Natt nummer 10 ute : Fantastiske Hvaler!

Jeg har veldig lenge ønsket meg  en tur til Hvaler. Tidlig på 90-tallet kjøpte jeg et replika med svaberg på Hvaler malt av Vebjørn Sand. Siden den gang har jeg hatt en romantisk forestilling om hvor fint det er der!

For meg er det uaktuelt å oppsøke slike steder i sesong da det myldrer med folk. Har lenge snakket om å reise en av de første ukene etter påske, og det viste seg å være et veldig godt valg! Vi kunne rett og slett ikke vært heldigere med været!

Vi denne gangen er Unni og meg! Unni er en frysepinn og hun har ikke akkurat lengtet etter å være med meg på overnattinger ute, men – sporty som hun er slang hun seg med!

Jeg gikk rett i fotomodus, haha! SÅ redd for å ikke klare å få noen fine bilder fra dette fantastiske stedet! Her har vi, etter å ha gått en lang omvei fra parkeringen, ikke engang kommet oss inn på Kyststien!

Jeg har ikke bare fablet om Hvaler, men kyststien generelt. Jeg har ikke visst om noe sted den stien er lettangripelig med en så til de grader krøplete kropp!

Før nå, altså! Jeg leste meg til at det fra parkeringen på Brattestø bare var et par hundre meter å gå til Pikesten fyr. Jeg hadde aldri hørt om dette fyret, men etter å ha Googlet og studert bilder på Instagram var jeg ikke i tvil om akkurat hvor jeg ville!

Vi dumpet fra oss sekkene, som Unni hadde stinta og bært! Jeg er jo ikke i stand til å gå den avstanden med sekk på ryggen, dessverre. Som krøpling må man svelge kameler, dromedarer og sikkert en alpakka eller to og spørre om hjelp. Jeg HATER det som pesten!! Men, uten hjelpen jeg får fra Kristin, og nå Unni, kunne jeg ikke reist på slike turer. Som tidligere nevnt håper jeg det er mulig for meg å komme meg ut alene når snøen går i marka. Da blir det lettere når jeg kan kjøre nesten frem til den iamginere døren, haha i!

Det ble en fotosession ved fyret!

Lyset samarbeidet ikke med oss akkurat da! Det gikk ikke an å stille seg i solen ved fyret, meeeen, bilder av fyret ble det åkke  som! Lurte et øyeblikk i om det var et så lokalt uttrykk at det burde forkastes, men neida! Det er et vel anerkjent adverb, men mest brukt dialektalt!

Vi fortsatte vår ferd mot noen vakre svaberg litt bortenfor oss. Der var det enda finere å ta bilder!

Unni og Vilje! Et flott radarpar!

Nei, denne “komposisjonen” kan ikke sammenlignes med Vebjørn Sand sitt maleri, haha! Vi er vel hakket nærmere Rune Rudberg sin “uuuuut mot havet”, haha!

Det er lettere å ta bilder av bikkjene, med eller uten Unni!

Det er ikke alltid jeg lykkes med hvordan jeg helst vil at bildene skal se ut heller. Som i dette tilfellet. At det kom en annen hund gående da den egentlige oppstillingen var ferdig. Bildet ble ikke så verst allikevel!

Jeg kan for skams skyld ikke dele alle bildene jeg tok, haha! Men, noen perler til kommer dere ikke unna, haha!

Her er vi på tur tilbake til camp, eller – der vi droppet sekkene og gikk videre, haha! Vi satset på at det kun er ærlige folk på Hvaler!

Vi ventet besøk! Kari, Thor og Troy skulle komme, og det gledet vi oss til. Kari kjenner jeg fra korpset, og Thor gikk i klassen min på videregående. Det nytter vel ikke å kalle det gymnaset lenger! Det er vel bare en pekepinn på at vi gikk på skolen tilbake i steinalderen, haha!

Jeg har terrorisert Kari med spørsmål om hvor jeg kan finne hva på Hvaler! Så mange spørsmål at jeg begynte å gjenta meg selv, haha! Takk for tålmodigheten, Karl! Hun har også sendt meg mange bilder som jekket opp forventningene mine til et autentisk nivå! Tusen takk for det også! Jeg fikk bare sett en brøkdel  -.og det gir jo motivasjon til å ta turen tilbake!

Da de kom satt Unni og sleit med å få fyr på Primusen sin. Thor dro sporenstreks avgårde til nærmeste butikk for å anskaffe nytt fyrtøy! Han serverte også meg en svær flaske Pepsi Max! Tusen takk, Thor – du er en knupp!

Vi fikk sladret litt en god stund, det var veldig hyggelig! Før de skulle gå hjem måtte jeg jo ta bilder av dem!

Alle er så fotogene at det var en smal sak å få tatt et fint bilde av dem!

Troy stilte opp på bilde med bare gutta…

…har du sett! Det var et veldig fint trekløver!!

På bildene ser jo bikkjene mine veloppdragne ut. De er virkelig ikke det. De farer opp og bjeffer på folk og fe, absolutt hele tiden! Selv om det er langt fra sesong kom og gikk det folk og fe stadig vekk! Ser kanskje rart ut at jeg ikke slår hardere ned på det, men jeg har faktisk kapitulert. Når vi går tur er det et lurveleven uten like når vi møter noen andre med hund i bånd. Hvis gutta får hilse er problemet borte på et blunk! Slik er det, og jeg hater det! Må bare ha sagt at når vi er på tur i mindre siviliserte områder er de perfekte, og jeg vil uansett ikke bytte dem bort med noe i hele verden!

Vi sa etterhvert farvel til besøket. Det var ordentlig hyggelig å se dere igjen, Kari og Thor. Troy hadde jeg aldri møtt tidligere, det var en ordentlig kjekk gutt, altså!

Det nærmet seg solnedgang, og den var det såvisst fler enn meg som så frem til!. Folk kom med stoler, og ikke nok med det  -.noen dukket opp med en leonberger!! Jeg er enda slik at jeg gjerne slipper alt jeg har i hendene og spurte bort for å hilse på! Før visste jeg forskjell på hvem, hva og hvor på de aller fleste her til lands. Nå, 10 år senere er jeg helt frakjørt!

Jeg fikk ikke hilst på den, men jeg kan herved servere bilde av en lelonberger og flokken dens i solnedgang ved dette Pikesten fyr!

Alldeles fortryllende!! Det var et vakkert skue som jeg aldri kommer til å glemme!

Apropos glemme…. Nå holdt jeg på å glemme å.legge ut bilde av denne blomsten :

Jeg leste om Hvaler at det er et eldorado for botanikere og ornitologer! Jeg sendte dette bildet til et par botanikere og fikk kjapt svar. Dette er altså en.; Skjørbuksurt! Wikipedia sier; Skjørbuksurt er en plante i korsblomstfamilien. Navnet har tilknytning til at den ble mye brukt i folkemedisinen mot sykdommen skjørbuk. Artsepitetet officinalis er en form av det latinske ordet for apotek, og vitner om plantens historie. Det er det høye innholdet av Vitamin C som har gjort den til en medisinplante

Og det var det nok ikke så mange av oss som visste!

Det var tid for bosoa! Det var fremdeles et par stykker som ikke hadde gått hjem rundt oss, men da solen gikk ned ble det kaldt!

Unni har investert i en….nei, ikke en romdrakt, men en hel  soveposedrakt!!

Haha! Denne skal holde 11 kuldegrader unna! Og den nedi soveposen som skal holde 4 kuldegrader unna… det måtte jo bli bra!!

Her er hun rigget og klar! Men vi fikk ikke ro i leieren før han i bakgrunnen hadde gått hjem!

Da roen senket seg sovnet vi alle fem! Jeg hadde byttet ut bare armer med boblejakke, men beina forble bare på hele turen! Jeg klarte meg bra med min tresesongs dunpose med gutta godt inntil meg!

Vi våknet ved 5 tiden og pakket sammen utstyret! Jeg jaktet soloppgangen, og fant den i Papperhavna!

Takk for oss, Hvaler! Det var en gedigen fornøyelse! We’ll be back!!!

Natt nummer 9 ute : Jammen på tide! Røsholmstranda, igjen!

Jeg lager stadig planer! Og veldig ofte blir det ikke som jeg hadde tenkt! Det gjelder forsåvidt mye i livet det, men nå skal jo dette i all hovedsak handle om turene mine!

En grunn til at jeg ikke har vært ute på en stund er det hersens vindværet! Ja, jeg vet det uansett ikke kan måle seg med noe slags vær nord i landet vårt, haha! Men, jeg vil ha det mer komfortabelt da – ikke ligge å riste under soveposens duk!

En annen, og denne gangen en god grunn, er at det har vært påske! Med alle reiserestriksjonene tyter jo nordmenn ut i skogen! Jeg tenker at de kan få gjøre det i fred, så stikker jeg ut når alle andre ikke kan

Den beste og eller verste grunnen til at jeg ikke har vært ute, alene – det er den vonde ryggen min. Er jo så og si hjelpeløs i mange henseender. Får håpe det blir litt lettere for meg når snøen forsvinner i marka. Da har jeg flere muligheter til å komme meg til steder der jeg kan ligge veldig nær bilen.

Vel, i går var Kristin med oss igjen!

Det satt utvilsomt gutta pris på også! Sorry entrer køya fra stille høyde! Linus må et push i baken! Men begge synes nok det er stas med litt tid i hengekøya, selv om den gynger litt fra side til side etter vellykket ombordstigning, haha!

Jeg har ikke kunnet ligge i helgekøye det siste året, eller så – jepp, på grunn av ryggen. Men, jeg kan legge meg oppi og holde ut noen minutter!

Linus og jeg lå og koste oss en liten stund! Han grynta av velbehag, og jeg kunne fint ha sovnet der sammen med han!

Meeeeeen…

…..det var bare å komme seg ut av køya før ryggen stivnet i køyeformasjon, haha! Eller, det er heller ikke morsomt!

Ď

Vi hadde viktigere ting fore en å tulle rundt denne hengekøya! Det haglet da vi kjørte fra Vik, og det så ut som de skyene forfulgte oss til Røsholmstranda! Vi hadde med tarper og var kjapp med å få opp Kristin sin, den er så svær at den fint dekket soveplasser under trærne til oss alle fire.

Men, det var jo ikke sengetid riktig enda! Vi fikk fyr på bålet! Ja, på ufarlig grunn – vi har heller ikke i år.tenkt å starte noen form for skogbrann. Det skulle MYE til at vårt bål skulle klare å spre seg til buskaset bak oss.

Her er kokka i gang med dagens særs lite avanserte måltid…grillpølser; igjen! Denne gangen med smakstilsetning i form av stekt løk! Haha!

Jeg har jo glemt å fortelle om en severdighet! Vi så linerla! Det var jeg som så den først, og jeg så den bakfra. Det er viktig å holde styr på fra hvilken vinkel man ser den!

Ornitologene forklarer det bedre enn meg! Etterhvert så vi seks linerler som flakset rundt og koste seg! I og med jeg akkurat rundet 50 år kan det vel nå forsvares at jeg husker at jeg så linerla for første gang ved Skogstjern 21.april i fjor. Året før der igjen så jeg den 5.april i Nydalen i Oslo. Men så er jeg kjent for å huske mye rart, haha!

En Snap førte til at Per kom på besøk i campen. Han ville gå en tur med hundene, og jeg hadde ikke hjerte til å nekte han det, må vite!

Her er gutta etter endt tur!

Vi begynte å tære på vedlageret vårt. Det gjorde ingenting, for vi legger oss alltid tidlig, Kristin og jeg. Det er godt å strekke ut skroget og ligge å lese.

Jeg er besatt av Wilbur Smith! Er på den tredje boka han har skrevet nå. Rakk en bok av Unni Lindell mens jeg ventet på at denne skulle komme i posten. Den var til tider utrolig skummel, spør du meg! Det er den første boka som har fått meg opp for å forsikre meg om at døra er låst, haha! Da var vel boken bra, da!

Per dro hjem, og vi satt i gang med å blåse opp liggeunderlagene og rigge bosoer! Vi hadde så flaks at beltet bikkjene var bundet i gikk rundt et tre! Da slapp jeg å ha det rundt livet, det er deilig! Jeg etablerte meg ved siden av det treet så bikkjene kunne ligge inntil meg på reinsdyrskinn. De virket fornøyd med den løsningen. Hadde ikke ligget mange minuttene før Sorry hadde plantet overkroppen nederst på mitt liggeunderlag. Han måtte ha pute, må vite! Linus la seg inntil meg og der hadde vi det fint – helt til bikkjene for opp for å.bjeffe på et eller annet! Ved en anledning hørte jeg noe eller noen i gresset bortenfor oss. Umulig å gjenkjenne noe i mørket.

Vi hadde bevitnet en fin solnedgang! Etterpå fikk vi en klar og fin stjernehimmel, kun begrenset av denne tarpen!

Bikkjene både tullet OG tøyset til vi nærmet oss midnatt. Så ble det stille! Helt til jeg måtte gi klokka 0400! Da hadde jeg ikke sjans til å ligge der lenger.

Takk for NOK en fin tur, Kristin! Takk for besøket og turen med hundene, Per!

 

 

 

Natt nummer 8 ute ; Røsholmstranda!

Endelig en tur ut igjen! Har lengtet etter en slik opplevelse! Godt å få kommet seg ut en tur for å lufte vettet!

Kanskje ingen stor overraskelse at Kristin var med oss? Nei, hun er jo bortimot fast inventar, og det er jeg veldig glad for!

Valget falt på Røsholmstranda fordi det fremdeles er snø og is andre steder. Andre alternativer er jo å ligge i hengekøye hvor som helst, men for å tilbringe en natt i hengekøye må man nok å ha en bedre rygg!

Det var godt og varmt i går! 10 grader ute da jeg reiste hjemmefra! Og da tar man selvfølgelig på seg småsko, og stillongsen – den fant jeg ikke! Da vi satt i sola og koste oss gjorde da ingenting at jeg var litt tynnkledd!

