Min gode venninne, Unni er med ut på overnatting en gang i året. I fjor tok vi turen til fantastiske Hvaler! Det var en veldig fin opplevelse på så mange måter, men….disse bikkjene mine bjeffer jo på alt, alle – og ingenting! I så måte var det litt slitsomt å befinne seg på et så folksomt sted. Det var jo en nydelig solnedgang ved Pikesten fyr som mange bivånet, naturlig nok.

Vel, det var da! I år hadde vi flere alternativer. Jeg ville gjerne opp på Gyrihaugen. Heldigvis gikk jeg opp Gaupeskarsveien på fredag for å sjekke forholdene. Fant ut at det et et par uker for tidlig å gi seg avgårde opp den veien. Lå fremdeles igjen snø, og det var der sola tar. Snudde før jeg kom til skyggepartiene. Innså at det var best å skrinlegge det prosjektet, inntil videre.

Etter litt om og men tok jeg en sjefsavgjørelse og bestemt at vi skulle dra til Væleren. Der har jeg vært kun en gang tidligere for et par år siden sammen med Adrian og Theodor.

Etter å ha gått over Gjesvoldåsen med gutta på formiddagen reiste jeg for å plukke opp Unni og Vilje 1430.

Det er bare en snau kilometer og gå til dit vi skulle, som er akkurat her :

Veldig fint der!

Med unntak av denne…..

Dette båtvraket er jo ikke akkurat er smykke! Den lå ikke der sist jeg var der.

Jeg hadde med hengekøya. Ikke for å sove i, bare for å slappe av litt i.

Og det gjorde Linus og jeg til gangs! God gutt han!

Ønsket meg et bilde av begge gutta i køya…

….og det fikk vi til! Som du ser er ikke køya høyt over bakken, så det var ikke et risikoprosjekt!

Vilje har hatt løpetid for en stund siden, og selv om den er over for lengst har ikke Sorry helt kommet over det enda, så han var litt slitsom i starten. Men, det roet seg etterhvert.

Unni tok med seg Linus og Vilje bortover stranda en tur. Sorry og jeg ble igjen i leiren, og det eneste Sorry gjorde var å speide etter sin utkårede…

….haha! Ikke noe kontakt å få med han der!

Vi hadde med oss engangsgrill og pølser. Det er lav vannstand i Væleren også, så vi hadde ikke problemer med å finne rein steingrunn og sette grillen på….

Ikke noe som kunne ta fyr der!

Vi koste oss i sola, men av og til var det ganske sur vind! Unni hadde gardert seg ordentlig….

…..hun synes lua var god å ha, hehe!

Måtte selvfølgelig ha et bilde av hele flokken…

Veldig fin gjeng, spør du meg!

Vi fikk besøk i leiren! Adrian og Theodor svingte nedom med en kløv de har lånt av meg. De hadde dessverre ikke tid til å bli. Håper jeg får til en tur med dem snart!

Det var en vakker kveld…

…..men, da klokken ble 20 hadde det begynt å bli kaldt, så vi bestemte oss for å begynne å rigge sengene! Den første som krøp til sengs var Vilje…

…hadde med en av guttas soveposer til henne. Hun er jo ikke vant til dette utenattlivet! Så ut som hun koste seg allikevel!

Unni er en frysepinn, så hun kom ihvertfall godt forberedt, haha!

Her er hun ikledd sin soveposedress! No less, haha! Og ja, hun har selvfølgelig på seg den i ytterligere en sovepose! Det essensielle er at hun faktisk ikke frøs i løpet av natten! Det var godt å høre! Da blir hun sikkert med en natt til neste år også!

Natten forløp greit den, helt til 0330….da våknet Unni av at Sorry var helt borte hos henne. Luringen hadde vridd seg ut av selen sin han! Unni ordnet opp! Jeg spurte om hun ville hjem da, men vi ble enige om å bli til det ble lyst. Jeg våknet igjen 0530. Da ville ikke ryggen min ha noe mere av dette prosjektet for denne gang! Så da pakket vi sammen og gikk tilbake til bilen.

Forøvrig fortalte bilen oss at det var 1.5 varmegrader så det er lov å si at det var litt hustrig! Hilsen mine bare legger, haha!

Tusen takk for turen, Unni og Vilje! Vi er veldig glad for at dere ville være med oss på tur!