Jeg har så infernalsk vondt i ryggen for tiden, og det begrenser ikke bare turer, men alt annet også. Kanskje greit å endelig ha en unnskyldning for å gjøre lite husarbeid,  ha ha!

Vel, i går ville jeg prøve en natt ute igjen, og valget falt på gapahuken i Gjesvoldåsen, så nært at jeg kan se hjem!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Og nei, jeg bor ikke i omsorgsboligene på Vikstunet enda, ha ha!

Med på laget var den faste kjernen!

Den fine gjengen her! Sindy er hos oss hele denne uka, og det koser vi oss med! Bortsett i fra kjeften jeg får hvis jeg setter henne i hundegården en halvtimes tid hvis jeg skal i butikken. Det skal hun ha seg frabedt, altså! Og ja, selvfølgelig er gutta der sammen med henne! Koselig å være savnet, da!

Vi kjørte helt opp til vanntårnet, og derfra til gapahuken er det ikke mange meterne å bære bagasjen. Jeg hadde ikke annet å ha med meg enn soveposer og liggeunderlag, så det var en smal sak å få med seg.

Jeg hadde ikke gått med bikkjene på dagen og håpet at de kunne løpe løse mellom oss oppe på åsen. Akkurat da vi var i ferd med å sette i gang med prosjektet kom det en løs hannhund. Da måtte vi gjøre en helomvending i planene og la dem løpe motsatt vei, det gikk fint det!

Etterpå var det på tide å fyre opp bål. Kristin hadde med seg ved i går. Det var hun som sto for maten i går også, og det ble…..

….pannekaker! Sånne ferdig stekte som vi bare kunne varme! Genialt! Det jeg lærte først var at de ble veldig varme, veldig fort! Det jeg også erfarte var hva jeg hadde brukt den steikepanna til sist… det ble nemlig en pannekake med grillpølsesmak, ha ha! Fikk tørket av panna før neste, og da smakte det bare pannekake! Ved neste korsvei smaker det kanskje blåbærsyltetøy av grillpølsa,  ha ha!

Det var bare tre kuldegrader i går, og det vil jeg si er akkurat passe! Det er allerede 12 dager siden jeg fant flått på den ene katten min. Jeg har ikke på noen måte hastverk med å hanskes med småkryp igjen! I tre kuldegrader er det ikke noe problem å holde varmen, og når det er barfrost i tillegg, da er jeg happy camper!

Linus krabbet ned i posen min og koste seg der lenge! Siden det ikke var kaldere gikk jeg for bare soveposer til bikkjene, uten dekken. De ville stadig legge seg på bakken, men det lot jeg dem ikke gjøre. Det må jo være en målestokk på at de ikke frøs, ihvertfall!

Sindy fikk okkupere reinsdyrskinnet til Kristin og trivdes godt med det, og lå der til vi gikk hjem!

Gutta trives godt i soveposene sine! Som vanlig var Sorry mer på allerten enn broderen..

Eldstemann tok seg en lur, han! Godeste Linus!

Det hadde ikke vært mørkt lenge da vi hørte kattugla! Etter natten på Tangen har jeg lært meg lyden av den. Det var en ivrig ugle vi hørte i går, den ga seg ikke! Fint å høre på!

Kristin hadde med en overraskelse!

Kakao! Det er alltid digg! Tusen takk!

Etter å ha sittet, stått, gått rundt og hengt inntil et tre var det på tide å legge seg med denne ryggen da klokken var rundt 20. Jeg kjente umiddelbart hvorfor jeg ikke pleier å ligge. Etter å ha rotet rundt med sekken under liggeunderlaget og soveposen som en kladd bak ryggen klarte jeg å slappe av nok til å sovne, faktisk! Jeg sov i halvannen time – da var ryggen et helvete igjen! Fra 2130 til 0230 satt og eller hang jeg over sekken, men da hadde vi fått nok begge to, faktisk. Kristin sin rygg er ikke god for tiden.

