Friluftsåret 2021 er herved erklært åpnet! Natt nummer 1 ute på Kleiva!

For en måte å starte det nye året på! Det er jo helt perfekt å komme seg ut på tur 1.januar! Forøvrig har jeg, inkludert denne, nå 174 netter ute siden jeg startet prosjektet i 2018. Det er ikke så verst det!

Vi valgte gapahuken på Kleiva igjen! Flere grunner til det. For det første er det en fin gapahuk! For det andre er det snakk om korte avstander. Ja, jeg veit jeg stadig klager, men denne ryggen min er jo helt håpløs. I går hadde vi ikke nøkkel til bommen så da måtte vi gå noen hundre meter. Det løste seg på følgende måte :

Sekken min ble fraktet på akebrett! Bildet er riktignok fra returen, men det ble gjort på samme måte begge veier.

Det er kanskje ikke nødvendig å fortelle hvem jeg hadde med meg; men for sikkerhets skyld : Kristin, og Sindy, selvfølgelig!

Det var så mange biler på parkeringen da vi kom opp 1515 at jeg var HELT sikker på at gapahuken var opptatt. Jeg skjønner jo generelt ikke hvorfor folk ikke er ute, ha ha! Og joda, jeg har forståelse for majoriteten som velger en lun kveld i sofaen fremfor en kald kveld og natt på skauen, altså – jeg er ikke helt ødelagt, ha ha!

Etter å ha gått inn til gapahuken var ryggen min brukt opp. Da var det bare å rulle ut reinsdyrskinnet å plante seg ned på det. Selvfølgelig ville vi ha i gang bålet ganske kjapt! Sist vi var der la vi igjen ved så det holdt, så denne gangen hadde vi ikke dårlig samvittighet for å bruke litt av den veden som allerede lå der. Det ble for tungt å frakte med seg ved til fots.

Her har vi fått fyr i tåka! Det var så tjukk tåke der en stund at vi bare hørte folkene som var i skiløypa 100 meter unna! Bikkjene hadde det litt morsomt med å bjeffe på ting de på ingen måte visste hva var.

Etter å ha etablert glør var det på tide med mat! Som vanlig gjorde vi det lettvint, så da endte vi opp med pannekaker med blåbærsyltetøy! Finner ikke igjen bildet av pannekaka på bålet jeg, men det kan vel lett overlates til fantasien å se for seg det, ha ha! Det var som vanlig godt!

De tre her fikk selvfølgelig også smake pannekake! Jeg fant et dekken som passer Sindy sånn nogenlunde. Hadde jeg hatt et gen som hadde forståelse for sying hadde jeg med enkelthet sydd på et par strikker til bakbeina, da hadde det passet enda bedre. Men, det gjorde nytten sånn som det var; det holdt Sindy tørr i snøværet!

Jeg nevte det vel tidligere også, men jeg klipper stadig gutta! Det kosmetiske aspektet er i så henseende fraværende vil jeg si, ha ha! Vi går 100% for funksjonalitet! Derfor er de nødt til å ha litt varme under buken, ihvertfall. Det er jo ikke sånn at de ikke har igjen ull på kroppen – det kan jeg si med sikkerhet!

Jeg satt i gang med noe jeg ikke kan! Ta selfie! Det blir like dårlig hver eneste gang, ha ha! Men, jag bjuder på! Dette er det eneste bildet vi har åpne øyne begge to, ha ha! Vi dreiv å kåla for å få tatt bilde av alle hundene, de var lite samarbeidsvillige helt til det havnet ei pannekake i lomma til fotografen…

… da gadd de å følge med, om ikke annet! De er nå søte, da!

Det er jo ingen hemmelighet at det ikke blir seine kvelder på oss. Når klokka nærmer seg 19 har vi allerede vært ute i 4 timer. Det blir ikke rare bevegelsene heller. I går byttet vi på å stå borte ved bålpanna for å få varme, men det blir nå allikevel kaldt!