Utrolig nok var denne plassen ledig da vi kom! Det var mange biler på parkeringsplassen, så vi begynte å tenke på et alternativt sted å reise til…

Men, Kristin gikk ut og speidet, og da det var fritt frem spurtet vi ned for å okkupere plassen! Ja, du kan se meg spurtet ned? Haha! Jeg listet meg som best jeg kunne mens Kristin bar bagasje!

Etter at flere folk hadde passert i flere omganger, både herfra og derfra, med og eller uten hund, sekk, spark og ballonger, ja – ballonger, blei det vår tur til å rusle en tur…

Her er vi på tur retning Karlsrudtangen. Om isen er trygg? Ja, det liker jeg å tro basert på mengden folk utpå. Uansett holder vi oss nær land, og skulle vi gått gjennom hadde vi vel fått vann opp til knærne  – så langgrunt er det.

Tilbake i leiren fyrte vi opp bål. Eller nei, det gjorde VI ikke – Kristin gjorde det. Jeg flata rett ut på et reinsdyrskinn etter spaserturen. Forrige uke var jeg på et kartleggingsopphold på Vikersund kurbad. Jeg er redd konklusjonen derfra er at det er vanskelig for dem å hjelpe meg. Det vil tiden snart vise! 

Det er alltid vakkert på Røsholmstranda, også i går!.

Det ble pølsemiddag for alle i leiren! Linus er en taktiker og flyttet seg nærmere pølsedistribusjonisten…

…luring han der altså! Men, den som lyktes med å stjele pølsepakka etterpå, det var Sorry det!

Det blir mange bilder fra samme avstand og vinkel her, men jeg løftet ikke opp ryggen før jeg skulle re opp bosoa! Men først, min nye ponsjo!

Hei sveis! Den var veldig god å få på seg for det blåste opp skikkelig! Og når sola gikk ned blei den vinden innmari sur, altså! Derfor blåste jeg opp liggeunderlaget mens jeg var på beina!

Det passerte fremdeles folk. Vi syntes folk burde gå hjem og varme seg, men neida! Den siste gruppen som kom til var noen gutter, eller kanskje menn,som drev med lekebiler på steinene ved siden av oss. De bilene, som sikkert var elektriske, heter sikkert noe annet, og å ha det som hobby er vel like bra som noe annet!

Det eneste problemet vi hadde med mennenes tilstedeværelse, var at det var umulig for oss å runde en busk for å tisse….

….så da får vi finne på noe annet!

…..og Linus lar meg finne på hva som helst, haha! Han kledde ponsjoen, han! Alt kler den smukke, så klart!

De med lekebilene rundet omsider hjørnet så vi fikk unna en tisserunde før vi la oss. Den vinden gikk gjennom marg og bein, altså! Det var om å gjøre å komme seg under påsan! Å kombinere påsan med ponsjoen ble bare kål så den tok jeg av meg.

Jeg hadde tenkt å ligge og lese…

…men, det blei for kaldt, rett og slett. De dagene jeg var i Vikersund leste jeg to bøker. Jojo Moyes siste, og den eneste boka de hadde til salgs i resepsjonen, en bok av Wilbur Smith. Jeg falt for hans forfatterskap og har skaffet meg en ny jeg er godt i gang med!

Det ble ingen spektakulær solnedgang, dessverre, men fargen var det ingenting å utsette noe på!


Det var godt å komme seg ned i bosoa og få varmen igjen! Jeg sleit med å tette igjen alle spriker. Ikke en ideell løsning å ligge under istedenfor inni i slikt vær, men igjen da – med beltet bikkjene er bundet i rundt livet har jeg ikke mulighet til å løse det på annet vis!

Vi hadde en ok natt, og dro som vanlig tidlig hjem!

Takk for NOK en fin tur, Kristin! Du er uunnværlig!

Continue reading “Natt nummer 8 ute ; Røsholmstranda!”

Natt nummer 7 ute : Spektakulær natt på Kleiva!

Så kom varmegradene! Jeg vil ikke si endelig, for jeg setter pris på noen av elementene kulde medfører! Ikke noe er vel vakrere enn en vinterdag på sitt fineste? Og de samme spørsmålene stiller jeg også vår, sommer og høst! Så ja, jeg er glad vi har fire årstider! Det er jo en fordel å verdsette det når man bor her oppe i nord!

Vel, i går var det Kristin som ble med oss på tur!

Vi møttes i Sundvollen 1530 i går. I og med det er vinterferie her lurte vi litt på om gapahuken var ledig. Med tanke på forrige ukes erfaring på Ringkollen var jeg forberedt på å dele, jeg, haha! Det var bare løypebasene som var ved anlegget da vi kom, og de henviste plass til bilen så vi fikk parkert der nede; takk for det! Da er det ikke mange meterne å gå bort til gapahuken. Jammen godt jeg har fått piggsko fra Shoeday for der var det holke! Min råtne rygg fikk med seg tre soveposer… ikke mye å skryte av!

Selvom jeg hadde vært ute med gutta en tur tidligere på dagen var det fremdeles noe krutt igjen å forbrenne!

Da er kongen uvurderlig! Nei, ikke Kongen, men kongen, haha! Dette er en kong :

Den er såpass tung at med en snor festet til den kan man kaste den ganske langt. Fordi vi brukte den mye som belønning når vi trente blir de yre av glede når jeg finner den frem. I går var det perfekt å bruke den! Vi hadde tidvis hele skistadion for oss selv, så da fikk gutta løpt masse. Ikke noe mas etter den seansen!

Kos, derimot – DET vil de alltid ha mer av!

Disse her to, de har en greie, altså! De kosa seg fælt, og Linus ble liggende hos Kristin helt til vi dro hjem!

Klokka gikk, og en spesiell himmel begynte å åpenbare seg! Den svakt gule himmelen forandret seg til dette spektakulære skuet:

Det var helt vanvittig fint!! Jeg var stadig ute av gapahuken for å ta bilde, for NÅ kunne det jo ikke bli bedre, men det gjorde det – flere ganger! Det var sikkert enda finere å betrakte skuet fra Dronningveien og andre utkikkspunkt, men vi var der vi var, og det ble da jammen bra nok!

Etter himmelfremvisningen var det på tide med mat! Jepp, grillpølser! Til alles store glede! Når gutta har løpt SÅ mye kan de trygt fortære ei pølse, eller to!

Jeg blei utsatt for et par quizer. Jeg vet ikke fra hvilke blader, men det var ihvertfall noe enklere spørsmål enn i Det Beste! Jeg er jo rimelig evneveik så nivået må ha vært lavt siden jeg kunne svaret på så mange spørsmål, haha! Måtte inn i etterkant og redigere ordet evneveik! Det må jo være en målestokk når man ikke engang kan stave det riktig, haha!

Klokka gikk, og det fristet å gjøre som Linus – legge seg i bosoa! Her har han okkupert Kristins seng – han er jo så søt at det nesten er umulig å flytte på han!

Jeg hadde så vondt i ryggen at jeg var helt nødt til å strekke meg ut. Nå har selvfølgelig jeg ikke bare vondt i ryggen, lista er lang. Men det siste på lista er en smertefull fot. Det er jo umulig å leire den uten at det gjør vondt og det skyldes antagelig nervesmerter. Finner ut av det etter en MR om noen uker. Nå er det jo en evig runddans; får jeg lagt beinet riktig funker det ikke  for ryggen, om og om og osv…..! Nok sutring!

Her er jeg i ferd med å få varmen oppå underlaget, under posen! Selvom det var et par varmegrader er det alltid godt å få finne bosoa!

Vi sov i rykk og napp – eller; rygg og napp, haha! Bikkjene satt i gang et lurveleven rundt midnatt; da hadde vi en rev som bjeffa ganske nært. Vi hørte den lenge! Bortsett i fra reven var det eneste vi så og hørte Korpen. Eller ravnen, om du vil! Ikke til å ta feil av dens lyder!

Vi holdt ut lenge, men jeg måtte konkludere med at kroppen hadde fått nok, den måtte hjem! Kristin spretter opp og begynner å pakke! Jeg tror jeg kan si meg enig i en av Lars Monsens utsagn på vei ned langs Nordland….Han følte seg som gamlehjemmet på Tåsen da han sto opp! Word, Monsen!! Haha! I motsetning til han hadde jeg bilen 30 meter unna da – jeg er sikker på at han misunte meg det akkurat da!

Det var føre for spesielt interesserte på Kleiva i går! Til fots har jeg ingen problemer med nye piggsko fra Shoeday; de er verd og nevne igjen!

Vi kom oss helskinnet ned! Jeg er spent på hva den svære bulken isen har skapt nedi Dronningveien kan klare å ødelegge…time Will show!

Takk for NOK en fin tur, Kristin! Og takk for maten og all hjelpen! Takk, takk og takk!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Natt nummer 6 ute : Ringkollen! Stikkord : dele, mangfold, folksomt og oppvartning!

Så falt altså valget på Ringkollen! Der står det en fin gapahuk som er satt opp av Skiforeningen og Sparebankstiftelsen. Jeg har ligget der flere ganger tidligere, og er klar over at det bor geiter like ved oppe på Ringkollstua. De var ute en tur i løpet av kvelden og lagde sine søte lyder. De er nok godt vant med å få oppmerksomhet der oppe!!

Vel! Vi var fremme der oppe ca 1530. Kjente fort at den noe sure osen traff oss midt i fleisen! Det var bare å komme i gang med bål og mere klær! Per gikk en runde med gutta mens jeg tok meg av bålet. Det var ikke spesielt vanskelig å få i gang det i den vinden!

Per kommer alltid fort på returen med bikkjene. Vi, hundene og jeg, lider av gjensidig separasjonsangst, haha!

Der var de tilbake! Jeg hadde ikke rukket annet enn å fyre opp og å ta bilde av beina mine! På onsdag sendte jeg en Snap som illustrerte at de støvlene jeg har med en slags pigg under ikke duger i det hele tatt! Det tok ikke lang tid før Shoeday, som har sponset meg med Polecatstøvler tidligere, ba meg komme innom å hente nye piggsko med samme avtale!

Der sto de splitter nye hos.Shoeday! Tusen hjertelig takk! ❤ Og takk til Per som hentet de for meg!

Jeg nølte ikke akkurat med dem i bruk – jeg tok selvfølgelig støvlene på når vi skulle overnatte ute. Butikksjefen sa at det nok var smartest å ta med Polecatstøvlene hvis jeg ble sittende i ro i flere timer, det ga jo mening! Og jeg dro hjemmefra med de nye piggskoene på, uten Polecatstøvler i bagasjen, haha! Jeg fikk svi litt for det, piggskoene ble litt kalde! Men, utrolig gode og ha på seg!!

Tiden gikk, og vi ble sultne! Jeg hadde med grillpølser og lomper, og Per fiksa!

Akkurat da gjorde oss ferdig med det prosjektet rundet 6 jenter hjørnet. Gapahuken er selvfølgelig for alle, så vi ryddet plass til dem!

Her er de endrede forutsetningene, haha

Jeg legger selvfølgelig ikke ut bilder av mennesker som ikke har samtykket, derfor slettet jeg gjenkjennbare detaljer! Bortsert fra Per, da! Han samtykker – stort sett alltid, haha!

De skulle grille pølser så vi spurte om de ville låne stekepanna, men – det var et korttenkt tilbud! Vi burde kanskje innsett av en eller flere av de i følget er muslimer,  og derfor måtte steke i noe annet, ikke i en panne befengt med svin!

En ung, flott jente fra Eritrea var utstyrt med lave sko, en bukse som stoppet et stykke oppå leggen. Mellom sokken og buksekanten var det var det et godt stykke bar hud! Vi var ikke seine om å tilby henne et reinsdyrskinn å sitte på. Det, og å holde liv i bålet vårt som vi hadde som varmekilde, var det eneste vi kunne gjøre for dem!

Jeg hadde for lengst tatt på meg ei dunjakke under boblejakka – og ja, selvfølgelig hadde jeg ull under der igjen! Det kom stadig flere folk, og både Per og jeg trengte en god sup av denne…

Pers hjemmelagde blåbærlikør! En slurk av den varmet langt nedi halsen, haha!

Det hadde tilkomme enda flere personer. Våre sist ankomne nye venner fra Syria fikk også låne et reinsdyrskinn! Morsom han mannen som sa han elsket Sorry, men det var nødt til å være et avstandsforhold, haha!

Vi gjorde vårt ytterste for å holde hundene unna “gjestene” våre! Jeg respekterer til fulle at ikke alle liker hunder og vil ha dem innpå seg, men det ble litt trangt og en del lyd, altså! Jeg synes ikke det var rart når det stadig vekk sirkulerte folk rundt dem – nye og gamle! Folk akte og hylte i begeistring, det så og hørtes veldig morsomt ut!

Jeg skal ærlig innrømme at jeg lengtet tilbake til vår lille, mye stillere kohort, haha!

Jeg som tross alt er folkesky synes dette er en ok samling av folk, haha!

Vi ble omsider alene igjen! Og da kjørte kokken Per i gang! Alskens greier tøyt ut av sekken hans, og plutselig var det biff i panna på stormkjøkkenet og poteter til steking på bålet!

Jeg er så redd for å få en biff som ikke er kremert, så Per hadde halvstekt dem hjemme, haha!

Har du sett? Jeg har ikke blitt vartet opp slik siden jeg var med Tom Borgersen på Hardangervidda for et par år siden – kudos til dere begge!

Etter vi hadde spist tok det ikke lang tid før vi begynte å rigge soveplasser! Jeg var frossen inn til beinet, så jeg satte på meg et par helt nye ullsokker – kjøpt på Rema, men det er jo fremdeles ull!

Her er mitt hjørne klar til ombordstigning, haha! Ser kanskje enkelt ut, men det blir noen gloser før jeg har kommet meg nedi dunposen og etterpå lirket beina på plass i den andre posen, haha! Per bemerket det, men det hjalp jo ikke stort, haha!

Disse to hadde hatt en begivenhetsrik dag og kveld! Først fin tur ute på isen med masse løping og moro, så en lang kveld med mange nye bekjentskaper fra flere forskjellige land…. var sliten sjøl, jeg!

Det tok litt tid før jeg sovnet. Måtte få varmen først! Både Per og jeg reiste derfra med formening om at vi ikke hadde sovet spesielt mye, så for meg ble det ihvertfall en god blund da jeg kom hjem ! Bikkjene? De sover enda, haha!

