Jeg har så infernalsk vondt i ryggen for tiden, og det begrenser ikke bare turer, men alt annet også. Kanskje greit å endelig ha en unnskyldning for å gjøre lite husarbeid, ha ha!
Vel, i går ville jeg prøve en natt ute igjen, og valget falt på gapahuken i Gjesvoldåsen, så nært at jeg kan se hjem!
Og nei, jeg bor ikke i omsorgsboligene på Vikstunet enda, ha ha!
Med på laget var den faste kjernen!
Den fine gjengen her! Sindy er hos oss hele denne uka, og det koser vi oss med! Bortsett i fra kjeften jeg får hvis jeg setter henne i hundegården en halvtimes tid hvis jeg skal i butikken. Det skal hun ha seg frabedt, altså! Og ja, selvfølgelig er gutta der sammen med henne! Koselig å være savnet, da!
Vi kjørte helt opp til vanntårnet, og derfra til gapahuken er det ikke mange meterne å bære bagasjen. Jeg hadde ikke annet å ha med meg enn soveposer og liggeunderlag, så det var en smal sak å få med seg.
Jeg hadde ikke gått med bikkjene på dagen og håpet at de kunne løpe løse mellom oss oppe på åsen. Akkurat da vi var i ferd med å sette i gang med prosjektet kom det en løs hannhund. Da måtte vi gjøre en helomvending i planene og la dem løpe motsatt vei, det gikk fint det!
Etterpå var det på tide å fyre opp bål. Kristin hadde med seg ved i går. Det var hun som sto for maten i går også, og det ble…..
….pannekaker! Sånne ferdig stekte som vi bare kunne varme! Genialt! Det jeg lærte først var at de ble veldig varme, veldig fort! Det jeg også erfarte var hva jeg hadde brukt den steikepanna til sist… det ble nemlig en pannekake med grillpølsesmak, ha ha! Fikk tørket av panna før neste, og da smakte det bare pannekake! Ved neste korsvei smaker det kanskje blåbærsyltetøy av grillpølsa, ha ha!
Det var bare tre kuldegrader i går, og det vil jeg si er akkurat passe! Det er allerede 12 dager siden jeg fant flått på den ene katten min. Jeg har ikke på noen måte hastverk med å hanskes med småkryp igjen! I tre kuldegrader er det ikke noe problem å holde varmen, og når det er barfrost i tillegg, da er jeg happy camper!
Linus krabbet ned i posen min og koste seg der lenge! Siden det ikke var kaldere gikk jeg for bare soveposer til bikkjene, uten dekken. De ville stadig legge seg på bakken, men det lot jeg dem ikke gjøre. Det må jo være en målestokk på at de ikke frøs, ihvertfall!
Sindy fikk okkupere reinsdyrskinnet til Kristin og trivdes godt med det, og lå der til vi gikk hjem!
Gutta trives godt i soveposene sine! Som vanlig var Sorry mer på allerten enn broderen..
Eldstemann tok seg en lur, han! Godeste Linus!
Det hadde ikke vært mørkt lenge da vi hørte kattugla! Etter natten på Tangen har jeg lært meg lyden av den. Det var en ivrig ugle vi hørte i går, den ga seg ikke! Fint å høre på!
Kristin hadde med en overraskelse!
Kakao! Det er alltid digg! Tusen takk!
Etter å ha sittet, stått, gått rundt og hengt inntil et tre var det på tide å legge seg med denne ryggen da klokken var rundt 20. Jeg kjente umiddelbart hvorfor jeg ikke pleier å ligge. Etter å ha rotet rundt med sekken under liggeunderlaget og soveposen som en kladd bak ryggen klarte jeg å slappe av nok til å sovne, faktisk! Jeg sov i halvannen time – da var ryggen et helvete igjen! Fra 2130 til 0230 satt og eller hang jeg over sekken, men da hadde vi fått nok begge to, faktisk. Kristin sin rygg er ikke god for tiden.
Så kommer spørsmålet…. skal jeg slutte med dette prosjektet? Det beste argumentet mot å slutte er at jeg ikke blir noe verre av det. Jeg har like vondt i ryggen hjemme, men da henger jeg over sofaen i stedet for inntil et tre. Er det noe annet som tilsier at jeg burde slutte? Nei, selv om jeg har store vanskeligheter med å gjennomføre en natt ute, så ER jeg faktisk ute, det som jeg er så innmari glad i! Jeg koser meg med å høre en overivrig kattugle, og kan gjøre det mens øynene hviler på bålet! Prosjektet mitt er så lavterskel som det kan få blitt! På de aller aller fleste turene mine har jeg kunnet se bilen min! Selv med to overnattinger på Hardangervidda var jeg ikke lenger avgårde enn at jeg kunne se bilen min, og ja – uten kikkert, ha ha! Poenget er at jeg VAR på Hardangervidda med min råtne kropp! Jeg var jo på Gaustatoppen også.. en helt fantastisk opplevelse – men jeg tok heisen både opp og ned!
Så – inntil videre er svaret ja – jeg fortsetter! Det kan hende jeg må gjennom en ryggoperasjon, det får jeg ta når den tid kommer!
Kristin! Tusen takk for nok en tur ut! Uten deg er det mye større sjanse for at jeg klapper sammen dette prosjektet, skal du vite! Takkskarruha!
Så Morro å lese og *følge dere på tur* her ! Jeg tenkte jeg skulle bli med dere på tur en gang kanskje flere! Jeg syntes det er en super tiltak for både kroppen og toppen ! Å gjøre en ganske uholdbar situasjon ( m ryggen) til fine opplevelser i naturen og når du alikevel er våken å ryggen krangler er det jo bedre å høre på kattugla i frisk luft enn å henge over en sofarygg og krangle med hybelkanina😆
Du har så rett så rett angående kroppen og toppen!
Vi gleder oss til du skal bli med oss ut på tur! Du er hjertelig velkommen når som helst!