Flott døgn på Vikefjell, med tidenes korteste skitur!

For fjerde gang på kort tid tilbragte jeg et døgn på Tosseviksetra! Denne gangen med hytteeieren selv, Elizabeth. Vi møttes på Hallingby midt på dagen, og kjørte opp på fjellet etter at vi hadde handlet.

Det første Elizabeth måtte gjøre var å måke snø. Hvorfor jeg ikke hjalp til? Det er fordi jeg har så vonde og betente armer at det er umulig. I tillegg til de vanlige betennelsene hadde jeg dagen før fått kortisoninjeksjon i tommelen, og uka før fått en blodpropp i den andre armen. Er det ikke det ene, osv osv osv! Jeg hadde advart Elizabeth før vi reiste, og det var helt greit for henne. Jeg synes allikevel ikke noe om å ikke hjelpe til i det hele tatt. Det er vel ikke så mange som liker å være ubrukelig, vil jeg tro.

Det var ikke folk på noen av hyttene i nærheten, så bikkjene fikk løpe rundt på tunet og base i snøen. Det var ingen fare for at det skulle komme hundespann heller, for ingen av løypene var kjørt.

Elizabeth spurte meg etter at jeg hadde vært de oppe sist om hvor mye snø det var på taket. Da var det jo vårlig, med nesten bare veier, og snøen på taket hadde minsket mye. Men, natt til onsdag kom det ikke mindre enn 45 centimeter på Vikerfjell! I helgen skal det komme enda mer, leste jeg på Ringblad.no..- opp mot 30 nye centimeter. Har ikke orket å sjekke det opp mot YR, håper det ikke stemmer.

Vi hadde tenkt å gå tur på beina, men så hørte vi løypemaskinen gikk. Rykende ferske skispor i det flotte været er jo alt for fristende til å la være å gå på ski. Men, så er det disse armene mine da, så er stavene med bare for at det er lettere å holde balansen med de. Med et jevnt drag fra gutta kommer jeg meg jo bortover.

Hit, men ikke lenger. Her er vi ved Setertjernkrysset, og det er jo pinlig nære Tosseviksetra.

Tenk å kunne gå i vei akkurat hvor langt man vil, i hvilken retning som helst! Ja ja, nå skal jeg slutte å syte. Det er mange som ikke kommer seg ut i det hele tatt. Og ute får jeg jo vært, heldigvis.

Se så flott!! Den lille svarte der foran er vår kjære venninne, Sindy som vi nøt selskapet av på turen.

Vi møtte ingen andre på denne korte turen vår, men jeg fikk melding på Instagram om at sporene våre hadde avslørt vår identitet for noen som kom etter oss. Det må ha vært litt flaks med i bildet når hun gjettet riktig 🙂

Tosseviksetra var ikke åpen i går, men vi satt oss der en liten stund allikevel. Det var jo så godt å være ute!

Det er ikke noe å utsette på utsikten fra rasteplassen vår på setra.

Vel tilbake på hytta var det duket for litt innekos!

Linus var som vanlig i kosemodus! Han er en god gutt! Samtidig passer han på at ingen spiser noe han kan risikere å gå glipp av. Han har kontroll på alt 🙂

Jeg drakk en kopp med god kakao, mens Elizabeth koste seg med kaffen sin. Hun hadde måket mye snø, og trengte et lite hvileskjær…

… og det slipper hun å gjøre alene når hundene mine er med! 🙂

Vi gikk kveldstur i blåtimen. Det var en kjølig kveld, så vi var fornøyde etter en drøy halvtime ute.

Hundeløypa ble kjørt med scooter mens vi var ute, og gutta måtte bortom å kontrollere litt av traseen til Vikerfjelløpet som går av stabelen neste helg, tror jeg.

Når det løpet pågår skal ikke disse to være i nærheten, altså!

Vi ble sittende å skravle til midnatt, da var det på tide å ta kvelden!

Takk for oss, igjen! Og hjertelig takk for muligheten til å returnere når vi vil. Det er utrolig raust og snilt av deg, Elizabeth!

Tusen takk for maten, Lady & Landstryker’n!

Og som alltid hadde jeg varme bein i mine Polecatstøvler!

 

#hektapåtur #liveterbestute #skiforeningen #turistforeningen #utno #hyttetur #vikerfjell #fjelltid #mountainmentality #polecat

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg