Jeg har et noe anstrengt forhold til Storflåtan. Sommeren for tre år siden gikk jeg rundt det vannet 57 ganger….min personlige rekord rundt vannet er to timer og to minutter. Jeg klarte aldri å komme meg under to timer. Jeg ga på et tidspunkt opp å slå rekorden…. tidsjaget gjorde ikke turene spesielt trivelige, for å si det litt mildt. Vel, året etter var jeg rundt vannet bare to ganger – da med sykkel. I fjor var jeg ikke rundt en eneste gang. Har fremdeles den turen langt oppe i halsen, ha ha! Det er allikevel et par steder jeg har lyst til å ligger over. Det ene stedet er ved demningen, og det andre lå jeg ved i går, i nordenden av vannet.

Men, først på dagen var vi på tur fra Kleiva inn Sørseterveien.

Da vi kom til Nordsetertjern slapp jeg Sorry ned for å drikke vann. Det endte med et bad, og apportering av en pinne, eller buske, om du vil!

Vi måtte videre! Jeg var utpekt som kantarellguide på turen, og hva passe vel bedre enn å si at jeg hadde lovet bort gull og grønne skoger, ha ha! Det var forøvrig ikke kantareller Vidar Sandbeck skrev om i denne visa om gullet og de grønne skogene som ble utgitt i 1959. Teksten hans handler om om hvordan en ektemanns vanskelig gjennomførbare løfter blir til mer realistiske handlinger ovenfor sin kone.

Det er nå ikke bare bare å love bort kantareller heller. Jeg kan jo absolutt ikke geleide noen inn til Kristin og mitt sitt hemmelige sted, må vite! Jeg måtte derfor ty til andre røfter. Vi fant litt. Jeg synes det var veldig lite, men – Anita, som forøvrig er det blideste og mest positive mennesket jeg kjenner, hun var fornøyd med fangsten!

Jeg lover at det komme flere kantareller din vei snart, Anita!

Vi var ikke så lenge hjemme før vi pakket sekken og satte kursen mot parkeringen ved Damtjern. Klokka var 1530 da vi gikk derfra. Det var en stund siden jeg hadde sjekket YR, men det var på ingen måte spådd det uværet som ventet – da hadde jeg blitt hjemme!

Vi gikk med uværet i hæla hele veien inn. Vi rakk nesten frem til Storflåtan før det begynte å regne, men jeg var kjapp til å få opp tarpen, så bagasjen ble ikke våt.

Tørt og godt for alle under der!

Jeg ante virkelig ikke at det skulle lyne og tordne så mye som det gjorde! Det var en stund der jeg ikke hadde mye høy i hatten, altså! Det varte og rakk også! Klokka blei 18 før det tok slutt!

Da var det opp og ut av den tørre sona!

Ingen av de her er redd for tordenvær. Hadde det vært et tema hadde vi slitt i går!

Etter uværet fikk jeg ikke varmen.

Utrolig nok reiste jeg hjemme fra i langbukse! Det var fint, ha ha! Ikke ei hvilken som helst bukse heller, ei helt ny ei fra Friluftsmagasinet! Veldig fornøyd!

Jeg grabba ned i sekken for å få tak i jakka mi, og det som kom opp var en vest! Jeg hadde tatt med meg feil! Da blei det to vester på da!

Jeg hadde tenkt å lese ferdig boken min, men jeg var så kald på armene at jeg sleit! Det ble bare 40 sider! Da har jeg fremdeles noe å glede meg til, med over 100 sider igjen i boka!

Ja, vi hadde naboer! Det lot bikkjene seg underholde av. Etter en times tid sluttet de å bjeffe på dem, og søkte min oppmerksomhet i stedet for! De pleier å lykkes med det!

Klokken 21 er det jo så mørkt nå at jeg måtte forberede natta! Jeg fikk pakket meg inn, og mente jeg lå ganske godt. Det er ikke så lett å montere hengekøye i trær som står i forskjellig høyde….

… da har du, før du vet ordet av det, havnet nede i brønnen, ha ha! Jeg justerte meg lenger opp flere ganger, men endte allikevel opp nedi beinenden. Jeg fikk det allikevel til på et vis og må ha sovnet en gang rundt 2230 – det er jo veldig bra – og skyldes sikkert bare en ny medisin med trekant på, ha ha! Vel… jeg var ikke lenge i paradis!! Ved midnatt våknet jeg og var kald! Etter natten på Buvatn skrøyt jeg så av det nye liggeunderlaget mitt…. røverkjøpet, for de som husker det. Veeeeel….

…. dette er liggeundelaget, og det jeg vil sammenligne det med ….

… det er slike isbiter i plast!! Ha ha ha! Jeg kan le nå, men det blei mange kalde timer i mørket med dette under seg! Og nei, det er ikke noe alternativ å ta det bort heller. Hengekøyeduk full av kondens? Nei takk, den hadde jeg nær nok som den var! Om soveposen var full av kondens? Ja, selvfølgelig, ha ha!

Klokken 04 vurderte jeg å begynne å fomle i mørket, men fant ut at jeg måtte vente en time til. 0450 orket jeg ikke mer!

Da så det slik ut ved Storflåtan! Mulig det var idyllisk, jeg så ikke for meg noe annet enn veien hjem, ha ha!

Jeg har ikke møtt på noen dyr i det siste, men i dag tidlig hadde vi en nær elgen opplevelse!! Alle hundene fikk fnatt og ville gjerne forte seg rundt en sving. Vi fikk ikke se elgen, men de ferske sporene etter den var morsomt for bikkjene å snuse på..

Jeg kan ikke få sagt hvor deilig det var å komme tilbake til bilen, altså! Jeg var ikke så kald etter å ha gått noen kilometer, men det var allikevel digg med varme i bilen!

Sindy har satt standaren for resten av dagen vår, ha ha!

Over og ut herfra!