Vassfaret – igjen! :-)

Jeg er heldig som har så mange gode venner som vil være med meg på tur! Denne gangen var det Lene som blei med til den vakre Skrukkefyllhaugen! Jeg har jo frekventert stedet som om det skulle vært mitt eget, ha ha! Det er jo bare en målestokk på hvor godt jeg liker meg der!

Det snødde, nær sagt, selvfølgelig på turen opp, Jeg hadde forsikret meg om at veien var brøyta, klok av erfaring! Eierne, Bjarne og Marit, var der på fredag og hadde måket for oss! Tusen takk for det!

Armene mine er som vanlig vonde på grunn av betennelser, og denne gangen hadde jeg med meg en nyervervet blodpropp i venstre arm. Legen min brukte ganske lang tid på å overbevise meg om at den ikke kommer til å flytte på seg. Hadde han vært i tvil kunne jeg ikke reist inn i ødemarka uten dekning på mobilen. Men, poenget er at jeg ikke egner meg spesielt bra til snømåking og andre aktiviteter som involverer en arm, eller to!

Fin gjeng å dra på tur med det her!

Som vanlig tilbragte vi tid ute i påvente av at stua skulle bli varm! Bikkjene blei veldig glade da de kom ut av bilen og så hvor vi var!

Det er helt fint å gå tur på Vassfarveien, men jeg gleder meg til vår og sommer og flere turmuligheter.

Jeg skal definitivt ned til dette vannet som har gitt stedet navnet i løpet av sommeren. Klart jeg må se dette fiskerike eldoradoet! I fare for å gjenta meg selv heter det Skrukkefylla fordi de i gamle dager laget skrukker, som er baljer laget av never. Det var ettersigende så lett å fylle disse skrukkene med fisk i dette vannet, at navnet faktisk ble Skrukkefylla, og dermed Skrukkefyllhaugen.

Her er gjengen på veien ved avkjøringa til Vassfarkoia, som faktisk brant ned på denne datoen i fjor. Jeg finner forsikringer fra DNT Ringerike om at den skal bygges opp igjen, men jeg finner ikke noe svar på om prosessen er i gang. Det er også et sted som vil være et turmål for meg!

Jeg hører snakk om snøfattig vinter, men jeg synes ikke det er tilfelle inne i Vassfaret! Nå vet jo ikke jeg noen ting om hvordan det pleier å være, så det er kanskje drøyt å mene noe om, haha! Her var det ihvertfall så mye snø at tennisballen til bikkjene blei borte. De leita og leita, men fant den altså ikke.

Hver gang jeg har vært på Skrukkefyllhaugen har jeg tatt bilder av bikkjene i dette hullet i låveveggen. For å skape en ny variasjon av dette temaet måtte jeg trå til selv denne gangen, haha! Og nei, klørne til Linus er ikke så lange som de ser ut som! Han krummer poten på et eller annet merkelig vis når han står på to bein! 🙂

Rett som det var stakk vi innom stua for å legge i ovnen. Lene beskriver seg selv som en frysepinne, og beviste i praksis at det stemmer, ha ha! Jeg vet ikke hvordan jeg har blitt så varmblodig, kanskje det er en heldig konsekvens av uteliggingen? Det gjør jo ikke akkurat noe det!

Lene så absolutt sjarmen denne plassen har! Hun vet også å sette pris på det enkle ved det, og den midlertidige mangelen av strøm, vann og dekning. Klart det gjør at man setter pris på luksusen vi velter oss i daglig. Det er jo ikke SÅ mange år siden folk levde på denne måten her i landet. Jeg var en gang et sted i Nordmarka sammen med noen barn i 10-12 års alderen. Da en av dem skulle på utedoen for første gang snudde han i døra og spurte hvor lysbryteren var….. Ha ha! Det hadde ikke skadet vår yngste generasjon og få smakt litt på gamledager noen timer, spør du meg! 🙂

Her er vi ute for å hente litt ved før vi skulle sette oss inne. Bikkjene var fornøyde etter å ha vært ute og løpt og baset i snøen lenge! Da kunne vi gå inn med god samvittighet!

Lene og Sorry koset seg, og Berthe fulgte med fra sin plass på veggen bak der! Jeg som akkurat har sett både Bates Motel OG The Haunting of Hill House på Netflix tør jo nesten ikke spøke om gjenferd, ha ha!

Vi ble sittende og skravle til rundt midnatt, det er seint for halvgamle damer!

Vi våknet til et strålende vær i dag! Etter en noe treg start på dagen kom vi oss avgårde klokka 12. Vi kjørte bortom Nevlingen for å snu, og samtidig vise Lene Vassfarveien til veis ende. Inne ved Nevlingen tilbragte jeg en natt i fjor, og jeg skal garantert tilbake dit til sommeren!

Tusen takk for at du ble med, Lene! Vi har det alltid så koselig sammen! Jeg gleder meg allerede til neste gang vi treffes!

Til Skrukkefyllhaugen og Vassfaropplevelser; takk for denne gang! I’ll be back!

Viktig med gode og mette hunder! Takk for maten, Lady & Landstryker’n!

Hva jeg hadde på beina, sier du?

 

 

#vassfaret #vassfaropplevelser #dnt #turistforeningen #utno #hektapåtur #liveterbestute #hundogfritid

2 kommentarer
    1. Hei hei! Vassfaret er flott året rundt.
      Turistforening får benytte seg av Røde Kors-hytta på Veneli i Flå Kommune, i påvente av gjennoppbyggingen av Vassfarkoia Snakka faktisk med noen i dag, som hadde brukt hytta i helga. De var så fornøyde, atte. Hytta er ikke så fin, men den ligger lett tilgjengelig, og er ett fint utgangspunkt til flere turer.

      1. Jeg kan ikke veien fra Flå inn i Vassfaret. Kanskje du kunne være så snill og gi meg et godt tips? Selv om jeg svarer SÅ seint på den hyggelige kommentaren din. Beklager det!

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg