Jeg skrinla, eller i beste fall, utsatte dette prosjektet i juni. Det skyldes at ryggen er så dårlig at det er en pine å gjennomføre. Resten av kroppen jublet forsåvidt heller ikke, men det er smerter jeg har levd med i mange år. Det er ryggen som de siste årene har satt meg ut av spill.

Jeg har savnet å være ute på denne måten! Har tenkt på det hele tiden, men etter å ha vært på foredrag og hørt Lars Monsen fortelle om livet sitt i helgen fikk jeg mye inspirasjon! Han snakket utrolig engasjerende, jeg satt lutter øre i halvannen time! Neida, vi driver ikke med det samme, haha! Hans behov for utilgjengelig, værhard villmark har jeg aldri hatt! For meg handler det om tilgjengelighet, og der jeg befinner meg kan vel i beste fall kalles utmark, haha! Men, jeg kjenner definitivt på sjarmen det er å være ute, og å fyre bål…. DER har vi noe til felles!

Som vanlig fikk jeg med meg min partner in crime, Kristin! Utrolig takknemlig for at hun gidder å være med oss ut!

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Vi reiste fra Vik 1530 og satte kursen mot Tverrsjøen i Jevnaker allmenning. Vet ikke hvor mange netter jeg har i den gapahuken som står der….det begynner å bli noen!

Da vi kom var det folk der. Ikke så rart det i det dette været. Jeg sendte opp Kristin for å snakke med dem, og de var bare et kvarter unna å skulle reise, heldigvis!

Luksus å komme til en bålplass der det allerede er fyr!

Ingen av oss som drikker kaffe, men denne svartkjelen står der, og den har sin absolutte sjarm!

Det kom et par tilbake til bilen sin ved innkjøringen til Ølja. De må ha vært fryktelig varme, for de tok seg like godt et bad! DET så kaldt ut!

Sorry var for opptatt til å bli med på bilde, han! Jeg er veldig fornøyd med denne Villmarksgenseren min, altså! Den holder på varmen! Det var 4,5 grader da vi kom dit i går, men det ble fort kaldere da solen gikk ned!

Perfekt, rett og slett! Hadde jeg hatt noe godt å sitte på kunne jeg sittet der LENGE!! Krakkene vi hadde tilgjengelig, derimot…de var ikke synonyme med komfort!

På menyen sto det grillpølser! Det smaker ikke så spenstig hjemme fra stekepanna, men ute? Alldeles fortreffelig, spør du meg! Bikkjene setter også pris på at det dukker opp ei pølsepakke! De får selvfølgelig, de også!

Etter maten var det bare å sitte og nyte! Bikkjene tuslet rundt løse. Det er jo enda en ting som er bra med høsten! Det jeg er mest glad for er at kuene har reist hjem fra beite, så slipper jeg å frykte de. Jeg tror den største grunnen til at vi havner i problemer med dem er at bikkjene bjeffer, tror jeg. De har blitt redd kuer etter gjentatte dumme opplevelser. Da oppleves vel vi som truende for kuene kanskje, også er vi i gang! Vel, det var en digresjon!

Klokken nærmet seg 20 da jeg måtte kaste inn håndkleet og legg meg. Godt å få strekt ut ryggen, men pinlig tidlig å krabbe til sengs! Men, fint det også! Putt stille, og det er fint å ligge å se på stjernene som et alternativ til bålet!

Jeg hadde med disse deilige sauefellene jeg fikk til bursdagen min. Det satt bikkjene pris på. Jeg hadde tenkt å ha dem under meg, men slik ble det ikke, gitt! Bikkjene lå pal på hvert sitt skinn inntil meg, kan hilse og si at det var mer enn varmt nok!

Ble liggende våken i flere timer før jeg sovnet. Kristin er en bedre soldat enn meg, hun sover når hun har mulighet, også denne gangen!

Liggeunderlaget mitt er godt det, altså – men, det er jo ikke akkurat en Svanemadrass! Ryggen skrek om hjelp etter noen timer, så og si at vi var tidlig hjemme er ikke å juge, haha!

Alt i alt var dette en fantastisk opplevelse, og jeg har savnet det med god grunn! Håper jeg får til flere netter ute etterhvert, men naturen blir nok uansett ikke frekventert så ofte som da dette prosjektet var på sitt beste! Time Will show!

Takk for turen, Kristin! Du er jammen sporty som slenger deg med på mine innfall! Hvis det er noen andre som vil være med meg ut så si nå endelig ifra! Forventer egentlig ikke en strøm av henvendelser, haha!