Natt nummer 197 ute! Alene, men med besøk av to staute karer!

Jeg pleier å ty til gapahuker med gulv på vinterstid, men med slikt vær vi har nå dristet jeg meg til en tur til Røsholmstranda – selv om jeg må ligge på bakken! Det var ikke mer enn et par kuldegrader på det verste i natt, og ikke et vindpust! Forrige uke strandet prosjektet grunnet sterk vind – til og med jeg må vel holde meg hjemme når det er sendt ut farevarsel!

Vel, jeg pakket sakene mine og reiste fra Vik klokken 15! På Røsholmstranda møtte jeg både Henning og Per, og de bar både ved og alt utstyret mitt ned til stranden! Takk for det!

Tidligere på dagen hadde jeg gått tur med Kristin nede på Steinsisen! Får ikke lov av Per å kalle det Steinsfjorden når det er is på vannet…får vel gjøre som jeg får beskjed om, haha!

Vi gikk et stykke i løypa som jeg tror går rundt fjorden! Og, det skal jeg bare ha sagt! Hundemøkka som ligger igjen i løypa er ikke våre etterlatenskaper…jeg hadde med poser! Det var det ikke alle som hadde hatt, så jeg… Var ikke så mye folk i den retningen vi gikk så gutta fikk være løse å kose seg en stund!

Da vi kom frem på Røsholmstranda tok Per med seg gutta og gikk en tur retning Karlsrudtangen. Godt for dem å få ut enda litt energi før de skal roe seg i leiren, så takk for det også, Per!

Henning satt og skuet utover vannet, antagelig i håp om å observere en fugl eller ti….

….ikke en eneste pipip å se!

Det var en del folk på spark og skøyter – faktisk helt frem til klokken 19! Med slike forhold får jeg også lyst til å gå på skøyter! Sist jeg forsøkte det var jeg nyoperert. Bandt bikkjene rundt livet og satte livet til. Kåret det opplegget til tidenes mest kronidiotiske postoperative påfunn – med rette. Etter det har jeg ikke hatt skøyter på beina…og jeg tror kanskje det er like greit, haha!

Per tok seg tid til en liten prat i solen…

….gutta var glade for å se igjen han! De har ikke sett han siden vi var i Femund i august, så det var på tide!

Jeg håpet på en spektakulær solnedgang – det fikk jeg på ingen måte!

Pent, men ikke pent nok, haha!

Per ville ikke vente på maten. Kan vel skjønne at menyen ikke var uimotståelig, haha! Her er utvalget….

….jaja! Enkelt og greit! Grillpølser smaker jo ti reiser bedre tilberedt på bål ute enn i stekepanne hjemme!

Henning, bikkjene og jeg gjorde kål på pølsepakka!

Til dessert serverte jeg kakao!

Nesten fælt å fyre Primus ved siden av et bål. Har sagt det før, at så lenge jeg ikke drikker kaffe trenger jeg ingen bålkjele….og står fast ved det! Er jo veldig enkelt med denne Primusen da!

Kakao er godt – spesielt ute om vinteren!

Så takket Henning for seg og gutta og jeg ble igjen alene! Eller.. det var fremdeles folk rundt oss! Oppe på plassen rett ovenfor der jeg lå står det ei campingvogn det ser ut til å bo folk i. Det var ihvertfall en St.Bernardshund der. Den og bikkjene mine hadde noen meningsutvekslinger. I motsetning til mine kom den med et bjeff om gangen! Bedre oppdratt, antagelig, haha!

Kvelden min artet seg slik…

Godt å få bålvarmen fra den vinkelen, egentlig! Var litt redd for at gnister skulle ta fatt i saueskinnet jeg lå på, men det gikk bra!

Gutta koste seg…

Jeg kan ikke få fullrost dette nye dekkenet fra Canelana. Det er en HELT annen kvalitet og gir en helt annen varme enn andre dekken vi har brukt tidligere.

Jeg må få se å få kjøpt meg noe ordentlig å ha på henda! Hadde med noen ullvanter i dag som på ingen måte gjorde susen!

Da må jeg varme henda på bålet! Forsåvidt digg det, men må nok allikevel oppsøke Kuben – kjøpesenteret i Hønefoss, for de uinnvidde. Har et gavekort der, så det er bare sløvt at jeg ikke har kommet meg dit enda!

Jaja, klokken 19 la jeg på de siste vedkubbene!

Da var det bare å blåse opp liggeunderlaget. Forferdelig tidlig å skulle ta kvelden, men litt godt å få strukket seg ut også! Dessuten frister det jo å få ordentlig varmen i skrotten!

Ser det ikke litt fristene ut, da? Nei? Haha! Ikke som Svanemadrassen og dundyna hjemme, akkurat, nei – men det har da sin sjarm! Selv om det er januar, frost i bakken og kuldegrader….. joda!

Jeg måtte la gutta få det ene saueskinnet – selv om de har gode dekken. Og i etterpåklokskapens ånd….jeg burde hatt med meg et reinsdyrskinn også! Der jeg ikke hadde isolasjon fra skinn ble det rett og slett kaldt. Jeg har sagt det 196 ganger før, men i og med jeg har bikkjene bundet rundt livet har jeg soveposen over meg – og da gjør ikke den meg noen tjenester under meg, selvfølgelig. Fikk kjenne på det i natt.

Vi koste oss allikevel!

Gutta lå tett inntil meg – og på armen innimellom! Veldig koselig! Jeg nyter også godt av disse Canelana produktene! Godt å ha den ekstra ulla inntil!

Og joda…

….Sorry hadde også tid i armkroken!

Jeg lå der, og lå der, og lå der….osv osv osv! Fulgte med på håndballkampen og blei selvfølgelig skuffet når de ikke klarte å slå Sverige! Blir kanskje mere skuffa hvis alle langrennsgutta er koronasmittet, men det får vi da inderlig håpe de ikke er!

Jeg sovnet da etterhvert, men var som vanlig tidlig hjemme!

Alt i alt var det nok en vellykket natt ute!

 

 

 

 

 

Natt nummer 196 ute! Idyll i Brekkebygda med hyggelig selskap!

Vi startet dagen i går med tur ned på Tangen sammen med Unni og Vilje.

Det er alltid en stor fordel at gutta har fått brent litt krutt før vi skal ut å overnatte! Kan virke som om Vilje nærmer seg løpetid, så Sorry gjorde sine hoser grønne – og blå, også videre, haha! Han kom selvfølgelig ingen vei med det! Linus, som er kastrert, var mye mer gentleman! Takk for turen, Unni! Alltid trivelig!

Allerede klokken 1400 var jeg avreiseklar! Var ekstra ivrig for denne gangen fikk jeg med meg følge! Kristin skulle være med oss for første gang siden oktober! Det gledet vi oss til!

Den primære planen var å dra til Tverrsjøen på Jevnaker. Men, jeg har blitt så pysete, og velger alltid safe, not sorry! Og det jeg var redd er veien opp dit….og ikke minst ned derfra! Orket ikke bekymre meg for det, så da falt valget på Brekkebygda! Det et på ingen måte noe dårlig alternativ!

