Så falt altså valget på Ringkollen! Der står det en fin gapahuk som er satt opp av Skiforeningen og Sparebankstiftelsen. Jeg har ligget der flere ganger tidligere, og er klar over at det bor geiter like ved oppe på Ringkollstua. De var ute en tur i løpet av kvelden og lagde sine søte lyder. De er nok godt vant med å få oppmerksomhet der oppe!!

Vel! Vi var fremme der oppe ca 1530. Kjente fort at den noe sure osen traff oss midt i fleisen! Det var bare å komme i gang med bål og mere klær! Per gikk en runde med gutta mens jeg tok meg av bålet. Det var ikke spesielt vanskelig å få i gang det i den vinden!

Per kommer alltid fort på returen med bikkjene. Vi, hundene og jeg, lider av gjensidig separasjonsangst, haha!

Der var de tilbake! Jeg hadde ikke rukket annet enn å fyre opp og å ta bilde av beina mine! På onsdag sendte jeg en Snap som illustrerte at de støvlene jeg har med en slags pigg under ikke duger i det hele tatt! Det tok ikke lang tid før Shoeday, som har sponset meg med Polecatstøvler tidligere, ba meg komme innom å hente nye piggsko med samme avtale!

Der sto de splitter nye hos.Shoeday! Tusen hjertelig takk! ❤ Og takk til Per som hentet de for meg!

Jeg nølte ikke akkurat med dem i bruk – jeg tok selvfølgelig støvlene på når vi skulle overnatte ute. Butikksjefen sa at det nok var smartest å ta med Polecatstøvlene hvis jeg ble sittende i ro i flere timer, det ga jo mening! Og jeg dro hjemmefra med de nye piggskoene på, uten Polecatstøvler i bagasjen, haha! Jeg fikk svi litt for det, piggskoene ble litt kalde! Men, utrolig gode og ha på seg!!

Tiden gikk, og vi ble sultne! Jeg hadde med grillpølser og lomper, og Per fiksa!

Akkurat da gjorde oss ferdig med det prosjektet rundet 6 jenter hjørnet. Gapahuken er selvfølgelig for alle, så vi ryddet plass til dem!

Her er de endrede forutsetningene, haha

Jeg legger selvfølgelig ikke ut bilder av mennesker som ikke har samtykket, derfor slettet jeg gjenkjennbare detaljer! Bortsert fra Per, da! Han samtykker – stort sett alltid, haha!

De skulle grille pølser så vi spurte om de ville låne stekepanna, men – det var et korttenkt tilbud! Vi burde kanskje innsett av en eller flere av de i følget er muslimer,  og derfor måtte steke i noe annet, ikke i en panne befengt med svin!

En ung, flott jente fra Eritrea var utstyrt med lave sko, en bukse som stoppet et stykke oppå leggen. Mellom sokken og buksekanten var det var det et godt stykke bar hud! Vi var ikke seine om å tilby henne et reinsdyrskinn å sitte på. Det, og å holde liv i bålet vårt som vi hadde som varmekilde, var det eneste vi kunne gjøre for dem!

Jeg hadde for lengst tatt på meg ei dunjakke under boblejakka – og ja, selvfølgelig hadde jeg ull under der igjen! Det kom stadig flere folk, og både Per og jeg trengte en god sup av denne…

Pers hjemmelagde blåbærlikør! En slurk av den varmet langt nedi halsen, haha!

Det hadde tilkomme enda flere personer. Våre sist ankomne nye venner fra Syria fikk også låne et reinsdyrskinn! Morsom han mannen som sa han elsket Sorry, men det var nødt til å være et avstandsforhold, haha!

Vi gjorde vårt ytterste for å holde hundene unna “gjestene” våre! Jeg respekterer til fulle at ikke alle liker hunder og vil ha dem innpå seg, men det ble litt trangt og en del lyd, altså! Jeg synes ikke det var rart når det stadig vekk sirkulerte folk rundt dem – nye og gamle! Folk akte og hylte i begeistring, det så og hørtes veldig morsomt ut!

Jeg skal ærlig innrømme at jeg lengtet tilbake til vår lille, mye stillere kohort, haha!

Jeg som tross alt er folkesky synes dette er en ok samling av folk, haha!

Vi ble omsider alene igjen! Og da kjørte kokken Per i gang! Alskens greier tøyt ut av sekken hans, og plutselig var det biff i panna på stormkjøkkenet og poteter til steking på bålet!

Jeg er så redd for å få en biff som ikke er kremert, så Per hadde halvstekt dem hjemme, haha!

Har du sett? Jeg har ikke blitt vartet opp slik siden jeg var med Tom Borgersen på Hardangervidda for et par år siden – kudos til dere begge!

Etter vi hadde spist tok det ikke lang tid før vi begynte å rigge soveplasser! Jeg var frossen inn til beinet, så jeg satte på meg et par helt nye ullsokker – kjøpt på Rema, men det er jo fremdeles ull!

Her er mitt hjørne klar til ombordstigning, haha! Ser kanskje enkelt ut, men det blir noen gloser før jeg har kommet meg nedi dunposen og etterpå lirket beina på plass i den andre posen, haha! Per bemerket det, men det hjalp jo ikke stort, haha!

Disse to hadde hatt en begivenhetsrik dag og kveld! Først fin tur ute på isen med masse løping og moro, så en lang kveld med mange nye bekjentskaper fra flere forskjellige land…. var sliten sjøl, jeg!

Det tok litt tid før jeg sovnet. Måtte få varmen først! Både Per og jeg reiste derfra med formening om at vi ikke hadde sovet spesielt mye, så for meg ble det ihvertfall en god blund da jeg kom hjem ! Bikkjene? De sover enda, haha!

Takk for turen, oppvartingen og all hjelpen, Per! Neste tur blir nok neppe til Ringkollen, haha!

 

 

 

 

Jeg er så heldig for tiden! Kristin og Per er med meg på tur annenhver gang! Jeg lurer stadig på om jeg maser mye for å få dem med…det kan godt være, altså! Haha! Men, de hadde vel ikke blitt med hvis det bare var en pine å være med 😃

Denne gangen var det Kristin sin tur, og ikke bare hun – Sindy også! Så da var vi fulltallig.

Valg av destinasjon denne gangen var enkel. Det er en stund siden Kristin var med dit. Per og jeg var der for ikke så lenge siden, og jeg var litt skeptisk da vi kjørte oppover i snøvær i går. Forrige gang hadde jeg hatt et stort problem hvis ikke Per hadde vært med og kunne hjelpe en jomfru i nød med å fjerne busker som hadde gitt etter for all snøen og falt over veien. Hjernen min er for tiden i konstant hvilemodus så jeg vet ikke engang om det heter hjelpe eller hjulpet i den setningen? Opplys meg gjerne, anyone! 🙈

Vel, vi møttes hos meg klokken 15 i går. Circle K selger ved, så da stoppet vi der og kjøpte med en sekk. Det var stopp i trafikken på Steinsletta av ukjent grunn. I det jeg hadde klart å foreta en vellykket snuoperasjon for å komme meg inn Vollgata for å kjøre om Åsa løsnet selvfølgelig trafikken opp. Samma det, vi kom oss opp til Tverrsjøen, vi!

Ikke veldig overraskende at gapahuken sto ledig. Det var ikke tegn til liv å spore i noen retninger. Ikke var det Brøytet, og ikke var det oppkjørte løyper!

Jeg hadde gått tur med gutta før på dagen, så de hadde et veldig komfortabelt energinivå.

De våknet til liv da pølsepakken kom frem!

Og selvfølgelig ble det pølser til hundene også! Det var som vanlig godt med pølser. Utrolig hvor mye bedre den retten smaker ute enn inne!

Det var -9 grader da vi kom, og -9 grader da vi dro! Det sluttet å snø utpå kvelden en gang. Det kom en iherdig skiløper forbi med hodelykt nede på isen på et tidspunkt. Hundene hverken så eller hørte noen, så han fikk passere på stillferdig vis!

Klokka er aldri mange når vi begynner å rigge bosoer! Det er lenge nok å sitte 3-4 timer i en gapahuk uten å lette på stompen for annet enn å legge ved på bålet. Apropos bålet… vinden blåste dessverre i vår retning i går. Kan med sikkerhet si at alt vi hadde på og med oss stinker sur bålos i dag!

All røyken synes jo i lyset til Kristin. Kanskje det er en slik lysfontene jeg har hørt snakk om, haha! Hvis så er kan jeg  bekrefte at hun som holder fontene her ikke er fult så spirituell som hun som har opphavsretten, haha!

Det blei så kaldt etterhvert at det føltes riktig å begynne leggingen! Jeg har med tre jeg må hjelpe, og nei – Kristin et såvisst ikke en av dem. Det er den rske motsetning, det er alltid hun som hjelper meg!

Først måtte Sorry og Sindy ned i hver sin sovepose.

Sindy fikk låne posen til Linus, og det tror jeg hun var glad for. Hun rikket seg ikke av flekken før vi skulle hjem.

Og så begynte jeg å lure på hvorfor det heter å rikke seg av flekken?!

Jeg fant opphavet, men ikke en forklaring på hvilken flekk det handler om,  og det får vi overlate til fantasien i mangel av bedre research!

Vel, med Sorry og Sindy på plass gjensto Linus!

Har du sett noe så søtt?! Han måtte dele pose med meg, og det funker fordi jeg bruker posen som dyne – har aldri kunnet fordra å ligge nedi med glidelåsen trukket opp. Det kan ha en sammenheng med mitt klausnivå, haha

Nå gjensto det bare å på relativt grasiøst vis å komme meg forbi og over hunder for å lande på liggeunderlaget mitt….

Og etter litt om og men klarte jeg det! Linus ble veldig midlertidig omplassert, haha! Mildt sagt ikke i ordets rette forstand, haha!

Her er jeg forbi, og alle bikkjene er på plass! Linus har landet under posen min og virket fornøyd med det. Etterhvert hvilte han hodet magen min, og da var det jo sikkert godt for han at jeg ikke har en steinhard sixpack, haha!

Jeg hadde faktisk investert penger i et sett lue med  vanter fra Ullmax. Jeg HATER luer som sitter så stramt at sveisen havarerer helt. Og den lua jeg fikk tilsendt ga jeg videre på direkten! Tror jeg må skaffe meg et pannebånd… kanskje jeg trives bedre med det? Jeg har jo ingen måne som trenger ekstra varme, og takk for det!

Av ting jeg hater… jeg HATER å våkne og finne ut at blæra har noe den må få gjennomslag for. Eller, det hadde jo vært verre å ikke våkne av det! Men, det er ikke ok å baske seg ut og inn av bosoa. For sikkerhets skyld tryna jeg så lang jeg var, eller er, på returen. Dro derfra med meg en ladning snø ned   i bosoa ⁸ķigjen, som om det ikke var kaldt nok!

I motsetning til Kristin som sov godt etter nattevakten sin våknet jeg hver annen time med så vondt i ryggen at jeg måtte opp og sitte litt innimellom. Klarte det uten å omplassere flere av hundene som alle sov godt!

På et tidspunkt måtte jeg kaste inn…. fristende å si håndvarmere istedenfor håndkleet! Samma det, jeg måtte melde pass og vekke Kristin.

Jeg kjørte uhyre forsiktig på tur hjem. De blinkende skiltene som varslet om stor elgfare er jo ikke satt opp for moro skyld. Mellom Jevnaker og Norderhov telte vi 7 dyr. Elgku med kalv og fem rådyr. Så, kjør forsiktig, folkens!

Nå skal jeg gjøre som Linus – ta et par timer på puta!

Takk for NOK en fin tur, Kristin!

Det kan være Per angret litt på å ha ringt til meg på søndag, for jeg hadde en konkret plan om å reise ut på mandagen, haha! Jeg satt hjemme og ventet på at alle som kom seg ut på søndag skulle reise hjem, jeg! Sporty, som Per er, ble han inkludert i planen!

Jeg hadde plottet mandagen etter å stadig ha vært inne på YR. Det så ut til å bli en pause i sprengkulda! Det stemte det, men noe jeg ikke hadde tatt høyde for var den sure nordavinden! Den gikk gjennom marg og bein ute på isen der.

