På tirsdag hadde jeg noen ærender i byen, og der traff jeg på Siv og datteren Ida! Veldig hyggelig å se dem begge, lenge siden sist! Treffet endte med avtale om å dra ut sammen med Siv og sove ute natt til Himmelspretten!

Jeg gledet meg som vanlig til å reise ut, og er ekstra ekstatisk når jeg får med meg følge, som tidligere nevnt. Jeg fant ut at Aklangen måtte være et fint sted å campe fordi Siv måtte jobbe seg ferdig på onsdagen og skulle komme etter meg. Det er ikke vanskelig å finne, og bilene står parkert i umiddelbar nærhet.

Allerede kl 14 reiste jeg hjemmefra i går. Hadde et par ærender, men var fremme på Aklangen før klokken var 15. En av grunnene til at jeg reiste så tidlig var at jeg var redd noen andre skulle kapre den fine plassen. Med fridag i dag tenkte jeg at mange ville ut. Og, jeg tok nok rett. Naboholmen var allerede kapret av en fyr, og det var helt opplagt at han også var tidlig ute i samme ærend!

For å virkelig ha tatt plassen i mitt veldig midlertidige eie hang jeg opp hengekøyene! Jeg er allerede den lykkelige eier av en grønn #tickettothemoon hengekøye! Hektapåtur.no leverer varene utrolig kjapt, altså! Den andre, den rosa og lilla utgaven er godt synlig i terrenget, om ikke annet, ha ha!

For å få en rolig og fin kveld måtte disse tre få ut litt energi, så det var bare å gå,  ha ha!

Vi gikk rundt i området rundt Aklangen en liten time. Det var ikke bare bare å alltid ha dekning i området, men jeg gjorde mitt beste selv om det var veldig variabelt.

Etter turen ble ettermiddagen tilbragt på denne måten, og det skal man virkelig ikke kimse av, altså! Jeg skulle ENDELIG lese ut denne Jojo Moyes boka, men etter 10 sider var jeg så kald at jeg krabbet under posen littegranne!

Det var en iskald vind av det polare slaget, og shortsversjonen min var alvorlig truet, ha ha! Det var superdigg å få varmen og ligge der og kose seg litt med sovende, fornøyde hunder ved min side. Jeg lot ingen av dem bade i går. Det må jo være varmt nok til å tørke, og det kan jo ikke akkurat kalles fønvind det vi ble utsatt for i går,  ha ha!

Klokken 18 spratt jeg opp for å møte Siv! Jeg måtte jo flire litt av håndveska som kom ut av BMW’en, men – jeg tok jo ikke bilde av den, ha ha!

Alle ble glade for å se Siv! Vi ble kjent da vi jobbet sammen på Ringerike sykehus. Siv jobbet i akuttmottaket og jeg på ambulansen. Jeg har mange gode venner fra den tiden som nok er den beste perioden i mitt liv, med et grusomt unntak jeg ikke har tenkt å komme inn på. Heldigvis har jeg noen av de folkene som mine beste venner den dag i dag!

Jeg hadde lovet bort middag, ha ha!

Jeg stoppet som vanlig hos Sport 1 på Hvervenkastet, det er der jeg pleier å kjøpe REAL turmat. I går var de utsolgt for Pasta bolognese, så da måtte jeg handle konkurrenten sin versjon av den samme retten. Det var en skuffende opplevelse, synes jeg! Kommer ikke til å kjøpe Norsk turmat sin versjon igjen, tror jeg. Nå er ikke mine smaksløker de beste referansene, ha ha! De er jo ikke så erfarne!

Linus var også veldig glad for å få besøk! Og, som vanlig fikk han masse kos! Alle hundene lå og speidet på naboene våre. Det var mange familier med barn, andre hunder, kanoer osv osv. Masse å følge med på!

Vi så bort på bålet deres og synes det så så koselig ut….

Så da hadde vi plutselig bål uten dårlig samvittighet også! Det lå ved etter noen igjen i bålet, så det var bare å fyre opp. Da Kristin og jeg var der oppe sist ryddet vi litt og la noen staurer bort i skogkanten. Det  var jo bare å gå å hente noen der igjen ved behov!

Med bålet forsvant myggen som var overraskende plagsom til tross for sesongdebut med Thermacell. Forundrer meg at den ikke virket bedre, jeg var så fornøyd med den i fjor. Får plenty av sjanser til å prøve den igjen! Snart, tenker jeg!

Vi fikk ingen solnedgang å skrive hjem om, men himmelen var vakker allikevel! Det er alltid godt å være ute, selvom det var litt kjølig! Vi telte vel minst to lag med ull hver, men …. whos counting? Ha ha!

Vi skravlet og mimret til midnatt, da var vi enige om å ta kvelden! Siv gjorde seg klar til sin første natt i hengekøye! Første forsøk måtte vi justere, da hodet lå mye lavere enn beina, ha ha! Jeg hadde klønet fælt med det opphenget.

På andre forsøk, derimot – da ble det perfekt. og Siv var så fornøyd så!

Jeg forankret hundene i et tre ved siden av meg og entret køya mi! Lurt det der, og vente til det er mørkt med å legge seg, da kan man være så lite grasiøs man bare vil, ha ha!

Naboen våre hadde ikke tatt kvelden enda…. og da midnatt var passert ble det sunget bursdagssang med høye røster! Både Siv og jeg vurderte å stemme i, men lot det være, ha ha!

Jeg hadde vinterposen, for første gang på lenge. Det blei jo bare teit. Det var alt for varmt under, og alt for kaldt utenfor… vanskelig å finne en god middelvei da! Men men, heller for varmt, enn for kaldt, kanskje.

Det var spådd regn fra klokken 09 i dag, og det var en skivebom. Allerede 0430 begynte det, og da var det bare en ting å gjøre – forte seg og pakke sammen og komme seg hjem!

TUSEN takk for at du blei med på tur, Siv! Og at du i fult alvor sier at du vil ble med igjen klokken 0450 vil jeg si virker veldig lovende!!

 

3

#hektapåtur #tickettothemoon #hengekøye #friluftsliv #nattinaturen #mittnorge #nordiclife

I går var jeg strålende fornøyd fordi jeg hadde med meg både Kristin og Sindy på tur! Jeg har ikke noe imot å dra ut alene, men det er nå alltids mer stas med en kompanjong!

Etter en liten rådslagning lørdag kveld ble vi enige om å reise opp til Buvatn og få opp hengekøyer mellom demningen og Buvasskoia. På vei opp dit måtte jeg stoppe ved Frisvann for å ta et bilde…

… det er jo så fint der!! En vakker dag skal jeg finne ut hvor folk mener det er fint å campe langs det vannet!

Neste stopp på veien er ikke langt unna, men minst like vakkert!

Jeg er usikker på hva fossen heter, men plassen ved den heter Elgvad, og der har jeg campet flere ganger! I fjor sommer var det så tørt at det ikke var noen foss der!

Det er ikke mer enn en kilometer å gå fra parkeringen bort til Buvasskoia som ligger på en odde på østsida av Buvatnet med utsikt mot Bukollen og Nautskardsfjellet. Hytta er låst med DNT nøkkel og kan brukes hele året.

I går sto det en annen bil parkert når vi kom, men de møtte vi på stien på tur inn. Det passet perfekt, for de hadde med seg to hunder. Siden hytta var låst visste vi at ingen andre var i nærheten, og bikkjene kunne bade uten bånd på. Sindy var først uti, så Sorry, før Linus la på svøm!

Jeg kan virkelig ikke gå med tung sekk, og med utstyr til både kunne ligge i hengekøye og eventuelt på bakken blir det alt for mye for mine skuldre.

Det ser jo ikke så mye ut… og det er det kanskje ikke heller, for friskere folk!

Vi satt fra oss sekkene og gikk bort på hytta for å sjekke inn i DNT Sjekkut! I den appen er det en liste som heter DNT Ringerikes koier, og jeg har bare besøkt fire av ni, så der har jeg noe å gjøre!

For en fin gjeng å dra på tur med!! Selvom Sindy geiper til fotografen, ha ha!

Vi gikk ned til vannet igjen for å finne oss soveplasser.

Jeg valgte meg denne plassen! Helt greit å ikke ligge i hengekøye hver natt! Og å ligge der, helt nede ved vannet var jo superidyllisk! Kristin fant seg et fint sted å feste hengekøya litt nærmere hytta. I mens hun var i ferd med å sluttføre opphengingen fikk jeg dekning nok til å gå inn på YR. Det var bra vi fikk sjekket, for det skulle regne allerede fra klokken 20, stod det!

Vi sonderte litt, og fant ut av vi skulle trekke opp til koia og krype under tak. For meg og bikkjene var det fint på trappa til uthuset, mens Kristin la seg i inngangspartiet til selve hytta. Bra det hadde slutta å blåse… vi hadde bare le til nedoverregn, ikke bortoverregn, ha ha!

Klokken var ikke 20 enda, så det var litt tidlig å krabbe til køys, ha ha! Jeg hadde med Primus og kokekar, mens Kristin hadde med vann og kakao,

 

Si meg en ting nå, dere som kan det med å ferdes i villmarken…. er det innafor å drikke vann som er kokt fra ferskvannkilder…? Det er jo ikke akkurat sånn at han derre Monsen bærer med seg vann gjennom Canadas villmark, ha ha! Men jeg er ikke sikker jeg, altså! Trenger hjelp!

Vi rakk en fotoshoot nede ved vannet…

…og, som vanlig, var det Sorry som poserte på den høyeste steinen. Linus hadde ikke tid, han. Han hadde funnet seg en ball, og da blir han HELT hekta og ikke til å snakke til. Kristin måtte ta den fra han til slutt, og gjemme den oppe i takrenna!

YR var ganske presise i går, og 1947 begynte det å regne. Da var det jo bare for oss å gå i hi, hi hi!

Hadde det fint på denne trappa, vi! Det var noen som spurte meg i går kveld om det ikke var kaldt. Neeeeeeeida, svarte jeg – iført shorts, som vanlig. Pipa fikk en annen lyd utover kvelden, og jeg avanserte med tørre ullsokker, ullgenser og langbukse. Jeg var så kald på henda at jeg ikke orket å lese, for nei –  jeg har ikke med votter ut i mai!

Kristin rigget seg til på trappa, og hadde det fint der. Helt til….

…Sorry kom for å si god natt, med HELE våte seg! Det er jo ikke bare stas, skjønte jeg, ha ha!

Jeg fikk smake den medisinen jeg også. Jeg la et liggeunderlag til bikkjene ved siden av min madrass. Gutta legger seg alltid inntil meg, så også i natt. Det gir jo litt varme, men det må jo være på lik linje med å tisse i buksa! Det ble jo mer vått, enn varmt etterhvert.

Timene gikk uten at jeg sovnet. Den ble 22, 23, 00, og nærmere 01 før jeg sluttet å sjekke klokka. I løpet av alle de timene ble jeg underholdt av gjøk, orrfugl, og andre fugler jeg gjerne skulle gjenkjent sangen til. I tillegg trommet regnet på taket, og det er jo helt suverent når man ligger tørt, og relativt godt.

Jeg våknet 0415 og hadde skrekkelig vondt i ryggen! 0445 orket jeg ikke ligge der lenger, og måtte insistere på en oppstandelse av alle individer i leiren, uten store protester fra noen!

Det regnet ikke i dag tidlig, som YR hadde spådd. Deilig å få pakket alt tørt ned. Vi kom oss tørre til bilen, men vi hadde ikke kjørt mange hundre meter før det begynte å regne.

Jeg tror alle fem var like fornøyde med turen som disse to var!

Takk for nok en fin tur, Kristin! Det ER stor stas å være to på tur!

Vi må jo takke for oss til Turistforeningen også! Vi invaderte den jo, nesten!

Takk til Lady & Landstryker’n for mette og fornøyde hunder!

 

#turistforeningen #utno #hektapåtur #livetebestute #primus #dnt #mittfrilutsliv #nordiclife #hundogfritid #norsketurbilder

Jeg har monitorert YR hele uken, og håpet på en natt med oppholdsvær. Jeg har jo ikke ligget ute siden natt til mandag! Det så lenge ut til at første natt med opphold skulle bli akkurat denne natt til mandagen igjen, men så endret det seg jammen slik at det så ut til å bli opphold natt til lørdag! Da pakket jeg sekken med en gang, og valgte å stole blindt på YR.

Jeg kom meg tidlig avgårde, og stilte meg i køen sammen med alle de andre som skulle ut å kjøre i rushen en fredag ettermiddag! Eller, i den grad vi har rushtrafikk her på landet. Tror ikke vi skal klage så mye, ha ha!

Jeg må jo innrømme at det ikke så spesielt optimistisk ut der jeg sto i køen ved Botilrud. Det fortsatte å regne til jeg hadde passert Veme, og det så fremdeles skummelt ut. Da jeg passerte Svartvannet på tur opp Kolsjøveien kom det litt regn igjen. Jeg vurderte å ta halen mellom beina og reise hjem, men siden jeg hadde kommet meg så langt måtte jeg jo opp å se hvordan det så ut oppe ved en av mine absolutte favorittplasser; Øvre Kollsjø.

Jeg har ikke vært der oppe siden jeg fikk campe ved Andersbu i fjor høst en gang. Jeg husker ikke akkurat når det var, men jeg husker godt at det var syv kuldegrader og en bitende kald nordavind! Brrrrr!

Vel fremme ved bommen regnet det ikke, men det blåste friskt og kaldt.

Det så mye lysere ut, men ikke helt trygt. Det var så høy vannstand at store deler av den plassen vi har pleid å ligge ved var utilgjengelig. Jeg hadde uansett tenkt meg lenger opp på østsiden av vannet for å sjekke ut et nytt sted. Og, det var perfekt!

Jeg fant fort ut at jeg måtte få opp tarpen for å være trygg og tørr hvis det skulle komme ei skur. Synes jeg var flink, jeg! I felt like a pro, ha ha!

Dette blei jo fælt så fint, spør du meg! Bortsett ifra at jeg manglet snorer til annet enn midten og hjørnene, så det blafret veldig i duken. Samma det, tenkte jeg! Bare vi kan holde oss tørre får det jo bare blafre i vei!

Tar man bilder i rett øyeblikk ser jo tarpen ut  til å være perfekt bardunert,  ha ha!

Sindy var med oss på tur! Er det noen som liker kulde og kald vind er det henne! Både hun og Sorry tok seg et bad…. smak & behag! Det første jeg gjorde da vi kom frem til campen var å få på meg ullgenseren! Og ellers..? Joda, jeg hadde shorts, og endret ikke på det, ha ha!

Nytt av året er skilting av turstier ved Øvre Kollsjø! Synd det bare er skiltet skiløyper… men det går kanskje an å gå i de traseene når det tørker opp litt.

Jeg måtte jo prøve hengekøya, og fant ut at jeg lå for nære tarpen. Jeg ville ha mere luft over trynet, på en måte, ha ha! Jeg får jo lett fnatt og klaus av slike anordninger! Derfor senket jeg køya litt. Da fikk jeg bedre kontakt med bikkjene også! Sorry hoppet opp for å kose litt, og da køya svingte frem og tilbake kjente jeg at vi skubba borti en stein…. etter noen ganger frem og tilbake hørte jeg en rar lyd. Lyden fortsatte, og det var da jeg kom med et lite Oooops!! Gnissingen mot steinen lagde hull i køya, og med et fraspark til fra Sorry revnet hele greia! Ha ha! Det MÅ ha sett skrekkelig dumt ut!!! Jeg hadde ikke sett eller  hørt en kjeft siden jeg kom dit, men måtte allikevel snu meg for å se om noen så meg! Neida, det var ingen i nærheten, så jeg kunne holdt dette for meg selv! Men, jag bjuder på en god latter! Jeg følte meg på ingen måte som en pro lenger, ihvertfall, det må jeg bare si,  ha ha!

Som det velutstyrte friuftsmennesket jeg har blitt har jeg selvfølgelig en ekstra hengekøye i bilen, så da var det bare å gå og hente seg en ny!

