Jeg har veldig lenge ønsket meg  en tur til Hvaler. Tidlig på 90-tallet kjøpte jeg et replika med svaberg på Hvaler malt av Vebjørn Sand. Siden den gang har jeg hatt en romantisk forestilling om hvor fint det er der!

For meg er det uaktuelt å oppsøke slike steder i sesong da det myldrer med folk. Har lenge snakket om å reise en av de første ukene etter påske, og det viste seg å være et veldig godt valg! Vi kunne rett og slett ikke vært heldigere med været!

Vi denne gangen er Unni og meg! Unni er en frysepinn og hun har ikke akkurat lengtet etter å være med meg på overnattinger ute, men – sporty som hun er slang hun seg med!

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg gikk rett i fotomodus, haha! SÅ redd for å ikke klare å få noen fine bilder fra dette fantastiske stedet! Her har vi, etter å ha gått en lang omvei fra parkeringen, ikke engang kommet oss inn på Kyststien!

Jeg har ikke bare fablet om Hvaler, men kyststien generelt. Jeg har ikke visst om noe sted den stien er lettangripelig med en så til de grader krøplete kropp!

Før nå, altså! Jeg leste meg til at det fra parkeringen på Brattestø bare var et par hundre meter å gå til Pikesten fyr. Jeg hadde aldri hørt om dette fyret, men etter å ha Googlet og studert bilder på Instagram var jeg ikke i tvil om akkurat hvor jeg ville!

Vi dumpet fra oss sekkene, som Unni hadde stinta og bært! Jeg er jo ikke i stand til å gå den avstanden med sekk på ryggen, dessverre. Som krøpling må man svelge kameler, dromedarer og sikkert en alpakka eller to og spørre om hjelp. Jeg HATER det som pesten!! Men, uten hjelpen jeg får fra Kristin, og nå Unni, kunne jeg ikke reist på slike turer. Som tidligere nevnt håper jeg det er mulig for meg å komme meg ut alene når snøen går i marka. Da blir det lettere når jeg kan kjøre nesten frem til den iamginere døren, haha i!

Det ble en fotosession ved fyret!

Lyset samarbeidet ikke med oss akkurat da! Det gikk ikke an å stille seg i solen ved fyret, meeeen, bilder av fyret ble det åkke  som! Lurte et øyeblikk i om det var et så lokalt uttrykk at det burde forkastes, men neida! Det er et vel anerkjent adverb, men mest brukt dialektalt!

Vi fortsatte vår ferd mot noen vakre svaberg litt bortenfor oss. Der var det enda finere å ta bilder!

Unni og Vilje! Et flott radarpar!

Nei, denne “komposisjonen” kan ikke sammenlignes med Vebjørn Sand sitt maleri, haha! Vi er vel hakket nærmere Rune Rudberg sin “uuuuut mot havet”, haha!

Det er lettere å ta bilder av bikkjene, med eller uten Unni!

Det er ikke alltid jeg lykkes med hvordan jeg helst vil at bildene skal se ut heller. Som i dette tilfellet. At det kom en annen hund gående da den egentlige oppstillingen var ferdig. Bildet ble ikke så verst allikevel!

Jeg kan for skams skyld ikke dele alle bildene jeg tok, haha! Men, noen perler til kommer dere ikke unna, haha!

Her er vi på tur tilbake til camp, eller – der vi droppet sekkene og gikk videre, haha! Vi satset på at det kun er ærlige folk på Hvaler!

Vi ventet besøk! Kari, Thor og Troy skulle komme, og det gledet vi oss til. Kari kjenner jeg fra korpset, og Thor gikk i klassen min på videregående. Det nytter vel ikke å kalle det gymnaset lenger! Det er vel bare en pekepinn på at vi gikk på skolen tilbake i steinalderen, haha!

Jeg har terrorisert Kari med spørsmål om hvor jeg kan finne hva på Hvaler! Så mange spørsmål at jeg begynte å gjenta meg selv, haha! Takk for tålmodigheten, Karl! Hun har også sendt meg mange bilder som jekket opp forventningene mine til et autentisk nivå! Tusen takk for det også! Jeg fikk bare sett en brøkdel  -.og det gir jo motivasjon til å ta turen tilbake!

