Det kan være Per angret litt på å ha ringt til meg på søndag, for jeg hadde en konkret plan om å reise ut på mandagen, haha! Jeg satt hjemme og ventet på at alle som kom seg ut på søndag skulle reise hjem, jeg! Sporty, som Per er, ble han inkludert i planen!

Jeg hadde plottet mandagen etter å stadig ha vært inne på YR. Det så ut til å bli en pause i sprengkulda! Det stemte det, men noe jeg ikke hadde tatt høyde for var den sure nordavinden! Den gikk gjennom marg og bein ute på isen der.

Bilkjene har ligget til lading i helgen og ville mye heller løpe enn å posere…

…men, de lot seg, som vanlig, overtale! Isen vi gikk på var nok trygg, men nå er jeg ute på tynn is med kommareglene, tror jeg, haha!

Vi måtte hente kongen å få kastet litt for å få av noe av dampen på gutta..

Etter å ha pakket bort kongen, til Sorrys fortvilelse, måtte Per montere sitt nye stormkjøkken!

Bruksanvisning er jo bare tull. Google også, haha! Men, han fant fort ut av det, altså!

Det første jeg fikk servert var Solbærtoddy! Det var godt for en frossen stakkar! Jeg var altså så kald i går! Jeg begynte med to lag ull. Økte til tre. Så ble genseren byttet ut mot en tynn dunjakke. Allikevel hakket jeg tenner. Kan ikke huske å ha vært så tvers igjennom kald noen gang tidligere i dette prosjektet.

Etter en stund vartet Per opp middag!

Alle ble mette! Bikkjene også! Mulig de kommer til å ha Chorirzoånde i dag, haha! En grillpølse i ny og ne er jo nesten hverdagskost for dem, haha! Vi har akkurat vært det årlige besøket hos hundenes fastlege, Stein hos Hønefoss dyrehospital! De holder normalvekt år etter år, og tennene er hvite og fine. Det er jo et bevis på at vi balanserer mat og godis på et akseptabelt nivå.

Det ser jo idyllisk ut det her! Igjen var det søppel og rot i gapahuken da vi kom dit. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor. Jeg får feie for egen dør, og etterlate ting på en innbydende måte sjæl da, om ikke annet!

Klokka hadde ikke tippet 1730 engang før jeg måtte nedpå for å strekke ut ryggen litt. Nei, den er dessverre ikke noe bedre. Den blir ikke verre av å sitte slash ligge i en gapahuk noen timer. Per er som Kristin. De spretter opp hvis det er noe jeg trenger. De bærer ved og legger alt til rette for meg. Tusen takk for det!

Som vanlig var det digg med bål. Må bare nyte denne perioden det er lov. Plutselig er forbudet der igjen  – selvfølgelig!

Et forferdelig bilde, men jag bjuder på, ha ha!

Jeg har en veldig fin Buff med kart over Nordmark! Lite, eller skal jeg være ærlig å si null behov for det kartet for tiden, dessverre! Men, den gjorde nytten sin og varmet meg rundt halsen.

Jeg var fremdeles frossen inn til beinet. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg var så pinglete i går kveld. Men, samma det!

Jeg hadde en fiks ide om at det kunne være lurt å ha på Mariustøflene mine om natten. Det er såpass til såle på  dem at det måtte kunne gå an å gjøre et ærend hvis det var nødvendig. Vel, de varte ikke lenge, haha! Når jeg skulle bakse meg ned i den tynne dunposen jeg har innerst ble jeg kraftig irritert, haha! Sålene bremset i stedet for å hjelpe, så de får nok aldri bli med på tur igjen….  ihvertfall ikke på vinterstid.

Rutinene har ikke endret seg så mye. Lengre lyst, men det varmet ikke meg! Så, før klokka hadde bikket 19 måtte jeg bare legge meg for å få varmen!

Jeg kjente på bikkjene, og de var varme og gode under jakkene sine. Jeg lot dem derfor bli liggende på reinsdyrskinn oppå soveposene!

Jeg er så bortskjemt at Kristin pleier å passe på at jeg er varm på henda …

I går husket jeg heldigvis å ta med varmepakninget aelv! Og takk for det, haha! Tok ikke så lang tid før jeg faktisk måtte ta dem av fordi det ble for varmt inne i ullvotten.

Vi blåste opp liggeunderlagene og preparerte bosoene! I bakkant av gapahukene er det en bred benk. Der må nesten jeg ligge som har hundene ved siden av meg…..haha! Det etterlot en benk langs sideveggen til Per. Det gikk  fint det, altså! En stund, ihvertfall! Men, så skøyt han lårhalsen rett i bakken, haha! Nei, forresten – slikt ler vi da ikke av! Hihi!

Han kom seg opp igjen og roen senket seg. Ryggen kranglet selvfølgelig underveis, men.blæra holdt helt til klokka var over 0400! Eureka! Da bestemte oss for å pakke sammen å reise hjem!

Takk for maten, takk for bæring av bagasje og ved! Og sist, men ikke minst : takk for turen!