Kuldegradene krøyp litt på etterhvert som vi nærmet oss Sokna, men stoppet på – 5 da vi var fremme! Det var ikke vårt største problem! Det var jammen meg folk i gapahuken! Æsj, altså! Men, jeg sendte Kristin ned for å kartlegge situasjonen!

Hun kom tilbake og kunne fortelle at de som var der ikke hadde bestemt seg for når de skulle reise, men at vi bare måtte komme ned. Så, da gjorde vi det! Hunder likte de, så de slapp jeg bare ut av bilen! Et veldig hyggelig ektepar fra Haug som det var koselig å slå av en prat med! Da de gikk satt de igjen litt ved til oss. Den brant jeg gladelig opp, for hjemme hadde han 300 sekker med bjørkeved, sa han! Det er det jo ikke alle som har i disse dager!

Vel, vi ble alene og måtte jo starte dokumentering, haha!

Da er det bra jeg hanskes med så fine fotomodeller! Var til og med heldig med himmelen!

Bålet var jo i gang for lengst så det var godt og varmt å sette seg i gapahuken!

Det er veldig fint å ha bålet inne i gapahuken, da får man jo virkelig varme fra det. Det er noen ulemper også….forrige gang jeg var der fikk Linus svidd av litt hår på halen, haha! Og bålosen får man jo mer av midt i trynet! En annen ulempe er det også…den kommer jeg tilbake til!

Kveldens prosjekt var vaffelsteiking! Jeg har jo dette fine båljernet fra Espegard. Har ikke brukt det så mye, men det er brukt tilstrekkelig til at vi har fått prøvet, og ikke minst feilet en del, haha!

Men, nå har vi virkelig skjønt det! Først; forvarme hjernet!

Det er etter å ha hatt tålmodighet til å vente på tilstrekkelig med glør, selvfølgelig! Kanskje ikke så rart vi feilet den gangen vi la røra rett i hjernet uten å ha forvarmet….det er vel ingen idioter som har røre i hjernet før det er varmt, haha!

Neste steg….

Ha i røra – og da freste det godt! Man blir jo litt usikker på hvor lenge man skal steke på hver side, men….

Jeg vil da virkelig påstå at dette var vellykket! Nei, så flinke vi var, haha!

Da gjensto bare prøvesmaking…

Perfekt!!

Så var det bare å sitte og nyte tilværelsen! Det er skikkelig stas å ha selskap, altså! Praten flyter liksom lettere når man er to, haha! Klarer meg fint alene også, jeg altså….men – hadde jeg kunnet valgt så hadde jeg nok landet på å ha med meg noen! Merkelig nok er det få som melder seg nå på vinterstid! Kan du fatte og begripe? Kristin og jeg snakket om det i går – det var perfekt turvær! Ikke for kaldt, ikke for varmt…særdeles lite mygg, haha! Nei, prøv det, sier jeg bare!

Vi satt der og nøt bålet som tidvis spraket og kastet fra seg noen glør. Plutselig spratt en glo helt opp på benken til Kristin og landet på liggeunderlaget hennes! Og da gikk det selvfølgelig hull i det…

Ikke et reint lite et, heller! Utrolig nok hadde hun lappesaker i sekken!

Den første lot seg ikke feste, men det gjorde heldigvis den andre! Lot det herde litt før vi blåste opp liggeunderlagene. Skal ærlig innrømme at jeg var veldig spent på om det der kom til å holde, altså!

Jeg hadde med kakao!

Har ikke sånn fancy kjele til å ha på bålet. Trenger ikke det når jeg ikke drikker kaffe, synes jeg. Det er jo så fort gjort å koke opp vann på Primusen.

Det eneste Monsenproduktet i campen i går var en kopp…

Alt er mulig, står det….på fire forskjellige språk. Får vel kanskje tro på det da, haha!

Ser ikke dette idyllisk ut?

Synes det er helt fantastisk, jeg! Nydelige omgivelser, god temperatur, rolige bikkjer, fyr på bålet, hyggelig selskap. Kan det bli bedre da? Neppe!

Klokken gikk, og det var på tide og legge seg! Klokka var jo allerede 20, haha!

Gutta var klare! De hadde allerede prøveligget underlaget mitt og erklært det funksjonelt! Saueskinna hadde de jo allerede ligget på i flere timer!

Jeg reide opp til dem i hodeenden min. Jeg pleier å ha sekken under puta, men ville ikke legge den mellom dem og meg, må vite!

Da var det bare å strekke seg ut! Bra deilig det!

 

Den ene noe trøttere enn den andre, haha!

I oppreingsprosessen forsvant vottene mine. Jeg hadde med disse…

Et par kjempefine votter Kristin har strikket til meg! Jeg gadd ikke å begynne å flytte på bikkjene som allerede sov for å finne dem så jeg stakk en hånd i lomma, og den andre hånda inn under Canelanadekkenet i pelsen til Sorry! Det var skikkelig godt og varmt!

Dekken har jeg selvfølgelig handlet hos vår herlige sponsor; Pets Lady&Landstrykern!

Hos dem finner du garantert alt du trenger!!

Kristin er en god soldat som sovner på post når det måtte være. Jeg? Ingen god soldat, haha! Vi snakket sammen rundt midnatt, og Kristin påsto da at jeg hadde sovet! Det hadde ikke jeg registrert engang! Måtte ha vært fra 2315 til 2320, eller noe, haha! Vel, vi prøvde igjen – og så snakket vi ikke sammen før 0400! DA hadde jeg sovet! Herre min hatt så deilig! Men, da var det brått slutt også! Ryggen min orket ikke mer av det der!

Takk for turen, Kristin! Veldig hyggelig at du ble med! Vi gleder oss til neste gang!

Pst! Da vi dro hjem var det fire varmegrader. Veien min her hjemme hadde forvandlet seg til is – og bare is! Tør ikke engang tenke på hvordan veien ned fra Tverrsjøen hadde vært! Så – tror vi gjorde et klokt valg i går!

Hasta la vista!

 

 

Natt nummer 195 ute! I favorittgapahuken min på Veme!

Så ble det nøyaktig 1 måneds ufrivillig pause fra dette prosjektet, og det skyldes at jeg ble syk uka etter forrige tur. Jeg var HELT sikker på at jeg hadde fått korona. Sterk hodepine, hostet, harket og surkla mens jeg produserte mengder med snørr. I tillegg mistet jeg totalt smak- og luktesans. Befant meg på febergrensa og utviklet en durabelig lungebetennelse. Det viste seg at jeg hadde fått RS virus…ikke korona, altså. Det ble 11 dagers isolasjon allikevel….det er jo ikke noe lurt å gå rundt og spre om seg med RS heller. Vel, nå er jeg nesten bra igjen, haha! Hadde ihvertfall ikke noe tålmodighet igjen å spore, og siden det så ut til å bli et mildere døgn tok jeg fart og dro!

Det hører med til historien at jeg valgte Veme fordi jeg fikk se en snap på søndag der Anne og Lars var i denne gapahuken og brant bål. Jeg ble selvfølgelig misunnelig og uttrykte at jeg også ville dit! Når Anne da svarer at det ligger ved til meg der ble jeg kjempeglad! Det er et lite stykke å gå, og jeg har ikke nubbsjans til å bære ved opp dit. Så igjen; Anne og Lars! Tusen hjertelig takk for veden og lånet av gapahuken – igjen! Nå har jeg vært der MANGE ganger, haha! Og flere skal det bli, hvis jeg fortsetter å være så priviligert!

Vel, jeg dro hjemmefra 1430 i går! Bare gutta og meg denne gangen også! De ble yre av glede da jeg slapp dem ut av bilen. Er sikker på at de kjente seg igjen! De raste rundt i full fart og var opp og ned til gapahuken flere ganger før jeg kom meg opp dit!

Jeg har investert i nye dekken til dem! Ordentlige ulldekken fra Canelana! Burde gjort det for 193 netter siden, kanskje…men, de er dyre! For meg, ihvertfall! Det er ingen tvil om at det er en helt annen kvalitet enn det vi har hatt. Så jeg er fornøyd, og gutta virket også fornøyde!

En av grunnene til at dette er favorittstedet mitt er at gutta kan være løse. De koste seg så fælt! Sorry raste rundt i snøen til klokka var 17! Da var det visst greit å bli med å lage middag, haha! Ingen gourmetvariant denne gangen heller! Det ble grillpølser grillet på den gode, gamle måten…

Her er hele måltidet, haha! Trenger jo ikke mer! Gutta? Joda….

Her er pølseutdelingsfjesene, haha! Klart de også fikk!

Jeg har investert i noe annet også!

Fotvarmere – for fattigfolk, haha! Har ikke råd til sånne fancy varmesåler  med fjernkontroll, så da kjøper man slike!

Det er rett og slett et par såler man legger i skoa, og vips så er man litt varmere på beina! Handlet hos Hektapåtur, men de har de sikkert i lokale sportsbutikker også!

Må jo vise frem den fine gapahuken, også! Der kan man trygt være i all slags vær! Men, ikke til alle tider på året. Det går kuer på beite der om sommeren, og det har som kjent noen utfordringer med, haha! Holder meg bare unna i den perioden!

Det står en stubbe i gapahuken. Den draperte (heter det det? Haha!) jeg med et saueskinn så kunne jeg sitte ved bålet og varme meg! De varmegradene jeg hadde sett på YR….de var nemlig ikke på Veme, haha! Det var -4 da jeg parkerte….kommer sterkere tilbake med tallenes tale fra avreisen, haha!

Når maten er fortært, liggeunderlaget er blåst opp og soveposen rullet ut er det kun få ting som gjenstår….

Det første er å konstatere at Linus allerede har okkupert liggeunderlaget og soveposen – og det unner jeg ham, selvfølgelig!

Det andre er å….

Stirre inn i bålet – lenge og vel!

Det aller siste som gjenstår….

….det er å ta beslutningen om å forhandle med Linus om plass til å få lagt seg ned selv, haha! Ja, det var tidlig – skrekkelig tidlig. Men, jeg begynte å bli kald….og jeg synes ikke det var så lurt å sitte å fryse etter det jeg akkurat har vært gjennom.  Så….klokken hadde såvidt passert 18 da jeg fant det for godt å legge meg, haha! Forventer på ingen måte å sovne da, men å få varmen er jo bra digg!

Jeg tok på meg camptøflene mine…

Blir vel feil å klage på de, for til den prisen – under 300 kroner – kan man vel ikke vente annet enn at det ikke blir glovarm på flekken, haha!

Jeg sovnet omsider, rundt 23! Da lå jeg inntil Sorry. Først hadde Linus ligget inntil meg lenge og vel, og det var deilig! Men, Sorry…..jeg nevnte jo at han raste rundt i snøen….Han var ikke tørr utenpå dekkenet. God og varm innenfor, men det var ikke bare digg å få han helt inntil seg, haha! Men, jeg sovnet jo så da går det vel ikke an å kalle det noe annet enn vellykket!

Jeg sov en stund, og da jeg våknet var det ganske så uggent! Valgte å pakke sammen og gå til bilen – som forøvrig var HELT nediset – på innsiden av vinduene! Etter å ha skrapet ferdig og var klar til å kjøre sjekket jeg tempen ute….

Jepp! Litt uggent, haha!

Så vil tiden vise da, om en overdose friskluft er med i helbredelsesprossen, eller om det var en tabbe? Jeg tror på det første, jeg!

Håper det ikke blir en måned til neste tur ut!

Hasta la vista!

Natt nummer 194 ute : I kaldeste laget!

Rekorden min satt jeg for et par år siden. Da var det -20,5 grader da jeg dro fra Brekkebygda tidlig en morgen. Derfor tenkte jeg at de -7 gradene som var meldt på Ringkollen i går kveld og natt var en enkel sak å fordøye, haha!

Jeg dro hjemmefra klokken 15, full av pågangsmot! Veden var skaffet, og sekken var pakket! Det var tåke her i lavlandet, men oppover Ringkollveien åpenbarte det seg et vakkert skue!

Har du sett! No filter needed, som det heter! Jeg tok det ut av bilvinduet, for det er ikke noe egnet sted å stoppe der utsikten er som best!

Da jeg kom opp viste termometeret i bilen – 11 grader. Jeg var fremdeles ikke bekymret, haha! Lastet sakene ned i gapahuken, som – tro det eller ei – var ledig! Ingen andre i vårt distrikt som hadde den samme ideen som meg i går! Merkelig! Haha!

Tok med meg bikkjene opp på toppen bak Ringkollstua og fikk akkurat med meg solnedgangen!

Tok et bilde med bikkjene foran også, men de ble ikke så bra…

Gikk ned igjen og fikk fyr på bålet!

Det er en fin gapahuk som står der! Den er satt opp av Skiforeningen og brukes flittig i vintersesongen.  Det var en av grunnene til at jeg dro dit igjen nå…tenkte at vinteren ikke helt hadde tatt tak der oppe enda! Men, der tok jeg feil! Folk går jo allerede på ski – og parkerte selvfølgelig rett bak oss. Det ga jo bikkjene vann på mølla hva bjeffing angår, haha!

Apropos sekken! Jeg har fått ny! Julegave fra Hide! Tusen takk!

Jeg var kjapp med å reie opp senga så Linus kunne kose seg i posen. På onsdag dro jeg til den beste dyrebutikken i verden, Pets Lady&Landstrykern for å kjøpe nye dekken til gutta. Vil ha ordentlige ulldekken til dem, men de var dessverre utsolgt. Har bestilt så da får vi dem sikkert snart.

Inntil  videre ser det ut til som de klarer seg ganske bra, altså!

Jeg var sulten, og hadde ikke akkurat så mye annet å gjøre, haha! Kunne like gjerne sette i gang med den ikke spesielt avanserte matlagingen. Denne gangen var det Monsens Pasta Bolognese som sto på menyen…

Jeg hadde høye forventninger etter forrige tur da jeg laget Tikka Masala. Igjen så savnet jeg målestreken i posen, men var ganske heldig med slumpingen denne gangen også. Bolognesen var bra, men var tammere på smak enn Tikka Masalaen. Selvfølgelig forventet jeg ikke at det skulle være like sterkt krydret, men allikevel – litt tam!

Om jeg var kald? Ja, det kan jeg love deg, haha! Jeg hadde til og med lue!

Ja ja ja, jeg har kjøpt meg Monsenlue, haha! Den var god den, altså, men den kjørte litt karusell oppe på hodet mitt når hodelykta kom på, haha!

Vel, tiden går innmari sakte i slike settinger, må jeg si! Og jeg ble selvfølgelig kaldere og kaldere! Lå Inntil gutta litt innimellom, og de lå Inntil hverandre…

Til slutt, og ja – det var veldig tidlig, bestemte jeg meg for å krabbe under posen i forsøk på å få igjen varmen! Først ikledde jeg meg nok en nyinvestering…

…camptøfler i dun! Har ønsket meg slike lenge, og når jeg nå fant et par til under 300 kroner klinket jeg til! De var gode å få på seg, men jeg var så gjennomfrossen at det tok laaaaaaang tid før jeg fikk ordentlig varmen – generelt, ikke bare på beina!

Sovnet omsider en stund, men var tidlig hjemme! Var kjapt borte på varmepumpa og justerte den et par hakk opp! Får si som Wenche svarte på Snappen min : huttetu! Haha! Om jeg gjør det igjen? Ja, selvfølgelig!

Natt nummer 193 ute : Gjesvoldåsen! Test av Monsens turmat!

Igjen så var vi på tur først i går, og igjen var vi på Tangen! Denne gangen sammen med Henning og Arvid!

Vi gikk såpass seint på dagen at jeg såvidt var hjemom før jeg stakk opp i Gjesvoldåsen!

Orket ikke bære en så tung vedsekk som jeg kjøpte sist, så jeg var på Kiwi og kjøpte en mindre en. Mindre ved, selvfølgelig, men jeg må jo kunne frakte den med meg! Ikke så mange meter å gå fra bilen til denne gapahuken heller, men – rår ikke med alt, dessverre. Fikk med meg noen vedpinner i en pose fra Henning så da hadde jeg litt mer å gå på!

Denne gapahuken er det skolen som har satt opp, tror jeg. De har ihvertfall vært flittige brukere av den i mange år.

Den begynner å bli noe shabby, men ikke verre enn at jeg har tilbrakt mange netter der! Kan meddele at taket ikke er tett, jeg har nemlig testet den i regnvær også, haha!

Gutta, som kom rett fra tur, roet seg fint med en gang! Litt bjeffing i ny og ne, men det er det alltid når vi er der. Mange lyder å høre!

Jeg hadde ikke spist, og var ivrig etter å teste Monsenmaten! Store forventninger hadde jeg også, selvfølgelig!

Startet med å koke vann på Primus….

Holdt på å glemme vannkjelen, da hadde jeg forblitt sulten, haha!

Jeg kjøpte fire forskjellige smaker, men valgte å ta med meg Tikka Masala i går. Det er en av mine absolutte favorittretter….spesielt hvis jeg får det servert på en Indisk restaurant!

Da jeg åpnet posen så jeg etter tilsvarende strek som Real turmat har i sine poser som en indikator på hvor mye vann du skal helle i posen. Det var det ikke i Monsen sin pakke. Jeg synes det var litt vanskelig å vite akkurat hvor mye vann jeg skulle helle oppi…vil jo ikke ha Tikka Masalasuppe, heller! Heldigvis traff jeg sånn noenlunde med mengden så konsistensen ble helt ok! Tror ikke jeg var tålmodig nok for da jeg begynte å spise var riskorn som barnåler, haha! Ventet litt til, og da ble det bra! God smak, men overraskende sterkt krydret! Det har ikke jeg noe i mot, så det er bare en ekstra pluss i margen! Rikelig porsjon som jeg ikke klarte å spise opp hele av. Alt i alt : veldig bra! Prisen er jo også et element jeg glemte! Real får du vel ikke til under hundrelappen. Monsens mat koster 45! Med andre ord : en sikker vinner!

Gutta var litt skuffet! Dette var ikke mat de kunne få smake på! Hadde selvfølgelig noe godis i lomma til dem!

Var litt uoppmerksom et øyeblikk, og oppdaget at Sorry drakk vann rett fra kjelen! Det er jo helt i orden det, så lenge jeg husker å vaske den før neste tur, haha!

Det ble fort bekmørkt! Da et det jo bare å sitte og stirre inn I bålet da! Har noen timer med bålstirring nå, haha! Flammer er jo veldig fascinerende, men jeg liker de kun i liten skala – det må være et sunnhetstegn, haha!

Jeg var tidlig ute med å blåse opp madrassen og ta ut soveposen. Linus elsker jo å ligge i senga mi!

Gode, gamle Linus! De får litt røde øyne av bålrøyken, men det forsvinner igjen så fort vi kommer oss hjem!

Sorry derimot…. jeg hadde min fulle hyre med å få han til å ikke ligge på bakken! Fikk han opp, han lå der litt, og hoppet ned igjen! Stabukk!

Må jo ha med en sjølfi! Denne gangen med lyset på så det skal se ut som det er noen hjemme, haha!

Vel, tiden gikk – sakte! Og jeg ble kaldere og kaldere på hender og føtter! Ja, til tross for Monsens votter! Visste jeg hadde et par varmepakninger i sekken. Ikke ofte jeg bruker det, men nå var jeg så kald at jeg ville. Det er Kristin som pleier å servere meg slike! Pakningene jeg hadde med var av merket Heat factory…

….og jeg ristet og jeg ristet, men de ble ikke varme i det HELE tatt! Skuffende! Får gå på Biltema og kjøpe billige pakninger jeg vet fungerer!

Til slutt roet Sorry seg også på og eller i soveposen!

De er nå søte da! Spesielt når de holdt kjeft, haha!

Allerede klokken 19 var det slutt på veden! Det lå mer ved i gapahuken, men jeg brenner ikke andres ved, kun medbrakt! Da var det bare å dandere saueskinn til gutta og konfiskere soveposen til eget bruk!

Godt å få strekt ut ryggen, men å sovne klokken 19 er jo helt absurd og like uaktuelt! Så da ligger jeg der da…. Var fremdeles iskald på hender og føtter. Henda fikk jeg varmet opp ganske fort, og jeg kan rapportere at jeg også fikk varmen i beina! Det var ca 2230, haha! Mange timer med kalde føtter!

Etter 21 var det helt slutt på bjeffing I leiren vår, heldigvis! Det bor jo tross alt folk rett nedenfor der. Jeg vil ikke ha på oss at vi forstyrrer folks nattesøvn!

Det var nok en fin natt ute! Vi gleder oss til neste gang! Kanskje vi kan få med oss noen da?

Natt nummer 192 ute : En fin natt på Ringkollen!

I går var jeg bare nødt til å dra ut! 17. november, og så flott vær! Da trekker utelivet, selv om det er en annen form for uteliv enn de fleste andre foretrekker, haha!

På formiddagen i går gikk vi tur med Henning ned til Tangen.

Spesielt viktig å ha fått ut litt energi når vi skulle til Ringkollen. Der må bikkjene være i bånd hele tiden. Har tidligere erfart at det er både geiter, høner, haner og hunder på Ringkollstua…og det har ikke vi noen planer om å rote oss borti, haha!

Vi, som i bikkjene og jeg, dro fra Vik klokken 15. Kjøpte med en sekk med ved fra Shell, og klarte såvidt løfte den inn i bilen! Gruet meg allerede til å slepe den de få meterne det er å gå fra bilen til gapahuken!

Klokken 1530 var vi på plass og bålet var i gang! Jeg er alltid spent på om gapahukene er ledig på tur ut. Forundrer meg at ingen andre kom på å tilbringe tid der i det fine været, men jeg var selvfølgelig glad til!

Gapahuken er fin den! Har ligget her mange ganger tidligere. Husker spesielt godt en gang Per og jeg var der i fjor vinter. Vi hadde installert oss og ante fred og ingen fare da en delegasjon fra Røde kors rundet hjørnet. De skulle arrangere akedag for innvandrere med gapahuken som base. Gapahuken er for alle, selvfølgelig, så det var helt ok! Problemet er at folk fra andre verdensdeler som kjent ikke er vant med hunder som kjæledyr. Jeg holdt bikkjene borti det ene hjørnet i flere timer, haha! Vi hadde med oss to reinsdyrskinn. Et ektepar fra Syria fikk sitte på det ene, og ei ung jente fra Somalia med ankelsokker og lave sko fikk sitte på det andre! Vel vel, alltid hyggelig å møte nye folk, så klart!

Vel, det var en såkalt varm grad da vi kom opp dit i går. Var forberedt på kuldegrader siden det var klarvær og om ikke månen var full var den ihvertfall godt påseglet, haha!

Måtte få tatt noen bilder før det ble mørkt, og da hadde vi ikke god tid! Bikkjene hadde en pågående dialog med hunden oppe på Ringkollstua så jeg var ikke helt klar for å ta bilder av dem uten kontroll. Her er båndene bundet til sekken min som ligger bak benken de står på! Og nei, vi pleier ikke måtte ty til slike forankringer!

Jeg har kjøpt meg nye votter!

Kanskje ikke helt tilfeldig at det er et Lars Monsen produkt, haha! Vel, disse heter Alta inner mittens og kan anbefales på det varmeste! De er designet for å være innervott i ruskevær, eller som eneste vott i godvær. Jeg kommer aldri til å havne ut i vær som påkrever enda en vott utenpå disse kan jeg forsikre om, haha!

I august, da Per og jeg var på Femund lodge kjøpte jeg denne…

….denne som stikker opp under jakka! Gausdal fleeceneck! Den var god å ha i natt!

Timene gikk da på et vis oppe på Ringkollen! Jeg hadde ikke med mat av noe slag i går. To grunner til det. Stekepanna er ødelagt, må kjøpe ny etterhvert. Den andre grunnen var at jeg hadde litt mageknip i går. Har ingen planer om å fly rundt å bommelomme rundt disse gapahukene, haha! Har klart meg hver eneste natt ute uten den problematiken, og takk for det!

Jeg ble sittende og stirret inn i bålet noen timer! Blir jo selvfølgelig litt uggen og kald uten noen form for aktivitet. Og, det er utrolig hvor fort gjort det er å brenne opp en sekk med ved, altså! Klokken nærmet seg 1930 da jeg begynte å forbrede soveplasser. Linus hadde allerede ligget og gryntet og kost seg på saueskinn i flere timer! Da jeg rigget sengen min var han rask med å legge seg der!

Her, under soveposen! Han er nå søt, da! Lot han ligge der en stund og kose seg!

Kom til et tidspunkt jeg begynte å bli så kald at jeg ville legge meg! La de siste vedkubbene på bålet og reide opp til gutta…

Det ser vel innbydende ut? Soveposer med integrert saueskinn! Utfordringen var så å få lagt dem inni der, haha!

Men, det ordnet seg! Det gjensto allikevel en utfordring….og få dem til å bli liggende der, haha! Det gikk vel ca 20 minutter til Linus boret seg under posen min, akkurat som han gjorde sist natt ute i Brekkebygda! Da måtte jeg få saueskinnet ut av soveposen hans så han kunne ligge på det, og da sovnet han som en stein!

Han her ble liggende litt lenger i posen sin, faktisk! Det er han som pleier å bryte seg ut først! Nå fant de heldigvis ingen grunner til å fare opp å bjeffe på noe eller noen resten av kvelden, eller natten!

Det er ubeskrivelig deilig å legge seg og kjenne varmen komme tilbake i skrotten, altså! På denne tiden av året er kanskje det den største gleden i dette prosjektet! Det, og å brenne bål da, selvfølgelig! Bålplassene ved disse gapahukene er jo plassert på forskjellig vis. Ved denne gapahuken er det vel sånn ca tre meter fra benken bort til bålet og da får man jo ikke nyte varmen fra det i særlig stor grad. Men, det holder for meg å stirre det i senk, haha!

Som vanlig ble det noen timer under posen før det ble litt søvn. Går fint det! Fikler litt med mobilen innimellom for å få tiden til å gå!

Jeg sov etterhvert godt noen timer! Da jeg våknet åpenbarte Sorry seg som den største soveposetyven, faktisk! Men, han så ut til å nyte det så da er alt i skjønneste orden!

Fikk en jobb å gjøre før jeg skulle kjøre hjem…

….skrape is! Det var ikke mer enn tre minusgrader, snart må vi vel erfare flere!

Kort oppsummert; vi hadde en strålende natt på Ringkollen! Takk for oss!

 

Natt nummer 191 ute! Alene i Brekkebygda!

Eller, det er jo dårlig gjort å si at jeg var alene! Hadde selvfølgelig med meg gutta mine!

Vi hadde gått en tur først på dagen for at disse omtalte gutta ikke skulle være helt fulladet da vi skulle dra ut på overnatting!

Vi gikk bare tur retur Fekjær hjemmefra, men det var nok til å få ut den verste steamen! Her poserer de i et av naboens epletrær!

Vel, vi dro hjemmefra 1430 og satte kursen mot Brekkebygda. Der står det en gapahuk som tilhører Sokna jeger og fiskeforening. Jeg har ligget i den mange ganger. Noen ganger med vekslende hell. På et tidspunkt hadde jeg så lyst til å ligge ute når det høljet ned og valgte den gapahuken! Det var ikke så lurt, den var lekk som ei sil, haha! Måtte tørke absolutt alt etter den turen! Men, nå la jeg merke til at den har fått ny og fin papp på taket! Da er det innafor å prøve den i regnvær igjen en annen gang!

