Nok en natt på vakre Vikerfjell!

Igjen da, siden Elizabeth er så raus og låner bort hytta si, har jeg kunnet ta turen til Tosseviksetra! Denne gangen var det Unni og Vilje som ble med oss på tur!

Jeg hadde en tidlig time på sykehuset, og etter at jeg var ferdig der satte vi kursen mot Vikefjell. Etter en handlestopp på Hallingby var vi fremme på hytta ved 11 tiden.

Det var ikke folk på nabohyttene, så bikkjene fikk fly litt rundt på tunet. Vi var i ferd med å skulle ta noen bilder da absolutt alle i vårt følge fikk seg en STOR overraskelse! Det kom et hundespann forbi rett ved oss! Såvidt jeg kunne se var det 10 hunder i spannet ført av en hyggelig fyr som vinket og hilste. Bikkjene våre løp mot dem, men hadde heldigvis vett til å ikke blande seg inn i det der – DET skulle tatt seg ut, tenker jeg! Puh! 🙂

Vi selet på og gikk retning Tosseviksetra!

Jeg hadde på forhånd funnet ut av Tosseviksetras åpningstider, det er stas at de åpner servering i vinterferieukene, synes jeg!

I forkant av denne turen hadde jeg erklært HØYT og tydelig at jeg på INGEN måte skulle returnere til Vikerfjell i de to ukene ferien avvikles på Østlandet. Jeg var HELT sikker på at det kom til å kry av folk og dyr overalt. Selvfølgelig også så sikker at jeg sa til Unni at vi ikke engang trengte å HA med skiene! Og SOM jeg angret på det i går!!!! Det sto TO biler på parkeringen, og bortsett i en familie som akte i bakken var det INGEN å se. Noe så teit! Vel vel, gjort var gjort så da var det bare å gå på veien, som forøvrig er godt i gang med vårløsningen.

Det var ikke noe vits i å gå å være sur på vegne av egne, dumme avgjørelser.

Alle var like blide, og litt sultne utenfor Tosseviksetra, og det duftet deilig gjærbakst helt ut!

Og ja, den var AKKURAT like god som det ser ut til!

Det var Linus HELT enig i, og alle fikk selvfølgelig smake! 🙂

Vel tilbake på hytta fristet det å være mere ute! Det var 6 varmegrader, mener jeg å huske.

For en sjelden gangs skyld lot JEG meg avbilde! Det er jo også HELT utrolig at jeg nesten er fornøyd med bildet også! Takk, Unni!

Jeg prøver til stadighet å trigge frem litt kreativitet, men der stopper det seg fort, gitt!

Bikkjene skal VIRKELIG ha ros for å være tålmodige med meg! Ha ha! Men, var ikke dette litt søtt, da? 🙂

Vi tok en tur inn kl 15. Alle var fornøyde med tur og aktivitetsnivå. Unni og jeg spilte kort, og i går var det jeg som hadde vinnerlykke! Burde kanskje satset på en annen gren enn kortspill da, Lotto, eller noe som ihvertfall KAN gi avkastning, haha!

Et fargespill på himmelen fikk oss ut igjen for å se solnedgangen. Vi gikk opp på flata i hundeløypa for å få bedre utstikt.

Det var utrolige farger og mønstre i går!

Det eneste problemet vi hadde var at løypa ikke var så hard som vi trodde….

Det er jo selvfølgelig ikke lett å se hvor dypt det er, men – det er plass til HELE det ganske lange beinet mitt nedi der, haha! Denslags turning er ikke jeg myk nok til lenger, eller – har jeg noensinne vært det? HAHA!

Vi timet turen opp på flata utrolig bra, for akkurat da vi var ved hytta igjen kom det tidligere omtalte hundespannet i retur rett bak oss! Fyren med spannet var like blid og vinket, og denne gangen var vi ikke så paralyserte over synet, så vi fikk vinket tilbake! Bikkjene våre jekket seg opp igjen, men han passerte alle uten noen som helst problemer!

Resten av kvelden satt vi inne i denne fine hytta…

…jeg innrømmer lett at det er deilig å kunne kjøre til døra! Det er luksus!

Vel, vi skravlet og lo, og var i seng før midnatt! Det er vel akkurat passe for middelaldrende damer, vil jeg tro! 🙂

I dag hadde Unni noen annet på timeplanen, så vi ryddet oss ut tidlig, og var avgårde allerede 0930.

TUSEN hjertelig takk for lånet av hytta igjen, Elizabeth! Jeg har lært noen ord på engelsk som heter : dont overstay your welcome. Hvis jeg skal klare å etterleve DET må du få igjen din nøkkelen din med en gang! 🙂