Så kommer spørsmålet…. skal jeg slutte med dette prosjektet? Det beste argumentet mot å slutte er at jeg ikke blir noe verre av det. Jeg har like vondt i ryggen hjemme, men da henger jeg over sofaen i stedet for inntil et tre. Er det noe annet som tilsier at jeg burde slutte? Nei, selv om jeg har store vanskeligheter med å gjennomføre en natt ute, så ER jeg faktisk ute, det som jeg er så innmari glad i! Jeg koser meg med å høre en overivrig kattugle, og kan gjøre det mens øynene hviler på bålet! Prosjektet mitt er så lavterskel som det kan få blitt! På de aller aller fleste turene mine har jeg kunnet se bilen min! Selv med to overnattinger på Hardangervidda var jeg ikke lenger avgårde enn at jeg kunne se bilen min, og ja – uten kikkert, ha ha! Poenget er at jeg VAR på Hardangervidda med min råtne kropp! Jeg var jo på Gaustatoppen også.. en helt fantastisk opplevelse – men jeg tok heisen både opp og ned!

Så – inntil videre er svaret ja – jeg fortsetter! Det kan hende jeg må gjennom en ryggoperasjon, det får jeg ta når den tid kommer!

Kristin! Tusen takk for nok en tur ut! Uten deg er det mye større sjanse for at jeg klapper sammen dette prosjektet, skal du vite! Takkskarruha!

Hvor jeg valgte å dra når kuldegradene kom? Der det er kaldest, må vite! Det er ikke så mange ukene siden jeg hadde tenkte meg til samme sted, da snudde jeg på Sokna fordi det var 16 kuldegrader. I går ettermiddag var det jo så mildt og fint at jeg ikke snudde, ha ha!

Etter å ha gått tur i sola i går fant jeg ut at jeg måtte hjem og hente sekken og komme meg ut! Sekken er så ofte ute at jeg ikke tømmer den fra gang til gang – grunnutstyret er på plass, som i liggeunderlag, pute, votter, fyrstikker, kniv, lader, hundekjeks…. ullsokker…. som regel! Derfor er det en smal sak å forsere dørstokkmila! Soveposen og utstyret til hundene ligger i bilen hele tiden!

I går kom jeg meg ut av huset før klokken var 15! Det første jeg kom på at jeg hadde glemt var drikke. Det andre jeg hadde glemt kom jeg ikke på før jeg gikk ut av bilen for å kjøpe drikke… da hadde jeg fremdeles småsko på beina! Jeg var så stolt over å ha tatt på meg et ekstra sett med ull at jeg helt glemte å ta på meg Polecatstøvlene ute i gangen! Jeg gadd jo ikke å snu, så da ble det Iave Icebugsko, da!

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg parkerte klokken 1530 i går, og vi måtte forte oss ut og ned til de siste solstrålene!

I går var dette vi! Kristin jobber, og jeg kjenner visst ingen andre som vil være med oss ut i februar! Det forundrer meg stadig, ha ha!

Det var spor etter folk som har vært ute på isen før oss, så da dristet jeg meg utpå så bikkjene fikk løpt og koset seg en stund!

Her er nattens hule! I fare for å gjenta meg selv kan jeg nevnte at den er satt opp av Sokna jeger og fiskeforening. Det er en populær plass som er mye i bruk, også på vinterstid, ser det ut til.

Etter at bikkjene hadde rast fra seg måtte vi komme oss “innendørs” å få fart på bålet! Etter å ha vasset i snø ute på isen var jeg selvfølgelig kald på beina! Ved nærmere ettersyn var jeg ikke bare kald, men våt også! Da var det om å gjøre å finne tørre sokker blant dette oppskrytte grunnutstyret i sekken! Og joda..

…. bortsett i fra at denne tugga ikke var sokker, men votter…. !!

Mitt eneste alternativ ble da….

Det der er vel ikke en anbefalt måte å gjøre ting på i februar, ha ha! Men – føttene ble varme, og sokkene litt tørrere! Hadde heldigvis vett til å ikke plassere skoa så nærme bålet!

Han her har så rett, så rett….. livet er bedre med en aussie, eller to!

Ihvertfall når de har roet seg – og stilnet!

Han her, som ser ut som den roligste skjære på tunet, han er det mye lyd i, altså! Vet ikke om det er tilfeldig, men han har jo blitt ti reiser verre etter han ble kastrert…. kan være vi jinxet det, ha ha! I går kveld var han så trøtt at det ikke var noe bråk i det hele tatt, faktisk!

Ser det ikke litt koselig ut, da? Synes det er helt suverent, jeg!

Når klokken bikket 17 var det bare å krabbe ned i bosoa!

Sindy foretrakk soveposen min istedet for sin egen! Har jo ikke hjerte til å flytte på henne, heller!

Jeg kjente jo at det ble kaldere utover kvelden…. Klokken 21 ringte mutteren for å fortelle meg at det var 10 kuldegrader hjemme. Som om det rikket på meg, ha ha! Neida, jeg forble på min post! Jeg hadde dunposen oppe på overkroppen, til en forandring. Det var digg å ha den under hodet også – for nei, jeg hadde selvfølgelig ikke lue, ha ha! Har ikke hatt på meg en hittil i år…. og ja, jeg vet det er barnslig! Jeg mistenker at folk ikke kategoriserer meg som den mest forfengelige, ha ha! Men – sveisen – DEN vil jeg gjerne ha i behold, for tenk!

Klokken tikket utover kvelden som gikk over til å bli natt uten at jeg hadde sovet. Jeg har så vondt i ryggen at jeg var oppe og satt hver halvtime, omtrent. Det ødelegger selvfølgelig muligheten til en dyp, vedvarende søvn. Jeg må ha duppet av rundt klokken 01, men da jeg våknet igjen ved halv to tiden sa ryggen stopp. Da var det bare å komme seg opp og hjem. Jeg hadde jo tross alt vært der i 10 timer, så da er det en godkjent natt!

Det var litt uggent utenfor soveposen, ha ha! Liggeunderlaget kjentes ut som et isflak da jeg rullet det sammen! Blei “litt” kald på henda! Jeg rasket sammen alt jeg hadde med og tok det faren min kalte ei “latmannsbør” opp til bilen! Det betyr at jeg ideelt sett burde gått flere turer med bagasjen, men fikk på mesterlig vis med alt på en gang, ha ha!

Fjorårets kulderekord var 18 kuldegrader og ble satt på Veme av Kristin og meg! Den er herved slått….

… ikke med mye, men når man snakker rekorder gjelder vel desimalene? Har ikke noe umiddelbart ønske om å slå denne rekorden med det første! Ihvertfall ikke uten sokker i sekken – og lue på hodet,  ha ha!

Over og ut – jeg må krabbe under et teppe, ha ha!

I går var vi fulltallige på tur igjen! Det innebærer at både Kristin og Sindy er  med! Planen vi annonserte for denne turen var gapahuken ved Tverrsjøen; der har vi jo vært mange ganger. De siste par gangene har veien opp dit vært selve skrekken, og da får jo jeg piggene ut – og joda, jeg har pigger i dekkene mine også, ha ha!

Da vi passerte Borger ville Kristin se på YR, og da hun begynte å snakke om regn fra 00 til 06 på Jevnaker vrengte jeg inn og opp mot Ringkollen! Der står det nemlig også en fin gapahuk! Vi har vært der før, men ikke så ofte som andre steder. Det er ofte mye folk rundt der, og som kjent er jo vi litt folkesky, ha ha! Poenget med denne endringen i planen er at jeg mye heller vil slippe meg ned Ringkollveien enn veien ned fra Tverrsjøen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Allerede på vei opp var det spektakulær utsikt – mot Hole, selvfølgelig, ha ha!

Da vi kom opp til parkeringen nedenfor Ringkollstua var vi spente på om gapahuken var ledig. Det sto en del biler der, og det var noen unger som drev å akte utenfor. Jeg sendte ut min spion, Kristin! Hun vinket og ga klarsignal, så da var det bare å begynne å bære bagasje! Det blir noen kolli, altså! Jeg skal ha med meg sekken min, en pose med ved, reinsdyrskinnet, vintersoveposen, soveposer til bikkjene og posen med mat og drikke. Det er vel en god forklaring på hvorfor vi synes det er kjekt med bilvei til døra, ha ha!

Her er den fine gjengen! Kristin var litt stiv i blikket etter nattevakt, ha ha! Hun er en raser på å sove lite, men i går var det visst minimalt med søvn, og da ser til og med hun litt trøtt ut, hun som alltid ser plettfri og fresh ut!

Vi måtte gå opp til toppen av slalombakken for å se om solnedgangen hadde tenkt å gjøre noe ut av seg.