En annen ting jeg la merke til med en gang jeg kom dit var hvor ryddig og fint det var der! Det har ikke alltid vært tilfelle! Så på Facebook at Arnhild og gubben var der og ryddet i sommer; flott gjort! Og enda bedre, folk har tydeligvis begynt å rydde etter seg og ta med seg søpla si!

Vi kom frem like før 1530, og da gikk solen akkurat ned bak åsen!

Vakkert her ved Langevatnet! Hvis noen vil vite eksakt hvor det er:

Der er altså denne perlen i Brekkebygda!

Jeg var kjapp med å få fyr på bålet! Det er noe av det diggeste jeg veit om! Var sulten, så jeg var ganske rask med å finne frem stekepanna også. Det gikk fint en stund det….

….helt til håndtaket på panna datt av! Jeg hadde ikke så mye som en handske tilgjengelig, så jeg brant meg selvfølgelig i prosessen det var å få den panna opp igjen fra bålet! En av pølsene fikk sin siste time i glørne i stedet for i min magesekk…det må vi vel si var å komme heldig ut av det, haha!

I mangel av et annet menneske tilstede måtte jeg jo sørge for bilder selv…

Da må man jo først gruble på hva man skal klare å få ut av det! Selfier er på ingen måte min sterke side, og å få med bikkjene på det er enda vanskeligere!

Ikke sant? Haha!

Vi fikk nå tiden til å gå på et vis. Alternerte mellom å stirre i bålet og fikle med mobilen. Bikkjene sov i det store og hele.

Rasjonerte ved som best jeg kunne. Får ikke med seg mer ved enn ryggen klarer å bære… så etter tre og en halv time var det brått slutt! Da var klokka 1915, haha! Da er det jo bare en eneste ting å gjøre….blåse opp madrassen og brette ut soveposen!

Han her vil alltid kvalitetssikre senga, og han virket som vanlig fornøyd!

Måtte ta bilde av gapahuken…

Ser det ikke koselig ut, kanskje? Som å ha hytte på landet, det der, haha!

Jeg satt og kopet litt til….tenkte å prøve å vente med å legge meg til 1930, haha!

Ser jo ut som jeg har tenkt å krysse Canada, haha! Det er ei tynn dunjakke, men dun er dun!

Det var bare å kapitulere og krabbe under posen! Har vel nevnt det 190 ganger tidligere, men i og med jeg pleier å ha bikkjene bundet rundt livet har jeg valgt å ha soveposen over meg som ei dyne i stedetfor å krabbe nedi. Det funker for meg!

Jeg lå nå der og stirret ut i luften. Jeg er ingen god soldat som sovner når man kan…. ihvertfall ikke når jeg legger meg 4 timer før jeg pleier, haha! Prøver allikevel, det skal jeg ha!

Rundt 21 kom Linus og borret seg inn under posen! Jeg hadde ikke med dekken og soveposer til dem, bare saueskinn. Må vel endre på det utover nå. Linus hadde bare rompa igjen på saueskinnet, resten av kroppen var under posen hos meg. Før jeg visste ordet av det hadde han tatt halve liggeunderlaget også! Jeg ble presset inn mot veggen og ble selvfølgelig kald på ryggen! Måtte etterhvert snu meg, og med ryggen inntil Linus ble det fort varmt igjen!

På et tidspunkt sovnet jeg, faktisk! Våknet til årets første kuldegrader, men bare 2 stykker! Har vinterrekorden min ute i denne gapahuken…lå her en gang i 20 minus – det var andre boller det!

Vel, nok en gang kom vi tidlig hjem, men vi har hatt nok en fin tur!

 

 

 

Natt nummer 190 ute! Tverrsjøen!

Jeg skrinla, eller i beste fall, utsatte dette prosjektet i juni. Det skyldes at ryggen er så dårlig at det er en pine å gjennomføre. Resten av kroppen jublet forsåvidt heller ikke, men det er smerter jeg har levd med i mange år. Det er ryggen som de siste årene har satt meg ut av spill.

Jeg har savnet å være ute på denne måten! Har tenkt på det hele tiden, men etter å ha vært på foredrag og hørt Lars Monsen fortelle om livet sitt i helgen fikk jeg mye inspirasjon! Han snakket utrolig engasjerende, jeg satt lutter øre i halvannen time! Neida, vi driver ikke med det samme, haha! Hans behov for utilgjengelig, værhard villmark har jeg aldri hatt! For meg handler det om tilgjengelighet, og der jeg befinner meg kan vel i beste fall kalles utmark, haha! Men, jeg kjenner definitivt på sjarmen det er å være ute, og å fyre bål…. DER har vi noe til felles!

Som vanlig fikk jeg med meg min partner in crime, Kristin! Utrolig takknemlig for at hun gidder å være med oss ut!

Vi reiste fra Vik 1530 og satte kursen mot Tverrsjøen i Jevnaker allmenning. Vet ikke hvor mange netter jeg har i den gapahuken som står der….det begynner å bli noen!

Da vi kom var det folk der. Ikke så rart det i det dette været. Jeg sendte opp Kristin for å snakke med dem, og de var bare et kvarter unna å skulle reise, heldigvis!

Luksus å komme til en bålplass der det allerede er fyr!

Ingen av oss som drikker kaffe, men denne svartkjelen står der, og den har sin absolutte sjarm!

Det kom et par tilbake til bilen sin ved innkjøringen til Ølja. De må ha vært fryktelig varme, for de tok seg like godt et bad! DET så kaldt ut!

Sorry var for opptatt til å bli med på bilde, han! Jeg er veldig fornøyd med denne Villmarksgenseren min, altså! Den holder på varmen! Det var 4,5 grader da vi kom dit i går, men det ble fort kaldere da solen gikk ned!

Perfekt, rett og slett! Hadde jeg hatt noe godt å sitte på kunne jeg sittet der LENGE!! Krakkene vi hadde tilgjengelig, derimot…de var ikke synonyme med komfort!

På menyen sto det grillpølser! Det smaker ikke så spenstig hjemme fra stekepanna, men ute? Alldeles fortreffelig, spør du meg! Bikkjene setter også pris på at det dukker opp ei pølsepakke! De får selvfølgelig, de også!

Etter maten var det bare å sitte og nyte! Bikkjene tuslet rundt løse. Det er jo enda en ting som er bra med høsten! Det jeg er mest glad for er at kuene har reist hjem fra beite, så slipper jeg å frykte de. Jeg tror den største grunnen til at vi havner i problemer med dem er at bikkjene bjeffer, tror jeg. De har blitt redd kuer etter gjentatte dumme opplevelser. Da oppleves vel vi som truende for kuene kanskje, også er vi i gang! Vel, det var en digresjon!

Klokken nærmet seg 20 da jeg måtte kaste inn håndkleet og legg meg. Godt å få strekt ut ryggen, men pinlig tidlig å krabbe til sengs! Men, fint det også! Putt stille, og det er fint å ligge å se på stjernene som et alternativ til bålet!

Jeg hadde med disse deilige sauefellene jeg fikk til bursdagen min. Det satt bikkjene pris på. Jeg hadde tenkt å ha dem under meg, men slik ble det ikke, gitt! Bikkjene lå pal på hvert sitt skinn inntil meg, kan hilse og si at det var mer enn varmt nok!