Disse to varmet også hekken ved bålet, ha ha! Det var bare for bildets skyld!

Vi blåste opp liggeunderlagene våre. Jeg er egentlig veldig glad i mitt underlag. Det kostet jo over 2000 kroner, så jeg må vel kunne forvente mye av det, tenker jeg. Da jeg pakket det ut i går hadde innholdet bretta seg på et vis. Det merket jeg heldigvis ikke noe til da jeg la meg. Jeg erfarte at det ikke duger rett på det kalde undelaget heller. Jeg pleier å ha reinsdyrskinnet under overkroppen, men i går måtte jo bikkjene få hele skinnet fordi jeg ikke hadde med soveposene dems. Linus er en luring som alternerer mellom oss. Enten er han borte hos Kristin, ellers ligger han i beinenden på mitt underlag.

Sindy var den eneste som lå i ro på skinnet. Sorry la seg oppe hos meg og det var deilig å få litt varme fra han. Jeg gjorde en tabbe i går, nemlig! Igjen da, siden vi måtte gå til fots de få hundre meterne… jeg er udugelig til å bedømme avstander, altså! På nyttårsaften ble jeg nødt til å ringe 110 fordi jeg oppdaget en brann et stykke unna hjemme. Ja, og hvor langt unna er du i luftlinje var jo noe jeg måtte svare på…. tjaaaa! Jeg håper og tror jeg ikke svarte helt i tåka! Det er like håpløst som å vurdere hvor mange meter sikt man har…. igjen da; tjaaaa, ha ha!

Vel, tilbake til denne tabben! Jeg har fire soveposer. En sommerpose, en Hagløfs dunpose til å tre seg nedi, eller inn i, eller hva som helst… poenget er at den ikke har glidelås. Den BURDE jeg hatt med i går. Den tar ikke stor plass i sekken heller. Hvorfor den ikke var med? Jeg har rydda. skjønner du! Ha ha! Jeg må finne igjen den før neste tur! Vel – jeg har en dunpose til – med “komforttemperatur” ned til -4. Også har jeg den rene vinterposen som skal holde ned til -18. I går var det ikke mer enn et par kuldegrader, så da valgte jeg den som liksom skulle være komfortabel ned til disse fire kuldegradene. Det ble en kald natt, kan jeg melde! Jeg har alltid posen over meg, fremfor å krabbe nedi. Har aldri likt å ligge nedi, sånn er det bare. Denne posen jeg hadde over meg i natt var kald… hele duken var kald, så det nyttet jo ikke å komme borti! Det er veldig vanskelig når man ligger under den, altså! Heldigvis fikk jeg et par varmeposer til henda av Kristin – det hjalp veldig.

Jeg gjorde enda en tabbe faktisk! Jeg hadde med et par termosokker! Trodde det var lurt, jeg! Da jeg la meg byttet jeg ut ullsokkene mot de…. feil!! Ull er alltid fasiten!

På et eller annet vis klarte jeg å sovne! Sov enda bedre etter jeg hadde fastslått at Manchester United slo Aston Villa, ha ha!

Det ble hjemreise tidlig på morgenkvisten!

Gutta fikk løpe løse tilbake til bilen! Ingen fare for å støte på folk på den tiden av døgnet så de koste seg og spant rundt! Sindy? Hun forble bundet. Hun har en tendens til å gå avgårde i sin egen verden og glemme seg bort litt når vi roper på henne, ha ha! I dag tidlig hadde jeg ikke hverken motivasjon eller tålmodighet til å skulle lure på hvor det ble av henne!

Det var en vakker morgen i winter wonderland! Jeg er glad for at vi ikke har fått så mye snø nede i lavlandet…. det er jo helt perfekt som det er nå! Masse snø på skauen og ypperlige skiforhold, og et lite snødekke her hjemme! Kan vel ikke bli bedre i januar, tror jeg!

Takk for NOK en fin tur, Kristin! Neste gang tar jeg med vinterposen min, soveposene til gutta og beholder ullsokkene på! Ha ha!

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg