Igjen da, siden Elizabeth er så raus og låner bort hytta si, har jeg kunnet ta turen til Tosseviksetra! Denne gangen var det Unni og Vilje som ble med oss på tur!

Jeg hadde en tidlig time på sykehuset, og etter at jeg var ferdig der satte vi kursen mot Vikefjell. Etter en handlestopp på Hallingby var vi fremme på hytta ved 11 tiden.

Det var ikke folk på nabohyttene, så bikkjene fikk fly litt rundt på tunet. Vi var i ferd med å skulle ta noen bilder da absolutt alle i vårt følge fikk seg en STOR overraskelse! Det kom et hundespann forbi rett ved oss! Såvidt jeg kunne se var det 10 hunder i spannet ført av en hyggelig fyr som vinket og hilste. Bikkjene våre løp mot dem, men hadde heldigvis vett til å ikke blande seg inn i det der – DET skulle tatt seg ut, tenker jeg! Puh! 🙂

Vi selet på og gikk retning Tosseviksetra!

Jeg hadde på forhånd funnet ut av Tosseviksetras åpningstider, det er stas at de åpner servering i vinterferieukene, synes jeg!

I forkant av denne turen hadde jeg erklært HØYT og tydelig at jeg på INGEN måte skulle returnere til Vikerfjell i de to ukene ferien avvikles på Østlandet. Jeg var HELT sikker på at det kom til å kry av folk og dyr overalt. Selvfølgelig også så sikker at jeg sa til Unni at vi ikke engang trengte å HA med skiene! Og SOM jeg angret på det i går!!!! Det sto TO biler på parkeringen, og bortsett i en familie som akte i bakken var det INGEN å se. Noe så teit! Vel vel, gjort var gjort så da var det bare å gå på veien, som forøvrig er godt i gang med vårløsningen.

Det var ikke noe vits i å gå å være sur på vegne av egne, dumme avgjørelser.

Alle var like blide, og litt sultne utenfor Tosseviksetra, og det duftet deilig gjærbakst helt ut!

Og ja, den var AKKURAT like god som det ser ut til!

Det var Linus HELT enig i, og alle fikk selvfølgelig smake! 🙂

Vel tilbake på hytta fristet det å være mere ute! Det var 6 varmegrader, mener jeg å huske.

For en sjelden gangs skyld lot JEG meg avbilde! Det er jo også HELT utrolig at jeg nesten er fornøyd med bildet også! Takk, Unni!

Jeg prøver til stadighet å trigge frem litt kreativitet, men der stopper det seg fort, gitt!

Bikkjene skal VIRKELIG ha ros for å være tålmodige med meg! Ha ha! Men, var ikke dette litt søtt, da? 🙂

Vi tok en tur inn kl 15. Alle var fornøyde med tur og aktivitetsnivå. Unni og jeg spilte kort, og i går var det jeg som hadde vinnerlykke! Burde kanskje satset på en annen gren enn kortspill da, Lotto, eller noe som ihvertfall KAN gi avkastning, haha!

Et fargespill på himmelen fikk oss ut igjen for å se solnedgangen. Vi gikk opp på flata i hundeløypa for å få bedre utstikt.

Det var utrolige farger og mønstre i går!

Det eneste problemet vi hadde var at løypa ikke var så hard som vi trodde….

Det er jo selvfølgelig ikke lett å se hvor dypt det er, men – det er plass til HELE det ganske lange beinet mitt nedi der, haha! Denslags turning er ikke jeg myk nok til lenger, eller – har jeg noensinne vært det? HAHA!

Vi timet turen opp på flata utrolig bra, for akkurat da vi var ved hytta igjen kom det tidligere omtalte hundespannet i retur rett bak oss! Fyren med spannet var like blid og vinket, og denne gangen var vi ikke så paralyserte over synet, så vi fikk vinket tilbake! Bikkjene våre jekket seg opp igjen, men han passerte alle uten noen som helst problemer!

Resten av kvelden satt vi inne i denne fine hytta…

…jeg innrømmer lett at det er deilig å kunne kjøre til døra! Det er luksus!

Vel, vi skravlet og lo, og var i seng før midnatt! Det er vel akkurat passe for middelaldrende damer, vil jeg tro! 🙂

I dag hadde Unni noen annet på timeplanen, så vi ryddet oss ut tidlig, og var avgårde allerede 0930.

