Skjelettet er intakt etter ny tur til Vikerfjell! :-)

Jeg var så fornøyd med turen til Vikefjell i forrige uke, og mye vil som kjent ha mer! Og, siden Elizabeth er så raus at hun lånte oss hytta kunne Kristin og jeg reise opp i går! Jeg sier det igjen; tuuuuuusen takk for lånet, Elizabeth!

Bikkjene ble yre av glede da de fant ut at vi var tilbake på den hytta. Der har de det så fritt og fint, og koser seg nok like mye som meg! Vi var nedom hytta for å fyre opp i ovnen før vi kjørte tilbake til Tosseviksetra for å starte skituren der.

Vi fikk låne med oss Sindy på tur igjen, og selv om hun ikke har den samme farten som gutta koste hun seg i sitt tempo! 🙂

Det kan ikke ha vært lenge siden løypene var kjørt og eller preppa? Man prepper vel både ski og løyper….hm! Da veit ikke jeg hva forskjellen på å preppe og å kjøre ei løype er, ha ha! Det jeg med sikkerhet kan si, er at skiene mine absolutt ikke var preppa – det nærmeste jeg kommer er parafinbehandlingen de fikk i forrige uke…. I går hadde vi god glid, men ikke noe feste!

Grunnen til at jeg skriver at skjelettet er intakt er fordi jeg sendte rundt en video på Snapchat som viste gutta i full fart nedover bakker med meg på slep. At det gikk bra handlet om ørsmå marginer, ha ha! Jeg sa et eller annet underveis i videoen om at jeg er for gammel til slikt,  og det skal jeg vurdere å ta til etterretning! 🙂

Er det ei som ikke er benskjør så er det denna her…

… full gass! Jeg var hensynsfull nok til å sende henne avgårde med gutta på flatmark til svak helling oppover, ikke i nedoverbakke! Jeg er tidvis skikkelig grei! Ha ha!

Da vi kom til enden av Andefrutjern valgte vi å snu. Jeg trodde løypene skulle være så hardpakket i går at jeg ikke tok på potesokker. Det var en tabbe, rett og slett. Det, i tillegg til armene mine som virkelig ikke egner seg til stavbruk, gjorde avgjørelsen om å snu enkel!

Vi møtte noen skigåere som kom fra Vikersetra. Så fort jeg ser folk tar jeg bikkjene inntil meg og får de til å sitte der til vedkommende har passert.  Jeg får med meg mye av det som skrives om hunder i løypene, og det er det veldig mange delte meninger om. Jeg ser ingen grunn til å ikke ta med meg bikkjene i løyper som dette på fjellet på en ukedag.  Jeg gjør alt jeg kan for at hundene ikke skal være til bryderi på noen som helst måte.

Det var ikke nok at jeg hadde med meg EN hund i går, og ikke to, men TRE stykker! Jeg ville jo aldri i verden møtt opp på parkeringen på Ringkollen med det kobbelet der! Jeg tenker at hvis man bruke litt skjønn og handler med omhu går det nok bra, og i går møtte vi heldigvis bare hyggelige folk! Da er det jo så trivelig å være ute! 🙂

På returen vurderte vi å stikke ned til Fanteputten, men fordi vi ikke visste hvor bratt det var og om det gikk an å gå som en runde tilbake til Tosseviksetra holdt vi oss på den veien vi kom.  Er det noen som vet det? Om det går an å gå som en runde?

Vi møtte et troll også, faktisk! Jeg la ikke merke til det i forrige uke, så det må ha ankommet i løpet av de siste dagene! Sånn som det blåste der oppe i dag forsvinner nok den hatten, tenker jeg!  🙂

Linus og “tanta” hans har en spesiell greie seg i mellom, så de gikk sammen en stund!

Det er jo ikke påske riktig enda, men Kvikklunsj hører jo med på en skitur på fjellet! Det hører med til historien at den bare ble med for bildets skyld, den er ikke fortært, faktisk! 🙂

Vel tilbake på hytta kjørte vi i gang kakaoproduksjon!

For å være ute så lenge som mulig kokte vi vann på primusen.

 

Nå mangler jeg vel bare en appelsin for å gjøre turutrustningen perfekt? Ha ha! Det får vente til påske!

Da vi kom inn gikk vi rett i gang med kortspillet vårt! Jeg beskriver det i entall fordi vi ikke husker flere, så vi må spille det vi kan, ha ha! Det er allright det, altså!

På hytta ligger det en Geni-spørrebok fra begynnelsen av 90-tallet. Vi kan vel konkludere med at vi har bedre korttidsminne, tror jeg… det var vanskelig å huske ting 30 år tilbake i tid. Men, jeg klarte alle spørsmålene i kategorien for “de yngste”!! Jeg må ha fulgt med litt på barneskolen, altså! Relativt betryggende…. 🙂

Da søster Welo dukket opp med denne spredde skepsisen seg i hytta… vanskelig å se på bildet, men det er altså Pattesalve!! Ikke nok med det, den er til veteinærbruk!! Dette er faktisk et stalltips til alle dere der ute som jobber i helse og omsorg! Vedder på at dere har tørre hender? Løsningen er altså Pattesalve! Fåes angivelig på Felleskjøpet, Europris og i helsekostbutikker, og ikke overraskende er den billigst hos den andre jeg nevnte! Så Pattesalve er ikke skummelt allikevel! Ha ha!

Vel, kvelden utartet seg ikke slik jeg håpet som Manchester United-fan! Så, etter 0-2 scoringen kunne jeg gå og legge meg! Vi avtalte å stå opp tidig for å rekke en skitur før vi måtte hjemover,

Vi våknet til en praktfull soloppgang…

… men herre min HATT som det blåste!! Det var 3 varmegrader, men vinden gikk gjennom marg og bein! Der forsvant lysten på både Kvikklunsj og appelsin som dugg for solen, gitt!

Det ble ingen skitur, men en liten spasertur med hundene etter å ha gjort i stand hytta etter oss!

Tosseviksetra – I’ll be back!!!

Takk for turen, Kristin! Takk for lånet av hytta, Elizabeth!

Takk til Lady & Landstryker’n for mat til hundene!

Og takk til Shoeday for Polecat-støvlene!

#liveterbestute #hektapåtur #visitvikefjell #primus #kvikklunsj #ski #skiforeningen #dnt #fischer #nortrip #nordiclife #norgefoto #ringbladfoto

En fantastisk tur til Vikerfjell!

 

Gutta og jeg var så heldige å bli invitert med til Elizabeth sin hytte ved Tosseviksetra på Vikerfjell! Vi har vært der tidligere også, vi – og har kosa oss masse hver gang.

YR hadde lovet meg knallvær fra kl 12 – vel, da snødde det enda, og det så ikke ut til å gi seg med det første heller.  Før vi kunne gå ut på tur måtte vi få i gang noe varme, og måke vei bort til brønnen. Eller, “vi” er vel en gedigen overdrivelse….

Det var hytteeieren som måtte måke vei bort til brønnen. Armene mine er at for vonde til at jeg kunne bidra på den fronten., dessverre. Men, jeg gikk nå inn og putta litt ved i ovnene innimellom!

Vi kom oss etterhvert avgårde på skitur! Målet var et besøk på hytta til Hval der vår gode venn Andreas var med sin kjæreste, Nina. Det viste seg dessverre at det ikke var kjørt løyper , så vi vasset avgårde i ganske mye snø, faktisk! Det blei bedre da vi begynte på løypa nordover bak Tosseviksetra, retning så i lende…

Der hadde det gått folk foran oss innover, og ikke var det fult så mye snø der heller. Vi hadde fremdeles et problem, vi som ikke har moderne felleski som man ikke behøver å smøre. Vi smurte heller ikke, ha ha! Men, herre min hatt som det kladdet seg under skia våre! Vi sto og staket i nedoverbakke for å komme oss fremover,

Gutta fikk potesokker på, og godt var det – ellers hadde det kladdet seg for dem også! Elizabeth var haren vår, men hun fikk også prøve å gå med hundene. Det var ikke lett å være trekkhund med så dårlig gli på skia. men de jobbet iherdig på!

Her er haren i utmerket posisjon, haha!

Det snødde fremdeles. YR hadde jekket ned lovnadene, men jeg hadde fremdeles trua på å få tatt noen fine bilder!

Andreas og Nina skulle gå oss i møte fra hytta, og den første vi møtte var Nina.  Vi kladdet oss videre, og plutselig kjente jeg meg igjen!

Dette Andefrutjernet har jeg vært ved en gang tidligere. Den gangen var det sensommer eller tidlig høst,  og jeg var på jakt etter multene med nettopp Elizabeth, og moren hennes, Jorid!  Det aller beste med å komme dit denne gangen var at hytta til Hval ligger like ved, og vi møtte Andreas ved tjernet.

Vi hadde kommet oss helskinnet en vei, uten knall og fall. Men, ved hytta ramlet Elizabeth ut i snøen, Kan det ha vært sånn at hun fikk litt hjelp, Andreas? Ha ha!

Vel, hun lå nå der så lang hun var, og hun er ganske lang, altså! Ikke kom hun seg opp heller, og de to gode naboene fra Neslandet skulle klare brasene sammen…

Elizabeth lo så tårene trillet, men etter mye om og men kom hun seg på beina igjen med hjelp fra Andreas! Pompel og Pilt, de to der altså! 🙂

For første gang i mitt liv hadde jeg med øl på skitur! Det var delvis en gave til verten, og delvis en belønning til meg selv – som om det er det beste jeg veit, haha! Ikke så godt, men litt moro! Vi satt og skravlet en stund, og underveis renset Elizabeth skiene våre med parafin. faktisk! Det er nok et triks som er godt beskrevet i jungelordboka, haha!

Jeg var jo fremdeles opptatt av å få tatt disse bildene mine, så da måtte gjengen ut å på ski igjen!

Her er den fine hytta til Hval! Eller, Hvalhall som den er navngitt med skilt på veggen! Jeg er helt sikker på at det sitter mange og lange gode historier i veggene der inne! Jeg liker disse Hval’ene – det er snille og rause folk! Andreas og jeg har kjent hverandre siden barneskolen, og vi gikk i samme klasse på ungdomsskolen. Han har altså en hukommelse som er helt enorm, og forteller historier fra skoledagene med engasjement og humor! Alltid like trivelig å treffe deg, Andreas. og det var hyggelig å hilse på kjæresten din!

Her er gjengen samlet! Nina og Andreas fulgte oss et stykke på turen tilbake. Og  skiene?? De var jo MYE bedre! Feste er ikke så nøye, men vi hadde gli! Det var gøy!

Ikke nok med det, men jeg fikk lyset jeg ønsket meg!!

Jeg hadde litt dårlig fremdrift, for når man er bundet til to hunder som bare vil videre, du vil ikke miste vottene, og ihvertfall ikke mobilen – da blir det litt  styr! Og det holder jo aldri å ta bare et bilde, må vite!

Vi sa hadet til Nina og Andreas, og gikk videre retning Tosseviksetra og inn i blåtimen! Jeg hadde sluttet å sutre fordi ikke skia var som de skulle, og fordi vi aldri kom frem, haha! Vi hadde jo en fremdrift uten sidestykke! Parafin er veldig bra, altså!

Jeg har velsignet våre fire årstider ved en tidligere anledning, men jeg gjør det gjerne igjen! Jeg er glad i dem alle, jeg! I går nøt jeg denne vakre vinterdagen til fulle! Visuelt, altså – ikke kladder under skia osv, haha!

Fjellet bak vottene er Høgfjell.  Der oppe har jeg vært mange ganger, men jeg tror nok ikke jeg kommer opp på toppen der med ski på beina igjen.  DET har jeg blitt for gammel til, altså! Vi satt jo utfor der, og det er ikke veldig mange år siden heller…. men, nei – nå har lært å sette pris på flater, nå! 🙂

Turen tilbake til Elizabeth sin hytte gikk som en lek! Jeg var litt usikker da hun plutselig skulle over et scooterspor og videre offpist ned en bakke. Er det noe jeg så til de grader har vokst fra er det alt som har med  offpist å gjøre! Men, ned måtte jeg jo! Jeg slapp bikkjene og satte utfor, og merkelig nok gikk det også bra!