Jeg har jo en Ticket to the moon-køye! Jeg sliter litt med de fargene, så det kan nok hende jeg investerer i en av den mere nøytrale sorten igjen!

De tre her koste seg masse!! Sola tørket fort opp berget, men de fikk allikevel ligge på reinsdyrskinn i natt.

Himmelen blei blå den, gitt! Det beviser at YR er til å stole på, ihvertfall med tanke på korttidsvarsel. Jeg ville jo ha sola på meg, så jeg tok sjansen på å pakke ned tarpen igjen! Jeg hadde null dekning, så jeg visste ikke om værvarselet hadde endret seg, men – man må jo leve litt farlig, ha ha!

Før jeg begynte å ligge i hengekøye leste jeg meg opp om hvordan de skulle festes. Selve festeanordningen har jeg kontroll på. Jeg har to forskjellige oppheng fra Tickettothemoon. Det jeg derimot leste opptil flere ganger er at man kan ha som en tommelfingerregel at det du forankrer i bør ha tykkelse som et lår. Og DET er jo et vidt begrep!! Her har jeg valgt meg tykkelsen på låret til en 8-åring, eller noe, ha ha! Men, i motsetning til andre ting i går holdt det der! Jeg skal jo på dø og pine ligge ytterst mot utsikten, jeg vil ikke ha buskas med på bildene mine, må vite, ha ha!

Jeg lå og leste i denne nå mye omtalte boka til Jojo Moyes. Har virkelig ikke mye igjen nå, men det må være definisjonen på en feelgood-bok! Jeg blir så trøtt når jeg leser den, og i går dubbet jeg av rundt klokken 20.

Jeg sov ikke lenge, men ble allikevel bekymret for å ikke sovne igjen! Dubber jeg så mye som 5 minutter hjemme på ettermiddagen kan jeg bare glemme å sove noe den natta. Men, her gikk det bedre! Jeg må ha sovnet rundt 22, etter å ha ligget og hørt på gjøken, og orrfuglspill.

Jeg var våken innimellom, men sov frem til 0345. Da konstaterte jeg at alt rundt meg var klissvått av kondens. Det er IKKE stas! Lå lenge og prøvde og ignorere det, men ga til slutt opp! Allerede 0430 var vi ferdig pakket og klare for å kjøre hjem!

Hadde jeg drøyet litt hadde jeg fått med meg en fin soloppgang, men de får jeg garantert flere av i løpet av sommeren!

Det var bare 4 grader i dag tidlig, men jeg var fremdeles ikledd shorts! Friskt og godt a’gitt! Ha ha! Joda, jeg satt på varmeapparatet og unnet meg litt varme i setet!

Det var ikke mange på veien så tidlig en lørdagsmorgen! Statistisk sett blandt de jeg møtte var det sikkert noen langtransportsjåfører, tre trøtte drosjesjåfører,og to relativt store varebiler fra Litauen, ha ha! At en av dem statistisk sett kjørte i fylla er ikke noe å le av.

Til slutt har jeg et spørsmål…..

…hvem er så snill at de har satt en eske på trappen min inneholdende hundedekken?? Jeg kan ikke skjønne hvem det er! Jeg fant aldri ut hvem som la pakke med varmeelementer og raggsokker i postkassen min før jul heller… Hvem er dere, snille mennesker? Jeg vil så gjerne gi dere en takk!

#tttm #hengekøye #tarp #hektapåtur #friluftsliv #nordiclife #mittnorge #liveterbestute #turistforeningen #fjelltid

I går hadde jeg egentlig en annen spennende plan for hvor vi skulle overnatte, men YR skremte meg fra det. Kommer snart tilbake til hvor det er, håper jeg! Siden spådommene sa at det skulle begynne å regne kl 0600 i dag valgte vi å overnatte et sted der bilen sto nærme; og da falt valget på Aklangen på Holleia!

Aklangen tilhører Skjærdalsvssdraget og ligger litt øst for Skjærsjøen og Engelen på 272 moh. Vannet har utløp til Aklangelva som senere renner sammen med Skjærsjøelva og Vælerelva og danner Skjærdalselva. Skjærdalsvassdraget drenerer til Tyrifjorden.

Jeg hadde sett for meg at vi skulle ligge på den andre siden av tjernet, men der var det så mye skygge og maur at vi ombestemte oss. Denne plassen vi fant på østsiden av vannet var derimot helt perfekt!

Etter at skylaget sprakk opp i går ettermiddag ble det til en fin sommerdag! Undertegnede skiftet til shorts og t-skjorte, mens turfølget fremdeles niholder på ull under langbuksa, og nettene i vinterposen! Godt vi er forskjellige!

Gutta var nok mest enige i at det var sommer, for den første som hoppet til vanns var Sorry…

Linus var litt mere betenkt, som vanlig – uansett hva det måtte gjelde! Sorry svømte rundt og kosa seg en stund, og etterpå var det om å gjøre å holde seg og bagasjen unna der han fløy rundt og ristet seg.

Jeg koset meg litt i hengekøya, og fikk besøk av Linus. Det ble det et morsomt bilde av…

Ha ha! Det ser mye verre ut enn det er, altså! For eventuelle så oppmerksomme lesere at de ser skadene på beinet mitt så skyldes de juvenil oppførsel natt til 18mai som resulterte i en ikke anbefalt etyloverdose Derav skrammer av ukjent opprinnelse,men med mye skam tilknyttet i ettertid. Det er såvisst ikke bare ungdommen som går på en smell i ny og ne. Hilsen Inger Marie, 48 år! Ha ha! (Og skadene på det andre beinet synes ikke på bildet, haha!)

Kristin hadde med seg deilige lapper! Det er noen huller i historien om oppskriften til røra, men det jeg husker er at den er fra 1971, og opprinnelig fra stedet der svelene serveres på ferger…. hjelp meg med resten da, Kristin!

Hun hadde stekt de hjemme, vi bare varmet de på primusen. Det var ikke akkurat overhengende stor skogbrannfare i går! Det var jo svære dammer over alt!

Svelene smakte aldeles fortreffelig med blåbærsyltetøy på!

Gutta fikk selvfølgelig også smake!

Det var nok å sitte rett opp og ned og nyte tilværelsen i går kveld…

Vi bestemte oss for å gå en liten tur. Siste jeg lå der oppe i fjor gikk jeg rundt vannet, men så vått som det var i skogen nå lot vi det være.

Det er vakkert der oppe, og jeg skulle gjerne hatt tilgang til denne båten og ei fiskestang. Det vaket rundt oss hele kvelden!

Det sto et par biler til der oppe, og jeg vil tro at eierne av de var på tur til Lerbergsetra.

Setra er etav målene i Ringerikes Tipåtopp-turer, så jeg må snart opp igjen og gå den turen. Har meldt meg på listen i år, men lar de ivrigste gå fra seg først, ha ha! Det gjorde jeg for et par år siden også, og møtte så og si ingen!

Tilbake i leiren bestemte Linus seg for å ta et bad…

Kanskje det er nok til å sette i gang røyteprosessen! Jeg håper det for hans skyld!

Sorry, som nesten er ferdig med å røyte, hadde allerede tørket så mye at han fikk audiens i hengekøya!

Det er ikke alltid jeg er forberedt på at han kommer oppi heller, og jeg foretrekker å være forberedt, ha ha! Han ble liggende lenge og vel, han! Jeg kjente jo når han gikk ned at han fremdeles var fuktig, og det er jo et godt utgangspunkt for natten, ha ha! Jeg gikk for yndlingsversjonen min… det er barfot i shorts! Da er det SÅ godt å ligge i posen – eller under, som jeg gjør. Får fnatt av å ikke kunne flytte beina rundt som jeg vil, så jeg bruke alltid posen som dyne og er fornøyd med det!

Vi la oss for å lese etter at klokka hadde passert 20… vi pleier det vi! Ikke noe natterangling, akkurat!