Takk for turen, oppvartingen og all hjelpen, Per! Neste tur blir nok neppe til Ringkollen, haha!

 

 

 

 

Natt nummer 5 ute : Tverrsjøen!

Jeg er så heldig for tiden! Kristin og Per er med meg på tur annenhver gang! Jeg lurer stadig på om jeg maser mye for å få dem med…det kan godt være, altså! Haha! Men, de hadde vel ikke blitt med hvis det bare var en pine å være med 😃

Denne gangen var det Kristin sin tur, og ikke bare hun – Sindy også! Så da var vi fulltallig.

Valg av destinasjon denne gangen var enkel. Det er en stund siden Kristin var med dit. Per og jeg var der for ikke så lenge siden, og jeg var litt skeptisk da vi kjørte oppover i snøvær i går. Forrige gang hadde jeg hatt et stort problem hvis ikke Per hadde vært med og kunne hjelpe en jomfru i nød med å fjerne busker som hadde gitt etter for all snøen og falt over veien. Hjernen min er for tiden i konstant hvilemodus så jeg vet ikke engang om det heter hjelpe eller hjulpet i den setningen? Opplys meg gjerne, anyone! 🙈

Vel, vi møttes hos meg klokken 15 i går. Circle K selger ved, så da stoppet vi der og kjøpte med en sekk. Det var stopp i trafikken på Steinsletta av ukjent grunn. I det jeg hadde klart å foreta en vellykket snuoperasjon for å komme meg inn Vollgata for å kjøre om Åsa løsnet selvfølgelig trafikken opp. Samma det, vi kom oss opp til Tverrsjøen, vi!

Ikke veldig overraskende at gapahuken sto ledig. Det var ikke tegn til liv å spore i noen retninger. Ikke var det Brøytet, og ikke var det oppkjørte løyper!

Jeg hadde gått tur med gutta før på dagen, så de hadde et veldig komfortabelt energinivå.

De våknet til liv da pølsepakken kom frem!

Og selvfølgelig ble det pølser til hundene også! Det var som vanlig godt med pølser. Utrolig hvor mye bedre den retten smaker ute enn inne!

Det var -9 grader da vi kom, og -9 grader da vi dro! Det sluttet å snø utpå kvelden en gang. Det kom en iherdig skiløper forbi med hodelykt nede på isen på et tidspunkt. Hundene hverken så eller hørte noen, så han fikk passere på stillferdig vis!

Klokka er aldri mange når vi begynner å rigge bosoer! Det er lenge nok å sitte 3-4 timer i en gapahuk uten å lette på stompen for annet enn å legge ved på bålet. Apropos bålet… vinden blåste dessverre i vår retning i går. Kan med sikkerhet si at alt vi hadde på og med oss stinker sur bålos i dag!

All røyken synes jo i lyset til Kristin. Kanskje det er en slik lysfontene jeg har hørt snakk om, haha! Hvis så er kan jeg  bekrefte at hun som holder fontene her ikke er fult så spirituell som hun som har opphavsretten, haha!

Det blei så kaldt etterhvert at det føltes riktig å begynne leggingen! Jeg har med tre jeg må hjelpe, og nei – Kristin et såvisst ikke en av dem. Det er den rske motsetning, det er alltid hun som hjelper meg!

Først måtte Sorry og Sindy ned i hver sin sovepose.

Sindy fikk låne posen til Linus, og det tror jeg hun var glad for. Hun rikket seg ikke av flekken før vi skulle hjem.

Og så begynte jeg å lure på hvorfor det heter å rikke seg av flekken?!

Jeg fant opphavet, men ikke en forklaring på hvilken flekk det handler om,  og det får vi overlate til fantasien i mangel av bedre research!

Vel, med Sorry og Sindy på plass gjensto Linus!

Har du sett noe så søtt?! Han måtte dele pose med meg, og det funker fordi jeg bruker posen som dyne – har aldri kunnet fordra å ligge nedi med glidelåsen trukket opp. Det kan ha en sammenheng med mitt klausnivå, haha

Nå gjensto det bare å på relativt grasiøst vis å komme meg forbi og over hunder for å lande på liggeunderlaget mitt….

Og etter litt om og men klarte jeg det! Linus ble veldig midlertidig omplassert, haha! Mildt sagt ikke i ordets rette forstand, haha!

Her er jeg forbi, og alle bikkjene er på plass! Linus har landet under posen min og virket fornøyd med det. Etterhvert hvilte han hodet magen min, og da var det jo sikkert godt for han at jeg ikke har en steinhard sixpack, haha!

Jeg hadde faktisk investert penger i et sett lue med  vanter fra Ullmax. Jeg HATER luer som sitter så stramt at sveisen havarerer helt. Og den lua jeg fikk tilsendt ga jeg videre på direkten! Tror jeg må skaffe meg et pannebånd… kanskje jeg trives bedre med det? Jeg har jo ingen måne som trenger ekstra varme, og takk for det!

Av ting jeg hater… jeg HATER å våkne og finne ut at blæra har noe den må få gjennomslag for. Eller, det hadde jo vært verre å ikke våkne av det! Men, det er ikke ok å baske seg ut og inn av bosoa. For sikkerhets skyld tryna jeg så lang jeg var, eller er, på returen. Dro derfra med meg en ladning snø ned   i bosoa ⁸ķigjen, som om det ikke var kaldt nok!

I motsetning til Kristin som sov godt etter nattevakten sin våknet jeg hver annen time med så vondt i ryggen at jeg måtte opp og sitte litt innimellom. Klarte det uten å omplassere flere av hundene som alle sov godt!

På et tidspunkt måtte jeg kaste inn…. fristende å si håndvarmere istedenfor håndkleet! Samma det, jeg måtte melde pass og vekke Kristin.

Jeg kjørte uhyre forsiktig på tur hjem. De blinkende skiltene som varslet om stor elgfare er jo ikke satt opp for moro skyld. Mellom Jevnaker og Norderhov telte vi 7 dyr. Elgku med kalv og fem rådyr. Så, kjør forsiktig, folkens!

Nå skal jeg gjøre som Linus – ta et par timer på puta!

Takk for NOK en fin tur, Kristin!

Natt nummer 4 ute : Hvorfor endre en suksessoppskrift? Brekkebygda igjen!

Det kan være Per angret litt på å ha ringt til meg på søndag, for jeg hadde en konkret plan om å reise ut på mandagen, haha! Jeg satt hjemme og ventet på at alle som kom seg ut på søndag skulle reise hjem, jeg! Sporty, som Per er, ble han inkludert i planen!

Jeg hadde plottet mandagen etter å stadig ha vært inne på YR. Det så ut til å bli en pause i sprengkulda! Det stemte det, men noe jeg ikke hadde tatt høyde for var den sure nordavinden! Den gikk gjennom marg og bein ute på isen der.

Bilkjene har ligget til lading i helgen og ville mye heller løpe enn å posere…

…men, de lot seg, som vanlig, overtale! Isen vi gikk på var nok trygg, men nå er jeg ute på tynn is med kommareglene, tror jeg, haha!

Vi måtte hente kongen å få kastet litt for å få av noe av dampen på gutta..

