Debut i hengekøye! Natt nummer 6 ute!

Jeg har sett utallige bilder på Instagram og Facebook av fristende hengekøyebilder. Jeg har tenkt at det er umulig for meg med bikkjene forankret rundt livet. Hvis de drar til i samme retning ville exiten fra hengekøya blitt av det severdige slaget, haha! Men, nå har jeg og bikkjene ligget ute mange netter sammen, og uansett hvor og hvordan har de lagt seg nærmest mulig meg – både med og uten bånd på. Det betyr at hvis jeg binder dem i det samme treet hengekøya er festet i vil det gå bra! Derfor bestilte jeg hengekøyer på nett, både til Kristin og meg.

Jeg synes jeg gjorde et varp! Jeg fant en norsk nettside som annonserte et tilbud på hengekøyer som innebar at de hadde kostet 749, og var nå satt ned til 479. Det var med oppheng, karabinkroker og myggnetting. Siden heter forøvrig God omvei, og da hengekøyene kom i posten forsto jeg hvorfor. De kom innpakket i plast rett fra Kina….. det var omveien sin det, tenker jeg! Jeg kjente at jeg blei skeptisk, og fikk veldig lyst til å prøve den. Da er det jo bare å sende en melding til Kristin for å bestille selskap på turen, jeg må bare si det igjen; jeg er SÅ imponert over hvor sporty hun er!! Alle skulle hatt en venn som henne!

Vi avtalte å møtes ved gapahuken i Gjesvoldåsen, det er like ved her jeg bor. Ved gapahuken er det noen trær som jeg synes var ideelle å prøve hengekøyene i. Dessuten hadde vi et sted og sitte, og en fin bålplass.

Det er en stor og fin gapahuk som eies av skolen, tror jeg. Jeg vet den har vært flittig brukt. Vi har tilbrakt noen netter der og hatt det fint, helt til den gangen det begynte å regne gjennom takpappen – da fikk vi fart på oss!

I stedenfor å grille pølser på bålet kjørte vi gang primusen, og jeg kan ikke huske å ha spist en så gjennomvarm og god pølse ute i det fri, noengang!

Vi var ivrige, og gikk for å montere disse hengekøyene i noen trær rett ved. Vel….. den rekkevidden på 6-7 meter som var annonsert var bare tull. Det kan umulig ha vært mer enn 4-5 meter mellom de trærne vi hadde sett oss ut. Det endte med at vi måtte bruke doble oppheng for å få hengt opp ei køye og det ble min. Kristin hadde lånt en hengekøye i fjor sommer som hun lå i en natt ved Øvre Kollsjø, så hun visste jo hvordan det var. Derfor ble det jeg som fikk sjansen i natt.

Her er sannhetens øyeblikk avbildet…. var hengekøya hengt ordentlig opp? Jeg tok på meg jobben med bevisførsel, og da var det jo bar en jobb igjen, og det var som prøvekanin! Ha ha

Og se der! Prøvekaninen datt ikke i bakken! Da var det duket for scenariet jeg hadde sett for meg…. to hengekøyer, en person i hver køye, og en hund hos hver! Bikkjene kan jo ikke ligge på bakken når det er så kaldt! Vi klarte ikke to hengekøyer, men vi klarte en, med hund i!

Jaggu holdt ikke det også! Og ja, jeg veit at det ser dumt ut, ha ha!

Fin utsikt fra hengekøya, men jeg anbefaler det ikke hvis du er svimmel fra før av. Jeg har et eller annet problem som gjør at jeg er svimmel når jeg ser opp, ned, når jeg snur meg osv osv… Å se opp liggende i ei hengekøye som går frem og tilbake… Trenger ikke å dra til Tusenfryd jeg! 🙂

Vi ble sittende ved bålet og kose oss en stund. Og hvis noen lurte hadde vi med egen ved, til tross for at det er masse ved i gapahuken, men den er jo ikke vår. Kristin kom med ei hel kasse ved, faktisk!

Klokka var ikke mange da jeg ville legge meg i køya. Jeg lurte fælt på hvordan det vill bli…Jeg hadde veldig vondt i ryggen i går, det gjorde det ekstra spennende.

Jeg har lest at man må isolere godt i bunnen av køya på vinterstid. Det holder ikke å ligge nedi soveposen, man må ha varme i bunnen. Og ingenting varmer bedre enn et reinsdyrskinn har jeg lært! Takk for lærdommen, Tom! 🙂

Jeg kunne bare glemme å få den dunposen min innerst i den prosessen det er å komme seg godt nedi køya! Det høres kanskje lett ut, men det er ikke det, spør du meg! Du skal komme deg ned uten å radbrekke reinsdyret under deg, haha! Så skal du få beina ned i posen etter å ha kjempet av deg støvlene… og så få soveposen godt ned på sidene…

…. før du topper det hele med en gjeterhund fra Australia! Ha ha! Jeg lurte veldig på hvor lenge Sorry kom til å slå seg til ro oppå der…! Linus lå i gapahuken sammen med Kristin, og der havna Sorry også før det hadde gått en halvtime, og takk for det. Jeg hater å sove med noe annet enn ei dyne eller sovepose på beina, og i går hadde jeg så rastløse bein at det var vanskelig, og eller umulig å ligge i ro. Det er heller ikke optimalt i ei hengekøye, haha!

Dette var utsikten min da jeg la meg! Enda godt jeg har pene bikkjer, haha! Linus gjorde sitt ytterste for at ingen skulle få sove, og bjeffet mye de første par timene. Han var så heldig at han fikk svar fra Kroksund, og kanskje så langt unna som fra Grøndokka også. Jeg hørte da noe annen bjeffing andre steder i fra.

Det jeg fryktet mest da jeg hadde fått lagt meg godt var at jeg måtte opp for å late vannet, og den tanken må man jo bare ikke tenke. Det hadde vel knapt gått en time før jeg kjente at det ikke nyttet å tro at jeg kunne la det være. Så, da fikk jeg trent på av og påstigning fra denne køya, og jeg kan rapportere om STORT forbedringspotensiale, haha! Det var ikke i nærheten av grasiøst, det kan jeg garantere! Prøv selv, sier jeg – uten å bruke armene! Og lykke til!! Ha ha!

Jeg lærte en annen ting i løpet av natten! Det var ikke spådd nedbør, og det kom det ikke heller. Men, det kommer allikevel ting ned fra trærne. Det røytet jo små isbiter og annet rusk og rask! Så ja, jeg må ta i bruk tarpen!

Jeg vet ikke akkurat når jeg sovna, men jeg tror ikke det var spesielt seint. Jeg våknet igjen og lå våken lenge ved midnatt. Neste gang jeg våknet var 0430. og da hørte jeg at det var liv i Kristin og bikkjene også! Da var jeg ikke spesielt varm, og det var ikke Kristin heller, så da ble vi enige om å pakke og komme oss hjem!

Vi var så kalde på hendene at vi ikke hadde sjanse til å få opp båtmannsknopene som holdt køya, så da kuttet vi av reimene med kniv! De var ikke noe å spare på uansett.

I følge min kjære, gamle Pajero var det minus 10 kalde i dag tidlig…. og det virket da på ingen måte som om det var usant. Det var veldig godt å komme hjem og krabbe under et pledd i godstolen!

Tusen takk igjen, Kristin! Du er uvurderlig, og vi gleder oss til å dra ut på nye eventyr med deg!