Med få unntak; tre netter i en gapahuk jeg kjøpte. Det var jo BARE irriterende! Det er jo ingen type innertelt i den så der blir jo ALT fullt av kondens! Så tilbragte jeg to netter i Tom Borgersens svære lavvo på Hardangervidda! Det var veldig fint, men noe slikt kan jeg ikke bære med meg!
Men, nå hadde jeg nærmest en romantisk forestilling om hvor fint det skulle kunne være å tilbringe en kveld og en natt i telt! Jeg gledet meg til det, men måtte gjøre visse forberedelser! Man tar ikke to fulladede Australske gjeterhunder med seg direkte fra sofaen og inn i et telt. De måtte gå tur først og det ordnet Henning og jeg på Røyse! Han til fots med bikkjene, jeg på sykkel!
Dette bildet begynte på Snap. Jeg synes det er så fint at jeg tok det med videre til både Facebook og Instagram. Nå i bloggen, synes fremdeles det er fint, jeg!
Min venn Henning er botaniker, og igjen kom jeg fra turen med ny lærdom….
Dette er en vill orkide som heter Marisko, for tenk! Jeg lærte om polyneringen også, men å forsøke å gjengi det forløpet skal jeg spare både dere og meg for, haha! Det er ikke noe godt tegn at kongla på bildet er skarpere enn sjølve blomsten, heller… blei visst noe uskarpt i skråningen der!
Vel, tilbake til teltet! Det har seg nå slik at jeg absolutt ikke har rygg til å få satt opp et telt! Da må man innkalle forsterkninger…
Her er teltoppsettersken; Kristin, så klart!
Teltet, selvfølgelig heter…
….det var da nok et dårlig bilde, men at det heter Vassfaret kommer jo frem! Jeg hadde aldri satt det opp før, da er det alltid spennende å ta et første blikk på bruksanvisningen! Den var ikke vanskelig å skjønne, så vi, ja vi – haha! Jeg strammet tross alt noen barduner og satt ned noen plugger….mens Kristin pent måtte ordne alt annet. Tusen, tusen takk for hjelpen!
Før Kristin reiste hjem foreviget hun disse lykkelige telterne!
Hvor vi var, ja! Jeg var avhengig av å ha bilen i umiddelbar nærhet, så jeg tenkte egentlig å campe ved Skogstjern på Holleia! På tur inn dit spottet jeg en fin plass langs veien ved Grytingen så vi vrengte inn der!
Det var en vakker liten plass! Så.veldig fint ut å bade der. Skjønner hvorfor det står biler der når jeg kjører forbi på sommerstid. I vårt følge i går var det bare en som hadde lyst til å bade, og det var som vanlig Sorry. Han måtte tøyle sine lyster!
Vel! Jeg satt ute og leste ut boken “Svart hevn” av Wilbur Smith. Den femte boka på rad om Courtenyfamilien. Nå vil jeg ha en liten Wilburpause!
Det er så mange som har så mye pent å si om serien om de syv søstrene at jeg har lyst til å komme i gang med de! En veldig bra start, så jeg gleder meg til fortsettelsen!
Jeg bestemte meg for å gå inn i teltet kl 20. Inntil da hadde jeg bare bøyd meg inn og kastet inn det jeg trengte.
Ser jo idyllisk ut, det her!
MEN, det kan jeg bare si, at ombordstigningen var ALT annet enn grasiøs! Fikk jo radbrekt ryggen tilstrekkelig til å komme meg inn, OG samtidig beholdt begge bikkjene inne i teltet. Det var mye stønning og ukvemsord der en stund! Når jeg fikk strekt meg ut og leiret slik at smertene slapp litt måtte jeg organisere ting og tang der inne. Liggeunderlaget hadde jeg hatt omdreininger nok til å blåse opp på forhånd. Når jeg fikk kastet sekken innover, og stablet meg og andre saker i riktig retning var jeg lettet!
Jeg har fått en ny bursdagsgave!
