Fabelaktige Tiurtoppen!

De som følger med på bloggen ¨min vet at vi gjorde et forsøk på å finne denne Tiurtoppen for tre uker siden, uten spesielt mye hell! Da vasset vi i snø og gjørme, og var ikke spesielt stolte av oss selv heller, ha ha!

Det er en jente, vi følger hverandre på Instagram, som var der etter oss. Jeg spurte henne om hvor hun hadde gått, og hun kjente igjen dette skiltet vi hadde sett til Elgsgrav. Hun fortalte at ved det skiltet var vi 50-100 meter unna Tiurtoppen. Og da blei vi glade, og lagde en skuddsikker plan, ha ha!

Da vi kom ned til sivilisasjonen på forrige tur så vi nemlig et skilt til Elgsgrav, og da tenkte vi at vi skulle være skikkelig lure i går! Vi tok fart inn Østbyveien og stoppet ved den siste gården før bomveien starter. Kristin, som alltid er så blid og sjarmerende, i motsetning til meg, sa som sant var til bonden om hvor vi skulle, og han var blid og grei og lovet oss at bommen ikke kom til å bli stengt bak oss i løpet av natten. Tusen takk for det!

Vi kjørte til veis ende, og var mer enn klare for å gå de 100 meterne! Vi begynte å gå oppover….. og oppover…. og enda litt oppover, før jeg fant frem DNT-sjekkut appen for å se hvordan vi lå an. Vel vel… vi hadde igjen klart å bomme på den stien vi skulle ha gått. Litt demotiverende, men vi fant ut at vi måtte gå sørover for å komme inn på rett sti. Og – sørover innebar nedover… og nedover… og enda litt nedover før vi kom inn på den riktige blåmerka stien. Det var DA den virkelige stigningen begynte…

Det ser kanskje ikke så bratt ut her… men, det kan jeg skrive under på at det var! Ventolinen min og jeg måtte gå litt intervaller for å unngå et astmaanfall. Det var ikke spesielt langt unna, så jeg var nødt til å ta tiden til hjelp. Jeg sjekket stadig kartappen for å se om vi nærmet oss, og vi gjorde jo ikke spesielt store byks i den farta. Men, opp kom vi – og det var til de grader verdt slitet!

Fra Tiurtoppen er det en fantastisk utsikt over Steinsfjorden og Hole!

Jeg har sett mange fine bilder på Instagram derfra, men jeg visste ikke hvor hasardiøst det er å få tatt dem. Bikker man utenfor kanten der er det nok det siste man gjør. Og da får jo jeg fnatt, ha ha! Jeg turte rett og slett ikke ha med Sorry i det oppsettet der.. han er jo litt mye, innimellom. Linus, derimot, han egnet seg godt på kanten, også!

For å unngå åpen ild i utmark hadde vi med pølser på termos! Kristin hadde stekt grillpølser i panna, og så lagt dem i termosen!

Det funket det! Jeg har aldri hatt så god utsikt som tilbehør til pølsa før, ha ha! Godt var det!

Bikkjene fikk selvfølgelig også pølse, og da blir de enda mere glad i tanten sin..

De to der, altså!

Vi nølte ikke lenge med å få opp hengekøyene. Vi snakket om det på tur opp… tenk om det allerede er folk der! DET hadde vært surt det! Nesten rart at det ikke kom andre opp dit i går kveld siden det er rød dag i dag, men det var jo bare bra!

Det var overraskende mye mygg der oppe! Svære mygg! Det synes vi var veldig rart siden det ikke var noen sump eller annet vann i nærheten. Vi hørte jo Valbekken, men det skulle da heller ikke være et myggklekkeri. Samma hvor de kom fra, de var mange, og de stakk!

Det fikk Kristin til å teste ut myggnettingen på køya si! Funka fint det, de gangene hun traff køya, ha ha! Jeg fikk dessverre ikke tatt bilde av da hun bommet og havnet i nettet på den andre siden. Jeg måtte være snill og hjelpe henne opp før hun deiset i bakken. Moro var det lell!

Jeg var veldig pysete i forhold til den skumle kanten, så bildene ble så som så. Jeg har sett dem vel så bra derifra. Det kan hende bikkjene fikk noen unødvendige beskjeder om å trekke vekk fra kanten, de er jo ikke så dumme at de trår utenfor. Men, det er nå bare fordi jeg er redd for dem.