Bilkjene har ligget til lading i helgen og ville mye heller løpe enn å posere…

…men, de lot seg, som vanlig, overtale! Isen vi gikk på var nok trygg, men nå er jeg ute på tynn is med kommareglene, tror jeg, haha!

Vi måtte hente kongen å få kastet litt for å få av noe av dampen på gutta..

Etter å ha pakket bort kongen, til Sorrys fortvilelse, måtte Per montere sitt nye stormkjøkken!

Bruksanvisning er jo bare tull. Google også, haha! Men, han fant fort ut av det, altså!

Det første jeg fikk servert var Solbærtoddy! Det var godt for en frossen stakkar! Jeg var altså så kald i går! Jeg begynte med to lag ull. Økte til tre. Så ble genseren byttet ut mot en tynn dunjakke. Allikevel hakket jeg tenner. Kan ikke huske å ha vært så tvers igjennom kald noen gang tidligere i dette prosjektet.

Etter en stund vartet Per opp middag!

Alle ble mette! Bikkjene også! Mulig de kommer til å ha Chorirzoånde i dag, haha! En grillpølse i ny og ne er jo nesten hverdagskost for dem, haha! Vi har akkurat vært det årlige besøket hos hundenes fastlege, Stein hos Hønefoss dyrehospital! De holder normalvekt år etter år, og tennene er hvite og fine. Det er jo et bevis på at vi balanserer mat og godis på et akseptabelt nivå.

Det ser jo idyllisk ut det her! Igjen var det søppel og rot i gapahuken da vi kom dit. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor. Jeg får feie for egen dør, og etterlate ting på en innbydende måte sjæl da, om ikke annet!

Klokka hadde ikke tippet 1730 engang før jeg måtte nedpå for å strekke ut ryggen litt. Nei, den er dessverre ikke noe bedre. Den blir ikke verre av å sitte slash ligge i en gapahuk noen timer. Per er som Kristin. De spretter opp hvis det er noe jeg trenger. De bærer ved og legger alt til rette for meg. Tusen takk for det!

Som vanlig var det digg med bål. Må bare nyte denne perioden det er lov. Plutselig er forbudet der igjen  – selvfølgelig!

Et forferdelig bilde, men jag bjuder på, ha ha!

Jeg har en veldig fin Buff med kart over Nordmark! Lite, eller skal jeg være ærlig å si null behov for det kartet for tiden, dessverre! Men, den gjorde nytten sin og varmet meg rundt halsen.

Jeg var fremdeles frossen inn til beinet. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg var så pinglete i går kveld. Men, samma det!

Jeg hadde en fiks ide om at det kunne være lurt å ha på Mariustøflene mine om natten. Det er såpass til såle på  dem at det måtte kunne gå an å gjøre et ærend hvis det var nødvendig. Vel, de varte ikke lenge, haha! Når jeg skulle bakse meg ned i den tynne dunposen jeg har innerst ble jeg kraftig irritert, haha! Sålene bremset i stedet for å hjelpe, så de får nok aldri bli med på tur igjen….  ihvertfall ikke på vinterstid.

Rutinene har ikke endret seg så mye. Lengre lyst, men det varmet ikke meg! Så, før klokka hadde bikket 19 måtte jeg bare legge meg for å få varmen!

Jeg kjente på bikkjene, og de var varme og gode under jakkene sine. Jeg lot dem derfor bli liggende på reinsdyrskinn oppå soveposene!

Jeg er så bortskjemt at Kristin pleier å passe på at jeg er varm på henda …

I går husket jeg heldigvis å ta med varmepakninget aelv! Og takk for det, haha! Tok ikke så lang tid før jeg faktisk måtte ta dem av fordi det ble for varmt inne i ullvotten.

Vi blåste opp liggeunderlagene og preparerte bosoene! I bakkant av gapahukene er det en bred benk. Der må nesten jeg ligge som har hundene ved siden av meg…..haha! Det etterlot en benk langs sideveggen til Per. Det gikk  fint det, altså! En stund, ihvertfall! Men, så skøyt han lårhalsen rett i bakken, haha! Nei, forresten – slikt ler vi da ikke av! Hihi!

Han kom seg opp igjen og roen senket seg. Ryggen kranglet selvfølgelig underveis, men.blæra holdt helt til klokka var over 0400! Eureka! Da bestemte oss for å pakke sammen å reise hjem!

Takk for maten, takk for bæring av bagasje og ved! Og sist, men ikke minst : takk for turen!

 

Endelig ble det tur igjen! Kulden har vært stri i det siste, og det er det som har holdt meg hjemme! At jeg ikke stoler på at utstyret er bra nok er en ting. Et annet aspekt er jo at det skal være forbundet med litt hygge, ikke lidelse! 🙂

I går var Kristin med oss igjen! Hun er jammen tøffere enn toget, altså! Vi dro fra Vik 1445. Nå har dagene  allerede blitt lenger, det er digg! Da vi kom frem var det to gutter som spant rundt ute på isen som nå ligger trygt og god på Langevatnet!

Jeg har stor respekt for islagte vann. Er aldri komfortabel med å gå ut på isen alene. Men i går var jo ikke det noe problem!

Med de her som reisefølge forblir alt bra!

Etter tur og fotosession gikk vi tilbake til Gapahuken for å få fart på bålet! Vi hadde med oss en hel vedsekk pluss enda et par poser. Det lå en del ved i gapahuken fra før av. Vi er nøye med å ha med egen ved, vi fyrer ikke opp andres!

Etter å ha fått i gang bålet måtte vi kle oss etter forholdene…..

Når JEG tar på meg lue, DA er det kaldt, haha! Ikke nok med det! Under hadde jeg en Aclimagenser med balaklava. DET bildet skal jeg spare dere for, altså!

Etter å ha skiftet hadde jeg tre lag med ull! Og den derre lua da! Haha! Ja – jeg vet hvor mye varmetap fra hodet det medfører å ikke bruke lue, men, tro det eller ei, jeg er faktisk litt forfengelig! Sveisen er vel den jeg er mest redd for og i det øyeblikket man senker lua nedpå er jo løpet kjørt, haha!

Apropos forfengelighet! Kristin hadde med seg en varmedress hun ville prøve  – og DET bildet ville hun ikke dele med dere som leser bloggen, altså! Haha!

Det var på tide med mat, og jada – det ble pannekaker! Sånne ferdig stekte som man bare varmer i panna. Kjempegodt!

Vårt hjem for natten! Gapahuken er satt opp av Sokna jeger og fiskeforening. Jeg skjønner meg ikke så godt på de som ikke synes dette ser innbydende ut! Det eneste som irriterer meg med den gapahuken er at det alltid er rotete der når vi kommer dit. At det kan være SÅ vanskelig å rydde litt etter seg da?

Gutta kom seg ned i posene sine!

Linus var litt kald på øra…

Han ser ikke ut som han ble veldig glad for min innsats på den fronten, haha!

Vi la oss som vanlig ikke spesielt seint!

Må bare vise at jeg SELVSAGT hadde med meg et ekstra par gode raggsokker, haha! Jeg hadde et par tynne ullsokker nedi Polecatstøvlene. Det funket fint!

Jeg deler selvfølgelig litt den ene soveposen med Sorry, selv om han lå godt nedi sin egen. Der lå vi, mens Linus og Kristin ĺå litt lengre ned i sin kohort!

I går tok jeg i bruk den tynne dunposen min fra Hagløfs. Det er ufattelig deilig å ha beina nedi den. Den har ikke noe glidelåssystem så man må tre seg nedi. I går trakk jeg den opp til over hoftene, det holder lenge det!

Det var rett og slett deilig å være ute i kulda! Noen timer med bål, for så å legge seg nedi ei varm boso! Perfekt!! Det som ikke er fult perfekt er at ryggen min ikke kan ligge så lenge. Jeg holdt ut i 7 timer, og i teorien er jo det en hel natts søvn! Det er jobæ helt fantastisk! Jeg slo meg fordervet på skituren dagen før, så jeg hadde litt ekstra vondt. Får som man fortjener, tenker jeg, haha!

Vi hadde håpet å slå kulderekorden vår som er -.19! Det var-14 da vi kom dit så det så lovende ut! Men, akk! Det var bare -12 da vi dro hjem! Skuffende, haha!

Takk for turen, Kristin!