Jeg må nok lese litt når jeg ikke er på tur også, ellers blir jeg aldri ferdig med denne Jojo Moyes boka, ha ha! Synes jeg har lest samme boka i månedsvis jeg nå! Har lyst til å ta fatt på flere bøker av Mikkjel Fønhus utover sommeren!

Solen forsvant bak åsen klokken 21. Det ble ingen fin solnedgang denne gangen heller, men pent var det da allikevel!

Gauken gol så fint, og svalene fløy lavt rundt oss. Rett som det var kom det ei and svevende forbi, og jeg skulle ønske jeg kunne navngi alle de andre som underholdt oss med sang i går kveld! Jeg må virkelig bli flinkere til det! Det er sikkert bare å laste ned en app for det, som alt annet!

Det blei tidlig stille i leiren. Jeg sovnet før midnatt, men lå lenge våken mellom 03 og 04. Da var det trolsk og fint! Vanskelig å få gjengitt det ordentlig! Orrfuglene var veldig opptatt med sitt rituale – det er fint å ligge og høre på!

Klokken 06 var Kristin på beina og klar for å pakke! Da er det bare å følge opp og komme seg hjem!

Takk for nok en fin tur, min spreke, gode venn! Vi gleder oss til neste!

Godt å være hund med mat fra Lady & Landstryker’n!

#hektapåtur #primus #liveterbestute #friluftsmagasinet #friluftsliv #mittnorge #hengekøye #hundogfritd #utno

 

I går bestemte jeg meg for å dra til Skogstjern på Holleia! Jeg lå der en natt i fjor også, den gangen i gapahuk. Jeg passerte Tyristrand rundt halv fire, og gledet meg til å komme frem. Det lå en moped bak meg innover Ullernveien, og den passerte meg da jeg stoppet for å betale i bommen. Da vi kom frem til Skogstjern hadde han parkert der jeg ville tilbringe natten, så jeg gikk en tur med bikkjene i påvente av at han skulle fordufte, og det funket det! Da vi var tilbake hadde han reist!

Det var usedvanlig vakkert ved dette tjernet i går…

….det er virkelig en perle!

Stedet er så perfekt at det til og med er to trær der som passer eksakt til en hengekøye!

Linus har fått dreisen på å hoppe oppi, og han ser ut til å kose seg når det gynger litt, også!

Vi gikk tur til Tangen i Hole tidligere på dagen, og da badet Sorry. Det var jeg glad for fordi de fremdeles var litt møkkete etter turen til Gyrihaugen. Jeg tenkte at han ikke trengte å bade mer i går…

…sånn gikk det, ha ha!

Apropos tur til Tangen, i går fikk jeg tettet nok et kunnskapshull! Eller noen flere kanskje, jeg er litt usikker på hvor mye som festa seg,  ha ha! Uansett da….har du lagt merke til hvor vakkert et granskudd er?

Jeg lærte i går at skudd i denne fargen er hunnkjønn… men forklaringen på hvorfor glapp visst,  ha ha! Det var så mye annet jeg måtte huske, og kapasiteten virker å være ganske lav, altså!

Tilbake til Skogstjern! Da jeg passerte Tyristrand i går sendte jeg en melding til Malene om hvor jeg skulle, i håp om å få besøk av lille Theodor! Jeg er nemlig selvutnevnt leder i fanklubben hans! Etter å ha passert Grytingen er det dårlig med mobildekning, så jeg forventet ikke å få noe svar, men jommen kom det ikke gjennom ei melding! Da blei jeg glad, for der sto det at Adrian skulle ta med seg Theodor og komme på besøk til meg!

Jeg drøyde litt før jeg satte hundene i bilen. De tre kan sikkert bli litt mye for en liten tass på halvannet år, selv om han deler hus med to schæfere, ha ha! Det tok ikke lang tid før de var der…

… og det var skikkelig stas å se Theodor igjen! Jeg er generelt redd unger ikke skal like meg, men Theodor fjernet den frykten da han kom rett bort til meg og ga meg lekebilen sin! Tusen takk, Theodor!

Han satt en stund i den kule stolen sin, men som alle andre på hans alder ville han heller ut på oppdagelsesferd! Adrian testet såvidt fiskelykken, og da kjente jeg litt på hvordan det er å være gjeterhund, jeg ville nå helst ha flokken samlet, ha ha!

Små gutter må hjem og legge seg, så da måtte vi si hade! Jeg fikk en god klem og flere vink av godgutten! Takk for besøket, Adrian! Håpe vi får til en tur snart! Og, Malene – neste gang håper jeg det passer for deg også!

Disse tre kom ut av bilen igjen…

… og var fornøyde, som vanlig! Fint å ha med Sindy på tur igjen! Jeg valgte å ikke ta henne med meg på Gyrihaugen fordi hun ikke har røytet et hårstrå enda! Det må være varmt under all den ulla. Linus har heller ikke røytet så mye enda, men jeg har gått løs på ulla med kam… det kan vise seg å bli et evighetsprosjekt, ha ha! Han har jo, mildt sagt, alltid vært godt pelset, og det hjalp ikke nevneverdig på den fronten å bli kastrert. Både han og Sindy badet i går kveld så kanskje det løser seg nå!

Vi hadde mye kveld igjen og ta av, vi! Den ble tilbragt slik…

med boka til Jojo Moyes, som jeg må se å bli ferdig med!

Solen varmet så godt, og alle fire i følget lå rett ut og slappet av! Det virket ikke å være folk i mils omkrets! Allerede klokken 20 forsvant solen bak åskammen, og da var jeg ikke sein om å få soveposen ut av trekket sitt!

Jeg lå der og tenkte da jeg plutselig kastet meg rundt og sa hysj til meg selv! Hva jeg hørte? Ko ko! Ko ko! Der var den endelig, gjøken! Og jeg kjenner veldig mange som nå stusser og tenker hva så?! Tja, det er jo litt vanskelig å forklare hva som er så stas med det! Jeg løp jo ut i veien da jeg fikk øye på linerla oppe i Nydalen i april, også!

Ja ja, tilbake til denne gjøken! Den er faktisk rødlistet og definert som truet, og har et morsomt vitenskapelig navn; Cuculus canorus! Gjøken er en langdistansetrekkfugl som finnes i hele Europa, bortsett fra Island. Europeisk gjøk overvintrer i deler av av det tropiske Afrika, syd for Sahara!

Den ser forøvrig slik ut…

Bildet har jeg stjålet på internettet. Jeg har tatt bilde av gjøken selv, en gang på Storefjelltoppen, og det bildet ble ikke så bra. Jeg fant ingen å kreditere for dette bildet.

Gjøken ble tillagt flere egenskaper i gammel folketro.Blant annet ble det sagt at at den kunne spå om fremtiden. Den ble kalt en lykkebringer. Dersom en oppholder seg under et tre mens gjøken galer kan en få tre ønsker oppfylt. Dersom man hører gjøken 1.mai (gaukmesse på primstaven) vil utsiktene fremover bli bestemt av fra hvilken retning man hører den. Jeg skal bare gi et eksempel på det… hvis man hører gjøken fra nord vil sykdom eller død inntreffe, og derfor må man ikke plassere gjøkur på noen nordvegg i huset! Sør, øst og vest har egne, positive spådommer om kornhøsten og ekteskap!

Det var vel nok om gjøken, kanskje? Jeg har jo ikke vondt for å skjønne hvorfor ikke folk gidder å lese denne bloggen altså, ha ha!

Jeg valgte å bli liggende på bakken sammen med bikkjene i stedet for å hoppe opp i hengekøya. Klokken 2130 innså jeg at shorts og t-skjorte oppsettet mitt måtte ryke, ha ha! Frem med ullgenser, bukse og sokker! Kvelden var rett og slett perfekt! Deilig temperatur, blikkstille vann, hverken mygg eller knott og helt stille! Jeg lå våken til rundt midnatt. Bikkjene bjeffet bare en gang klokken 03, ellers var det stille til jeg våknet 0430. Da fikk jeg ikke sove igjen så vi pakket og reiste hjemover, og nøt soloppgangen og den vakre morgenen på Tyristrand!

Det var årets natt nummer 20 ute det, gitt!

#nattinaturen #hektapåtur #friluftsliv #liveterbestute #nordiclife #outnorth #mittnorge #hundogfritid

 

Ja, jeg synes faktisk det, at Gyrihaugen er spektakulær! Den rager ikke mer enn 682 meter over havet, men skuet er allikevel fantastisk. I går kunne vi se Gaustadtoppen i vest, Kolsåstoppen og Oslofjorden i øst, og Tryvannstårnet, selvfølgelig.

Jeg hadde snakket om å gå opp på Ringkolltoppen, men siden jeg var så heldig å få selskap av Kristin på turen valgte jeg heller Gyrihaugen. Det er tidvis såpass ulendt og bratt at det er best at jeg, med så mye uflaks, har en følgesvenn på slike turer!

I fjor tilbragte jeg natten der oppe fra 16. til 17. mai. Det var forresten grusomt! For de som husker tilbake glemmer vel ikke den forblåste natten med strømbrudd i store deler av bygda. Da lå altså jeg og skalv oppe på Gyrihaugen, ha ha! Tenkte det kunne være en fin tradisjon natt til 17.mai – men, da må man ikke være medlem av korpset! Siden jeg har gjort comeback i trompetrekka blir det alt annet enn overnatting ute på meg akkurat den datoen. Uten å gå nærmere inn på akkurat hvorfor har jeg skydd unna denne feiringen i mange år er det vel på tide å oppføre seg som andre folk, kanskje! Vi får nå se om det lar seg gjøre! 🙂

Vel, tilbake til gårsdagen! Jeg ville avgårde tidlig, som vanlig! Kristin droppet middagen hjemme, så jeg plukket henne opp kl 15! Da vi kom til Gaupeskarsveien var bommen åpen…. det er forferdelig fristende å kjøre opp, altså! Vi fikk en fiks ide! Bommen ville jo høyst sannsynlig ikke låses bak oss hvis ingen kom ned… altså var det fri bane opp. Vi tok rennafart å kjørte oppover! På det første platået satt vi fra oss sekkene, duret ned igjen, og klarte det uten å bli tatt på fersken. Vi følte oss litt rampete, men det var en befrielse å slippe unne sekken i de første motbakkene.

Ventolinen min og jeg gikk i rykk og napp, men vi kom oss da oppover! Vi gjorde oss ferdig med veien og gikk over på blåmerket sti. Gleden er stor når det første partiet er unnagjort…

Når man kommer hit er man ferdig med de glatte røttene! Bare de glatte steinene igjen, ha ha! Siste hvileskjær tok vi ved hytta som ligger nærmest toppen..

… vel vitende om at det bare er toppstøtet igjen, ha ha! Vi har vel alle vår eget Mount Everest!

Vi karret oss opp de siste bakkene, og da er det jo bare og sette i gang og ta bilder!

Modellene mine er i sitt ess på slike steder! Jeg har tatt mange bilder av hundene mine på akkurat denne steinen i mange år. Det blei en dum setning, men alle skjønner vel hva jeg mente, ha ha! Ser for meg bikkjene sitte der, år etter år, ha ha! Det er uansett alltid verdt strevet det er å komme seg opp dit!

Jeg foreviget gutta hver for seg…

…. de er jo bare SÅ lettvinne å ha med å gjøre!

Sånn! Det var nok skrytebilder!

Vi kom oss helt opp på toppen, og fant ut at det ikke var noen andre der! Gyrihaugen er turpost i DNT-sjekkut appen på lista som heter 7 topper i Nordmarka, så vi sjekket inn.

Jeg leser på Wikipedia at det fra 1998 til 2000 var kjentmannspost der. Kristin og jeg gikk til noen kjentmannsposter for et par år siden, men nå er det vel, i all hovedsak, appene som styrer det markedet, også!

På 1950-tallet opprettet Forsvaret en mikrobølgeradiosender på toppen som ledd i det å skape et militært radionett over hele landet. Etterhvert har det kommet til flere militære installasjoner, sier Wikipedia.

Jeg tror forøvrig de fleste som besøker Gyrihaugen kommer opp fra Steinsfjordens østside der det går blåmerket sti til toppen via Mørkgonga.

Vel, det var på tide med litt mat, og i går var det Kristin som spanderte!

Og jepp! Nok en gang denne Pastaen fra REAL turmat! For å unngå bruk av åpen ild i utmark hadde hun med varmt vann på termos. Etter alt det regnet som har kommet de siste dagene hadde det garantert ikke vært noe problem å fyre Primusen noen minutter, men nå holdt vi oss til de grader til reglementet.

Det var ikke bare vi tobente som satte pris på litt pasta, altså!

Jeg tror alle involverte parter skvatt litt da en mann plutselig bikket over kanten og opp på toppen! Skal hilse og si bikkjene sa klart i fra, ha ha! Han var en vennlig og snill fyr som gjerne klappet bikkjene litt!

Vi sto og blåste luft i liggeunderlagene da neste salutt gikk av! Da kom det et par opp, og Linus sjarmerte dem i senk! Vi rakk ikke stort mer enn å roe ned etter forrige salutt før det kom en til, og da kom det ei jente med to søte tisper.

Sorry falt pladask for den ene, hun hadde løpetid, så det var jo ikke så veldig rart!

Den andre het Fanta og er veldig glad i godbiter! Se så søt! Der fikk jeg meg en venn for livet!

Jenta gikk etterhvert avgårde igjen…

… og på toppen satt Sorry og skuet etter sitt hjertes utkårede,  ha ha! Snakk om å vente forgjeves!

Klokken tikket og gikk og nærmet seg 20! Det er jo omtrent da vi pleier og legge oss, ha ha! Og ja, vi gjorde det igjen! Jeg har faktisk lært av mine feil, noen av dem, ihvertfall! Uansett, saken er den at jeg faktisk hadde med tørt og varmt tøy! To lag med ull oventil, og ei god bukse fra Revolution Race som jeg gjerne skryter opp i skyene! Fantastisk god å ha på seg, selv om den kanskje kan forveksles med ei lang underbukse, ha ha ha!

Det så jo innbydende ut å strekke litt på skroget, og tulle seg godt inn i soveposen! Jeg har brukt sommerposen noen uker allerede, mens de mer frøsne….

… fremdeles tauer rundt på vinterposen sin! Og i natt skulle jeg ønske jeg hadde gjort det samme, altså!

Folk som er født etter 1980 har vel kanskje aldri hørt om Det Beste, men jeg kan huske vi hadde det hjemme. Jeg skal innrømme at jeg ble litt forbauset over at det fremdeles går i trykken!

Her har jeg og mine tatt telling! Begge gutta var nok glad jeg hadde med reinsdyrskinnet til dem! De lå ihvertfall på det begge to, store deler av natta, tett inntil meg!

Det er veldig sjelden jeg blir glad når jeg ser et bilde av meg selv, men i går skjedde altså det! Skulle selvfølgelig ønske jeg hadde grunner til å bli enda gladere, ha ha ha! Men, en får værra som en er nårn ikke vart som en sku!

Nope, jeg har ikke gluggene åpne, og nei, jeg ser ikke så blid ut heller, men samma det! Er vel som det pleier, da!

Den eneste ulempen ved å komme opp på Gyrihaugen på ettermiddagen eller kvelden er at alle bildene du har lyst til å ta med den flotte bakgrunnen havner i motlys, og det er ikke bra! Da må vi snu oss og krabbe ned mot avgrunnen for å få det som man vil…. eller, for å være helt ærlig, som JEG vil, ha ha! Stakkars Kristin får kommandoer slengt etter seg i hytt og gevær! Jeg blir litt engasjert, det vet vi jo nå, så det er hun godt vant til! Men, jeg sier alltid unnskyld etterpå, og nei – da mener jeg ikke de gangene jeg snakker til Sorry, ha ha!

Her er det jeg som har hæla nede i avgrunnen for å få et fint bilde av turfølget, og det vil jeg jo si jeg lyktes bra med!

Jeg hadde med litt stæsj for å ta 17.mai-bilder av gutta, men det kan jeg jo ikke vise frem før dagen er her! Det er kjekt å ha assistent til slike prosjekter, og hun ble så engasjert at hun poserte selv…

Dette ble plasteret på såret på solnedgangen vi gikk glipp av! Jeg så for meg en riktig fargerik en, men måtte skuffet konstatere at det ikke var noen grunn til å krabbe ut av soveposen for å gjøre noe med det!

Derfor ble vi bare liggende inn i natten! Jeg sovnet en gang mellom 22 og 23, og våknet da naboen måtte opp et ærende klokken 02. Problemet mitt var at jeg ikke sovnet igjen. Jeg var litt kald, og da er det ikke lett å sove. Klokken 0330 hørte jeg ,det jeg helt til googla det, trodde var røya som laget lyd på spillplassen. Jeg må nok lese meg opp på teorien rundt storfugl og lyder, og samtidig la mitt ordspill om hva røya og russen hadde til felles etter denne natten gå til spille, ha ha!

Klokka går jo ikke fort når man ligger søvnløs. Det har jeg kunnet dokumentere i flere år nå, faktisk! Men, jeg respekterer jo at andre folk sover, og jeg gjør ikke noe aktivt for å vekke Kristin, det skal jeg ha! Men, jeg klarer kanskje ikke skjule min glede over at hun våkner, helt av seg selv, klokken 0420, ha ha! Og når vi først ER våkne trenger man jo ikke å ligge der lenger heller, eller? Ha ha! Jeg stemte imot, og måtte allikevel opp for å unngå buskas på bilder av den lekre soloppgangen…

… helt uten filter klokken 0430! Et vannvittig vakkert skjær av lilla og rosa som ikke varte i mange minuttene! En flott opplevelse!

Da jeg kom tilbake til campen hadde Kristin kommet seg på beina og begynt å pakke sammen, og jeg var ikke sein om å følge opp det, ha ha!

Det ser mørkere ut enn det var på dette siste bildet av Migartjenn og bygda klokka halv fem i dag tidlig!

For oss gjensto noe av det verste på turen, å skli seg ned i rester av snø og glatte steiner og røtter! Ikke bare bare for knær og hofter med denne sekken på ryggen! Men, vi kom oss helskinnet ned!

Vel nede har man et alternativ…

et litt uklart et, ser jeg nå, ha ha! Budskapet er at det er en fin blåmerket trase tilbake til Damtjern som jeg har gått flere ganger på dagsturer. Da er det en fin variasjon. Med denne sekken på ryggen er det rett og slett uaktuelt! I dag var det strake vegen ned til bilen!

Vi brukte halvannen time ned… og en time og tre kvarter opp! For dere godt trente der ute hadde vel det vært et stort nederlag, kanskje! Ikke veit jeg, ha ha! For oss med Ventolinen i lomma er det ikke så verst, synes jeg!

Igjen da, Kristin – takk for at du blei med på nok et prosjekt! Ingen er så tøff som du! Vi gleder oss til å se hvor vi havner ved neste korsvei! Jeg finner nok på noe lurt, skal du se!

 

 

#mittfriluftsliv #friluftsliv #blåmerka #nattinaturen #netterinaturen #turistforeningen #nordiclife #realturmat #ajungilak #hundogfritid #hektapåtur #liveterbestute

 

 

I går konkluderte jeg med at jeg MÅTTE ut å sove! YR er ikke nådig i sine spådommer for resten av uken, og å dra ut når det er meldt SÅ dårlig vær er jo ikke noe koselig.

Jeg skulle kjøre min kjære nevø til Hønefoss 1630, så da var jeg ferdig pakket og klar for tur! Jeg stoppet hos sponsoren vår og plukket opp hundemat, kjeks og litt ekstra snadder til gutta! De har så mye å velge i hos Lady & Landstryker’n! Noe for enhver smak!

Vel, jeg hadde funnet ut at jeg skulle dra til Haugerstranda på Jevnaker! Jeg husket selvfølgelig ikke helt hvordan det ser ut der, men vet at det er trær der – som jeg håpet skulle passe til hengekøya! På tur oppover Eggemobakkene fikk jeg en fiks ide – jeg ville prøve å finne Buttentjern! Jeg fant ihvertfall riktig vei, tror jeg…. hvis det er den samme som går til skytebanen? Tja…. samma det, forsåvidt! Det var bomvei, så da turte jeg ikke å finne ut av det!

Da jeg kom til Haugerstranda så jeg fort at de trærne står med alt for lang avstand til å få opp hengekøye i, så, i mangel av liggeunderlag, da dro vi derifra. Det var ikke akkurat med tungt hjerte… det regnet og blåste. Jeg kjørte vekk fra det været, med kursen hjemover. Vurderte å stikke opp i Gjesvoldåsen for å gjøre det enkelt, men… da jeg passerte innkjøringa til Tandbergmoen fikk jeg NOK en fiks ide! Det står jo en bjørkelund på kanten der, og der måtte det da være store muligheter for å finne køyeplass med god utsikt! Jeg snudde og duret inn den veien. Det går en traktorvei inn mot skogholtet, så jeg rygget inn mellom jordene. Jeg rygget så langt at bilen min ble stående skjult inne i skogen!

Skiltet som møtte meg var dette…

Det jeg umiddelbart kobler til en Pilegrimsled er fred og harmoni! Det Wikipedia sier for eventuelle uvitende er at de i Norge også kalles St.Olavsvegene, og at det er turveger basert på tradisjonen for å dra på pilegrimsvandring, som oppsto etter Olav den helliges død i 1030 og videre utover middelalderen. Ledene bindes sammen av natur-og kulturminner med religiøs tilknytning til middelalderen, samt minner knyttet til Olavsarven. Det er pilegrimsleden mellom Krokskogen og Granavollen som passerer akkurat her.

I den informasjonen er det jo ikke noe som skremmer bort meg, så jeg tok med meg bagasjen og entret Stavhella. Jeg stusset vel litt over den haugen som var midt i skogholtet, og tenkte at det kanskje var en gravplass. Men, så ble det viktigere å finne en fin plass vi kunne ligge! Jeg ville selvfølgelig helst ligge i ytterkant så jeg kunne få fine bilder uten buskas. Jeg fant fort ut at gården, det må være Tandberg gård, lå nærmere enn jeg hadde sett for meg. Derfor måtte jeg velge en av sidene av skogholtet. Vi valgte denne siden…

Køya hang i nedoverbakke, men utsikten er upåklagelig! Etter turen til Tiurtoppen har jeg blitt kravstor, ha ha!

Gutta fikk hvert sitt okseøre…

De var så svære at jeg trodde de skulle ha noe å gjøre en stund, men det tok ikke mange minuttene før de var historie!

Vi koste oss og tok noen bilder, som seg hør og bør!

Ikke vanskelig å få denne gladgutten til å posere i hengekøya!

Jeg satt og tenkte, og lurte på hva jeg kunne finne ut om stedsnavnet, Stavhella. Igjen er det Wikipedia som fyller mine kunnskapshull… mine SVÆRE hull, i dette tilfellet, ha ha!

Og jeg siterer : Området er først og fremst kjent som gravplass fra tiden før vikingtiden, Det finnes et tjuetalls gravhauger der, samt en rekke flatmarksgraver – kanskje flere hundre – som daterer seg til jernalderen og eller bronsealderen.

Ja ja, tenkte jeg… og tok et bilde til, ha ha!

Jeg bestemte meg for å flytte køya litt inn fra kanten fordi det blåste så kaldt, og ja – jeg unngikk haugene, ha ha!

Jeg la meg i køya og funderte. Først måtte jeg finne ut hva reglene sier om camping på fredet grunn. Er det som å oppholde seg i Nasjonalparker? Et eventuelt skille mellom det fant jeg ikke noe svar på. Men, så kan man jo spørre seg…. hvilken idiot ville finne på å rigge seg til på et sted som dette?? Ha ha!

Jeg var litt bekymret for at det skulle komme folk, faktisk! Noen som ville skjelle meg ut og kalle meg en idiot! Så de gangene bikkjene bjeffa ble jeg oppriktig bekymret!

Det var en vakker kveld på Stavhella…

……og jeg bestemte meg for å bli noen timer til!