Vi kom oss helt tilbake i slutten av blåtimen.  Alle var fornøyde, like hele og klare for å slappe av resten av kvelden i god varme fra ovnen.

Selv om jeg tilbringer netter ute og koser meg med bål har jeg vett til å verdsette varmen fra en ovn inne også, altså! Jeg har ikke blitt HELT rar – enda! Ha ha!

Vi ble sittende å skravle til langt på natt, så dagen i dag hadde ikke oss med på laget før litt utpå formiddagen!

TUSEN hjertelig takk for gjestfriheten og hyggelig selskap, Elizabeth! Vi blir gjerne med igjen en annen gang!

Disse midlertidige trekkhundene restituerte med mat fra Lady & Landstryker’n . takk for maten!

Og jeg var som alltid god og varm på beina med Polecatstøvlene mine! Takk til Shoeday!

#ski #skiforeningen #liveterbestute #hektapåtur #nordiclife #vikerfjell #fischer #nonstopdogwear #ruffwear #selbuvotter #foto #samsunggulf #australiansheperd #hundogfritid

Utenatt for VELDIG spesielt interesserte!

Vi innviet februar med å tilbringe en natt ute igjen, Kristin og jeg!

Vi alternerer nå mellom gapahuker som ligger tett ved bilvei, og i går falt valget på Tverrsjøstallen på Jevnaker igjen!  

Vi kom oss tidlig avgårde, men en fredag ettermiddag blir man jo stående i kø en stund når man starter på Vik. Vi var fremme ved Tverrsjøen 1530. Vi konstaterte at løypene ikke var kjørt opp, og det sto ingen biler på parkeringen heller. Det fine med det er at det betyr full frihet for hundene!

Vi hadde med en sekk med ved, og fikk kjapt fart på bålet, tross blesten. Det blåste surt, og det snødde definitivt ikke nedover, men bortover 🙂

Alltid digg med bål, men denne gangen var vindretningen ikke på lag med oss. Snøen, OG røyken blåste rett inn til oss i gapahuken! DET er jo ikke nok til å sende oss hjem, må vite! 🙂

Etter å ha fått fyr på bålet begynte jeg å kokkelere! Det er forøvrig en ordsammensetning jeg kanskje aldri tidligere har brukt – at JEG skal kokkelere, ha ha! Men, å være utstyrt med Primus, kjeler og stekepanner gir oss en ny dimensjon! Tror det er en stund til vi kommer til å svi grillpølser på bålet, igjen!

Vel, fastlegen min kaller meg doktor Google fordi jeg er så innmari flink til å finne differensialdiagnoser og kartlegge eventuelle konsekvenser nettopp med hjelp av Google, ha ha! Denne gangen brukte jeg søkemotoren på noe mer konstruktivt, og bestemte meg for å servere Quesadilla. faktisk! Det høres kanskje avansert ut, men det er det jo selvfølgelig ikke når jeg går i gang med det!

Jeg kjøpte mini-tortillas, pizzasaus, løk, mais, mozzarella og pepperonipølse. Her kan man jo velge ingredienser helt etter smak, for eksempel kan man bruke kjøttdeig med tacokrydder. Kunsten med Primus er å få stekt det på lavest mulig varme, uten å svi tortillaen. Der bommet vi litt på første forsøk, men på andre ser det jo innbydende ut!

Med litt salat og tortillachips ved siden av kunne sikkert noen som er flinke til å dandere fått dette til å se innbydende ut, ha ha! Det var faktisk kjempegodt!

Etter maten gikk vi tur!

Sindy ville ikke bli tatt bilde av, så da fikk hun slippe det!