Etter å ha pakket bort kongen, til Sorrys fortvilelse, måtte Per montere sitt nye stormkjøkken!

Bruksanvisning er jo bare tull. Google også, haha! Men, han fant fort ut av det, altså!

Det første jeg fikk servert var Solbærtoddy! Det var godt for en frossen stakkar! Jeg var altså så kald i går! Jeg begynte med to lag ull. Økte til tre. Så ble genseren byttet ut mot en tynn dunjakke. Allikevel hakket jeg tenner. Kan ikke huske å ha vært så tvers igjennom kald noen gang tidligere i dette prosjektet.

Etter en stund vartet Per opp middag!

Alle ble mette! Bikkjene også! Mulig de kommer til å ha Chorirzoånde i dag, haha! En grillpølse i ny og ne er jo nesten hverdagskost for dem, haha! Vi har akkurat vært det årlige besøket hos hundenes fastlege, Stein hos Hønefoss dyrehospital! De holder normalvekt år etter år, og tennene er hvite og fine. Det er jo et bevis på at vi balanserer mat og godis på et akseptabelt nivå.

Det ser jo idyllisk ut det her! Igjen var det søppel og rot i gapahuken da vi kom dit. Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor. Jeg får feie for egen dør, og etterlate ting på en innbydende måte sjæl da, om ikke annet!

Klokka hadde ikke tippet 1730 engang før jeg måtte nedpå for å strekke ut ryggen litt. Nei, den er dessverre ikke noe bedre. Den blir ikke verre av å sitte slash ligge i en gapahuk noen timer. Per er som Kristin. De spretter opp hvis det er noe jeg trenger. De bærer ved og legger alt til rette for meg. Tusen takk for det!

Som vanlig var det digg med bål. Må bare nyte denne perioden det er lov. Plutselig er forbudet der igjen  – selvfølgelig!

Et forferdelig bilde, men jag bjuder på, ha ha!

Jeg har en veldig fin Buff med kart over Nordmark! Lite, eller skal jeg være ærlig å si null behov for det kartet for tiden, dessverre! Men, den gjorde nytten sin og varmet meg rundt halsen.

Jeg var fremdeles frossen inn til beinet. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg var så pinglete i går kveld. Men, samma det!

Jeg hadde en fiks ide om at det kunne være lurt å ha på Mariustøflene mine om natten. Det er såpass til såle på  dem at det måtte kunne gå an å gjøre et ærend hvis det var nødvendig. Vel, de varte ikke lenge, haha! Når jeg skulle bakse meg ned i den tynne dunposen jeg har innerst ble jeg kraftig irritert, haha! Sålene bremset i stedet for å hjelpe, så de får nok aldri bli med på tur igjen….  ihvertfall ikke på vinterstid.

Rutinene har ikke endret seg så mye. Lengre lyst, men det varmet ikke meg! Så, før klokka hadde bikket 19 måtte jeg bare legge meg for å få varmen!

Jeg kjente på bikkjene, og de var varme og gode under jakkene sine. Jeg lot dem derfor bli liggende på reinsdyrskinn oppå soveposene!

Jeg er så bortskjemt at Kristin pleier å passe på at jeg er varm på henda …

I går husket jeg heldigvis å ta med varmepakninget aelv! Og takk for det, haha! Tok ikke så lang tid før jeg faktisk måtte ta dem av fordi det ble for varmt inne i ullvotten.

Vi blåste opp liggeunderlagene og preparerte bosoene! I bakkant av gapahukene er det en bred benk. Der må nesten jeg ligge som har hundene ved siden av meg…..haha! Det etterlot en benk langs sideveggen til Per. Det gikk  fint det, altså! En stund, ihvertfall! Men, så skøyt han lårhalsen rett i bakken, haha! Nei, forresten – slikt ler vi da ikke av! Hihi!

Han kom seg opp igjen og roen senket seg. Ryggen kranglet selvfølgelig underveis, men.blæra holdt helt til klokka var over 0400! Eureka! Da bestemte oss for å pakke sammen å reise hjem!

Takk for maten, takk for bæring av bagasje og ved! Og sist, men ikke minst : takk for turen!

 

Natt nummer 3 ute : Brrrrekkebygda! ❄

Endelig ble det tur igjen! Kulden har vært stri i det siste, og det er det som har holdt meg hjemme! At jeg ikke stoler på at utstyret er bra nok er en ting. Et annet aspekt er jo at det skal være forbundet med litt hygge, ikke lidelse! 🙂

I går var Kristin med oss igjen! Hun er jammen tøffere enn toget, altså! Vi dro fra Vik 1445. Nå har dagene  allerede blitt lenger, det er digg! Da vi kom frem var det to gutter som spant rundt ute på isen som nå ligger trygt og god på Langevatnet!

Jeg har stor respekt for islagte vann. Er aldri komfortabel med å gå ut på isen alene. Men i går var jo ikke det noe problem!

Med de her som reisefølge forblir alt bra!

Etter tur og fotosession gikk vi tilbake til Gapahuken for å få fart på bålet! Vi hadde med oss en hel vedsekk pluss enda et par poser. Det lå en del ved i gapahuken fra før av. Vi er nøye med å ha med egen ved, vi fyrer ikke opp andres!

Etter å ha fått i gang bålet måtte vi kle oss etter forholdene…..

Når JEG tar på meg lue, DA er det kaldt, haha! Ikke nok med det! Under hadde jeg en Aclimagenser med balaklava. DET bildet skal jeg spare dere for, altså!

Etter å ha skiftet hadde jeg tre lag med ull! Og den derre lua da! Haha! Ja – jeg vet hvor mye varmetap fra hodet det medfører å ikke bruke lue, men, tro det eller ei, jeg er faktisk litt forfengelig! Sveisen er vel den jeg er mest redd for og i det øyeblikket man senker lua nedpå er jo løpet kjørt, haha!

Apropos forfengelighet! Kristin hadde med seg en varmedress hun ville prøve  – og DET bildet ville hun ikke dele med dere som leser bloggen, altså! Haha!

Det var på tide med mat, og jada – det ble pannekaker! Sånne ferdig stekte som man bare varmer i panna. Kjempegodt!

Vårt hjem for natten! Gapahuken er satt opp av Sokna jeger og fiskeforening. Jeg skjønner meg ikke så godt på de som ikke synes dette ser innbydende ut! Det eneste som irriterer meg med den gapahuken er at det alltid er rotete der når vi kommer dit. At det kan være SÅ vanskelig å rydde litt etter seg da?

Gutta kom seg ned i posene sine!

Linus var litt kald på øra…

Han ser ikke ut som han ble veldig glad for min innsats på den fronten, haha!

Vi la oss som vanlig ikke spesielt seint!

Må bare vise at jeg SELVSAGT hadde med meg et ekstra par gode raggsokker, haha! Jeg hadde et par tynne ullsokker nedi Polecatstøvlene. Det funket fint!

Jeg deler selvfølgelig litt den ene soveposen med Sorry, selv om han lå godt nedi sin egen. Der lå vi, mens Linus og Kristin ĺå litt lengre ned i sin kohort!