Det var et veldig spesielt lys! Det blåste stikker og strå så skuet forandret seg kontinuerlig. Dette har jeg ikke gjort noenting med, hva heter det? #nofilterneeded? Et fånyttes forsøk på å være moderne, det der, ha ha! Vi ble stående å se…

Det var en iskald vind oppe på toppen der, så vi var ikke seine med å ta beina fatt da lysshowet var over!

Både på tur opp og ned snakket vi med naboene våre…..

…. her er de! Det hørtes ut som de ropte på oss, faktisk! Mulig de ombestemte seg litt da horden med bikkjene kom, men de var nå imøtekommende og pratsomme allikevel. Koselig!

Nede ved gapahuken var det på tide med bål, og mat! Det blåste fremdeles bra, men….

disse store fyrstikkene fra Nittedals er gull verdt! Spør du meg danker de ut enhver opptenningsbrikett! De koster dessverre ikke 10 øre lenger, men jeg mener å huske at du får en eske for en 20 kroning!

Bål ble det, og i går hadde vi med oss grillpølser! Det er lenge siden vi har hatt. Vi har jo drevet med avanserte ting som toast, vafler og pinnebrød! Bikkjene satt pris på pølsevarianten, det skal sies!

Det var skikkelig vinter og bra utsikt fra gapahuken. Det var en minusgrad, men med den vinden kjentes det mye kaldere ut. Hvor mange effektive kuldegrader det var, det vites ikke – men det var nok langt fra Ousdalnivå,  ha ha!

Da det blei mørkt kunne vi se Sydkorset som er et lite stjernebilde i det tetteste partiet av Melkeveien på den sørlig himmel.  Navnet har det fått av de fire klareste stjernene som danner en firkant. Av diagonalene i denne fremkommer et kors.

Da vi begynte å blåse opp liggeundelagene våre og rigge sengen våre var det ingen som tenkte på hvor mye klokka var! Jeg sjekket allikevel…. og den hadde akkurat passet 1830,  ha ha!

Hun her fikk den ene soveposen. Den hun pleier å ha, Bergans lady, den har en av kattene okkupert! Nei, jeg er ingen Crazy catlady som har huset fult, ha ha! Jeg har to katter som begge er i sitt 12. år! Faren min hadde nok et poeng da jeg fikk katt nummer to… han mente jeg kom til å bli en samler som havnet på tv, og ikke av positive grunner, ha ha! Men, hunnkatten er selvfølgelig sterilisert, og hannkatten er kastrert!

Disse to med vinterdekken på delte en sovepose. Senere delte de litt reinsdyrskinn, liggeunderlag og pute med meg også, ha ha! Koselig det, da!

Jeg hadde en dårlig natt i bagasjen, så det var jo bare å prøve å sove. Det er ikke lett når klokken er 19, if I may say so, ha ha! Nattevakten i den andre enden av gapahuken sovnet nesten med en gang. Jeg er avhengig av at noen kjemikalier skal ta tak først.

Det er veldig godt å få varmen! Det er derimot ikke noe godt å legge seg med min rygg. Jeg hadde bygd opp som best jeg kunne med liggeunderlaget oppå sekken, men det var nå allikevel ikke digg, på noen måte. Jeg hadde ikke ligget der mer enn en halvtime før jeg måtte opp å late vannet, og det er jo bra irriterende selv om det er godt å få reist seg opp. I går hadde jeg den tynne dunposen innerst, og å komme seg nedi den for så å treffe den andre posen med tre bikkjer forankret til skroget med bånd i forskjellige retninger – det er et C-moment, altså, ha ha!

Bikkjene bråket litt først på kvelden, men det kom jo skiløpere forbi så sent som 22, så det var jo ikke så rart. Det ble stille i campen etterhvert, og jeg holdt ut helt til 0300! Det er sesongrekord, ha ha! Jeg hadde ikke klart å ligge et minutt til, så da var det bare å pakke og dra hjem! Gutta fikk endelig løpt litt løse mens vi pakket, det satte de STOR pris på!

Vi tok innersvingen på hanen denne gangen! Det bor en hane på Ringkollstua, eller ved, kanskje, ha ha! Den drar i gang 0330 – det visste vi jo! Denne gangen håper jeg vi vekket den, ha ha!

Takk for nok en fin tur, Kristin! Jeg gleder meg allerede til den neste vi har planlagt!