Ble liggende våken i flere timer før jeg sovnet. Kristin er en bedre soldat enn meg, hun sover når hun har mulighet, også denne gangen!

Liggeunderlaget mitt er godt det, altså – men, det er jo ikke akkurat en Svanemadrass! Ryggen skrek om hjelp etter noen timer, så og si at vi var tidlig hjemme er ikke å juge, haha!

Alt i alt var dette en fantastisk opplevelse, og jeg har savnet det med god grunn! Håper jeg får til flere netter ute etterhvert, men naturen blir nok uansett ikke frekventert så ofte som da dette prosjektet var på sitt beste! Time Will show!

Takk for turen, Kristin! Du er jammen sporty som slenger deg med på mine innfall! Hvis det er noen andre som vil være med meg ut så si nå endelig ifra! Forventer egentlig ikke en strøm av henvendelser, haha!

Endelig! Natt nummer 16 ute! Elgvad!

Jeg har ikke vært ute på tur siden 20.mai, så nå var det godt å pakke sekken igjen! Sist natt ute tilbragte jeg i telt, og det kan umulig være sunt, haha! Dro ihvertfall på meg en bronkitt som ble til en lungebetennelse. I tillegg ble det et uforberedt møte med Ringerike sykehus. Så, tiden har gått. Men, nå er jeg ferdig med antibiotika, og per definisjon frisk, får vi tro!

I går var Kristin med oss igjen! Sindy var med, og ikke nok med det, vi hadde med en nybegynner! Jeg fikk meg en kattunge for tre uker siden. Synes ikke jeg kunne vært borte fra henne over natten, så derfor….

….derfor tok vi henne med! Her er lille søte Fia med Kristin!

Først må jeg jo fortelle hvor vi skulle! Vi har ligget ved Buvasskoia tidligere, og jeg har ligget et par andren steder ved Buvann også. Men, dette stedet som heter Elgvad valgte vi i går, og der har vi også campet tidligere. Jeg lå akkurat der for første gang på denne datoen i 2013, faktisk!

Det er et bilde som er obligatorisk og ta på tur inn til Buvann…

Det er dette! Demningen ved Friisvannet. Veldig fint!

Det første vi konstanterte da vi kom på plass i går var at det ikke var tegn til mygg… men!! Knott! Milliarder av knott! Heldigvis hadde jeg remedier i bilen. Autan er det aller beste mot knotten. Jeg fyret opp Thermacellen også, men den funker dårlig i såpass mye vind. Vel, vi sauset oss inn med den nevnte Autanen, og det hjelper umiddelbart!

Kristin sanket noen kongler og forsøkte å røyke vekk knotten. Det “bålet” brant ikke mange sekundene, haha!

På menyen sto grillpølser, kan kanskje si som vanlig, haha! Det er nå veldig enkelt og greit, etter at jeg hadde klart å lokalisere Primus, brenner og stekepanne på tre forskjellige steder, haha!

Her er hele gjengen!

Elgvad ligger ved en foss. En vakker foss!

Jeg vet ikke hva den heter. Google gir meg ingen informasjon om Elgvad.

Det så ut som lille frøken Fia koste seg på tur!

Kristin gikk med henne i skogen mens jeg luftet bikkjene, og da spant hun rundt og lekte i lyngen! Det er klart det er spennende for en liten tass å dra ut på en slik tur! Det har forøvrig gått bra å integrere henne i hundehuset. Jeg har en gammel kastrert hannkatt på 13 år, også. Man kan jo trygt si at de to kattene har et forskjellig energinivå, haha!

Jeg måtte ha flere bilder, og modellene stilte opp!

Etter å ha sittet, stått og gått en god stund bestemte vi oss for å blåse opp liggeunderlagene. Nei, vi skulle ikke legge oss 1930, men å kunne sitte litt mykere fristet.

Kristin tok med seg Fia ut i skogen igjen for å sjekke om hun måtte på do. Og borte ble de! Linus ga meg dette blikket…

… så snudde han seg og gikk ….

Når katten er borte er det visst ikke slik at noen danser på bordet, man legger seg i sengen i stedet, haha!

Vi byttet på og ta oss av Fia, men Kristin var den som hadde tålmodighet til å gå med henne i knottskogen til hun fikk gjort fra seg.

Temperaturen sank utover kvelden. Da vi krabbet til køys fniste jeg som vanlig litt av Kristin som hadde vinterposen med. Jeg sluttet snart å fnise! Jeg hadde den tresesongs dunposen min. Synes det var overraskende kjølig og ligge under den. Jeg stakk hodet under og så mot lyset, og da oppdaget jeg at all dunen har forskjøvet seg!! Det var bare dun på sidene av posen, ingenting på midten!! Ikke rart det var kaldt da! Jeg hadde jo i praksis bare skallet over meg! Jeg kjente jo at det kom til å bli kaldt! Siden det er sommer hadde jeg shorts og t-skjorte, må vite! Fleecejakka jeg hadde med pakket vi Fia inn i så hun skulle være god og varm! Igjen ble Kristin redningen! Først fikk jeg jakka hennes. Fikk lagt den mellom meg og duken, og det hjalp. Etterpå fikk jeg en ullgenser også! Takk takk takk!!

Det hjalp litt med Linus inntil meg også! Kosegutt han!

Slik kom vi oss gjennom noen timer av natten, men vi kom ikke sent hjem, for å si det sånn!

Det er jo koselig å kjøre hjemover i grålysningen! Først så vi rev, så så vi hare! Da vi kom til Veme slapp vi med skrekken! Der kom det en elg som heldigvis valgte å stanse på hvitstripa i veikanten! Det var close!!! Skikkelig skummelt!

Trygt hjemme var vi takknemlig for NOK en fin tur!

 

188 netter ute; den ALLER første i telt! Et ufiltrert blogginnlegg om den opplevelsen!

Med få unntak; tre netter i en gapahuk jeg kjøpte. Det var jo BARE irriterende! Det er jo ingen type innertelt i den så der blir jo ALT fullt av kondens! Så tilbragte jeg to netter i Tom Borgersens svære lavvo på Hardangervidda! Det var veldig fint, men noe slikt kan jeg ikke bære med meg!

Men, nå hadde jeg nærmest en romantisk forestilling om hvor fint det skulle kunne være å tilbringe en kveld og en natt i telt! Jeg gledet meg til det, men måtte gjøre visse forberedelser! Man tar ikke to fulladede Australske gjeterhunder med seg direkte fra sofaen og inn i et telt. De måtte gå tur først og det ordnet Henning og jeg på Røyse! Han til fots med bikkjene, jeg på sykkel!

Dette bildet begynte på Snap. Jeg synes det er så fint at jeg tok det med videre til både Facebook og Instagram. Nå i bloggen, synes fremdeles det er fint, jeg!

Min venn Henning er botaniker, og igjen kom jeg fra turen med ny lærdom….