I går tok jeg i bruk den tynne dunposen min fra Hagløfs. Det er ufattelig deilig å ha beina nedi den. Den har ikke noe glidelåssystem så man må tre seg nedi. I går trakk jeg den opp til over hoftene, det holder lenge det!

Det var rett og slett deilig å være ute i kulda! Noen timer med bål, for så å legge seg nedi ei varm boso! Perfekt!! Det som ikke er fult perfekt er at ryggen min ikke kan ligge så lenge. Jeg holdt ut i 7 timer, og i teorien er jo det en hel natts søvn! Det er jobæ helt fantastisk! Jeg slo meg fordervet på skituren dagen før, så jeg hadde litt ekstra vondt. Får som man fortjener, tenker jeg, haha!

Vi hadde håpet å slå kulderekorden vår som er -.19! Det var-14 da vi kom dit så det så lovende ut! Men, akk! Det var bare -12 da vi dro hjem! Skuffende, haha!

Takk for turen, Kristin!

Årets natt nummer to ute! Tverrsjøen i Jevnaker allmenning!

Endelig ble det tur ut igjen! Det har jo vært så kaldt, og det finnes faktisk grenser for hva som er stas! Satte kulderekord i fjor vinter med -18,5 ei natt i Brekkebygda. Tror ikke jeg kommer til å gå inn for å slå den med det første, men det er ikke så godt å vite hvor denne haren kan finne på å hoppe, ha ha!

Det har kommet masse snø i Nordmarka! Det var heldigvis tråkket ned opp til og rundt gapahuken. Jeg glemte selvfølgelig to ting I går også. Jeg hadde tenkt å ta med en spade så vi kunne grave frem benkene som står rundt bålet  En av benkene var tilgjengelig, men det blei litt for nær bålet og sitte på den spesielt lenge. Jeg ble jaget derfra av røyk og gnister.

Vel, bålet var i gang, Per tok med seg hundene en tur nedover veien mot Kollern. Det var to veldig fornøyde gutter som kom tilbake!

Min kompis Per og jeg kjenner hverandre fra både det ene og det andre musikkorpset I Hole og Hønefoss. Han har vært en trofast musikant I alle år mens jeg har glimret med mitt trompetfravær i årevis da jeg jobbet som mest, og det vedvarte i mange år! Nå har han gått av med pensjon og har derfor mulighet og ønske om å dyrke friluftslivet mere. I går kom han rett fra XXL med nytt liggeunderlag og sovepose. Spennende å se hvordan utstyret hans funker, haha!

Det ble tid for mat, og på menyen sto, kanskje ikke overraskende, pannekaker! Det er så lettvint og godt! Det er som mange andre ting, smaker mye bedre ute enn inne!

 

 

 

 

 

 Å ta bilde fra denne vinkelen er vel kanskje den eneste mulighet til å skape variasjoner av temaet, haha!

Disse to holdt utkikk etter sine smaksprøver som selvfølgelig kom deres vei!

Det ble ingen  vakker solnedgang eller fin stjernehimmel på oss i går, men det gjør jo ikke noe! Det er deilig å sitte å stirre inn i bålet og bare nyte å være ute!

I går satt jeg ullrekord! Jeg hadde tre lag oventil, og selvfølgelig også ullstilongs under turbuksa! Ullsokkene nedi Polecat støvler duger også! Så i går var jeg veldig flink, altså! Heeeeelt til jeg gjorde en tabbe! Vi hadde to reinsdyrskinn, og jeg satte meg på feil.  Jeg satt meg på det som hadde ligget på krakken, og det var jo selvfølgelig vått. Og ja, selvfølgelig ble jeg våt i hekken! Det var en av grunnene til at jeg lengtet ned i bosoa!

Linus tok seg en lur, han!

Nesten fælt å vekke han, men jeg måtte forflytte begge nærmere meg så Per skulle få plass i andre enden!

Her er turfølget mitt! Fin gjeng!

Etter å ha sittet der noen timer blir det selvfølgelig litt uggen selv om man er godt kledd! Så klokka var ikke veldig mange da jeg begynte å rigge sengeplasser min, altså!

Per har nok gjort noen gode kjøp! Et flott, tilstrekkelig bredt og tykt underlag som vil fungere bra i ei hengekøye seinere. Han var spent på posen, men var strålende fornøyd da vi skulle hjem!

Ser det ikke koselig ut da? Helt fantastisk sett med mine øyne! Vinteren er ei fin tid å frekventerer mellom gapahukene i distriktet. Nå blir det å alternere mest mellom de jeg kan parkere like ved. Jada, grunnen til det er denne hersens ryggen min. Jeg er avhengig av hjelp til det aller meste. Selvom formen er så dårlig gir det meg masse å kunne se inn i bålet noen timer. Når jeg i tillegg har med noen å konversere med er det jo enda hyggeligere. Jeg har veldig mange netter alene ute, og det er også fint på sin måte!

Mine herlige søte små sovna først!

De der to har blitt erfarne turhunder! Perfekt å ha med seg! 💙

Vi besteme oss for å krabbe i bosoa! I min ende av gapahuken hadde jeg installert meg ute, haha! Jeg hadde store planer! Først skulle jeg bytte til HElT nye ullsokker! Det er digg å få på seg det!! Men – de lå jo i sekken Innerst i hjørnet, haha! Det andre jeg hadde sett for meg var at jeg skulle tre meg nedi den tynne dunposen….men i den innfallsvinkelen ble det for mye akrobatikk for meg! Jeg la derfor dunposen under meg, og vinterposen over meg! Nei, jeg krabber ikke inne… til det har jeg for velutviklet fantasi! Haha! Eller klaustrofobi,.som det jo faktisk skyldes!

Linus snorket i vei! Det er bra, tenkte jeg! Da har jeg en medskyldig hvis det skulle tilkomme flere eventuelle lyder fra vår lille kohort i dette hjørnet, haha!

Her har jeg gravd meg ned i tide og har begynt å kjenne varmen bre seg! Tenk så digg i kuldegrader?,Nei? Ha ha! Det er godt vi er forskjellige!

Vi tok veldig tidlig kvelden, og fulgte opp.med å stå.opp veldig tidlig. Og det tror vi var veldig lurt! Det hadde jo kommet en del snø de siste timene, og det medførte trefall over veien mellom Tverrsjøen og Toso…

Jeg var VELDIG glad jeg hadde med meg Per, altså! Jeg hadde kunnet klart å vippet den til side så mye at jeg akkurat kom forbi… så, takk skal du ha, Per! Takk for turen også!. Vi tar noen flere ute i løpet av året, vel?

Hasta la vista!

 

 

 

Friluftsåret 2021 er herved erklært åpnet! Natt nummer 1 ute på Kleiva!

For en måte å starte det nye året på! Det er jo helt perfekt å komme seg ut på tur 1.januar! Forøvrig har jeg, inkludert denne, nå 174 netter ute siden jeg startet prosjektet i 2018. Det er ikke så verst det!

Vi valgte gapahuken på Kleiva igjen! Flere grunner til det. For det første er det en fin gapahuk! For det andre er det snakk om korte avstander. Ja, jeg veit jeg stadig klager, men denne ryggen min er jo helt håpløs. I går hadde vi ikke nøkkel til bommen så da måtte vi gå noen hundre meter. Det løste seg på følgende måte :

Sekken min ble fraktet på akebrett! Bildet er riktignok fra returen, men det ble gjort på samme måte begge veier.

