjørte bortom Nevlingen for å snu, og samtidig vise Lene Vassfarveien til veis ende. Inne ved Nevlingen tilbragte jeg en natt i fjor, og jeg skal garantert tilbake dit til sommeren!

Tusen takk for at du ble med, Lene! Vi har det alltid så koselig sammen! Jeg gleder meg allerede til neste gang vi treffes!

Til Skrukkefyllhaugen og Vassfaropplevelser; takk for denne gang! I’ll be back!

Viktig med gode og mette hunder! Takk for maten, Lady & Landstryker’n!

Hva jeg hadde på beina, sier du?

 

 

#vassfaret #vassfaropplevelser #dnt #turistforeningen #utno #hektapåtur #liveterbestute #hundogfritid