Dette er en vill orkide som heter Marisko, for tenk! Jeg lærte om polyneringen også, men å forsøke å gjengi det forløpet skal jeg spare både dere og meg for, haha! Det er ikke noe godt tegn at kongla på bildet er skarpere enn sjølve blomsten, heller… blei visst noe uskarpt i skråningen der!

Vel, tilbake til teltet! Det har seg nå slik at jeg absolutt ikke har rygg til å få satt opp et telt! Da må man innkalle forsterkninger…

Her er teltoppsettersken; Kristin, så klart!

Teltet, selvfølgelig heter…

….det var da nok et dårlig bilde, men at det heter Vassfaret kommer jo frem! Jeg hadde aldri satt det opp før, da er det alltid spennende å ta et første blikk på bruksanvisningen! Den var ikke vanskelig å skjønne, så vi, ja vi – haha! Jeg strammet tross alt noen barduner og satt ned noen plugger….mens Kristin pent måtte ordne alt annet. Tusen, tusen takk for hjelpen!

Før Kristin reiste hjem foreviget hun disse lykkelige telterne!

Hvor vi var, ja! Jeg var avhengig av å ha bilen i umiddelbar nærhet, så jeg tenkte egentlig å campe ved Skogstjern på Holleia! På tur inn dit spottet jeg en fin plass langs veien ved Grytingen så vi vrengte inn der!

Akkurat så langt unna bilen sto teltet, og akkurat så langt fra veien var vi også! Overraskende mye trafikk, helt til midnatt, faktisk. Fler enn oss som dristet seg ut mellom regnbygene!

Det var en vakker liten plass! Så.veldig fint ut å bade der. Skjønner hvorfor det står biler der når jeg kjører forbi på sommerstid. I vårt følge i går var det bare en som hadde lyst til å bade, og det var som vanlig Sorry. Han måtte tøyle sine lyster!

Vel! Jeg satt ute og leste ut boken “Svart hevn” av Wilbur Smith. Den femte boka på rad om Courtenyfamilien. Nå vil jeg ha en liten Wilburpause!

Det er så mange som har så mye pent å si om serien om de syv søstrene at jeg har lyst til å komme i gang med de! En veldig bra start, så jeg gleder meg til fortsettelsen!

Jeg bestemte meg for å gå inn i teltet kl 20. Inntil da hadde jeg bare bøyd meg inn og kastet inn det jeg trengte.

Ser jo idyllisk ut, det her!

MEN, det kan jeg bare si, at ombordstigningen var ALT annet enn grasiøs! Fikk jo radbrekt ryggen tilstrekkelig til å komme meg inn, OG samtidig beholdt begge bikkjene inne i teltet. Det var mye stønning og ukvemsord der en stund! Når jeg fikk strekt meg ut og leiret slik at smertene slapp litt måtte jeg organisere ting og tang der inne. Liggeunderlaget hadde jeg hatt omdreininger nok til å blåse opp på forhånd. Når jeg fikk kastet sekken innover, og stablet meg og andre saker i riktig retning var jeg lettet!

Jeg har fått en ny bursdagsgave!

Et nydelig saueskinn! Takk igjen til Lina, Bjørn, Sander og Kari Lise! Nå har jeg skinn fra lokal sau, og sau fra Smøla! Da kan disse noe slitne reinsdyrskinna jeg har bært rundt på få en sommerpause!

Linus likte også saueskinnet. Dette skal vi få mye glede av!

Jeg hørte en Storlom nede på Grytingen. Dens skriking, eller skal jeg kalle det synging, er jo ikke til å ta feil av. Jeg hadde øra på stilk i håp om å høre gjøken. Og, jammen! 2110 hørte jeg den nede fra Skogstjern! Artig! En halvtime senere hørte jeg den mye nærmere oppe fra Grytingsvollen.

Før i tiden hersket det mye overtro rundt gjøken…

Jeg lå og leste til ca 23. Jeg hadde tatt medisinene mine klokken 21, så da burde jeg egentlig vært litt trøtt. Men, jeg hadde jo så vondt i ryggen at jeg akte meg rundt og hit og dit på dette liggeunderlaget, som jeg forøvrig er godt fornøyd med. Det var en uskyldig part! Jeg kveila armer og bein rundt her og der og endte som ei dårlig fletta kringle inntil teltduken, haha! For å toppe det hele ville jo blæra ut å lufte seg. Igjen da! Armer og bein, banning og sverting. Før jeg hadde et bein ute av den fordømte åpningen var begge bikkjene ute og nede ved vannet. Helt supert at de blei våte på beina før de skulle inn igjen i teltet, liksom.

Jeg vet det i aller høyeste grad er teoretisk mulig, men er det praktisk mulig å få.på seg fottøy inne i et telt uten å få kramper i beina?? Spør for en venn, haha!!

Tilbake i vater! Relativt fornøyd, haha!! Herfra og ut gjensto kun en gang til ut av dette hersens teltet, det var ved hjemreise!

Apropos pute! Den lille puta jeg pleier å bruke lå så langt nedi sekken at jeg ikke orket å finne den frem. Jeg lå jo behagelig på dette skinnet. Når jeg ålte rundt som verst ble den rikelig behårede sauen litt vanskelig å forholde seg til, så jeg snudde det! Ser man det, så mye hudkontakt er det lenge siden jeg har opplevd, hahaha!

Ikke rart han ser rart på meg, haha!

Natten var godt i gang, og det eneste positive jeg kan si om det er at jeg hørte flere Storlom. Om de svarte hverandre eller bare snakket i kjeften på hverandre er ikke godt å si, altså!

Klokken ble 01, og jeg var fremdeles våken. Bikkjene sov godt og drømte i vei, det var fint at de koste seg på telttur! De koser seg uansett hvor vi er  bare vi er sammen! Pleier å si at vi har gjensidig separasjonsangst, haha!

Jeg fant et engelsk uttrykk som beskriver min situasjon bra…

Som om jeg skulle sagt det selv! Har slitt med søvn i mange år nå. Verst de siste par årene hvor jeg ikke har kunnet ligge lenge sammnehengende i sengaø på grunn av ryggen. I juni er det 2.år siden jeg hartibragt en hel natt der. Folk har mye verre ting å forholde seg til i hverdagen, så jeg skal ikke klage så mye! Heller beklage at jeg sutrer!

Tilbake til denne fantastiske teltturen, haha! Det ble ikke noe soving i det hele tatt, så da fuglene begynte å kvitre litt begynte jeg å forbrede evakueringen! Jeg hadde jo ikke stukket snuta ut engang før det begynte å regne! Det er klart! Jeg pælma alle løse gjenstander inn i bilen før jeg begynte å demontere teltet. Fikk omsider opp alle pluggene, ut alle stengene …. og resten, i sin helhet, stappet jeg inn i bilen! Teltoppsettersken har lovet å komme å hjelpe meg å få det fra hverandre og ned i futteralet sitt igjen. Og der tror jeg det blir liggende leeeeeeenge! Jeg har 182 netter under åpen himmel – det er definitivt greia for oss!

Over, og ut av teltet! Haha!