Det er kanskje ikke nødvendig å fortelle hvem jeg hadde med meg; men for sikkerhets skyld : Kristin, og Sindy, selvfølgelig!

Det var så mange biler på parkeringen da vi kom opp 1515 at jeg var HELT sikker på at gapahuken var opptatt. Jeg skjønner jo generelt ikke hvorfor folk ikke er ute, ha ha! Og joda, jeg har forståelse for majoriteten som velger en lun kveld i sofaen fremfor en kald kveld og natt på skauen, altså – jeg er ikke helt ødelagt, ha ha!

Etter å ha gått inn til gapahuken var ryggen min brukt opp. Da var det bare å rulle ut reinsdyrskinnet å plante seg ned på det. Selvfølgelig ville vi ha i gang bålet ganske kjapt! Sist vi var der la vi igjen ved så det holdt, så denne gangen hadde vi ikke dårlig samvittighet for å bruke litt av den veden som allerede lå der. Det ble for tungt å frakte med seg ved til fots.

Her har vi fått fyr i tåka! Det var så tjukk tåke der en stund at vi bare hørte folkene som var i skiløypa 100 meter unna! Bikkjene hadde det litt morsomt med å bjeffe på ting de på ingen måte visste hva var.

Etter å ha etablert glør var det på tide med mat! Som vanlig gjorde vi det lettvint, så da endte vi opp med pannekaker med blåbærsyltetøy! Finner ikke igjen bildet av pannekaka på bålet jeg, men det kan vel lett overlates til fantasien å se for seg det, ha ha! Det var som vanlig godt!

De tre her fikk selvfølgelig også smake pannekake! Jeg fant et dekken som passer Sindy sånn nogenlunde. Hadde jeg hatt et gen som hadde forståelse for sying hadde jeg med enkelthet sydd på et par strikker til bakbeina, da hadde det passet enda bedre. Men, det gjorde nytten sånn som det var; det holdt Sindy tørr i snøværet!

Jeg nevte det vel tidligere også, men jeg klipper stadig gutta! Det kosmetiske aspektet er i så henseende fraværende vil jeg si, ha ha! Vi går 100% for funksjonalitet! Derfor er de nødt til å ha litt varme under buken, ihvertfall. Det er jo ikke sånn at de ikke har igjen ull på kroppen – det kan jeg si med sikkerhet!

Jeg satt i gang med noe jeg ikke kan! Ta selfie! Det blir like dårlig hver eneste gang, ha ha! Men, jag bjuder på! Dette er det eneste bildet vi har åpne øyne begge to, ha ha! Vi dreiv å kåla for å få tatt bilde av alle hundene, de var lite samarbeidsvillige helt til det havnet ei pannekake i lomma til fotografen…

… da gadd de å følge med, om ikke annet! De er nå søte, da!

Det er jo ingen hemmelighet at det ikke blir seine kvelder på oss. Når klokka nærmer seg 19 har vi allerede vært ute i 4 timer. Det blir ikke rare bevegelsene heller. I går byttet vi på å stå borte ved bålpanna for å få varme, men det blir nå allikevel kaldt!

Disse to varmet også hekken ved bålet, ha ha! Det var bare for bildets skyld!

Vi blåste opp liggeunderlagene våre. Jeg er egentlig veldig glad i mitt underlag. Det kostet jo over 2000 kroner, så jeg må vel kunne forvente mye av det, tenker jeg. Da jeg pakket det ut i går hadde innholdet bretta seg på et vis. Det merket jeg heldigvis ikke noe til da jeg la meg. Jeg erfarte at det ikke duger rett på det kalde undelaget heller. Jeg pleier å ha reinsdyrskinnet under overkroppen, men i går måtte jo bikkjene få hele skinnet fordi jeg ikke hadde med soveposene dems. Linus er en luring som alternerer mellom oss. Enten er han borte hos Kristin, ellers ligger han i beinenden på mitt underlag.

Sindy var den eneste som lå i ro på skinnet. Sorry la seg oppe hos meg og det var deilig å få litt varme fra han. Jeg gjorde en tabbe i går, nemlig! Igjen da, siden vi måtte gå til fots de få hundre meterne… jeg er udugelig til å bedømme avstander, altså! På nyttårsaften ble jeg nødt til å ringe 110 fordi jeg oppdaget en brann et stykke unna hjemme. Ja, og hvor langt unna er du i luftlinje var jo noe jeg måtte svare på…. tjaaaa! Jeg håper og tror jeg ikke svarte helt i tåka! Det er like håpløst som å vurdere hvor mange meter sikt man har…. igjen da; tjaaaa, ha ha!

Vel, tilbake til denne tabben! Jeg har fire soveposer. En sommerpose, en Hagløfs dunpose til å tre seg nedi, eller inn i, eller hva som helst… poenget er at den ikke har glidelås. Den BURDE jeg hatt med i går. Den tar ikke stor plass i sekken heller. Hvorfor den ikke var med? Jeg har rydda. skjønner du! Ha ha! Jeg må finne igjen den før neste tur! Vel – jeg har en dunpose til – med “komforttemperatur” ned til -4. Også har jeg den rene vinterposen som skal holde ned til -18. I går var det ikke mer enn et par kuldegrader, så da valgte jeg den som liksom skulle være komfortabel ned til disse fire kuldegradene. Det ble en kald natt, kan jeg melde! Jeg har alltid posen over meg, fremfor å krabbe nedi. Har aldri likt å ligge nedi, sånn er det bare. Denne posen jeg hadde over meg i natt var kald… hele duken var kald, så det nyttet jo ikke å komme borti! Det er veldig vanskelig når man ligger under den, altså! Heldigvis fikk jeg et par varmeposer til henda av Kristin – det hjalp veldig.

Jeg gjorde enda en tabbe faktisk! Jeg hadde med et par termosokker! Trodde det var lurt, jeg! Da jeg la meg byttet jeg ut ullsokkene mot de…. feil!! Ull er alltid fasiten!

På et eller annet vis klarte jeg å sovne! Sov enda bedre etter jeg hadde fastslått at Manchester United slo Aston Villa, ha ha!

Det ble hjemreise tidlig på morgenkvisten!

Gutta fikk løpe løse tilbake til bilen! Ingen fare for å støte på folk på den tiden av døgnet så de koste seg og spant rundt! Sindy? Hun forble bundet. Hun har en tendens til å gå avgårde i sin egen verden og glemme seg bort litt når vi roper på henne, ha ha! I dag tidlig hadde jeg ikke hverken motivasjon eller tålmodighet til å skulle lure på hvor det ble av henne!

Det var en vakker morgen i winter wonderland! Jeg er glad for at vi ikke har fått så mye snø nede i lavlandet…. det er jo helt perfekt som det er nå! Masse snø på skauen og ypperlige skiforhold, og et lite snødekke her hjemme! Kan vel ikke bli bedre i januar, tror jeg!

Takk for NOK en fin tur, Kristin! Neste gang tar jeg med vinterposen min, soveposene til gutta og beholder ullsokkene på! Ha ha!