Jeg måtte også teste køya, og Linus ble med på det prosjektet…

Kristin har ved et par anledninger påpekt at jeg har begynt å få grått hår. Det er jo helt uhørt, ha ha! Jeg har ikke sett et eneste et, jeg! Men, måne ser det ut til at jeg styrer unna, ha ha! Påstanden må verifiseres av min frisør før jeg godtar de gråe fakta!

Jeg vet ikke hva jeg tenkte på når vi gikk fra bilen i går, men jeg vet ihvertfall hva jeg IKKE tenkte på! Det var reinsdyrskinn og eller liggeunderlag! Det er man jo faktisk nødt til å ha i hengekøya, ellers blir det kaldt. Jeg merket ikke at det manglet før Kristin sto på toppen og fortalte at hun hadde vært på Villmarksmessa og kjøpt seg reinsdyrskinn. Hun hadde lånt bort skinnet, men hadde med seg liggeunderlag, og i og med at hun fremdeles har med seg vinterposen blei vi enige om at jeg fikk ha liggeunderlaget, og takk for det. Natta hadde blitt grusom uten!

Jeg er privilegert som har en så snill og sprek turvenninde! Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen; hun er helt rå! Hun er jaggu en god fotomodell også, og hun pleier å ta fine bilder for meg på og med kommando, ha ha! Men, i går ville det seg ikke, gitt! Men, hun skal ha for forsøket, og tålmodigheten! Jeg vet jo at jeg er meningsløst pirkete, ha ha!

Etter å ha beskjært noe buskas er dette det fineste resultatet av meg på den siden av kameraet! Urettmessig klaging? Nei synes ikke det, ha ha!

Det kom noen svarte skyer bak oss som YR ikke hadde sagt noe om. Klokken 20 kom det noen få regndrypp som ikke var plagsomme i det hele tatt. Vi hadde snakket om å krype til køys da Kristin kom på at hun hadde med en overraskelse…

Hun hadde jo med seg en termos med kakao! Den måtte vi selvfølgelig nyte først! Bikkjene fikk kjeks i flere varianter etter pølsene, så de hadde det nok greit, selvom det ser ut som Sorry også ville ha en kopp!

Det har ikke fremkommet at Sindy var med oss, men det var hun jo!

Hun fikk sin debut i hengekøye i går! Hun havnet litt på skeiva, og slapp å ligge der lenge.

Klokka var ikke engang 21 da vi var i seng.

Snakk om å ha senga på rett sted! Spørs om jeg noensinne kommer til å klare å toppe det her, altså! Og nei, beina er ikke møkkete! Jeg har sittet i sola med sandaler på, ha ha!

Vi lå og slappet av da jeg tok en titt etter solen, som forøvrig gikk ned nord for oss. Da jeg fikk se den røde kula som åpenbarte seg måtte jeg, på mitt vis, sprette opp for å ta bilde!

Jeg turte ikke å gå lenger ut på kanten, så buskaset fikk værsågod å være med på bildet.

Linus klinket til med en salutt kl 0030, da var det jo bare å stå opp å tømme tanken med det samme. Da vi la oss igjen ville ikke Sindy roe seg. Jeg visste ikke hva godt jeg kunne gjøre for en hund som allerede er ute, og er bundet i så langt bånd at hun hadde god bevegelsesfrihet. Det endte med at jeg sto opp igjen og fulgte henne et stykke inn i skogen, og det var løsningen, for hun måtte på do. Etter dette var det putt stille i campen helt til 0640! Vi pleier jo å våkne tidligere når vi er ute, så det var jo nesten som om vi skulle ha forsovet oss!

Vi pakket sammen og forlot den flotte Tiurtoppen for denne gang! Vi valgte en annen trase ned for å komme ned der bilen sto. Det medførte at dagen startet med nok en stigning, men da den var unnagjort kom vi dit vi gikk feil forrige gang, og DA skjønte jeg hvorfor vi blei så forvirret av skiltingen.

Vel, vi kom oss trygt ned etterhvert, og var skjønt enige om at dette også var en finfin tur!