Da de kom satt Unni og sleit med å få fyr på Primusen sin. Thor dro sporenstreks avgårde til nærmeste butikk for å anskaffe nytt fyrtøy! Han serverte også meg en svær flaske Pepsi Max! Tusen takk, Thor – du er en knupp!

Vi fikk sladret litt en god stund, det var veldig hyggelig! Før de skulle gå hjem måtte jeg jo ta bilder av dem!

Alle er så fotogene at det var en smal sak å få tatt et fint bilde av dem!

Troy stilte opp på bilde med bare gutta…

…har du sett! Det var et veldig fint trekløver!!

På bildene ser jo bikkjene mine veloppdragne ut. De er virkelig ikke det. De farer opp og bjeffer på folk og fe, absolutt hele tiden! Selv om det er langt fra sesong kom og gikk det folk og fe stadig vekk! Ser kanskje rart ut at jeg ikke slår hardere ned på det, men jeg har faktisk kapitulert. Når vi går tur er det et lurveleven uten like når vi møter noen andre med hund i bånd. Hvis gutta får hilse er problemet borte på et blunk! Slik er det, og jeg hater det! Må bare ha sagt at når vi er på tur i mindre siviliserte områder er de perfekte, og jeg vil uansett ikke bytte dem bort med noe i hele verden!

Vi sa etterhvert farvel til besøket. Det var ordentlig hyggelig å se dere igjen, Kari og Thor. Troy hadde jeg aldri møtt tidligere, det var en ordentlig kjekk gutt, altså!

Det nærmet seg solnedgang, og den var det såvisst fler enn meg som så frem til!. Folk kom med stoler, og ikke nok med det  -.noen dukket opp med en leonberger!! Jeg er enda slik at jeg gjerne slipper alt jeg har i hendene og spurte bort for å hilse på! Før visste jeg forskjell på hvem, hva og hvor på de aller fleste her til lands. Nå, 10 år senere er jeg helt frakjørt!

Jeg fikk ikke hilst på den, men jeg kan herved servere bilde av en lelonberger og flokken dens i solnedgang ved dette Pikesten fyr!

Alldeles fortryllende!! Det var et vakkert skue som jeg aldri kommer til å glemme!

Apropos glemme…. Nå holdt jeg på å glemme å.legge ut bilde av denne blomsten :

Jeg leste om Hvaler at det er et eldorado for botanikere og ornitologer! Jeg sendte dette bildet til et par botanikere og fikk kjapt svar. Dette er altså en.; Skjørbuksurt! Wikipedia sier; Skjørbuksurt er en plante i korsblomstfamilien. Navnet har tilknytning til at den ble mye brukt i folkemedisinen mot sykdommen skjørbuk. Artsepitetet officinalis er en form av det latinske ordet for apotek, og vitner om plantens historie. Det er det høye innholdet av Vitamin C som har gjort den til en medisinplante

Og det var det nok ikke så mange av oss som visste!

Det var tid for bosoa! Det var fremdeles et par stykker som ikke hadde gått hjem rundt oss, men da solen gikk ned ble det kaldt!

Unni har investert i en….nei, ikke en romdrakt, men en hel  soveposedrakt!!

Haha! Denne skal holde 11 kuldegrader unna! Og den nedi soveposen som skal holde 4 kuldegrader unna… det måtte jo bli bra!!

Her er hun rigget og klar! Men vi fikk ikke ro i leieren før han i bakgrunnen hadde gått hjem!

Da roen senket seg sovnet vi alle fem! Jeg hadde byttet ut bare armer med boblejakke, men beina forble bare på hele turen! Jeg klarte meg bra med min tresesongs dunpose med gutta godt inntil meg!

Vi våknet ved 5 tiden og pakket sammen utstyret! Jeg jaktet soloppgangen, og fant den i Papperhavna!

Takk for oss, Hvaler! Det var en gedigen fornøyelse! We’ll be back!!!