Linus var også oppom køya en tur!

Jeg lå og leste litt, men klarte ikke helt å konsentrere meg. For det første så var jeg kald på henda, for det andre så hadde jeg veldig rastløse bein – og kanskje det var et tegn? At jeg burde komme meg avgårde?

Jeg observerte gjennom trærne at det var en fin solnedgang, men orket ikke stå opp for å ta bilde av den. Jeg lå og funderte på om det å ligge der rett og slett var ufint? Smakløst? Respektløst? Hva mener dere?

Jeg sovnet faktisk etterhvert, men sov ikke i mange timer. Jeg hadde klart å lage meg en bekymring om bilen min også… at noen fant det suspekt at den sto inne i skogen der….

Til slutt orket jeg ikke flere bekymringer om alt som eventuelt kunne være galt med at jeg lå der, så jeg pakket sammen og dro hjem – med halen mellom beina!

Konklusjonen min i dag er at det nok ikke var så ille… jeg skjendet ikke området på noen måte. Det er ikke etterlatenskaper etter bikkjene der, heller ingen andre tegn på at vi har vært der. Det eneste som er forandret er at jeg har fått meg en SOLID lokalhistorisk lærdom, som jeg antagelig har fått på et tidligere tidspunkt på skolen… om det har gått meg hus forbi, eller om jeg bare har glemt det er vel det samme, ha ha!

Om jeg drar dit igjen for å campe en annen gang? Nope!

Takk for oss, Stavhella! Vi mente ikke å være ufine!

Igjen; takk for maten, Lady & Landstryker’n!

 

 

 

 

 

Igjen ble gutta og jeg invitert med på hyttetur av Hilde, og selvfølgelig sa vi ja! Jeg MÅ si det igjen, det er utrolig raust å ta imot mine lodne samboere midt i røyteperioden!  Jeg ba dem pent om å ikke riste seg, men vi kom dessverre ikke helt unna det. Jeg kan ikke si jeg har reagert på at de rister seg så mye  hjemme, men det gjør de nok helt sikkert!

Vi kom oss opp på hytta rundt 15, og pakket vekk bagasje og mat før vi satte oss i bilen og kjørte ut på oppdagelsesferd! Dette var vår tredje tur sammen på hytta, og jeg har fått med meg høst og vinter. Nå sto altså våren for tur. Og endringene de forskjellige årstidene medbringer gir jo nye fotomuligheter!

Det er utrolig mange fine, gamle setervoller i Tisleidalen. I en skala mellom har forfalt og blir tatt vare på er det store svingninger. Men, selv etter forfallet er det fremdeles igjen detaljer jeg finner sjarmerende…

Et gammelt vindu…

Eller to!

Etter å ha lest så mye av Mikkjel Fønhus evner jeg i større grad å kunne se for meg hvordan dette stølslivet så ut. Men, det er mye informasjon jeg ikke finner på det store internettet. Vi så med egne øyne eksempel på aktiv seterdrift med husdyr fritt på sommerbeite i fjor høst da vi havnet midt inne i en svær kuflokk på tur til nytt beite.

Vår første stopp på turen var ved Brattstølen.

Et flott gammelt bygg som helt opplagt taes vare på og brukes. Jeg fikk mange treff da jeg Googlet Brattstølen, men alt handlet som en skiheis i nærheten med samme navn, og DET interesserer jo ikke meg, ha ha!

Bikkjene raste rundt og, som alltid, stilte de velvillig opp for fotografen. Alle stølene er inngjerda, og det var ikke et menneske å se, så derfor fikk de løpe og kose seg inne i innhegningene. De ble jo kjempeglade hver eneste gang jeg stoppet bilen!

Vi hadde lyst til å gå til en fjelltopp ved navn Gribbe, men det var noe inni hampen surt og kaldt. Det vekslet mellom 1 og 3 varmegrader, og det i sammen med snø og sterk vind gjorde at det ikke var veldig fristende å finne seg et så lite lunt sted å være! Vi blei enige om å ha Gribbe til gode til neste tur!

Vi fortsatte vår ferd fra støl til støl, og ved veien fikk jeg øye på dette uthuset…

Hvis jeg skulle laget den grunnmuren hadde ikke det bygget vært i vater, for å si det mildt. Jeg ville garantert ikke gått inn heller, ha ha! Godt gjort å stable de steinene så riktig!

Vi måtte jo spare noen støler til lørdagen også, så vi dro tilbake til hytta og koste oss med Taco og noe godt i glasset. Eller, av boksen, for å være helt ærlig, ha ha! Vi holdt skravla i gang til klokken viste 0030, da må middelaldrene kvinne gå og legge seg!

Vi dro ut igjen på tur ved 11 tiden på lørdag. Vi ville til Hermanstølen, der visste vi det er deilig å være hund! Det var ikke tegn til annet liv der heller, så da fikk gutta løpe rundt og kose seg!

Sorry likte seg godt på den stølen!

Det var en søt liten utedo der! Jeg har ikke for vane å fotografere toaletter, men denne slapp ikke unna!

Været var stort sett overskyet, men solen slapp til innimellom, og jeg spratt ut og inn av bilen for å ta bilder ikke bare på stølene. Nei, det finnes jo fine elver også!

Vi måtte jo ta en stopp ved melkerampa i krysset ved Furuset langs Mjølkevegen. Mjølkevegen er en av Norges flotteste opplevelsesruter på sykkel som går i vakket fjell-og seterlandskap mellom Vinstra i Gudbrandsdalen, gjennom store deler av Valdres, til Gol i Hallingdal. Ruten inngår som en del av nasjonal sykkelrute nummer 5, hvis noen skjønte hva akkurat det betyr, ha ha!

Vi kjørte fra Furuset mot Osen for å se på demningen, men det blåste det til de grader at vi ikke ville være der. Vi er fremdeles ikke enige om hvor Ringerike sykehus hadde firmahytte på begynnelsen av 2000-tallet, men det trenger vi ikke være enige om heller,  ha ha! Vi snudde og kjørte tilbake til Tisleia, vi!

Her kommer noen eksempler på detaljer jeg fikk med meg…

Jeg vet ikke hvorfor jeg har blitt så fascinert av disse gamle bygningene og historien og menneskene som har vært der i fortiden. Det har kommet med alderen – og det er jo ikke det verste man kan pådra seg, ha ha!

Vi stoppet ved Tisleidalen kirke på tur tilbake…

For å gjøre historien kort ble initiativet til egen kirke i Tisleidalen tatt i 1929. I 1934 fikk den lokale kirkenemden kirketomten som gave, og gravplassen ble vigslet i 1949. Arbeidet med å reise kapellet startet i 1957.

Kapellet har en Valdresrose på veggen. Den kalles også låverose, og er et dekorativt element på mange låver i Valdres. I en rapport fra Norsk institutt for skog og landskap er valdresrosene også kalt slideroser, men dette navnet er ikke nevnt i andre dokumenter. Valdresrosene er skåret eller saget ut i tre og festet til gavlveggen. De første rosene, som ble satt opp fra 1900 og frem til rundt 1920, var laget som omramming og utsmykning av lufteluker i gavlfeltene. Flere av de senere rosene har kun en dekorativ funksjon.

Det er ingen tvil om at vi støtter opp om det gamle kulturlandskapet i Valdres, bokstavelig talt, ha ha!

Takk for nok ei flott helg på tur med deg, Hilde, og tusen takk for gjestfriheten og det gode selskapet! Vi gleder oss allerede til neste årstid og neste tur!

Takk for oss!

 

#valdres #visitoppland #hektapåtur #mittnorge #norgefoto #norge #seterliv #historie #gamledager #hyttetur

 

 

De som følger med på bloggen ¨min vet at vi gjorde et forsøk på å finne denne Tiurtoppen for tre uker siden, uten spesielt mye hell! Da vasset vi i snø og gjørme, og var ikke spesielt stolte av oss selv heller,  ha ha!

