I går konkluderte jeg med at jeg MÅTTE ut å sove! YR er ikke nådig i sine spådommer for resten av uken, og å dra ut når det er meldt SÅ dårlig vær er jo ikke noe koselig.
Jeg skulle kjøre min kjære nevø til Hønefoss 1630, så da var jeg ferdig pakket og klar for tur! Jeg stoppet hos sponsoren vår og plukket opp hundemat, kjeks og litt ekstra snadder til gutta! De har så mye å velge i hos Lady & Landstryker’n! Noe for enhver smak!
Vel, jeg hadde funnet ut at jeg skulle dra til Haugerstranda på Jevnaker! Jeg husket selvfølgelig ikke helt hvordan det ser ut der, men vet at det er trær der – som jeg håpet skulle passe til hengekøya! På tur oppover Eggemobakkene fikk jeg en fiks ide – jeg ville prøve å finne Buttentjern! Jeg fant ihvertfall riktig vei, tror jeg…. hvis det er den samme som går til skytebanen? Tja…. samma det, forsåvidt! Det var bomvei, så da turte jeg ikke å finne ut av det!
Da jeg kom til Haugerstranda så jeg fort at de trærne står med alt for lang avstand til å få opp hengekøye i, så, i mangel av liggeunderlag, da dro vi derifra. Det var ikke akkurat med tungt hjerte… det regnet og blåste. Jeg kjørte vekk fra det været, med kursen hjemover. Vurderte å stikke opp i Gjesvoldåsen for å gjøre det enkelt, men… da jeg passerte innkjøringa til Tandbergmoen fikk jeg NOK en fiks ide! Det står jo en bjørkelund på kanten der, og der måtte det da være store muligheter for å finne køyeplass med god utsikt! Jeg snudde og duret inn den veien. Det går en traktorvei inn mot skogholtet, så jeg rygget inn mellom jordene. Jeg rygget så langt at bilen min ble stående skjult inne i skogen!
Skiltet som møtte meg var dette…
Det jeg umiddelbart kobler til en Pilegrimsled er fred og harmoni! Det Wikipedia sier for eventuelle uvitende er at de i Norge også kalles St.Olavsvegene, og at det er turveger basert på tradisjonen for å dra på pilegrimsvandring, som oppsto etter Olav den helliges død i 1030 og videre utover middelalderen. Ledene bindes sammen av natur-og kulturminner med religiøs tilknytning til middelalderen, samt minner knyttet til Olavsarven. Det er pilegrimsleden mellom Krokskogen og Granavollen som passerer akkurat her.
I den informasjonen er det jo ikke noe som skremmer bort meg, så jeg tok med meg bagasjen og entret Stavhella. Jeg stusset vel litt over den haugen som var midt i skogholtet, og tenkte at det kanskje var en gravplass. Men, så ble det viktigere å finne en fin plass vi kunne ligge! Jeg ville selvfølgelig helst ligge i ytterkant så jeg kunne få fine bilder uten buskas. Jeg fant fort ut at gården, det må være Tandberg gård, lå nærmere enn jeg hadde sett for meg. Derfor måtte jeg velge en av sidene av skogholtet. Vi valgte denne siden…
Køya hang i nedoverbakke, men utsikten er upåklagelig! Etter turen til Tiurtoppen har jeg blitt kravstor, ha ha!
Gutta fikk hvert sitt okseøre…
De var så svære at jeg trodde de skulle ha noe å gjøre en stund, men det tok ikke mange minuttene før de var historie!
Vi koste oss og tok noen bilder, som seg hør og bør!
Ikke vanskelig å få denne gladgutten til å posere i hengekøya!
Jeg satt og tenkte, og lurte på hva jeg kunne finne ut om stedsnavnet, Stavhella. Igjen er det Wikipedia som fyller mine kunnskapshull… mine SVÆRE hull, i dette tilfellet, ha ha!
Og jeg siterer : Området er først og fremst kjent som gravplass fra tiden før vikingtiden, Det finnes et tjuetalls gravhauger der, samt en rekke flatmarksgraver – kanskje flere hundre – som daterer seg til jernalderen og eller bronsealderen.
Ja ja, tenkte jeg… og tok et bilde til, ha ha!
Jeg bestemte meg for å flytte køya litt inn fra kanten fordi det blåste så kaldt, og ja – jeg unngikk haugene, ha ha!
Jeg la meg i køya og funderte. Først måtte jeg finne ut hva reglene sier om camping på fredet grunn. Er det som å oppholde seg i Nasjonalparker? Et eventuelt skille mellom det fant jeg ikke noe svar på. Men, så kan man jo spørre seg…. hvilken idiot ville finne på å rigge seg til på et sted som dette?? Ha ha!
Jeg var litt bekymret for at det skulle komme folk, faktisk! Noen som ville skjelle meg ut og kalle meg en idiot! Så de gangene bikkjene bjeffa ble jeg oppriktig bekymret!
Det var en vakker kveld på Stavhella…
……og jeg bestemte meg for å bli noen timer til!
Linus var også oppom køya en tur!
Jeg lå og leste litt, men klarte ikke helt å konsentrere meg. For det første så var jeg kald på henda, for det andre så hadde jeg veldig rastløse bein – og kanskje det var et tegn? At jeg burde komme meg avgårde?
Jeg observerte gjennom trærne at det var en fin solnedgang, men orket ikke stå opp for å ta bilde av den. Jeg lå og funderte på om det å ligge der rett og slett var ufint? Smakløst? Respektløst? Hva mener dere?
Jeg sovnet faktisk etterhvert, men sov ikke i mange timer. Jeg hadde klart å lage meg en bekymring om bilen min også… at noen fant det suspekt at den sto inne i skogen der….
Til slutt orket jeg ikke flere bekymringer om alt som eventuelt kunne være galt med at jeg lå der, så jeg pakket sammen og dro hjem – med halen mellom beina!
Konklusjonen min i dag er at det nok ikke var så ille… jeg skjendet ikke området på noen måte. Det er ikke etterlatenskaper etter bikkjene der, heller ingen andre tegn på at vi har vært der. Det eneste som er forandret er at jeg har fått meg en SOLID lokalhistorisk lærdom, som jeg antagelig har fått på et tidligere tidspunkt på skolen… om det har gått meg hus forbi, eller om jeg bare har glemt det er vel det samme, ha ha!
Om jeg drar dit igjen for å campe en annen gang? Nope!
Takk for oss, Stavhella! Vi mente ikke å være ufine!
Igjen; takk for maten, Lady & Landstryker’n!