Det kom faktisk to skiløpere over isen når vi spiste. Derfor gikk vi motsatt vei så hundene fremdeles kunne være løse.  Bildet er tatt 1700,  så nå er det jo lyst ganske lenge!

Etter turen kokte vi vann for å lage kakao!

Vi var kalde, begge to! Veldig sur den vinden, altså!

Det å kunne holde i den varme koppen en stund var minst like godt som å drikke kakaoen! 🙂

Blåtimen kom, og blåtimen gikk! Det var særdeles uaktuelt å få oppleve solnedgang eller stjernehimmel på denne utflukten, så vi måtte nyte det vi hadde! 🙂

Det vi ikke klarte å holde ut med lenger var dette bålet. Etter å ha inhalert røyken fra det i noen timer orket vi ikke mer, og slukket det, faktisk! DA er det irriterende røyk,altså!

Vi hadde ikke mye varme å nyte fra dette bålet, egentlig, men vi mistet jo lyset fra det, og da ble det enda kaldere, syntes vi! Så, allerede 1830 reide vi opp sengene!

Bikkjene delte reinsdyrskinn og et annet teppe jeg hadde med til dem. Det var jo ikke mer enn 2 kuldegrader i går kveld, så de hadde det fint!

Jeg ville ikke ha bikkjene løse over natten så nære en vei. og disse skiløypene. Det kom faktisk flere gående utover kvelden.  Men, at jeg måtte ha dem i bånd så vel omtrent sånn ut :

Ha ha! Jeg måtte ha beltet helt oppunder armene for å komme nedi denne Hagløfsposen som ikke har glidelås. og for å få den høyt nok opp var det eneste alternativ, haha!

Ingen av oss fikk varmen med det første. Jeg trodde jeg hadde lue i sekken, det hadde jeg altså ikke. Men, jeg hadde Aklimagenseren med balaclava, og det reddet meg. Det kom noen vindkast med snø som traff meg midt i trynet, da kjenner man jo at man lever! 🙂

Etterhvert sovnet vi. Kristin kom fra fire nattevakter så hun sovnet ganske fort. Jeg tror, eller – jeg vet jo nå – at jeg ikke kjenner NOEN andre som ser sporty nok til å ble med meg ut under slike forhold! Jeg er SÅ imponert, altså! Hvis jeg tar feil og det er noen som har lyst til å være med så er det BARE å si ifra – jeg er klar! 🙂

Jeg våknet 0030, da hadde bikkjene som lå tett inntil meg fått tak i HELE Ajungilakposen og koste seg SÅ i og på den! Jeg hadde jo ikke hjerte til å ta den fra dem., det kunne jo hende de var kalde! Det betydde at jeg bare hadde denne tresesongsposen igjen, og det var ikke noe for mye! Bikkjene lå jo inntil meg, så jeg hadde litt varme fra dem i fronten.

Jeg sovnet igjen, men var mye våken innimellom. Jeg hadde så vondt i ryggen også, at det var vanskelig å finne en stilling å ligge godt i. Da klokka hadde passert 0400 orket jeg ikke mer! Kristin lot seg overtale til å bli med hjem uten problemer 🙂

Det kom en del snø i natt, og det snødde fremdeles i dag tidlig. Webastoen sørget for at vi hadde varm kupe da vi var ferdige med å pakke oss inn og fjerne snø fra bilen,

Og plutselig befant jeg meg på en nedsnødd vei igjen, gitt! Etter den hasardiøse turen inn i Vassfaret på mandag lovet jeg meg selv å ikke finne på slike idiotiske påfunn igjen med det første….. det holdt altså i 5 dager!!

Nå er det store spørsmålet; når, og hva roter jeg meg inn i neste gang, mon tro??

#hektapåtur #livetebestute #ajungilak #hagløfs #webasto #gapahuk #nattinaturen #netterinaturen #primus #hundogfritid #polecat #nrknatur #nordiclife #nordmarka #ladyoglandstrykern #shoeday

Bikkjene har satt en solid vinterpels  takket være riktig for fra Lady & Landstrykern – takk for maten!

Alltid varm på beina med Polecatstøvlene på ! Takk til Shoeday!