Igjen ble gutta og jeg invitert med på hyttetur av Hilde, og selvfølgelig sa vi ja! Jeg MÅ si det igjen, det er utrolig raust å ta imot mine lodne samboere midt i røyteperioden!  Jeg ba dem pent om å ikke riste seg, men vi kom dessverre ikke helt unna det. Jeg kan ikke si jeg har reagert på at de rister seg så mye  hjemme, men det gjør de nok helt sikkert!

Vi kom oss opp på hytta rundt 15, og pakket vekk bagasje og mat før vi satte oss i bilen og kjørte ut på oppdagelsesferd! Dette var vår tredje tur sammen på hytta, og jeg har fått med meg høst og vinter. Nå sto altså våren for tur. Og endringene de forskjellige årstidene medbringer gir jo nye fotomuligheter!

Det er utrolig mange fine, gamle setervoller i Tisleidalen. I en skala mellom har forfalt og blir tatt vare på er det store svingninger. Men, selv etter forfallet er det fremdeles igjen detaljer jeg finner sjarmerende…

Et gammelt vindu…

Eller to!

Etter å ha lest så mye av Mikkjel Fønhus evner jeg i større grad å kunne se for meg hvordan dette stølslivet så ut. Men, det er mye informasjon jeg ikke finner på det store internettet. Vi så med egne øyne eksempel på aktiv seterdrift med husdyr fritt på sommerbeite i fjor høst da vi havnet midt inne i en svær kuflokk på tur til nytt beite.

Vår første stopp på turen var ved Brattstølen.

Et flott gammelt bygg som helt opplagt taes vare på og brukes. Jeg fikk mange treff da jeg Googlet Brattstølen, men alt handlet som en skiheis i nærheten med samme navn, og DET interesserer jo ikke meg, ha ha!

Bikkjene raste rundt og, som alltid, stilte de velvillig opp for fotografen. Alle stølene er inngjerda, og det var ikke et menneske å se, så derfor fikk de løpe og kose seg inne i innhegningene. De ble jo kjempeglade hver eneste gang jeg stoppet bilen!

Vi hadde lyst til å gå til en fjelltopp ved navn Gribbe, men det var noe inni hampen surt og kaldt. Det vekslet mellom 1 og 3 varmegrader, og det i sammen med snø og sterk vind gjorde at det ikke var veldig fristende å finne seg et så lite lunt sted å være! Vi blei enige om å ha Gribbe til gode til neste tur!

Vi fortsatte vår ferd fra støl til støl, og ved veien fikk jeg øye på dette uthuset…

Hvis jeg skulle laget den grunnmuren hadde ikke det bygget vært i vater, for å si det mildt. Jeg ville garantert ikke gått inn heller, ha ha! Godt gjort å stable de steinene så riktig!

Vi måtte jo spare noen støler til lørdagen også, så vi dro tilbake til hytta og koste oss med Taco og noe godt i glasset. Eller, av boksen, for å være helt ærlig, ha ha! Vi holdt skravla i gang til klokken viste 0030, da må middelaldrene kvinne gå og legge seg!

Vi dro ut igjen på tur ved 11 tiden på lørdag. Vi ville til Hermanstølen, der visste vi det er deilig å være hund! Det var ikke tegn til annet liv der heller, så da fikk gutta løpe rundt og kose seg!

Sorry likte seg godt på den stølen!

Det var en søt liten utedo der! Jeg har ikke for vane å fotografere toaletter, men denne slapp ikke unna!

Været var stort sett overskyet, men solen slapp til innimellom, og jeg spratt ut og inn av bilen for å ta bilder ikke bare på stølene. Nei, det finnes jo fine elver også!

Vi måtte jo ta en stopp ved melkerampa i krysset ved Furuset langs Mjølkevegen. Mjølkevegen er en av Norges flotteste opplevelsesruter på sykkel som går i vakket fjell-og seterlandskap mellom Vinstra i Gudbrandsdalen, gjennom store deler av Valdres, til Gol i Hallingdal. Ruten inngår som en del av nasjonal sykkelrute nummer 5, hvis noen skjønte hva akkurat det betyr, ha ha!

Vi kjørte fra Furuset mot Osen for å se på demningen, men det blåste det til de grader at vi ikke ville være der. Vi er fremdeles ikke enige om hvor Ringerike sykehus hadde firmahytte på begynnelsen av 2000-tallet, men det trenger vi ikke være enige om heller,  ha ha! Vi snudde og kjørte tilbake til Tisleia, vi!

Her kommer noen eksempler på detaljer jeg fikk med meg…

Jeg vet ikke hvorfor jeg har blitt så fascinert av disse gamle bygningene og historien og menneskene som har vært der i fortiden. Det har kommet med alderen – og det er jo ikke det verste man kan pådra seg, ha ha!

Vi stoppet ved Tisleidalen kirke på tur tilbake…

For å gjøre historien kort ble initiativet til egen kirke i Tisleidalen tatt i 1929. I 1934 fikk den lokale kirkenemden kirketomten som gave, og gravplassen ble vigslet i 1949. Arbeidet med å reise kapellet startet i 1957.

Kapellet har en Valdresrose på veggen. Den kalles også låverose, og er et dekorativt element på mange låver i Valdres. I en rapport fra Norsk institutt for skog og landskap er valdresrosene også kalt slideroser, men dette navnet er ikke nevnt i andre dokumenter. Valdresrosene er skåret eller saget ut i tre og festet til gavlveggen. De første rosene, som ble satt opp fra 1900 og frem til rundt 1920, var laget som omramming og utsmykning av lufteluker i gavlfeltene. Flere av de senere rosene har kun en dekorativ funksjon.

Det er ingen tvil om at vi støtter opp om det gamle kulturlandskapet i Valdres, bokstavelig talt, ha ha!

Takk for nok ei flott helg på tur med deg, Hilde, og tusen takk for gjestfriheten og det gode selskapet! Vi gleder oss allerede til neste årstid og neste tur!

Takk for oss!

 

#valdres #visitoppland #hektapåtur #mittnorge #norgefoto #norge #seterliv #historie #gamledager #hyttetur