TUSEN hjertelig takk for lånet av hytta igjen, Elizabeth! Jeg har lært noen ord på engelsk som  heter : dont overstay your welcome. Hvis jeg skal klare å etterleve DET må du få igjen din nøkkelen din med en gang! 🙂

 

Takk for maten, Lady & Landstryker’n!

OG igjen Shoeday – takk for varme støvler det er godt å gå i!

#vikefjell #fjelltid #turistforeningen #hektapåtur #liveterbestute #utno #hyttetur #hundogfritid #netterinaturen #nordiclife #sunset #skylovers #sky

 

 

 

Det har drøyet å få til årets natt nummer 5 ute. Det er flere årsaker til det. For det første er det jo vinter, ha ha! Jeg er virkelig ikke tøff nok til å grave meg ned i snøen og lage meg en seng av granbar, så det blir til at vi låner gapahuker. For det andre er jeg fremdeles ikke i form til å da ut alene. Det irriterer meg kraftig, så kraftig at jeg nok snart stikker ut alene allikevel, ha ha! Vi får nå se! Jeg nyter jo det faktum at Kristin stadig vekk er sporty nok til å bli med meg ut. Uten henne hadde ikke dette prosjektet overlevd vintermånedene, tror jeg. Måtte nok trykket på pauseknappen! Men, nå er det straks vår, og da blir det andre boller! 🙂

 

Vi har ikke vært på Veme siden den natten vi lå der i 19 kuldegrader i januar, så nå spurte jeg pent om vi kunne få være der igjen. Så klart, var svaret, og det er vi veldig takknemlige for, Anne og Lars!

Vi fikk ikke bare låne gapahuk, vi fikk låne med oss en Lapphund også! Det er alltid stas å ha med Sindy 🙂

Jeg har ingen efaring med primus, så jeg er ikke sikker på hvor lenge det er liv i beholderen min. Ikke har jeg holdt oversikt over hvor mange minutter jeg har brukt den heller…blir vel flinkere til slikt ettehvert.

Valget falt på sveler i går.

Svele med blåbærsyltetøy og en dæsj med krem… superdigg! Men, vi har ingen planer om å skeie ut SÅ mye på hve tur, altså!

Se så fint det er i denne luksusversjonen av en gapahuk! HELT fantastisk! Det dalte ned fuktighet fra trærne i skogen på grunn av mildværet, men vi satt tørt og godt innunder tett tak og bare koste oss!

Sindy var litt våt i pelsen, så hun lå til tørk under soveposen min, gryntet av velbehag, og rikket seg ikke av flekken! Hun lå der i flere timer, og jeg måtte løfte henne ned for at hun skulle lufte seg før natten 🙂

Etter de mektige svelene tok det litt tid før vi orket å lage kakao…

Men, etter fire minutter på full guffelure på Primus serverte jeg kakao…

…. med krem! Mmmm!! 😉 Farlig godt, og denne løsningen skal heller ikke etableres som en vane!

Linus, som er så prippen, ble faktisk møkkete! Ser ikke ut som han selv skjønner hvordan det kan ha skjedd! Men, han er nå søt uansett, vil jeg hardnakket påstå! 🙂

Sorry krabbet inn under posen sammen med Sindy….

….de er bra søte de to der også!

Grunnet en misforståelse hadde vi bare med en halv sekk med ved i går. Men, Anne gjorde det veldig enkelt for oss og lot oss få kjøpe litt av veden som ligger i gapahuken. Takk igjen for det! Det hadde blitt stusselig å ikke ha nok ved!

Jeg har i løpet av uka hørt et eller annet sted at det i helgen skulle bli opp i mot 15 varmegrader…. og da forter jeg meg å ha på meg mindre, haha! Jeg syntes ihvertfall ikke at det var nødvendig å ha ull under, under! Og det kan jeg skrive under på at jeg hadde rett i, faktisk! Det er bare å sitte nær nok bålet, det! Hihi!

Et bilde av bålet er vel obligatorisk! 🙂

Kristin kom rett fra tre nattevakter på rappen, og lite søvn etter den siste. Jeg hadde ikke noe imot å stikke beina ned i soveposen kl 20, så da ble det nok en tidlig kveld på oss.

Allerede torsdag kveld innså jeg at jeg kom til å sovne seint på fredag… Jeg har slitt med søvnproblemer i mange år nå, så nå kan jeg mønsteret.

Her har familien Glum inntatt horisontalen! Haugen med røde prikker bak meg er Sindy under et fleeceteppe! 🙂

Vel, klokka ble omsider 21…. den ble 22… og 23…. og ikke plutselig, men klokka passerte midnatt, og 0100… og så; 0134 var siste gang jeg så på klokka før jeg sovnet. Etter fem og en halv time uten spesielt mange impulser utenfra blir man veldig tilstede i tankene sine! Denne kommende setningen har jeg nå skrevet 5 ganger, kanskje jeg lykkes nå?

Jeg er ikke sprøyte gal, men velger allikevel å filtrere enden av tankerekkene, haha! Jeg er selvmedlidende og synes innimellom at livet behandler meg urettferdig. Jeg har mistet vesentlige ting her i livet som på ingen måte er mulig å erstatte. For å gjøre historien veldig kort vil jeg konkludere med at dette prosjektet med netter i naturen er veldig bra for meg, og jeg gleder meg til den kommende sesongen ute! Jeg klarer ikke å lage den historien kortere enn som så! 🙂

Det var 0 grader i går kveld – HELT perfekt, spør du meg! Da jeg først sovnet sov jeg godt, Det ble liv i leiren rett før 0700, og da hadde jeg infernalsk vondt i ryggen. Så vondt at søster Welo måtte pakke liggeunderlaget og soveposen min. Tatt i betraktning hvor sta jeg er burde det være en brukbar målestokk. Det eneste rette for meg resten av dagen må være å sette seg i godstolen med beina høyt og se på sendinger fra VM på fjernsynet! Ja, nå føler jeg meg akkurat så gammel! 🙂

Takk for turen, Kristin! Du er et unikum!!

Takk for maten til hundene, Lady & Landstrykern!

Som alltid var jeg varm på beina! Takk for det, Shoeday!

#netterinaturen #nattinaturen #liveterbestute #hektapåtur #nordiclife #ajungilak #mammut #polecat #gapahuk #bål #ved #Dogadventures #animalexplorers #adventuredognation #hikingdogsofinsta #lapphund #australiansheperd

Jeg var så fornøyd med turen til Vikefjell i forrige uke, og mye vil som kjent ha mer! Og, siden Elizabeth er så raus at hun lånte oss hytta kunne Kristin og jeg reise opp i går! Jeg sier det igjen; tuuuuuusen takk for lånet, Elizabeth!

Bikkjene ble yre av glede da de fant ut at vi var tilbake på den hytta. Der har de det så fritt og fint, og koser seg nok like mye som meg! Vi var nedom hytta for å fyre opp i ovnen før vi kjørte tilbake til Tosseviksetra for å starte skituren der.

Vi fikk låne med oss Sindy på tur igjen, og selv om hun ikke har den samme farten som gutta koste hun seg i sitt tempo! 🙂

Det kan ikke ha vært lenge siden løypene var kjørt og eller preppa? Man prepper vel både ski og løyper….hm! Da veit ikke jeg hva forskjellen på å preppe og å kjøre ei løype er, ha ha! Det jeg med sikkerhet kan si, er at skiene mine absolutt ikke var preppa – det nærmeste jeg kommer er parafinbehandlingen de fikk i forrige uke…. I går hadde vi god glid, men ikke noe feste!

Grunnen til at jeg skriver at skjelettet er intakt er fordi jeg sendte rundt en video på Snapchat som viste gutta i full fart nedover bakker med meg på slep. At det gikk bra handlet om ørsmå marginer, ha ha! Jeg sa et eller annet underveis i videoen om at jeg er for gammel til slikt,  og det skal jeg vurdere å ta til etterretning! 🙂

Er det ei som ikke er benskjør så er det denna her…

… full gass! Jeg var hensynsfull nok til å sende henne avgårde med gutta på flatmark til svak helling oppover, ikke i nedoverbakke! Jeg er tidvis skikkelig grei! Ha ha!

Da vi kom til enden av Andefrutjern valgte vi å snu. Jeg trodde løypene skulle være så hardpakket i går at jeg ikke tok på potesokker. Det var en tabbe, rett og slett. Det, i tillegg til armene mine som virkelig ikke egner seg til stavbruk, gjorde avgjørelsen om å snu enkel!

Vi møtte noen skigåere som kom fra Vikersetra. Så fort jeg ser folk tar jeg bikkjene inntil meg og får de til å sitte der til vedkommende har passert.  Jeg får med meg mye av det som skrives om hunder i løypene, og det er det veldig mange delte meninger om. Jeg ser ingen grunn til å ikke ta med meg bikkjene i løyper som dette på fjellet på en ukedag.  Jeg gjør alt jeg kan for at hundene ikke skal være til bryderi på noen som helst måte.

