Nå er det over en uke siden jeg har vært ute på overnattingstur. En grunn er helsa, en annen grunn er været! Jeg får dessverre ikke gjort noe med noen av delene! Denne uka skulle Kristin og jeg ut, og for å slippe å måtte avlyse tur grunnet dårlig vær leide vi Skrukkefyllhaugen – igjen! Et fantastisk sted jeg har skrytt av flere ganger før, og jeg gjør det igjen! Det er sted med mye sjel og veldig koselig. Kjempefint hvis man har hund siden hele tomta er inngjerdet. Nå i båndtvangstiden er det luksus.

Her poserer gutta foran hovedhuset på gården.

Vel, det viste seg å være en genistrek å leie seg tak over hodet for denne natten. Slik så værvarselet ut….

Nitriste greier, altså!

Vi reiste avgårde midt på dagen i går. Jeg måtte innom legen først, og Kristin måtte gjøre seg ferdig med et møte. Vi måtte hente Sindy også, hun fikk selvfølgelig være med!

Det vi skulle feire var intet mindre enn 70 års dagen til Kristin! Hun fyller år til helgen, og det var jo soleklart at vi måtte feire det. En sprekere og flottere 70 åring skal du få lete lenge etter!

Alle var med og feiret!

Været var faktisk bedre enn det som var spådd på ettermiddagen i går, så vi fikk vært ute en god stund!

Jeg hadde med kake, og kan rapportere at gulrotkake smaker bedre uten stearin i toppingen, ha ha! De lysa var det jo bare å få blåst ut før de ødela hele kaka.

Etter å spist kake måtte vi ned til vannet og hente vann. Jeg har aldri vært nede ved Skrukkefylla før, og det er jo ikke så rart siden jeg bare har vært der om vinteren. Jeg var spent på å se hvordan det så ut, og ble fornøyd med hva jeg så! Selve vannet var det ikke noe poeng i å ta bilde av i motlys…

…men, her er gutta foran elveutløpet som ender ut i Aurdalsfjorden.

Det var et fint sted å ligge i hengekøye der, så det er slett ikke umulig at vi tar en natt der. Time will show!

Det var masse lyng langs stien ned til vannet…

Greplyng er min favoritt, men denne røsslyngen er også fin. Visste du at den vokser i Europa og Lilleasia på myrer og heier? Den er vanlig i hele Norge, unntatt Finnmark. Der finnes den kun ved spredte lokaliteter. Røsslyng er en viktig næringskilde for hjortedyr og villsauer om vinteren. Lirypa eter unge skudd og frø.

Oppe på vollen klamrer sommeren seg fast…

Disse taper nok snart kampen mot høsten!

Vi fant denne…

Hva heter den, tro?

Vel – vi var langt fra ferdige med å feire bursdag.

Jubilanten er alt annet enn hard på flaska, men en slurk Baileys kan hun like, derfor fikk hun det! Jeg hadde også øl i en kjølebag, så ingen av oss rakk å bli tørste i løpet av kvelden.

Til middag hadde vi, tradisjonen tro, pølser! Wienerpølser kokt med varme fra svartovnen! Bikkjene delte resten av pølsepakka, og da de også hadde fått hvert sitt griseøre var de veldig fornøyde!

Klokken 22 tok vi kvelden! Da følte jubilanten seg behørig feiret! Det var ikke hu på 70 som var mest sliten, det var hu under 50, ha ha!

Klokken 0710 ville frk. Rytterager – lapphunden – ut å tisse! Da var det bare å stå opp! Det var en fin morgen på Skrukkefyllhaugen!

Vi tok oss god tid til å rydde og gjøre rent etter oss – og skrive i hytteboka, selvfølgelig!

Også måtte vi ta et gruppebilde før vi kjørte…

Ser ut som Sindy har noe spesielt på hjertet, men hva det var vites ikke, ha ha!

Jeg har hørt mye pent om Melodden, så jeg ville stoppe på vei ut og sondere. Denne Melodden ligger i Aurlandsfjorden, ikke veldig langt fra demingen.

Det var lett å finne odden, og det var lett å finne parkering og sti ned. Da Adrian og jeg var i Vassfaret i juli sto det flere biler parkert der, og jeg kan godt skjønne at folk tilbringer en fin sommerdag der! Jeg leser på internett at det på nordisden av odden er langgrunt, og derfor fint for små barn.

En tankefull jubilant skuer utover Aurdalsfjorden!

Bikkjene fikk rase fra seg litt på stranden…

…disse to trivdes godt der! Sindy? Hun vandret avgårde langs, og i vannet! Så ut som hun  hadde det fint også!

Ytterst på odden fant jeg dette vakre beviset på at høsten banker på døren!

Jeg har tidligere erkjent at jeg har en svakhet for gamle bygninger.. og jeg har mang en gang sett lengselsfullt bort på Aurdalssetra når jeg har kjørt forbi den. På vinteren er det ikke noe vits i å se i den retningen engang, for jeg kan ikke si jeg husker å ha sett at veien inn dit blir brøyta.

I dag tok vi sjansen og kjørte inn dit. Vi så en traktor, men ingen andre kjøretøy var å se. Vi dristet oss inn porten….

… og tok dette bildet rett på andre siden av gjerdet. Jeg vil nødig belemre noen med vårt ubedte besøk, så vi lukket porten etter oss og kjørte videre. Det er jo ikke sånn at vi gjør noe galt, men det er vel helt ok å ha respekt for andres eiendom allikevel!

Flere stopp ble det ikke før vi kom til Hønefoss.

Tusen takk for at vi fikk feire med deg, Kristin! Du er gull verdt for så mange, oss inkludert!

Men, dette lille stikket får du med deg :

Ha ha ha!!!!

Vi gleder oss allerede til vår neste tur med deg!