Det er en jente, vi følger hverandre på Instagram, som var der etter oss. Jeg spurte henne om hvor hun hadde gått, og hun kjente igjen dette skiltet vi hadde sett til Elgsgrav. Hun fortalte at ved det skiltet var vi 50-100 meter unna Tiurtoppen. Og da blei vi glade, og lagde en skuddsikker plan, ha ha!

Da vi kom ned til sivilisasjonen på forrige tur så vi nemlig et skilt til Elgsgrav, og da tenkte vi at vi skulle være skikkelig lure i går! Vi tok fart inn Østbyveien og stoppet ved den siste gården før bomveien starter. Kristin, som alltid er så blid og sjarmerende, i motsetning til meg, sa som sant var til bonden om hvor vi skulle, og han var blid og grei og lovet oss at bommen ikke kom til å bli stengt bak oss i løpet av natten. Tusen takk for det!

Vi kjørte til veis ende, og var mer enn klare for å gå de 100 meterne! Vi begynte å gå oppover….. og oppover…. og enda litt oppover, før jeg fant frem DNT-sjekkut appen for å se hvordan vi lå an. Vel vel… vi hadde igjen klart å bomme på den stien vi skulle ha gått. Litt demotiverende, men vi fant ut at vi måtte gå sørover for å komme inn på rett sti. Og – sørover innebar nedover… og nedover… og enda litt nedover før vi kom inn på den riktige blåmerka stien. Det var DA den virkelige stigningen begynte…

Det ser kanskje ikke så bratt ut her… men, det kan jeg skrive under på at det var! Ventolinen min og jeg måtte gå litt intervaller for å unngå et astmaanfall. Det var ikke spesielt langt unna, så jeg var nødt til å ta tiden til hjelp. Jeg sjekket stadig kartappen for å se om vi nærmet oss, og vi gjorde jo ikke spesielt store byks i den farta. Men, opp kom vi – og det var til de grader verdt slitet!

Fra Tiurtoppen er det en fantastisk utsikt over Steinsfjorden og Hole!

Jeg har sett mange fine bilder på Instagram derfra, men jeg visste ikke hvor hasardiøst det er å få tatt dem. Bikker man utenfor kanten der er det nok det siste man gjør. Og da får jo jeg fnatt,  ha ha! Jeg turte rett og slett ikke ha med Sorry i det oppsettet der.. han er jo litt mye, innimellom. Linus, derimot, han egnet seg godt på kanten, også!

For å unngå åpen ild i utmark hadde vi med pølser på termos! Kristin hadde stekt grillpølser i panna, og så lagt dem i termosen!

Det funket det! Jeg har aldri hatt så god utsikt som tilbehør til pølsa før, ha ha! Godt var det!

Bikkjene fikk selvfølgelig også pølse, og da blir de enda mere glad i tanten sin..

De to der, altså!

Vi nølte ikke lenge med å få opp hengekøyene. Vi snakket om det på tur opp… tenk om det allerede er folk der! DET hadde vært surt det! Nesten rart at det ikke kom andre opp dit i går kveld siden det er rød dag i dag, men det var jo bare bra!

Det var overraskende mye mygg der oppe! Svære mygg! Det synes vi var veldig rart siden det ikke var noen sump eller annet vann i nærheten. Vi hørte jo Valbekken, men det skulle da heller ikke være et myggklekkeri. Samma hvor de kom fra, de var mange, og de stakk!

Det fikk Kristin til å teste ut myggnettingen på køya si! Funka fint det, de gangene hun traff køya, ha ha! Jeg fikk dessverre ikke tatt bilde av da hun bommet og havnet i nettet på den andre siden. Jeg måtte være snill og hjelpe henne opp før hun deiset i bakken. Moro var det lell!

Jeg var veldig pysete i forhold til den skumle kanten, så bildene ble så som så. Jeg har sett dem vel så bra derifra. Det kan hende bikkjene fikk noen unødvendige beskjeder om å trekke vekk fra kanten, de er jo ikke så dumme at de trår utenfor. Men, det er nå bare fordi jeg er redd for dem.

Jeg måtte også teste køya, og Linus ble med på det prosjektet…

Kristin har ved et par anledninger påpekt at jeg har begynt å få grått hår. Det er jo helt uhørt, ha ha! Jeg har ikke sett et eneste et, jeg! Men, måne ser det ut til at jeg styrer unna, ha ha! Påstanden må verifiseres av min frisør før jeg godtar de gråe fakta!

Jeg vet ikke hva jeg tenkte på når vi gikk fra bilen i går, men jeg vet ihvertfall hva jeg IKKE tenkte på! Det var reinsdyrskinn og eller liggeunderlag! Det er man jo faktisk nødt til å ha i hengekøya, ellers blir det kaldt. Jeg merket ikke at det manglet før Kristin sto på toppen og fortalte at hun hadde vært på Villmarksmessa og kjøpt seg reinsdyrskinn. Hun hadde lånt bort skinnet, men hadde med seg liggeunderlag, og i og med at hun fremdeles har med seg vinterposen blei vi enige om at jeg fikk ha liggeunderlaget, og takk for det. Natta hadde blitt grusom uten!

Jeg er privilegert som har en så snill og sprek turvenninde! Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen; hun er helt rå! Hun er jaggu en god fotomodell også, og hun pleier å ta fine bilder for meg på og med kommando, ha ha! Men, i går ville det seg ikke, gitt! Men, hun skal ha for forsøket, og tålmodigheten! Jeg vet jo at jeg er meningsløst pirkete,  ha ha!

Etter å ha beskjært noe buskas er dette det fineste resultatet av meg på den siden av kameraet! Urettmessig klaging? Nei synes ikke det, ha ha!

Det kom noen svarte skyer bak oss som YR ikke hadde sagt noe om. Klokken 20 kom det noen få regndrypp som ikke var plagsomme i det hele tatt. Vi hadde snakket om å krype til køys da Kristin kom på at hun hadde med en overraskelse…

Hun hadde jo med seg en termos med kakao! Den måtte vi selvfølgelig nyte først! Bikkjene fikk kjeks i flere varianter etter pølsene, så de hadde det nok greit, selvom det ser ut som Sorry også ville ha en kopp!

Det har ikke fremkommet at Sindy var med oss, men det var hun jo!

Hun fikk sin debut i hengekøye i går! Hun havnet litt på skeiva, og slapp å ligge der lenge.

Klokka var ikke engang 21 da vi var i seng.

Snakk om å ha senga på rett sted! Spørs om jeg noensinne kommer til å klare å toppe det her, altså! Og nei, beina er ikke møkkete! Jeg har sittet i sola med sandaler på, ha ha!

Vi lå og slappet av da jeg tok en titt etter solen, som forøvrig gikk ned nord for oss. Da jeg fikk se den røde kula som åpenbarte seg måtte jeg, på mitt vis, sprette opp for å ta bilde!

Jeg turte ikke å gå lenger ut på kanten, så buskaset fikk værsågod å være med på bildet.

Linus klinket til med en salutt kl 0030, da var det jo bare å stå opp å tømme tanken med det samme. Da vi la oss igjen ville ikke Sindy roe seg. Jeg visste ikke hva godt jeg kunne gjøre for en hund som allerede er ute, og er bundet i så langt bånd at hun hadde god bevegelsesfrihet. Det endte med at jeg sto opp igjen og fulgte henne et stykke inn i skogen, og det var løsningen, for hun måtte på do. Etter dette var det putt stille i campen helt til 0640! Vi pleier jo å våkne tidligere når vi er ute, så det var jo nesten som om vi skulle ha forsovet oss!

Vi pakket sammen og forlot den flotte Tiurtoppen for denne gang! Vi valgte en annen trase ned for å komme ned der bilen sto. Det medførte at dagen startet med nok en stigning, men da den var unnagjort kom vi dit vi gikk feil forrige gang, og DA skjønte jeg hvorfor vi blei så forvirret av skiltingen.

Vel, vi kom oss trygt ned etterhvert, og var skjønt enige om at dette også var en finfin tur! 

Takk for oss, Tiurtoppen! Vi kommer garantert tilbake!

#hektapåtur #hengekøye #liveterbestute #mittfriluftsliv #friluftsliv #mittnorge #nordiclife #turistforeningen #utno #dnt