Det var ikke nok at jeg hadde med meg EN hund i går, og ikke to, men TRE stykker! Jeg ville jo aldri i verden møtt opp på parkeringen på Ringkollen med det kobbelet der! Jeg tenker at hvis man bruke litt skjønn og handler med omhu går det nok bra, og i går møtte vi heldigvis bare hyggelige folk! Da er det jo så trivelig å være ute! 🙂

På returen vurderte vi å stikke ned til Fanteputten, men fordi vi ikke visste hvor bratt det var og om det gikk an å gå som en runde tilbake til Tosseviksetra holdt vi oss på den veien vi kom.  Er det noen som vet det? Om det går an å gå som en runde?

Vi møtte et troll også, faktisk! Jeg la ikke merke til det i forrige uke, så det må ha ankommet i løpet av de siste dagene! Sånn som det blåste der oppe i dag forsvinner nok den hatten, tenker jeg!  🙂

Linus og “tanta” hans har en spesiell greie seg i mellom, så de gikk sammen en stund!

Det er jo ikke påske riktig enda, men Kvikklunsj hører jo med på en skitur på fjellet! Det hører med til historien at den bare ble med for bildets skyld, den er ikke fortært, faktisk! 🙂

Vel tilbake på hytta kjørte vi i gang kakaoproduksjon!

For å være ute så lenge som mulig kokte vi vann på primusen.

 

Nå mangler jeg vel bare en appelsin for å gjøre turutrustningen perfekt? Ha ha! Det får vente til påske!

Da vi kom inn gikk vi rett i gang med kortspillet vårt! Jeg beskriver det i entall fordi vi ikke husker flere, så vi må spille det vi kan, ha ha! Det er allright det, altså!

På hytta ligger det en Geni-spørrebok fra begynnelsen av 90-tallet. Vi kan vel konkludere med at vi har bedre korttidsminne, tror jeg… det var vanskelig å huske ting 30 år tilbake i tid. Men, jeg klarte alle spørsmålene i kategorien for “de yngste”!! Jeg må ha fulgt med litt på barneskolen, altså! Relativt betryggende…. 🙂

Da søster Welo dukket opp med denne spredde skepsisen seg i hytta… vanskelig å se på bildet, men det er altså Pattesalve!! Ikke nok med det, den er til veteinærbruk!! Dette er faktisk et stalltips til alle dere der ute som jobber i helse og omsorg! Vedder på at dere har tørre hender? Løsningen er altså Pattesalve! Fåes angivelig på Felleskjøpet, Europris og i helsekostbutikker, og ikke overraskende er den billigst hos den andre jeg nevnte! Så Pattesalve er ikke skummelt allikevel! Ha ha!

Vel, kvelden utartet seg ikke slik jeg håpet som Manchester United-fan! Så, etter 0-2 scoringen kunne jeg gå og legge meg! Vi avtalte å stå opp tidig for å rekke en skitur før vi måtte hjemover,

Vi våknet til en praktfull soloppgang…

… men herre min HATT som det blåste!! Det var 3 varmegrader, men vinden gikk gjennom marg og bein! Der forsvant lysten på både Kvikklunsj og appelsin som dugg for solen, gitt!

Det ble ingen skitur, men en liten spasertur med hundene etter å ha gjort i stand hytta etter oss!

Tosseviksetra – I’ll be back!!!

Takk for turen, Kristin! Takk for lånet av hytta, Elizabeth!

Takk til Lady & Landstryker’n for mat til hundene!

Og takk til Shoeday for Polecat-støvlene!

#liveterbestute #hektapåtur #visitvikefjell #primus #kvikklunsj #ski #skiforeningen #dnt #fischer #nortrip #nordiclife #norgefoto #ringbladfoto

 

Gutta og jeg var så heldige å bli invitert med til Elizabeth sin hytte ved Tosseviksetra på Vikerfjell! Vi har vært der tidligere også, vi – og har kosa oss masse hver gang.

YR hadde lovet meg knallvær fra kl 12 – vel, da snødde det enda, og det så ikke ut til å gi seg med det første heller.  Før vi kunne gå ut på tur måtte vi få i gang noe varme, og måke vei bort til brønnen. Eller, “vi” er vel en gedigen overdrivelse….

Det var hytteeieren som måtte måke vei bort til brønnen. Armene mine er at for vonde til at jeg kunne bidra på den fronten., dessverre. Men, jeg gikk nå inn og putta litt ved i ovnene innimellom!

Vi kom oss etterhvert avgårde på skitur! Målet var et besøk på hytta til Hval der vår gode venn Andreas var med sin kjæreste, Nina. Det viste seg dessverre at det ikke var kjørt løyper , så vi vasset avgårde i ganske mye snø, faktisk! Det blei bedre da vi begynte på løypa nordover bak Tosseviksetra, retning så i lende…

Der hadde det gått folk foran oss innover, og ikke var det fult så mye snø der heller. Vi hadde fremdeles et problem, vi som ikke har moderne felleski som man ikke behøver å smøre. Vi smurte heller ikke, ha ha! Men, herre min hatt som det kladdet seg under skia våre! Vi sto og staket i nedoverbakke for å komme oss fremover,

Gutta fikk potesokker på, og godt var det – ellers hadde det kladdet seg for dem også! Elizabeth var haren vår, men hun fikk også prøve å gå med hundene. Det var ikke lett å være trekkhund med så dårlig gli på skia. men de jobbet iherdig på!

Her er haren i utmerket posisjon, haha!

Det snødde fremdeles. YR hadde jekket ned lovnadene, men jeg hadde fremdeles trua på å få tatt noen fine bilder!

Andreas og Nina skulle gå oss i møte fra hytta, og den første vi møtte var Nina.  Vi kladdet oss videre, og plutselig kjente jeg meg igjen!

Dette Andefrutjernet har jeg vært ved en gang tidligere. Den gangen var det sensommer eller tidlig høst,  og jeg var på jakt etter multene med nettopp Elizabeth, og moren hennes, Jorid!  Det aller beste med å komme dit denne gangen var at hytta til Hval ligger like ved, og vi møtte Andreas ved tjernet.

Vi hadde kommet oss helskinnet en vei, uten knall og fall. Men, ved hytta ramlet Elizabeth ut i snøen, Kan det ha vært sånn at hun fikk litt hjelp, Andreas? Ha ha!

Vel, hun lå nå der så lang hun var, og hun er ganske lang, altså! Ikke kom hun seg opp heller, og de to gode naboene fra Neslandet skulle klare brasene sammen…

Elizabeth lo så tårene trillet, men etter mye om og men kom hun seg på beina igjen med hjelp fra Andreas! Pompel og Pilt, de to der altså! 🙂

For første gang i mitt liv hadde jeg med øl på skitur! Det var delvis en gave til verten, og delvis en belønning til meg selv – som om det er det beste jeg veit, haha! Ikke så godt, men litt moro! Vi satt og skravlet en stund, og underveis renset Elizabeth skiene våre med parafin. faktisk! Det er nok et triks som er godt beskrevet i jungelordboka, haha!

Jeg var jo fremdeles opptatt av å få tatt disse bildene mine, så da måtte gjengen ut å på ski igjen!

Her er den fine hytta til Hval! Eller, Hvalhall som den er navngitt med skilt på veggen! Jeg er helt sikker på at det sitter mange og lange gode historier i veggene der inne! Jeg liker disse Hval’ene – det er snille og rause folk! Andreas og jeg har kjent hverandre siden barneskolen, og vi gikk i samme klasse på ungdomsskolen. Han har altså en hukommelse som er helt enorm, og forteller historier fra skoledagene med engasjement og humor! Alltid like trivelig å treffe deg, Andreas. og det var hyggelig å hilse på kjæresten din!

Her er gjengen samlet! Nina og Andreas fulgte oss et stykke på turen tilbake. Og  skiene?? De var jo MYE bedre! Feste er ikke så nøye, men vi hadde gli! Det var gøy!

Ikke nok med det, men jeg fikk lyset jeg ønsket meg!!

Jeg hadde litt dårlig fremdrift, for når man er bundet til to hunder som bare vil videre, du vil ikke miste vottene, og ihvertfall ikke mobilen – da blir det litt  styr! Og det holder jo aldri å ta bare et bilde, må vite!

Vi sa hadet til Nina og Andreas, og gikk videre retning Tosseviksetra og inn i blåtimen! Jeg hadde sluttet å sutre fordi ikke skia var som de skulle, og fordi vi aldri kom frem, haha! Vi hadde jo en fremdrift uten sidestykke! Parafin er veldig bra, altså!

Jeg har velsignet våre fire årstider ved en tidligere anledning, men jeg gjør det gjerne igjen! Jeg er glad i dem alle, jeg! I går nøt jeg denne vakre vinterdagen til fulle! Visuelt, altså – ikke kladder under skia osv, haha!

Fjellet bak vottene er Høgfjell.  Der oppe har jeg vært mange ganger, men jeg tror nok ikke jeg kommer opp på toppen der med ski på beina igjen.  DET har jeg blitt for gammel til, altså! Vi satt jo utfor der, og det er ikke veldig mange år siden heller…. men, nei – nå har lært å sette pris på flater, nå! 🙂

Turen tilbake til Elizabeth sin hytte gikk som en lek! Jeg var litt usikker da hun plutselig skulle over et scooterspor og videre offpist ned en bakke. Er det noe jeg så til de grader har vokst fra er det alt som har med  offpist å gjøre! Men, ned måtte jeg jo! Jeg slapp bikkjene og satte utfor, og merkelig nok gikk det også bra!

Vi kom oss helt tilbake i slutten av blåtimen.  Alle var fornøyde, like hele og klare for å slappe av resten av kvelden i god varme fra ovnen.

Selv om jeg tilbringer netter ute og koser meg med bål har jeg vett til å verdsette varmen fra en ovn inne også, altså! Jeg har ikke blitt HELT rar – enda! Ha ha!

Vi ble sittende å skravle til langt på natt, så dagen i dag hadde ikke oss med på laget før litt utpå formiddagen!

TUSEN hjertelig takk for gjestfriheten og hyggelig selskap, Elizabeth! Vi blir gjerne med igjen en annen gang!

Disse midlertidige trekkhundene restituerte med mat fra Lady & Landstryker’n . takk for maten!

Og jeg var som alltid god og varm på beina med Polecatstøvlene mine! Takk til Shoeday!

#ski #skiforeningen #liveterbestute #hektapåtur #nordiclife #vikerfjell #fischer #nonstopdogwear #ruffwear #selbuvotter #foto #samsunggulf #australiansheperd #hundogfritid

Vi innviet februar med å tilbringe en natt ute igjen, Kristin og jeg!

Vi alternerer nå mellom gapahuker som ligger tett ved bilvei, og i går falt valget på Tverrsjøstallen på Jevnaker igjen!  

Vi kom oss tidlig avgårde, men en fredag ettermiddag blir man jo stående i kø en stund når man starter på Vik. Vi var fremme ved Tverrsjøen 1530. Vi konstaterte at løypene ikke var kjørt opp, og det sto ingen biler på parkeringen heller. Det fine med det er at det betyr full frihet for hundene!

Vi hadde med en sekk med ved, og fikk kjapt fart på bålet, tross blesten. Det blåste surt, og det snødde definitivt ikke nedover, men bortover 🙂

Alltid digg med bål, men denne gangen var vindretningen ikke på lag med oss. Snøen, OG røyken blåste rett inn til oss i gapahuken! DET er jo ikke nok til å sende oss hjem, må vite! 🙂

Etter å ha fått fyr på bålet begynte jeg å kokkelere! Det er forøvrig en ordsammensetning jeg kanskje aldri tidligere har brukt – at JEG skal kokkelere, ha ha! Men, å være utstyrt med Primus, kjeler og stekepanner gir oss en ny dimensjon! Tror det er en stund til vi kommer til å svi grillpølser på bålet, igjen!

Vel, fastlegen min kaller meg doktor Google fordi jeg er så innmari flink til å finne differensialdiagnoser og kartlegge eventuelle konsekvenser nettopp med hjelp av Google, ha ha! Denne gangen brukte jeg søkemotoren på noe mer konstruktivt, og bestemte meg for å servere Quesadilla. faktisk! Det høres kanskje avansert ut, men det er det jo selvfølgelig ikke når jeg går i gang med det!

Jeg kjøpte mini-tortillas, pizzasaus, løk, mais, mozzarella og pepperonipølse. Her kan man jo velge ingredienser helt etter smak, for eksempel kan man bruke kjøttdeig med tacokrydder. Kunsten med Primus er å få stekt det på lavest mulig varme, uten å svi tortillaen. Der bommet vi litt på første forsøk, men på andre ser det jo innbydende ut!

Med litt salat og tortillachips ved siden av kunne sikkert noen som er flinke til å dandere fått dette til å se innbydende ut, ha ha! Det var faktisk kjempegodt!

Etter maten gikk vi tur!

Sindy ville ikke bli tatt bilde av, så da fikk hun slippe det!

Det kom faktisk to skiløpere over isen når vi spiste. Derfor gikk vi motsatt vei så hundene fremdeles kunne være løse.  Bildet er tatt 1700,  så nå er det jo lyst ganske lenge!

Etter turen kokte vi vann for å lage kakao!

Vi var kalde, begge to! Veldig sur den vinden, altså!

Det å kunne holde i den varme koppen en stund var minst like godt som å drikke kakaoen! 🙂

Blåtimen kom, og blåtimen gikk! Det var særdeles uaktuelt å få oppleve solnedgang eller stjernehimmel på denne utflukten, så vi måtte nyte det vi hadde! 🙂

Det vi ikke klarte å holde ut med lenger var dette bålet. Etter å ha inhalert røyken fra det i noen timer orket vi ikke mer, og slukket det, faktisk! DA er det irriterende røyk,altså!

Vi hadde ikke mye varme å nyte fra dette bålet, egentlig, men vi mistet jo lyset fra det, og da ble det enda kaldere, syntes vi! Så, allerede 1830 reide vi opp sengene!

Bikkjene delte reinsdyrskinn og et annet teppe jeg hadde med til dem. Det var jo ikke mer enn 2 kuldegrader i går kveld, så de hadde det fint!

Jeg ville ikke ha bikkjene løse over natten så nære en vei. og disse skiløypene. Det kom faktisk flere gående utover kvelden.  Men, at jeg måtte ha dem i bånd så vel omtrent sånn ut :

Ha ha! Jeg måtte ha beltet helt oppunder armene for å komme nedi denne Hagløfsposen som ikke har glidelås. og for å få den høyt nok opp var det eneste alternativ, haha!

Ingen av oss fikk varmen med det første. Jeg trodde jeg hadde lue i sekken, det hadde jeg altså ikke. Men, jeg hadde Aklimagenseren med balaclava, og det reddet meg. Det kom noen vindkast med snø som traff meg midt i trynet, da kjenner man jo at man lever! 🙂

Etterhvert sovnet vi. Kristin kom fra fire nattevakter så hun sovnet ganske fort. Jeg tror, eller – jeg vet jo nå – at jeg ikke kjenner NOEN andre som ser sporty nok til å ble med meg ut under slike forhold! Jeg er SÅ imponert, altså! Hvis jeg tar feil og det er noen som har lyst til å være med så er det BARE å si ifra – jeg er klar! 🙂

Jeg våknet 0030, da hadde bikkjene som lå tett inntil meg fått tak i HELE Ajungilakposen og koste seg SÅ i og på den! Jeg hadde jo ikke hjerte til å ta den fra dem., det kunne jo hende de var kalde! Det betydde at jeg bare hadde denne tresesongsposen igjen, og det var ikke noe for mye! Bikkjene lå jo inntil meg, så jeg hadde litt varme fra dem i fronten.

Jeg sovnet igjen, men var mye våken innimellom. Jeg hadde så vondt i ryggen også, at det var vanskelig å finne en stilling å ligge godt i. Da klokka hadde passert 0400 orket jeg ikke mer! Kristin lot seg overtale til å bli med hjem uten problemer 🙂

Det kom en del snø i natt, og det snødde fremdeles i dag tidlig. Webastoen sørget for at vi hadde varm kupe da vi var ferdige med å pakke oss inn og fjerne snø fra bilen,

Og plutselig befant jeg meg på en nedsnødd vei igjen, gitt! Etter den hasardiøse turen inn i Vassfaret på mandag lovet jeg meg selv å ikke finne på slike idiotiske påfunn igjen med det første….. det holdt altså i 5 dager!!

Nå er det store spørsmålet; når, og hva roter jeg meg inn i neste gang, mon tro??

#hektapåtur #livetebestute #ajungilak #hagløfs #webasto #gapahuk #nattinaturen #netterinaturen #primus #hundogfritid #polecat #nrknatur #nordiclife #nordmarka #ladyoglandstrykern #shoeday

Bikkjene har satt en solid vinterpels  takket være riktig for fra Lady & Landstrykern – takk for maten!

Alltid varm på beina med Polecatstøvlene på ! Takk til Shoeday!