Så var det endelig duket for en natt ute igjen! Mulig jeg er litt pysete som lar meg stoppe av for mye regn, snø – for kaldt, eller for mye underkjølt regn, ha ha! Det er ikke noe stas hvis det skal være frykt med i bildet!

Det var det såvisst ikke i går! Med meg hadde jeg som vanlig…

….den fine gjengen her! Destinasjonen vår var den fine gapahuken ved Tverrsjøen i Jevnaker allmenning.

Det var så mye folk som sirkulerte rundt i området på ski at bikkjene måtte finne seg i å være i bånd en stund.

Vi reiste hjemmefra klokken 14 i går for å få med oss til dagslys til det nye prosjektet som inneholdt et flott vaffeljern jeg fikk til jul av min bror og hans kone. For mange år siden lånte jeg meg et slikt jern til å ha på bålet. Dengang prøvde jeg det på en svartovn, og det fikk jeg virkelig ikke til å funke. Nå sto altså bålet for tur!

Vi la over denne rista som står ved gapahuken og begynte så å varme jernet. Da jeg trodde det var varmt nok helte jeg i røra. Og, i løpet av kort tid var den vaffelen svidd, og satt som limt fast, ha ha!

Learning by doing, altså! Etter å endelig fått skrapt ut alle smulene og servert de til en kjøttmeis som var på besøk prøvde vi igjen! Denne gangen med Kristin ved jernet! Da visste vi jo allerede at vi måtte ha i mye smør, og ha lavere varme. Jeg hadde ikke hatt noe smør i røra heller, det kan jeg jo gjøre ved neste korsvei!

Her er neste vaffel! Litt sot igjen fra den forrige, ellers veldig bra! Smakte godt gjorde det også, med et hint av sot, ha ha!

Plate nummer tre blei jo fælt så fin! Og da var det slutt på røra! Dette må vi prøve igjen snart! Nå vet vi jo at det må være mye smør, ikke for varmt og ikke for kaldt, og jernet må få lik varme alle steder… ha ha! Ikke bare bare, altså!

Vi brukte tid og bevegelse på dette vaffelprosjektet – vi var ikke ferdige med det før klokken hadde bikket 17. Da virket det om alle skiløperne hadde reist hjem også! Da fikk bikkjene løpe løse og kose seg litt.

Jeg lurte på hvor haren hadde hoppet, og det gjorde visst Linus også! Masse dyrespor i skogen rundt gapahuken.

Vi mistenkte hun i midten for å ha stukket av … vi ropte og ropte, men ingen Sindy kom! Vi gikk litt i hver vår retning, og plutselig dukket hun opp mellom oss! Hun må ha vært i veikanten hele tiden! Ikke så lett å se denne svarte kroppen, og hører, det gjør hun jo sjelden, ha ha!

Tilbake i gapahuken la vi mere ved på bålet…

…og varmet vottene litt! Det var 8 kuldegrader der – vi er jo vant til kaldere vær, vi som pleier å overnatte på Veme, ha ha! Vi må snart spørre Anne og Lars om å få overnatte der igjen snart!

Klokken nærmte seg halv syv da vi var i ferd med å blåse opp liggeunderlagene våre. Plutselig rundet en mann hjørnet og spurte om vi kunne flytte bilen litt så de også fikk parkert – med to biler! Vi spurte hva de skulle…. og de skulle være der så ungene fikk aket og lekt, så skulle de grille pølser – og med seg hadde de en tispe med løpetid! Vi har på ingen måte enerett på gapahuken, og området er selvfølgelig for alle… men, vi ble veldig lettet da de bestemte seg for å dra et annet sted, altså! Phu!!

Etter dette rigget vi til soveplassene…

….det var på tide, for Sindy var trøtt, ha ha! Her er mitt hjørne avbildet! Jeg skjønner ikke de som ikke synes det der ser fristende ut! Å legge seg nedi dunposen, og kjenne varmen fra den andre oppå…. DET er digg det! En varmepakning i hver vott, så er lykken komplett!

Det ble tidlig stille i leiren! Bikkjene fant ingen grunn til å bjeffe på noe eller noen heller!

Klokken 02 våknet jeg og hadde så vondt i ryggen at det var HELT uaktuelt å bli liggende. Jeg prøvde å åle meg rundt, men fant ingen stilling som lettet på smertene. Så da måtte jeg vekke Kristin, og vi måtte pakke og reise hjem. Selvfølgelig kjipt å måtte brekke seg opp av den varme bosoa og avbryte natten, men jeg hadde ikke noe valg!

Før klokken 03 var vi altså i farta hjemover! Da hadde vi tross alt vært der i nesten 12 timer, og ligget til sengs i 8 av de! Da får natten telle som utenatt, altså!

Takk for nok en fin tur, Kristin! Vet ikke om dette prosjektet hadde overlevd uten deg!