Nok ei natt på hjemmebane altså! Nå er det virkelig ikke lett å finne et sted å oppholde seg. Det kryr av folk ute; og det er jo vel og bra! Skjønner at folk i karantene får brakkesjuke. Med unntak av frihet til å gå i matbutikken og på apoteket er ikke det å være i isolat og karantene store forskjellen fra å være enslig, faktisk! Ja, jeg mener det, ha ha!
Vel, i går var jeg ikke alene! Sykepleieren vår – ja, vi har vår egen – hun skal ikke på jobb før tirsdag, så da tok vi en natt til ute.
Vet ikke om jeg har nevnt det tidligere, men jeg har så vondt i ryggen, ha ha! Nei, det er på ingen måte noe å le av, jeg humret fordi jeg nevner det absolutt hele tiden. Det er ikke så lett å la være når det er så infernalsk vondt. Alt jeg skal gjøre preges av det. Og nei, jeg blir absolutt ikke verre av disse timene ute – de gjør meg bare godt. Kan vel med sikkerhet si at det hadde stått dårligere til med meg uten disse turene!
Takket være denne ryggen hadde jeg ikke gått med bikkjene på dagen, så vi måtte finne på noe de kunne kose seg meg ved gapahuken. Det ferdes så mye folk der oppe at det er mange spennende lukter.
Linus luktet på blåveisen også, han!
De er vakre, blåveisene! Eller, Anemone hepatica som den heter, en flerårig urt i soleiefamilien. Blåveisen er utbredt i Europa nord til Skandinavia og Finland, og sør til Appenninene og Pyreneene. Den mangler i Vest-Frankrike og på De britiske øyer. Slektsnavnet Hepatica viser til det latinske navnet for lever, hepar. Ettersom bladene er leverformede er planten blitt brukt mot leversykdommer. Såpass bør jeg vite, jeg som til stadighet omgås botanikere, ha ha! Jeg er sjanseløs mot den kunnskapen de innehar – jeg er så imponert over hva de vet om ting jeg gjerne skulle visst mer om! Fortsett å pumpe ut lærdom, noe må jo feste seg – selv om jeg aldri har hatt klister i hjernen!
Vi sendte gutta mellom oss oppe på åsen så de fikk løpt litt etter blåveisseansen! Vi kan, med den aller største sikkerhet, si at Sorry ikke ble sliten av det! Der i gården skal det mer til! Men, det øverste lageret av energi ble han kvitt, ihvertfall!
I går hadde vi faktisk et variert utvalg på menyen! Først…
…..restene av pannekakepakka fra forrige tur!
Ødeleggelsene skyldes hard medfart i sekken, ingen griske kjefter som hadde tatt seg en bit, ha ha! Det var skikkelig digg med pannekake, og at den var såpass godt stekt gjorde den, om mulig, enda bedre!
De havarerte bitene i pakken var noen firbeinte som fikk sette pris på!
Etter pannekakene, som det forøvrig ikke var mange av…
….var det tid for pinnebrød! Masse kos i går, altså!
Som vanlig var vi tidlig ute og begynte å brenne brødene i flammene i stedet for å vente på glørne. Det resulterer i at vi spiser av det brente først… og da blir det brent brøddeig med en touch av syltetøy, ha ha!
Når vi, omsider, varmet de på glørne er jo resultatet et perfekt pinnebrød – bortsett i fra litt nekrose i tuppen, ha ha! Snakk om digg! Takk for maten, Kristin!
Det var en innmari sur vind som gikk mellom marg og bein i går! Det er jo hardt å innrømme for meg som stadig insisterer på at det er sommer nå! Derfor kom jeg selvfølgelig litt tynnkledd i går….
…og da måtte jeg krabbe inn i dunposen! Den har ikke glidelås i sidene, den har åpning i toppen, og bunnen, av en eller annen grunn. Jeg prøvde å ha den som en noe avansert buff, men det ble litt for meget, ha ha!
Jeg måtte frigjøre meg fra dunen og få noe luft inn i dette dårlige liggeunderlaget mitt. Vinden var så sur at jeg gledet meg til å søke tilflukt under soveposen!
Verdens søteste Linus testet senga, og han hadde ingen innvendinger – før han måtte flytte seg. De har satt en voldsom pels i løpet av vinteren, så i går hadde de ikke på seg dekken, og de lå ikke i soveposene sine. De fikk derimot to reinsdyrskinn på deling, og det så ut som de hadde det fint med den løsningen.
Sorry avanserte fra reinsdyret til å være hodepute for meg! DET var varmt og godt, det! Jeg som var så kald fikk varmen med en gang! Jeg har tidligere nevnt hvor mye han røyter for tiden, det er ikke nevneverdig lite! Jeg har fått av en god del, men det er MYE igjen! Godt jeg hadde klær det ikke fester seg hår på – noe har jo jeg lært om akkurat det, opp gjennom! Jeg nevnte hvor mye som ikke fester seg inne i hjernen min…. hadde noe festet seg utenpå den omtalte hjernen hadde jeg kommet hjem med extensions .. like greit at det utgikk også, ha ha!
Etter å ha brent opp veden vi hadde med oss pakket Kristin seg ned i posene sine også! Ja, hun har en dunpose inne i vinterposen! Nå, på sommeren, liksom, ha ha! Den som ler sist, og så videre… det var ikke meg!
Linus fant noen ukjente grunner til å bjeffe utover kveldenl Sorry og Sindy? Jo, så klart de også bjeffer når Linus setter gang! Da kjører de trestemt de sekundene det tar meg å stoppe rabalderet! Jeg kan faktisk dokumentere, verifisere og sverge på at joda, når hodeputen din spretter opp mens han bjeffer – da skvetter du littegranne, ha ha!
Det var bare om å gjøre å ha det best mulig de kommende timene. Jeg har akkurat den samme utfordringen hjemme… det nytter ikke å sitte eller ligge for å få fred fra smertene i ryggen. Da velger man seg den minst vonde, og er en kålmark som åler rundt etterpå.
Vi tar selvfølgelig hensyn til Koronaviruset og vasker oss godt på hendene. Kristin hadde til og med engangshansker med, så joda – vi er forsiktige! Det er ikke noe sted som er tryggere enn å oppholde seg i skauen, håper jeg. Jeg så et klipp i går der de omtalte hvor lenge viruset lever på forskjellige overflater…. ingen lystig informasjon!
Timene ble lange, men natten ble kort oppe i Gjesvoldåsen! Jeg holdt ikke ut lenger enn til 0130, men da hadde vi jo vært der i mange timer.
Kos deg på jobb, Kristin – vi følger med som hauker og finner nok ut av når du har fri igjen, ha ha! Takk for nok en fin tur!