Et nydelig saueskinn! Takk igjen til Lina, Bjørn, Sander og Kari Lise! Nå har jeg skinn fra lokal sau, og sau fra Smøla! Da kan disse noe slitne reinsdyrskinna jeg har bært rundt på få en sommerpause!
Jeg hørte en Storlom nede på Grytingen. Dens skriking, eller skal jeg kalle det synging, er jo ikke til å ta feil av. Jeg hadde øra på stilk i håp om å høre gjøken. Og, jammen! 2110 hørte jeg den nede fra Skogstjern! Artig! En halvtime senere hørte jeg den mye nærmere oppe fra Grytingsvollen.
Før i tiden hersket det mye overtro rundt gjøken…
Jeg lå og leste til ca 23. Jeg hadde tatt medisinene mine klokken 21, så da burde jeg egentlig vært litt trøtt. Men, jeg hadde jo så vondt i ryggen at jeg akte meg rundt og hit og dit på dette liggeunderlaget, som jeg forøvrig er godt fornøyd med. Det var en uskyldig part! Jeg kveila armer og bein rundt her og der og endte som ei dårlig fletta kringle inntil teltduken, haha! For å toppe det hele ville jo blæra ut å lufte seg. Igjen da! Armer og bein, banning og sverting. Før jeg hadde et bein ute av den fordømte åpningen var begge bikkjene ute og nede ved vannet. Helt supert at de blei våte på beina før de skulle inn igjen i teltet, liksom.
Jeg vet det i aller høyeste grad er teoretisk mulig, men er det praktisk mulig å få.på seg fottøy inne i et telt uten å få kramper i beina?? Spør for en venn, haha!!
Tilbake i vater! Relativt fornøyd, haha!! Herfra og ut gjensto kun en gang til ut av dette hersens teltet, det var ved hjemreise!
Apropos pute! Den lille puta jeg pleier å bruke lå så langt nedi sekken at jeg ikke orket å finne den frem. Jeg lå jo behagelig på dette skinnet. Når jeg ålte rundt som verst ble den rikelig behårede sauen litt vanskelig å forholde seg til, så jeg snudde det! Ser man det, så mye hudkontakt er det lenge siden jeg har opplevd, hahaha!
Ikke rart han ser rart på meg, haha!
Natten var godt i gang, og det eneste positive jeg kan si om det er at jeg hørte flere Storlom. Om de svarte hverandre eller bare snakket i kjeften på hverandre er ikke godt å si, altså!
Klokken ble 01, og jeg var fremdeles våken. Bikkjene sov godt og drømte i vei, det var fint at de koste seg på telttur! De koser seg uansett hvor vi er bare vi er sammen! Pleier å si at vi har gjensidig separasjonsangst, haha!
Jeg fant et engelsk uttrykk som beskriver min situasjon bra…
Som om jeg skulle sagt det selv! Har slitt med søvn i mange år nå. Verst de siste par årene hvor jeg ikke har kunnet ligge lenge sammnehengende i sengaø på grunn av ryggen. I juni er det 2.år siden jeg hartibragt en hel natt der. Folk har mye verre ting å forholde seg til i hverdagen, så jeg skal ikke klage så mye! Heller beklage at jeg sutrer!
Tilbake til denne fantastiske teltturen, haha! Det ble ikke noe soving i det hele tatt, så da fuglene begynte å kvitre litt begynte jeg å forbrede evakueringen! Jeg hadde jo ikke stukket snuta ut engang før det begynte å regne! Det er klart! Jeg pælma alle løse gjenstander inn i bilen før jeg begynte å demontere teltet. Fikk omsider opp alle pluggene, ut alle stengene …. og resten, i sin helhet, stappet jeg inn i bilen! Teltoppsettersken har lovet å komme å hjelpe meg å få det fra hverandre og ned i futteralet sitt igjen. Og der tror jeg det blir liggende leeeeeeenge! Jeg har 182 netter under åpen himmel – det er definitivt greia for oss!
Over, og ut av teltet! Haha!
