Jeg hadde tenkt meg til Flåtjern for et par uker siden også, men da var plassen opptatt. Da havnet vi ved et lite tjern i nærheten: Bonntjern. Tok sjansen igjen i går, og da var det ingen andre der.
Denne gangen var Anne med oss på tur igjen. Hun må jo synes det er ok siden hun stadig vekk blir med oss!
Jeg tror ikke jeg hadde rukket å telle til ti fra jeg slapp bikkjene ut av bilen til Sorry var i vannet. Trengte ikke telle så langt før Anne også var uti!
Linus og jeg ble stående passivt på sidelinjen og berømme de som badet. Jeg hadde ikke tenkt å finne frem badeleken i går, Sorry var giret nok uten. Etter han hadde hoppet inn i bilen for å lete etter den bukket jeg under for presset! Da tok det ikke mange sekundene før Linus også la på svøm. Jeg kunne holdt å kaste en evighet, men en halvtime fikk være nok.
Det var putt stille, vi hørte ikke andre lyder enn de vi laget selv. Ikke engang en fugl på vannet. Den vi derimot støtte på var den her :
En fantastisk liten skapning! Den var på tur ut mor vannet, så jeg tok den opp og sendte den retning skogen igjen Kan virkelig en sånn en svømme? Skal se jeg har gjort den en bjørnetjeneste, ha ha! Hva heter denne da, Henning?
I prosessen det er å slå leir inngår å henge opp hengkøya. Jeg skulle ligge på bakken, men Anne hadde med seg hengekøye – med myggnetting, ha ha!
Det er jo virkelig ikke bare å få hengt opp alt slik det skal være. Jeg leste nylig at en helling på 22% er perfekt vinkel….få til det den som vil prøve! Og ikke minst; bevis det, ha ha!
Vel, vi måtte ha mat! Denne gangen, som så mange andre ganger, ble det grillpølser. I går var det flere som påpekte at vi er dårlige til å variere kosten ute på disse turene, ha ha! Ja ja – vi får nå se om det blir noe annet snart!
Plutselig var Anne og Sorry ute og badet igjen….
Da ville Linus også ta seg nok en liten svømmetur. I forrige uke var begge innom veterinæren en tur. Etter sykkelturene har de i variabel grad haltet litt på hvert sitt bein. Veterinæren kunne ikke finne noe spesifikt, men satt dem på en ukes kur med betennelsesdempende i tilfelle det var noe på gang. Nylig fant jeg en kul på brystet til Sorry. Da ble jeg mildt sagt bekymret. Den ble perforert, og viste seg heldigvis å være en fettkul, takk og lov!
I går hadde jeg så vondt i ryggen at jeg ikke helt visste hvilket bein jeg skulle stå på. Burde jeg ikke heller blitt hjemme? Hjemme sitter jeg mesteparten av tiden i en stol. Hver kveld legger jeg meg i sengen min, og hver natt står jeg opp igjen etter en time eller to.Tilbake i stolen. Det er vel ingen suksessoppskrift å råtne på rot? Med dette prosjktet får jeg ihvertfall vært litt ute, og jeg får en litt annen vinkel på ryggen i noen timer. Om jeg ikke må drasse og bære på sekk og utstyr?
Nei. I går var bilen ikke spesielt mange meterne unna – det er den aldri uten sykkel involvert i prosjektet.
Det var en del knott, mygg og klegg der i går, så vi fyret opp hver våt Thermacell – det gjorde susen – alle udyr forsvant! Det er stor variasjon i hva man kaller klegg. Noen kaller de også Blindinger. Det er ikke feil det, nødvendigvis, da begge er i kleggfamiien. Det er så mange av de at det nytter det ikke å begynne å skrive om – det er vel i tilfelle medium interrsant også, ha ha!
Vi måtte få tatt bilde av gjengen før det ble mørkt…
Fin trio det der!
Etter å ha tatt bilder var det på tide å re opp bosoa for kvelden. Jeg gledet meg til å senke meg ned på det nye liggeunderlaget mitt som er sendt fra himmelen! Eller forresten, akkurat det der er jeg ikke helt sikker på, så det er vel bedre å si at det ble sendt fra Oslo, ha ha! Tryggere det!
Jeg fikk jo ikke sove, så jeg lå og så på stjernene. Lenge siden det har vært så mørkt og klart at det har vært mulig å se stjerner. Jeg vil anta at det var Sirius jeg lå og så på….. Den kalles også hundestjernen og er den lyseste stjernen på nattehimmelen.
Vel,jeg lå der .- og hadde underholdning helt til Machester United klarte å slå FC København. Det tok unødig lang tid, synes jeg. De klarte heldigvis å ro seieren i land!
Det ble mange og lange våknet timer. Klokken 0430 hadde jeg fått nok – da måtte jeg komme meg opp og hjem!
Tusen takk for nok en fin tur, Anne!
